Sverre J. Hoddevik (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«Fra mange fylker strømmer
det inn meldinger som tyder på krise i offentlig tannhelsetjeneste.
I Sogn og Fjordane er eksempelvis 20 pst. av tannlegestillingene vakante.
Pensjonsalderen nærmer seg for dem som fremdeles holder
ut i stillingene.
Har statsråden tanker om og tiltak
for å beholde en kvalitetstjeneste i offentlig tannhelsesektor?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er viktig å sikre en offentlig
tannhelsetjeneste som fremmer høy kvalitet. Departementet
følger utviklingen i tannlegemarkedet nøye, og
anser det som nødvendig med flere typer tiltak for å bedre
tannlegedekningen i offentlig sektor. Det trengs tiltak for å øke
tilgangen og bidra til en geografisk bedre fordeling av tannleger
til den offentlige tannhelsetjenesten. I statsbudsjettet for 1999
ble det derfor bevilget 3,8 mill. kr til personellrettede tiltak,
og tilskuddet foreslås økt i budsjettforslaget
for 2000.
Regjeringens langsiktige strategi for å sikre
stabilitet i tannhelsetjenesten er å øke tilgangen
på tannleger. En utredning om tannlegeutdanning i Tromsø er
sendt på høring, med frist 15. november. Etter
oppsummeringen av høringssvarene vil jeg drøfte
den videre behandling med kirke-, utdannings- og forskningsministeren
og eventuelt komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
På kort sikt er det nødvendig å rekruttere
tannleger fra utlandet. Departementet har i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene
igangsatt et prosjekt for rekruttering av tyske tannleger som gjennomgår
tre måneders norsk språkkurs, med bestått
eksamen før ansettelse. Sogn og Fjordane fylkeskommune
deltok i oktober 1999 på et rekrutteringsmøte
i Køln med positive resultater.
Et annet tiltak fra departementets side for å øke
tilgangen på tannleger med norsk autorisasjon er iverksetting av
et forenklet utdanningsopplegg for tannleger fra land utenfor EØS-området.
I samarbeid med universitetene i Bergen og Oslo gjennomfører
de utenlandske tannlegene ett års tilleggsutdanning. Slik
utdanning var tidligere bare mulig å gjennomføre
over en periode på tre år.
For å bidra til en bedre geografisk
fordeling av tannleger til den offentlige tannhelsetjenesten har
departementet i statsbudsjettet for 2000 foreslått økte
midler til stimuleringstiltak. Departementet har i samarbeid med
Den norske tannlegeforening og Kommunenes Sentralforbund kartlagt
muligheten for opprettelse av en nasjonal vikarordning. Geografisk
skjevfordeling og ubalansen mellom offentlig og privat sektor har
avdekket behov for en vikarordning som tar sikte på å utnytte
ledig kapasitet og øke fleksibiliteten i markedet. Hensikten
er å gi bistand til de fylkeskommunene som har hatt stort
omfang av vakanser, og gi mulighet for å planlegge for
langsiktige, stabile løsninger. Det tas sikte på at
vikarordningen trer i kraft fra årsskiftet. Det er også foreslått
en ny ordning med nedskriving av studielån for nyutdannede
tannleger som velger å arbeide i de deler av landet som
er hardest rammet av tannlegemangelen. Tilskudd til stimuleringstiltak
som i 1999 har vært øremerket de tre nordnorske
fylkeskommunene, vil for 2000 også bli vurdert i forhold
til andre fylkeskommuner.
Lønns- og arbeidsvilkår er
som kjent en forhandlingssak mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.
Kommunenes Sentralforbund og Den norske tannlegeforening er også opptatt
av den vanskelige situasjonen i offentlig sektor. Den nye særavtalen
mellom partene inneholder en ny type provisjonstannlegestilling
og et eget stabilitetstillegg for å stimulere til nyrekruttering
og høyere grad av stabilitet i stillingene i offentlig
sektor i distriktene.
Statlige tiltak har ikke som siktemål å erstatte,
men å supplere arbeidsgivernes arbeid med rekruttering
og stabilisering. Som det fremgår av dette svaret, foregår
det svært mye, dels i regi av departementet og dels i regi
av partene, og jeg har tro på at aktiv innsats, samarbeid
og dialog vil bidra til at den offentlige tannhelsetjenesten i Distrikts-Norge
fortsatt skal være et interessant og attraktivt
sted å arbeide for fremtidens tannleger.
Sverre J. Hoddevik (H): Jeg takker statsråden for svaret,
som på mange måter var rikholdig på tiltak.
Vi er enige om at kvalitet er avhengig av god
søkning til og gjennomføring av studiet. Riktig
kapasitet på universitetene blir berørt i svaret.
Balansen mellom privat og offentlig tannhelse, som også var
nevnt, er også svært viktig. Lønn er
her en viktig faktor. Attraktivitet er naturligvis et sammensatt
bilde, men lønn er veldig viktig.
Inntektsnivået i privat tannlegepraksis,
som denne tjenesten skal konkurrere med, er nylig belyst i en fellesanalyse
basert på både odontologisk kompetanse og handelshøgskolekompetanse.
Konklusjonen viser behovet for bedre lønnsforhold for offentlig
ansatte tannleger. Dette kan suppleres med utvidede muligheter til
innsatsbasert avlønning og gode muligheter for å leie
kontor til privat praksis. Har statsråden full forståelse
for disse forholdene?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er i disse tider mange grupper som forsøker å få helseministeren
til å avgi forpliktende utsagn om fremtidige lønnsoppgjør.
Det er ikke helseministerens oppgave, og derfor kommer jeg heller
ikke til å gjøre det når det gjelder
denne viktige gruppen. Men jeg konstaterer at Den norske tannlegeforening
og Kommunenes Sentralforbund allerede har grepet fatt i dette ut
fra situasjonen med manglende rekruttering og dekning i den offentlige
tannhelsetjenesten. Jeg viser til de tiltak som er avtalt mellom
partene allerede, og som jeg tar som et uttrykk for at disse parter
er opptatt av den problemstilling som representanten Hoddevik her
reiser.
Sverre J. Hoddevik (H): Jeg takker også for dette svaret.
Jeg hadde ikke forventet å få et endelig svar
på spørsmålet, men utfordringene må vi
få lov til å slippe igjennom.
Jeg har lyst til å berøre
et lite tilleggstema som kanskje ikke passer med vikarbegrepet som
var nevnt. Det er et faktum at man i Distrikts-Norge har dårlig
honorerte vaktordninger, man har moralske vakter som griper inn
i fritiden til de respektive arbeidstakerne, uten at det er satt særlig
pris på. Har helseministeren også synspunkter
på at dette kan være et element som betyr noe
for rekrutteringen til stillingene i Distrikts-Norge, også i
konkurranse med privatpraksis, da gjerne i sentrale strøk?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror generelt at tiltak som kan bidra
til å gjøre det enklere og mer attraktivt å være
tannlege i distriktene, er viktige for å bedre rekrutteringen
og stabiliteten – ikke minst det siste. Men det er fortsatt
slik at lønns- og arbeidsvilkår er partenes ansvar.
Det er et ansvar jeg har inntrykk av at partene tar, og jeg tror
ikke det ville være spesielt hjelpsomt om jeg skulle utstede
erklæringer på noe område som berører
tariffpolitikken.