Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre 15 minutter hver, Senterpartiet og Venstre 10 minutter hver, Sosialistisk Venstreparti og representanten Bastesen 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Jens Stoltenberg (A) (komiteens leder): Det nye budsjettsystemet gjør at det er mindre rom for store endringer innenfor de enkelte fagdepartementenes budsjetter når de behandles i fagkomiteene etter at det er fastlagt rammer fra finanskomiteen gjennom det budsjettforliket som tidligere i høst ble inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Likevel har det vært mulig å få til noen endringer og få markert noen viktige prioriteringer innenfor de fastlagte rammer som komiteen har operert innenfor.

Stort sett, og med noen forbehold, går det an å si at det framgår av både Olje- og energidepartementets budsjett og av Miljøverndepartementets budsjett at hovedlinjene i den politikken som har blitt ført på disse områdene gjennom 1990-tallet, videreføres. For eksempel ser vi at det legges opp til en fortsatt vekst i oljeproduksjonen. Det er vanskelig å lese rett ut av nasjonalbudsjettet og budsjettallene hvor mange fat det dreier seg om, men anslagsvis er oljeproduksjonen i år i overkant av 2,9 millioner fat pr. døgn, mens det neste år legges opp til en produksjon på opp mot 3,5 millioner fat pr. døgn. Det betyr at selv om man innfører en produksjonsregulering på 200 000 fat, snakker vi om en ganske kraftig økning i den samlede oljeproduksjonen. Det innebærer også at staten vil få betydelig økte oljeinntekter, spesielt hvis oljeprisen holder seg. Det er budsjettert med netto oljeinntekter – netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten til staten – på 85 milliarder kr. Da er det lagt til grunn en oljepris på 125 kr fatet, men for tiden er den over 200 kr fatet, slik at hvis en så høy oljepris holder seg gjennom neste år, snakker vi om vesentlig mer enn 100 milliarder kr i nettoinntekter til staten. Så når vi snakker om Olje- og energidepartementets budsjett og både inntekter og utgifter når det gjelder SDØE – statens direkte engasjement – snakker vi om store penger, store inntekter til statskassen. Det er et bredt flertall i komiteen for hovedgrepene og de viktigste beslutninger som gjøres i forhold til SDØE, statens oljeaktivitet og investeringer i den.

Det er også gledelig å se at Regjeringen nå følger opp de tiltakene som et stortingsflertall etterlyste i vår når det gjelder å bedre vilkårene for petroleumsindustrien. Regjeringen har foreslått og fått flertall for lavere CO2-avgift, og det er også en nedtrapping av produksjonsavgiften. Vi ønsket at det kunne skje noe raskere og feltvis for å få fram konkrete prosjekter, men ting går likevel i riktig retning. Det vil også forhåpentligvis bidra til økt aktivitet i leverandørindustrien, og dermed dempe fallet, som nok uansett vil komme innenfor denne virksomheten.

Arbeiderpartiet støtter også opptrappingen når det gjelder bevilgninger til enøk og alternative energikilder. Vi mener det er viktig å satse på det. Imidlertid er vi bekymret over at det ser ut til å gå noe tregere med denne opptrappingen enn opprinnelig forutsatt. Komiteen har nå til behandling nysalderingen for 1999, og der viser det seg at bevilgningen for 1999 til alternative energikilder, som opprinnelig var på 184 mill. kr, foreslås satt til null fra Regjeringen. Det bevilges altså ikke en eneste krone i år til alternative energikilder, fordi man ikke har greid å bruke opp bevilgningen som ble gitt – man har hatt problemer med å bruke opp pengene fra 1998 og disponerer dem heller i 1999. Det er ingen på Stortinget som kan overprøve Regjeringens vurdering der, men dette er et uttrykk for at det åpenbart er noe vanskeligere enn Regjeringen så for seg, å få aktivitet innenfor alternative energikilder. Det beklager vi. Bevilgningen blir altså nullet for i år – likevel er det en betydelig bevilgning for neste år. Det vil i noen grad dekke opp tilsagnsfullmakter gitt for i år. Det betyr på den annen side at det samlet sett over 1999 og 2000 vil være en vesentlig lavere innsats for alternativ energi enn det som opprinnelig var forutsatt.

