John I. Alvheim (Frp): Jeg har et nytt spørsmål
til den ærede helseminister:
«For kort tid tilbake ble en 74 år
gammel mann med symptomer på hjerteinfarkt brakt til Oslo
legevakt, men fikk der beskjed om å trekke kølapp
og vente, noe som resulterte i at pasienten døde kort tid
etter.
Hva har statsråden foretatt seg i
sakens anledning, og kan vi forvente for fremtiden at alvorlig syke
mennesker umiddelbart blir tilsett av lege etter ankomst til Oslo legevakt?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Håndtering av henvendelser vedrørende øyeblikkelig
hjelp utenfor sykehus reguleres av legeloven og kommunehelsetjenesteloven.
Ifølge legeloven § 27
plikter en lege snarest mulig å yte den hjelp han evner
når han etter de opplysninger han har, må anta
at legehjelp er påtrengende nødvendig. Plikten
faller bort dersom legen har gyldig forfall, eller vet at hjelp
i tide vil bli ytet av en annen lege.
I kommunehelsetjenesteloven § 1-1
er det satt krav om at kommunene skal sørge for nødvendig
helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i
kommunen. Kommunen skal sørge for allmennlegetjeneste, herunder
også legevaktordning, slik det fremgår av lovens § 1-3
annet ledd nr. 1.
Det følger av kommunehelsetjenesteloven
at kommunens helsetjeneste også skal omfatte medisinsk
nødmeldetjeneste. I henhold til forskrift om medisinsk
nødmeldetjeneste § 3-1 skal systemet
for kommunikasjonsberedskap bestå av medisinsk alarmtelefonnummer,
akuttmedisinske kommunikasjonssentraler i akuttsykehus og legevaktsentraler
i utvalgte sykehjem/helsesentre. Mottak og oppfølging
av medisinsk nødmelding er en medisinsk fagoppgave som
skal utføres av helsepersonell, det fremgår av
Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste av 20. august 1990 § 2-1.
Fra Sosial- og helsedepartementets side er det således
satt krav om at kontakten til akuttpasienter skal bli ivaretatt
av kvalifisert helsepersonell. Til hjelp for vurdering av øyeblikkelig
hjelp foreligger «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp»,
som er revidert i inneværende år.
I den behandlende del av helsetjenesten i kommunene
er det ifølge NOU 1998:9 årlig 18 millioner pasientkontakter. Av
disse utgjør 4,5 millioner tilfeller så alvorlig
syke eller skadede at det av primærhelsetjenesten oppfattes
som øyeblikkelig hjelp. De aller fleste av disse, ca. 90
pst., behandles i kommunehelsetjenesten, mens 410 000 blir
overført til vurdering og eventuell behandling i sykehus.
Ifølge den samme utredningen blir kun en mindre andel vurdert
av sykehusene til å være i behov av akutt behandling.
Det kan således være forbundet
med faglige problemer å avgjøre om en foreliggende
situasjon er øyeblikkelig hjelp. Særlig pekes
det på at uansett kompetanse vil symptomer, slik pasienten
gir uttrykk for disse og de funn som gjøres, kunne være
uklare.
Statens helsetilsyn har ifølge tilsynsloven
det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet. Sammen med
fylkeslegene danner Helsetilsynet tilsynsmyndigheten for helsetjenesten.
Fylkeslegene gjennomførte i 1997 tilsyn med legevakttjenesten
i kommunene. En generell erfaring var at virksomheten var kommet
kort med å utvikle internkontrollsystemer.
Som det fremkommer, er det kommunen som har
ansvar for å etablere nødvendig helsetjeneste.
For Oslo kommunale legevakt vil det således være
kommunen som har ansvar for en organisering som sikrer at pasienter
får nødvendig øyeblikkelig hjelp.
Da jeg ble kjent med den saken representanten
Alvheim viser til, ble det umiddelbart tatt kontakt med Helsetilsynet.
