Jan Johnsen (H): Jeg har følgende spørsmål
til finansministeren:
«Ifølge Dagens Næringsliv
17. november 1999 er Norge det landet i Europa som har
størst nedgang i nybilsalget så langt i år,
med en svikt på 17,2 pst.
Hva tror statsråden er årsaken
til dette?»
Statsråd Gudmund Restad: Nybilsalget ligger hittil i år om
lag 15 pst. lavere enn i samme periode i fjor. Siden 1993
har Norge vært inne i en høykonjunktur som bl.a.
har vært drevet av høy vekst i det private forbruket.
Nybilsalget har tatt seg opp i denne perioden, og var særlig
høyt fra begynnelsen av 1996 til første halvår
i 1998. Til tross for en viss nedgang gjennom andre halvår
av fjoråret ble det i perioden 1996-1998 sett under ett
registrert vel 143 000 biler i årlig gjennomsnitt.
Dette er nesten like høyt som i rekordårene 1985-1987,
da det i gjennomsnitt ble registrert 153 000 nye biler årlig.
I nasjonalbudsjettet 2000 ble førstegangsregistreringen
anslått til 117 000 biler i år, som er
om lag 20 000 biler høyere enn den gjennomsnittlige førstegangsregistreringen
så langt på 1990-tallet.
Høyt nivå på nybilsalget
over flere år har bidratt til å redusere gjennomsnittsalderen
på bilbestanden i Norge, og dermed også redusert
behovet for utskifting av gamle biler. Samtidig er det grunn til å tro
at bilkjøpene er blant de delene av det private forbruket
som er mest følsomt overfor endringer i rentenivået.
Nedgangen i nybilsalget i Norge må derfor både
ses i sammenheng med renteøkningene i fjor og at behovet
for ytterligere fornying av bilparken er redusert etter flere år
med høye nybilkjøp.
Store deler av Europa har vært inne
i en lavkonjunktur de siste årene, og bilkjøpene
har vært relativt lave. En ser imidlertid nå tegn
til økonomisk oppgang i flere europeiske land, noe som
har bidratt til at også bilkjøpene har tatt seg
opp. Denne ulike konjunkturfasen mellom Norge og det øvrige
Europa kan dermed bidra til å forklare at bilkjøpene
i Norge har falt, mens det motsatte har vært tilfellet
i flere andre europeiske land.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg i realiteten
synes var litt forundrende.
Ministeren sier at vi har et redusert behov
for nybilsalg i Norge fordi vi har kjøpt så pass
mange nye biler tidligere. Jeg kan opplyse ministeren om at i Norge
har vi den eldste bilparken i Vest-Europa med gjennomsnittlig ti år
gamle biler, så her er det absolutt behov for å fornye bilparken.
Dernest kan jeg også opplyse ministeren
om at ca. 50 pst. av vår bilpark har katalysator.
Derfor er det nødvendig å fornye bilparken. Tror
ministeren at det kanskje er avgiftsnivået som er for høyt
i Norge slik at denne bilparken ikke blir fornyet i tilstrekkelig
grad?
Statsråd Gudmund Restad: For å ta spørsmålet først:
Jeg ser selvfølgelig ikke bort fra at avgiftsnivået
i Norge påvirker nybilsalget. Men jeg forsøkte
i mitt svar å forklare hvorfor nybilsalget i Norge har
gått ned i 1999 i forhold til 1998, og der synes jeg nok
svaret holder godt, med de tallene som jeg dokumenterte. Når
man hadde et så høyt nybilsalg i både
1996, 1997 og første halvpart av 1998 at det gav et årlig
gjennomsnitt på 143 000 nye biler, så er det langt,
langt over det som har vært det normale i Norge. Normalsalget
av nybiler i Norge har på 1990-tallet vært i underkant
av 100 000, og derfor vil nybilsalget i år – anslagene
går altså ut på at vi vil selge ca. 117
000 nye biler i 1999 – ligge betydelig over det som har
vært et normalsalg hittil på 1990-tallet. (Presidenten
klubber.)
– Ja, jeg rekker vel ikke mer, kanskje
det blir sjanse til det etter et tilleggsspørsmål.
Presidenten: Statsråden får
nok sjansen, for Jan Johnsen har bedt om ordet igjen.
Jan Johnsen (H): Jeg takker for svaret, som jeg absolutt ikke
var fornøyd med.
I Norge er det slik at ca. 97 pst. av familiene
med tre barn har gammel bil, og ca. 92 pst. av familiene med to barn.
Disse kjører altså i de mest trafikkfarlige bilene
som finnes. I Norge er det også slik at for å kjøpe
en bil, må man i realiteten kjøpe to: én
til staten og én til seg selv.
Synes ministeren at det er behov for en snarlig
fornying av bilparken og selvfølgelig også en
kraftig reduksjon av avgiftsnivået?
Statsråd Gudmund Restad: Med Johnsens holdning til skatter og avgifter
hadde jeg ikke ventet at svaret mitt skulle være tilfredsstillende.
Jeg skjønner godt at Johnsen ikke er fornøyd med
svaret.
Men det jeg ikke fikk tid til i forrige svar,
var å si noe om miljøhensyn. Jeg er enig i at
det er et poeng å forsøke å begrense
forurensningen, men det er ikke en automatisk sammenheng mellom
utskiftningstakt og forurensning – at jo fortere og oftere
man skifter ut bilene, desto mindre forurensning får man.
Det er nemlig også en betydelig forurensning knyttet til
produksjon av nye biler. Så der er det et spørsmål
om hvor balansepunktet finnes. Jeg synes ikke det er noe mål
at vi i Norge skal ha like stor utskiftningstakt som vi har i deler
av Europa, hvor det åpenbart er negativt i forhold til
miljøet at man skifter ut bilene så ofte som man
der gjør.