Det er en endring i forhold til forliket som har skjedd innenfor rammene, og det er at INTSOK – den organisasjonen som skal bidra til internasjonalisering av norsk leverandørindustri – får en påplussing på 5 mill. kr. Det mener vi er viktig som et bidrag til å gjøre norsk leverandørindustri og norsk oljeindustri mindre avhengig av utviklingen på norsk sokkel, og ha større muligheter til å delta i utviklingen av andre lands sokler. Det ser vi som en klart positiv ting.

Ellers konstaterer vi at den høye oljeprisen gjør at utsiktene for petroleumsvirksomheten er åpenbart bedre nå enn de var for et års tid siden, eller så sent som i vår.

Når det gjelder Miljøverndepartementets budsjett, er det også der enighet om hovedlinjene og alle de viktigste grepene. Men det er også der foretatt noen endringer, og noen politiske prioriteringer kommer til uttrykk i behandlingen av budsjettet. Totalt sett er det flertall for å omprioritere 12 mill. kr innenfor de fastlagte rammene. Blant annet gis det mer penger til kulturminnevernet. Det er et område som mange har forsømt gjennom flere år, og som åpenbart trenger en økt satsing. Det er uverdig for Norge som kulturnasjon at vi lar våre kulturminner, som stavkirker og andre eldre bygninger, forfalle. Vi verner og freder dem, men vi er ikke i stand til å ta vare på dem. Derfor trengs det en åpenbar opptrapping på dette området. Det blir også sagt klart fra Regjeringens side at det er en altfor lav innsats. Likevel valgte man ikke å trappe opp innsatsen, mens flertallet på Stortinget gjennom forliket mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet har funnet rom til en påplussing på 7,2 mill. kr – f.eks. til regionale kulturminnetiltak er det en påplussing på 24 pst. Så selv om det fortsatt er for lite penger, er det en betydelig økning på noen poster, og man går i riktig retning når det gjelder å satse mer på kulturminnevern. Det er vi glad for. I tillegg er det flertall i komiteen for å etterlyse en opptrappingsplan for satsing på kulturminnevern, slik at vi kan komme bedre ut i årene som kommer enn det som har vært tilfellet fram til nå.

Det er også stor enighet om å øke bevilgningene til rovdyrforskning med 2 mill. kr, og det er ut fra erkjennelsen av at det er en innebygd konflikt i dagens rovdyrpolitikk mellom rovdyr og bufe. Økt kunnskap kan redusere denne konflikten, og vi er glad for at det har vært mulig å få økte bevilgninger til dette.

Det er også noe påplussing i forhold til allemannsretten, fordi vi mener at ikke minst kystsonen er et område der vi nå ser en undergraving av allemannsretten. I utgangspunktet var det vel mange som hadde ønsket seg en større satsing der, men det er i hvert fall satt av noe penger til juridisk bistand til kommunene, og det er også et flertall i komiteen som uttrykker støtte til Regjeringens arbeid med å innskjerpe dispensasjonsadgangen i 100-metersbeltet, som er i ferd med å undergrave hele strandloven og allemannsretten i strandsonen. Arbeiderpartiet vil gjerne gå lenger. Vi vil gjerne oppheve den dispensasjonsadgangen, som fra kommunenes side åpenbart er brukt i strid med intensjonene. Og det haster å gjøre noe, fordi så lenge dispensasjonsadgangen er der, som den er i dag, og benyttes som i dag, undergraver vi en av de største og fineste verdiene i Norge, nemlig adgangen til strandsonen for allmennheten.

Når det gjelder det som vel er vårt mest alvorlige miljøproblem, drivhuseffekten, har vi nylig fått nye tall og ny dokumentasjon på at det er en reell, overhengende fare for global oppvarming som et resultat av menneskeskapte utslipp, og at det derfor er riktig å handle. Vi mener at det er galt av Regjeringen at den ikke mer aktivt bidrar til å legge opp en energipolitikk og en miljøpolitikk der Norge gjør seg mindre avhengig av kullkraftimport. Norge er nå i normalår avhengig av å importere noe slikt som 7 TWh.

