Stortinget - Møte onsdag den 3. november 1999 kl. 10

Dato: 03.11.1999

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 26

Sverre J. Hoddevik (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«Fra mange fylker strømmer det inn meldinger som tyder på krise i offentlig tannhelsetjeneste. I Sogn og Fjordane er eksempelvis 20 pst. av tannlegestillingene vakante. Pensjonsalderen nærmer seg for dem som fremdeles holder ut i stillingene.

Har statsråden tanker om og tiltak for å beholde en kvalitetstjeneste i offentlig tannhelsesektor?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er viktig å sikre en offentlig tannhelsetjeneste som fremmer høy kvalitet. Departementet følger utviklingen i tannlegemarkedet nøye, og anser det som nødvendig med flere typer tiltak for å bedre tannlegedekningen i offentlig sektor. Det trengs tiltak for å øke tilgangen og bidra til en geografisk bedre fordeling av tannleger til den offentlige tannhelsetjenesten. I statsbudsjettet for 1999 ble det derfor bevilget 3,8 mill. kr til personellrettede tiltak, og tilskuddet foreslås økt i budsjettforslaget for 2000.

Regjeringens langsiktige strategi for å sikre stabilitet i tannhelsetjenesten er å øke tilgangen på tannleger. En utredning om tannlegeutdanning i Tromsø er sendt på høring, med frist 15. november. Etter oppsummeringen av høringssvarene vil jeg drøfte den videre behandling med kirke-, utdannings- og forskningsministeren og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

På kort sikt er det nødvendig å rekruttere tannleger fra utlandet. Departementet har i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene igangsatt et prosjekt for rekruttering av tyske tannleger som gjennomgår tre måneders norsk språkkurs, med bestått eksamen før ansettelse. Sogn og Fjordane fylkeskommune deltok i oktober 1999 på et rekrutteringsmøte i Køln med positive resultater.

Et annet tiltak fra departementets side for å øke tilgangen på tannleger med norsk autorisasjon er iverksetting av et forenklet utdanningsopplegg for tannleger fra land utenfor EØS-området. I samarbeid med universitetene i Bergen og Oslo gjennomfører de utenlandske tannlegene ett års tilleggsutdanning. Slik utdanning var tidligere bare mulig å gjennomføre over en periode på tre år.

For å bidra til en bedre geografisk fordeling av tannleger til den offentlige tannhelsetjenesten har departementet i statsbudsjettet for 2000 foreslått økte midler til stimuleringstiltak. Departementet har i samarbeid med Den norske tannlegeforening og Kommunenes Sentralforbund kartlagt muligheten for opprettelse av en nasjonal vikarordning. Geografisk skjevfordeling og ubalansen mellom offentlig og privat sektor har avdekket behov for en vikarordning som tar sikte på å utnytte ledig kapasitet og øke fleksibiliteten i markedet. Hensikten er å gi bistand til de fylkeskommunene som har hatt stort omfang av vakanser, og gi mulighet for å planlegge for langsiktige, stabile løsninger. Det tas sikte på at vikarordningen trer i kraft fra årsskiftet. Det er også foreslått en ny ordning med nedskriving av studielån for nyutdannede tannleger som velger å arbeide i de deler av landet som er hardest rammet av tannlegemangelen. Tilskudd til stimuleringstiltak som i 1999 har vært øremerket de tre nordnorske fylkeskommunene, vil for 2000 også bli vurdert i forhold til andre fylkeskommuner.

Lønns- og arbeidsvilkår er som kjent en forhandlingssak mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Kommunenes Sentralforbund og Den norske tannlegeforening er også opptatt av den vanskelige situasjonen i offentlig sektor. Den nye særavtalen mellom partene inneholder en ny type provisjonstannlegestilling og et eget stabilitetstillegg for å stimulere til nyrekruttering og høyere grad av stabilitet i stillingene i offentlig sektor i distriktene.

Statlige tiltak har ikke som siktemål å erstatte, men å supplere arbeidsgivernes arbeid med rekruttering og stabilisering. Som det fremgår av dette svaret, foregår det svært mye, dels i regi av departementet og dels i regi av partene, og jeg har tro på at aktiv innsats, samarbeid og dialog vil bidra til at den offentlige tannhelsetjenesten i Distrikts-Norge fortsatt skal være et interessant og attraktivt sted å arbeide for fremtidens tannleger.

Sverre J. Hoddevik (H): Jeg takker statsråden for svaret, som på mange måter var rikholdig på tiltak.

Vi er enige om at kvalitet er avhengig av god søkning til og gjennomføring av studiet. Riktig kapasitet på universitetene blir berørt i svaret. Balansen mellom privat og offentlig tannhelse, som også var nevnt, er også svært viktig. Lønn er her en viktig faktor. Attraktivitet er naturligvis et sammensatt bilde, men lønn er veldig viktig.

Inntektsnivået i privat tannlegepraksis, som denne tjenesten skal konkurrere med, er nylig belyst i en fellesanalyse basert på både odontologisk kompetanse og handelshøgskolekompetanse. Konklusjonen viser behovet for bedre lønnsforhold for offentlig ansatte tannleger. Dette kan suppleres med utvidede muligheter til innsatsbasert avlønning og gode muligheter for å leie kontor til privat praksis. Har statsråden full forståelse for disse forholdene?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er i disse tider mange grupper som forsøker å få helseministeren til å avgi forpliktende utsagn om fremtidige lønnsoppgjør. Det er ikke helseministerens oppgave, og derfor kommer jeg heller ikke til å gjøre det når det gjelder denne viktige gruppen. Men jeg konstaterer at Den norske tannlegeforening og Kommunenes Sentralforbund allerede har grepet fatt i dette ut fra situasjonen med manglende rekruttering og dekning i den offentlige tannhelsetjenesten. Jeg viser til de tiltak som er avtalt mellom partene allerede, og som jeg tar som et uttrykk for at disse parter er opptatt av den problemstilling som representanten Hoddevik her reiser.

Sverre J. Hoddevik (H): Jeg takker også for dette svaret. Jeg hadde ikke forventet å få et endelig svar på spørsmålet, men utfordringene må vi få lov til å slippe igjennom.

Jeg har lyst til å berøre et lite tilleggstema som kanskje ikke passer med vikarbegrepet som var nevnt. Det er et faktum at man i Distrikts-Norge har dårlig honorerte vaktordninger, man har moralske vakter som griper inn i fritiden til de respektive arbeidstakerne, uten at det er satt særlig pris på. Har helseministeren også synspunkter på at dette kan være et element som betyr noe for rekrutteringen til stillingene i Distrikts-Norge, også i konkurranse med privatpraksis, da gjerne i sentrale strøk?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror generelt at tiltak som kan bidra til å gjøre det enklere og mer attraktivt å være tannlege i distriktene, er viktige for å bedre rekrutteringen og stabiliteten – ikke minst det siste. Men det er fortsatt slik at lønns- og arbeidsvilkår er partenes ansvar. Det er et ansvar jeg har inntrykk av at partene tar, og jeg tror ikke det ville være spesielt hjelpsomt om jeg skulle utstede erklæringer på noe område som berører tariffpolitikken.