Stortinget - Møte onsdag den 27. oktober 1999 kl. 10

Dato: 27.10.1999

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 24

John I. Alvheim (Frp): Jeg har et nytt spørsmål til den ærede helseminister:

«For kort tid tilbake ble en 74 år gammel mann med symptomer på hjerteinfarkt brakt til Oslo legevakt, men fikk der beskjed om å trekke kølapp og vente, noe som resulterte i at pasienten døde kort tid etter.

Hva har statsråden foretatt seg i sakens anledning, og kan vi forvente for fremtiden at alvorlig syke mennesker umiddelbart blir tilsett av lege etter ankomst til Oslo legevakt?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Håndtering av henvendelser vedrørende øyeblikkelig hjelp utenfor sykehus reguleres av legeloven og kommunehelsetjenesteloven.

Ifølge legeloven § 27 plikter en lege snarest mulig å yte den hjelp han evner når han etter de opplysninger han har, må anta at legehjelp er påtrengende nødvendig. Plikten faller bort dersom legen har gyldig forfall, eller vet at hjelp i tide vil bli ytet av en annen lege.

I kommunehelsetjenesteloven § 1-1 er det satt krav om at kommunene skal sørge for nødvendig helsetjeneste for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunen skal sørge for allmennlegetjeneste, herunder også legevaktordning, slik det fremgår av lovens § 1-3 annet ledd nr. 1.

Det følger av kommunehelsetjenesteloven at kommunens helsetjeneste også skal omfatte medisinsk nødmeldetjeneste. I henhold til forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste § 3-1 skal systemet for kommunikasjonsberedskap bestå av medisinsk alarmtelefonnummer, akuttmedisinske kommunikasjonssentraler i akuttsykehus og legevaktsentraler i utvalgte sykehjem/helsesentre. Mottak og oppfølging av medisinsk nødmelding er en medisinsk fagoppgave som skal utføres av helsepersonell, det fremgår av Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste av 20. august 1990 § 2-1. Fra Sosial- og helsedepartementets side er det således satt krav om at kontakten til akuttpasienter skal bli ivaretatt av kvalifisert helsepersonell. Til hjelp for vurdering av øyeblikkelig hjelp foreligger «Norsk indeks for medisinsk nødhjelp», som er revidert i inneværende år.

I den behandlende del av helsetjenesten i kommunene er det ifølge NOU 1998:9 årlig 18 millioner pasientkontakter. Av disse utgjør 4,5 millioner tilfeller så alvorlig syke eller skadede at det av primærhelsetjenesten oppfattes som øyeblikkelig hjelp. De aller fleste av disse, ca. 90 pst., behandles i kommunehelsetjenesten, mens 410 000 blir overført til vurdering og eventuell behandling i sykehus. Ifølge den samme utredningen blir kun en mindre andel vurdert av sykehusene til å være i behov av akutt behandling.

Det kan således være forbundet med faglige problemer å avgjøre om en foreliggende situasjon er øyeblikkelig hjelp. Særlig pekes det på at uansett kompetanse vil symptomer, slik pasienten gir uttrykk for disse og de funn som gjøres, kunne være uklare.

Statens helsetilsyn har ifølge tilsynsloven det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet. Sammen med fylkeslegene danner Helsetilsynet tilsynsmyndigheten for helsetjenesten. Fylkeslegene gjennomførte i 1997 tilsyn med legevakttjenesten i kommunene. En generell erfaring var at virksomheten var kommet kort med å utvikle internkontrollsystemer.

Som det fremkommer, er det kommunen som har ansvar for å etablere nødvendig helsetjeneste. For Oslo kommunale legevakt vil det således være kommunen som har ansvar for en organisering som sikrer at pasienter får nødvendig øyeblikkelig hjelp.

Da jeg ble kjent med den saken representanten Alvheim viser til, ble det umiddelbart tatt kontakt med Helsetilsynet. Tilsynsmyndigheten undersøker nå det som skjedde ved Oslo legevakt. Fylkeslegen i Oslo har i brev av 8. oktober d.å. til Oslo kommune bedt om å få oversendt journalen til vedkommende pasient samt bedt om en uttalelse vedrørende saken. Jeg vil avvente Statens helsetilsyns vurdering av saken, av de tiltakene Oslo kommune har iverksatt, og av eventuelle forslag som kan bidra til å unngå tilsvarende hendelser.

John I. Alvheim (Frp): Jeg vil takke helseministeren for svaret og understreke at jeg er godt fornøyd med den raske reaksjonen som helseministeren også har vist i dette tilfellet.

Den tragiske historien ved Oslo legevakt, hvor en pasient ble innbrakt med truende hjerteinfarkt og av en vekter ble henvist til venterommet med en kølapp i hånden, er nesten ikke til å tro. Hendelsen er klart i strid med gjeldende lovverk, og viser en menneskebehandling og en faglig medisinsk oppførsel som er totalt uakseptabel.

Jeg er enig med Aftenpostens leder av 10. oktober 1999, hvor det anføres følgende:

«Men det er ikke nok at man evaluerer rutinene. Disse skandaløse forhold må det simpelthen ryddes opp i, og det må skje øyeblikkelig.»

Jeg er så enig, så enig.

Mitt oppfølgingsspørsmål til helseministeren blir da: Vil helseministeren medvirke til at de ansvarlige ved slike hendelser får en personlig reaksjon som merkes, i tillegg til at en påser at rutinene blir endret?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har stor forståelse for den reaksjon representanten Alvheim gir uttrykk for, og min raske handling er også et uttrykk for en tilsvarende reaksjon på de oppslag som mediene brakte i denne saken. Men jeg ber om forståelse for at jeg må avstå fra å karakterisere dette tilfellet, og forholde meg til oppfølgingen av det, inntil tilsynsmyndighetene har gjort jobben sin. Men jeg forutsetter at tilsynsmyndighetene reagerer i forhold til eventuelle lovbrudd og forskriftsbrudd som måtte bli påvist.

Jeg vil for øvrig vise til at Oslo kommune har iverksatt tiltak allerede for å unngå at slike hendelser skal gjenta seg. Spørsmålet om hvorvidt disse tiltakene er tilstrekkelige, vil jeg først høre fylkeslegens syn på før jeg uttaler meg om.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg er mer enn forundret over klinikksjefens uttalelse i Aftenposten den 10. oktober om at en ikke kan bruke sykepleiere til å ivareta akuttmottaket og sortere pasienter ved Oslo legevakt fordi sykepleierne vil være overkvalifisert til den slags jobb. Det er en helt ubegripelig uttalelse. Til dette er å si at det å vurdere pasientenes alvorlighetsgrad ved akuttmottak nettopp bør være en sykepleieroppgave. Det er mange andre oppgaver sykepleiere utfører, som gjerne kunne overføres til annet fagpersonell.

Det må være noe fundamentalt galt når nettopp en legevaktledelse kan overlate vurderingen av akuttpasienter til ufaglærte vektere. Er helseministeren enig med meg i denne vurderingen?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det fremgikk vel av mitt hovedsvar at det faktisk er forskriftsfestet at kontakten med akuttpasienter skal ivaretas av kvalifisert helsepersonell, så derom hersker det ingen tvil. Jeg viser til Forskrift om medisinsk nødmeldetjeneste av 20. august 1999, § 2-1.

Jeg vil også vise til at Oslo kommune har satt i gang arbeid med tiltak som skal sikre at personer med helsefaglig bakgrunn skal ha oppgaven med å observere pasientene før de blir registrert i legevaktmottaket. Det er av de spørsmål som jeg regner med at fylkeslegen vil studere nærmere nå.