Ifølge Regjeringens energimelding vil dette importbehovet bare øke. Selv om en med all sin satsing på alternativ energi lykkes i å få fram 5 TWh vindkraft og bioenergi, vil vårt importbehov ifølge Regjeringen likevel vokse vesentlig utover i neste århundre. Dette akter man åpenbart ikke å gjøre noe med, men akter åpenbart i økende grad å basere norsk kraftforsyning på importert kraft. Det er miljøfiendtlig, og det er i tillegg dårlig industri- og næringspolitikk. Vi beklager at Regjeringen legger opp til det. Vi mener det er en gal miljøpolitikk, og mener at Regjeringen heller burde være mer opptatt av å styrke den innenlandske kraftforsyningen, og ikke minst bidra til å få på plass et nordisk, og etter hvert et europeisk og globalt system for CO2-kvoter. Det vil få opp prisen på importert kraft. Det vil gjøre det vanskeligere for kullkraft å konkurrere ut ren, norsk energi, og være et viktig miljømessig bidrag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øyvind Vaksdal (Frp): I budsjettavtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet ser vi nå at Arbeiderpartiet er for en kraftig økning av elavgiften. Nå er altså Arbeiderpartiet veldig for den avgiftsøkningen som de i fjor var veldig, veldig imot. Jeg finner derfor grunn til å spørre representanten Stoltenberg hva som har endret seg så radikalt på ett år, siden partiet har snudd totalt i dette avgiftsspørsmålet.

Vi har også fått signaler om at Arbeiderpartiet vil være med og støtte Regjeringen i å innføre et toprissystem på elektrisitet til husholdninger. Her ønsker man å innføre et system liknende det som vi hadde for en del år siden, hvor man betalte én pris for vanlig forbruk og en høyere pris for overforbruk, som det het den gangen. Forskjellen blir imidlertid at det tidligere var den enkelte husstand som selv satte grensen for hva som var ordinært forbruk og overforbruk. Det som nå ligger i kortene, er at det er myndighetene, Stortinget og Regjeringen, som skal bestemme hva som er det riktige forbruket for hver enkelt husstand. Nå skal det bestemmes sentralt hva som er det riktige forbruket i Finnmark, i Rogaland eller for den saks skyld i Oslo, til tross for de klimaforskjellene vi har. Og bruker man mer enn det sentrale myndigheter bestemmer, skal man betale så det svir. Vil virkelig representanten Stoltenberg og Arbeiderpartiet være med på et slikt detaljstyringssystem? Ser ikke representanten Stoltenberg at dette er å gå baklengs inn i framtiden?

Jens Stoltenberg (A): Når det gjelder toprissystem, vil jeg bare si at det vi har bedt om, er en gjennomgang og utredning av dette. Det skal vi drøfte når det foreligger, og derfor vil jeg ikke gå mer inn i en debatt om selve toprissystemet. Der er det argumenter for, og det er argumenter mot, og så får vi veie dem mot hverandre når vi får et bedre beslutningsgrunnlag.

Når det gjelder elavgiften derimot, vil jeg for det første si at 2,5 øre vil jeg ikke kalle dramatisk. Det er en økning. For det andre er det slik at Arbeiderpartiet aldri har vært prinsipielt mot avgifter, tvert imot har vi i og for seg gjennom et langt politisk liv hatt sans for det på mange områder, også på elområdet. Vi har stemt for og innført elavgift der tidligere. Når vi avviste det i fjor, skyldtes det bl.a. at det i fjor var overhengende fare for at vi skulle miste kontrollen med pris- og kostnadsveksten. Vi var redd for rentene, og vi var redd for hele situasjonen for norsk konkurranseutsatt industri fordi det var problemer med press i norsk økonomi. Det presset er mindre til stede nå. Det er mindre risiko for at vi mister kontrollen med pris- og kostnadsveksten, og derfor er problemene knyttet til elavgiften mindre i dag enn de var i fjor.

For øvrig vil jeg føye til at Arbeiderpartiet har et nøkternt syn på virkninger av økt elavgift. I den grad man tror på energiutredningen og Regjeringens energimelding, er det slik at hvis vi skal stabilisere energiforbruket, må vi anslagsvis tolvdoble elavgiften, og det har ikke Arbeiderpartiet tenkt å gjøre. Det betyr at vi i likhet med Regjeringen ser for oss en vekst i energiforbruket og elforbruket framover, og da er vi tilbake til hovedproblemet, nemlig at Regjeringen legger opp til å dekke det ved økt import. Det syns vi i lengden er en dårlig løsning, spesielt når importen altså kommer fra vesentlig mer forurensende energikilder enn det vi kan få ved å dekke det innenlands.

Lars Rise (KrF): Jeg setter pris på Arbeiderpartiets støtte til den økte elavgiften. Det synes vi er fint, etter at partiet sa nei i fjor.