Tilsynsmyndigheten undersøker nå det som skjedde
ved Oslo legevakt. Fylkeslegen i Oslo har i brev av 8. oktober d.å.
til Oslo kommune bedt om å få oversendt journalen
til vedkommende pasient samt bedt om en uttalelse vedrørende
saken. Jeg vil avvente Statens helsetilsyns vurdering av saken,
av de tiltakene Oslo kommune har iverksatt, og av eventuelle forslag
som kan bidra til å unngå tilsvarende hendelser.
John I. Alvheim (Frp): Jeg vil takke helseministeren for svaret og
understreke at jeg er godt fornøyd med den raske reaksjonen
som helseministeren også har vist i dette tilfellet.
Den tragiske historien ved Oslo legevakt, hvor
en pasient ble innbrakt med truende hjerteinfarkt og av en vekter
ble henvist til venterommet med en kølapp i hånden, er
nesten ikke til å tro. Hendelsen er klart i strid med gjeldende
lovverk, og viser en menneskebehandling og en faglig medisinsk oppførsel
som er totalt uakseptabel.
Jeg er enig med Aftenpostens leder av 10. oktober 1999,
hvor det anføres følgende:
«Men
det er ikke nok at man evaluerer rutinene. Disse skandaløse
forhold må det simpelthen ryddes opp i, og det må skje øyeblikkelig.»
Jeg er så enig, så enig.
Mitt oppfølgingsspørsmål
til helseministeren blir da: Vil helseministeren medvirke til at
de ansvarlige ved slike hendelser får en personlig reaksjon
som merkes, i tillegg til at en påser at rutinene blir
endret?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har stor forståelse for den reaksjon
representanten Alvheim gir uttrykk for, og min raske handling er
også et uttrykk for en tilsvarende reaksjon på de
oppslag som mediene brakte i denne saken. Men jeg ber om forståelse
for at jeg må avstå fra å karakterisere
dette tilfellet, og forholde meg til oppfølgingen av det,
inntil tilsynsmyndighetene har gjort jobben sin. Men jeg forutsetter
at tilsynsmyndighetene reagerer i forhold til eventuelle lovbrudd
og forskriftsbrudd som måtte bli påvist.
Jeg vil for øvrig vise til at Oslo
kommune har iverksatt tiltak allerede for å unngå at
slike hendelser skal gjenta seg. Spørsmålet om
hvorvidt disse tiltakene er tilstrekkelige, vil jeg først
høre fylkeslegens syn på før jeg uttaler
meg om.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg er mer enn forundret over klinikksjefens
uttalelse i Aftenposten den 10. oktober om at en ikke kan bruke
sykepleiere til å ivareta akuttmottaket og sortere pasienter ved
Oslo legevakt fordi sykepleierne vil være overkvalifisert
til den slags jobb. Det er en helt ubegripelig uttalelse. Til dette
er å si at det å vurdere pasientenes alvorlighetsgrad
ved akuttmottak nettopp bør være en sykepleieroppgave.
Det er mange andre oppgaver sykepleiere utfører, som gjerne
kunne overføres til annet fagpersonell.
Det må være noe fundamentalt
galt når nettopp en legevaktledelse kan overlate
vurderingen av akuttpasienter til ufaglærte vektere. Er
helseministeren enig med meg i denne vurderingen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det fremgikk vel av mitt hovedsvar at det
faktisk er forskriftsfestet at kontakten med akuttpasienter skal
ivaretas av kvalifisert helsepersonell, så derom hersker
det ingen tvil. Jeg viser til Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste
av 20. august 1999, § 2-1.
Jeg vil også vise til at Oslo kommune
har satt i gang arbeid med tiltak som skal sikre at personer med
helsefaglig bakgrunn skal ha oppgaven med å observere pasientene
før de blir registrert i legevaktmottaket. Det er av de
spørsmål som jeg regner med at fylkeslegen vil
studere nærmere nå.