Aud Gaundal (A): Jeg skal få lov til å stille
følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«Fjellreven har siden 1930 vært
fredet, likevel har en i Norge i dag en bestand som ikke teller
mer enn 50 voksne rev. Den største bestanden finnes i Børgefjell,
mens de øvrige bestandene er så spredt at det
er stor risiko for at arten dør ut.
Hvilke tiltak kan statsråden sette
i verk for å hindre at en viktig del av vårt artsmangfold
blir borte, og er det foretatt noen økonomiske vurderinger
for en eventuell «redningsaksjon»?»
Statsråd Guro Fjellanger: La meg i disse ulvetider uttrykke glede over
at det blir satt lys på også andre deler av forvaltningen
av de ville dyrene. Det er ingen tvil om at det er et meget viktig
spørsmål representanten Gaundal her reiser.
Til tross for fredning i nærmere 70 år
har fjellreven ikke greid å reetablere livskraftige bestander
i Norge. Situasjonen i Norge fra Børgefjell og sørover
må regnes som godt kartlagt, og den er urovekkende. I områdene nord
for Børgefjell er kunnskapshullene om utbredelse større.
I den nasjonale rødlista for truede arter i Norge er fjellreven
klassifisert som «direkte truet». Også bestandene
i Sverige og Finland er små.
En hovedutfordring i forvaltningen av fjellrev
er å skaffe bedre kunnskap om årsaken til at vi
ikke får til reetablering. Flere teorier er lansert, bl.a.
konkurranse fra rødrev og matmangel.
I Sør-Norge har vi bare kunnskap om
yngling av fjellrev på Hardangervidda og på Dovre.
I begge områdene er det gjennomført registreringer
for å øke kunnskapen om biologi og familiestrukturer.
Disse undersøkelsene gjennomføres med økonomisk
støtte fra Direktoratet for naturforvaltning. I tillegg
har fjellrev vært en av artene som har inngått
i nasjonale overvåkingsprogram.
Fjellreven er en viktig del av vår
fauna, og jeg ser alvorlig på at den står i fare
for å forsvinne fra Norge. Jeg vil derfor legge stor vekt
på å finne fram til tiltak som kan bidra til å bedre
fjellrevens situasjon her i landet. I tiden framover er det viktig å videreføre
overvåkingen, identifisere leveområder, lage beredskapsplaner
for å bevare eksisterende bestander og kartlegge alternative
metoder for restaurering av fjellrevbestanden. Dette arbeider vi
med. Jeg er kjent med at Norsk institutt for naturforskning i februar
i år la fram en rapport om fjellreven som inneholder forslag
til forvaltningstiltak. Disse forslagene vil bli vurdert. Miljøvernmyndighetene
samarbeider også med våre naboland i arbeidet
med å redde fjellreven som en del av faunaen i Skandinavia.
Aud Gaundal (A): Jeg takker statsråden for svaret.
I NINAs Oppdragsmelding nr. 575 sies det at
de har kommet til den konklusjon at «utsetting av rev nå er
det eneste mulige tiltaket som kan bidra til en permanent økning
av bestanden».
Når det gjelder spørsmålet
om tilgjengelige ressurser for overvåking etter utsetting,
sier de at «en klar forutsetning for å starte
et utsettingsprosjekt må være at det finnes ressurser
til å gjennomføre hele prosjektet». Når
det gjelder finansieringa, har jeg hørt at det er snakk
om 1– 1 ½ mill. kr hvert år.
Spørsmålet mitt er: Når
kan vi regne med at vi får satt vilje og økonomi
bak et prosjekt som fører til at vi kan være sikre
på at vi berger fjellreven i vår fauna?
Statsråd Guro Fjellanger: Representanten har rett i at blant de tingene
NINA foreslår, er også forslag om utsetting av
rev fra oppdrett. Jeg sa i mitt første svar at vi trenger
en viss tid på å vurdere de konkrete forslagene,
i tillegg til å evaluere den kunnskapen og de erfaringene
vi har fra overvåking. Det å sette ut rev, slik
som NINA har foreslått, er et veldig kontroversielt forslag,
og det kan også ha miljømessig uheldige virkninger.
Det er derfor viktig å ha en skikkelig faglig og grundig
vurdering av dette før man tar stilling til om man skal
gjøre det. Etter at den vurderingen er gjennomført,
må man selvsagt også ta stilling til finansieringen.
Aud Gaundal (A): Da blir spørsmålet mitt:
Er statsråden villig til å sette i verk de tiltak
som må til for at vi er garantert å berge arten?
Det kommer nemlig for meg at vi har det travelt, for den er såpass
truet at vi må klare å sette et tidsperspektiv
på når tiltakene må komme.
Statsråd Guro Fjellanger: Det er ikke noen tvil om at statsråden
er opptatt av problemstillingen og villig til å sette i
verk de tiltak som må til for å redde fjellreven. Men
det er et bærende prinsipp i all miljøpolitikk
at en aldri kan løse et problem på en måte
som kan skape andre. Det gjør at vi må ha en skikkelig
faglig vurdering av mulige konsekvenser av de relativt romantiske
forslagene som NINA har kommet med, før vi tar stilling
til dem, og før vi eventuelt finansierer dem.