Så til kulturminnevern. Representanten Stoltenberg sa at Regjeringen ikke har økt innsatsen i sitt forslag. Det er feil. I Regjeringens forslag lå det inne en økning på over 5 mill. kr til kulturminnevern, og i tillegg økte vi det ytterligere med mellom 7 og 8 mill. kr i avtalen som representanten Stoltenberg skrev under på i komiteen.

Videre sier representanten Stoltenberg at Regjeringen ikke klarer å bruke opp de midler som Stortinget bevilger til enøk og alternativ energi. Det er riktig at alle pengene ikke er utbetalt, men det betyr ikke nødvendigvis at de ikke er disponert. Det er gitt tilsagn for nesten hele det bevilgede beløpet for 1999. Når det er sagt, er det grunn til å gå gjennom både retningslinjer for tilskuddsordningene og se på om andre former for tilskuddsordninger kan være aktuelle. Det dreier seg her om prosjekter som er langsiktige, og som kan kreve både konsesjonsbehandling og lang byggetid. Spørsmålet er om man burde se på fondsordninger eller større grad av tilsagnsbevilgninger fremfor direkte bevilgninger. Jeg føler meg trygg på at departementet har dette under vurdering.

Så nevnte representanten Stoltenberg at det er viktig å ha en strategi for å møte klimautfordringene, og at Regjeringen der er helt tafatt, fordi man satser på import av kullkraft. Jeg vil gjerne utfordre representanten Stoltenberg på Arbeiderpartiets standpunkt når det gjelder bygging av gasskraftverk. Der står partiets standpunkt fast. På tross av at vi ikke har noe kvotehandelssystem på plass, på tross av at Kyotoprotokollen ikke er ratifisert, står likevel Arbeiderpartiet på at det skal bygges gasskraftverk med gammel teknologi. Jeg vil be representanten Stoltenberg svare nærmere på dette.

Jens Stoltenberg (A): Først til innsatsen for alternativ energi. Det var Regjeringen som gjorde et veldig stort poeng av at man skulle bevilge 184 mill. kr til alternativ energi, til bio, vindmøller, varmepumper og alt som vi alle sammen er for. Det var et hovedbudskap. Så viste det seg først i revidert at man måtte kutte 70 mill. kr, og så tar vi resten, 114 mill. kr, nå i nysalderingen. Det er da bevilget 0 kr til alternativ energi i år. Da har Regjeringen en lang forklaring, at det er vanskelig, man må gi tilsagn og det tar tid og sånn, men det burde Regjeringen ha tenkt på før de bad Stortinget bevilge 184 mill. kr for ni måneder siden – det er det som er poenget – spesielt i vår da de hadde en gjennomgang av de samme budsjettpostene, for det er Regjeringen som har den kompetansen, og ikke Stortinget.

Det er helt riktig at man gjør det om til tilsagnsfullmakter. Men jeg regner med at også representanten Rise skjønner at hvis man nuller noe i år, gir det som tilsagnsfullmakt til neste år og så belaster bevilgningen neste år, er det samlet sett over de to årene en vesentlig mindre innsats på alternativ energi enn det som opprinnelig var hensikten. Det er det vi er lei oss for, fordi det da blir mindre penger til dette formålet. Det er åpenbart at det skjønner man, men man greier altså ikke å gjøre noe med det.

Når det så gjelder gasskraft, er vår holdning at vi har åpnet for bygging av gasskraftverk i Norge, helst med CO2-fri teknologi, men også med konvensjonell teknologi, fordi vi mener at det er vesentlig bedre enn Regjeringens alternativ, nemlig økende import av kullkraft, for det er det Regjeringen legger opp til. Det er helt entydig slik at man legger opp til økt vekst i elforbruket. Det står i energimeldingen. Man er ikke i nærheten av å legge fram planer til å dekke dette med alternativ energi. Selv om man lykkes fullt ut med vindmøller og alt det som ligger inne, er det 5 TWh, og dermed blir det økt import. Det er om mulig det dårligste av alle alternativer. Vi vil satse mer på CO2-fri gasskraft, og det var faktisk noe vi fikk flertall for sammen med Høyre, og vi beklager at Regjeringen ikke satser på det.

Jan Tore Sanner (H): Stoltenberg gjør et stort poeng av at det er bevilget 0 kr til enøk og nye energikilder i 1999. Det er jeg enig i – jeg er enig i at det kan settes spørsmålstegn ved både bevilgningspraksis, bevilgningens størrelse, kriterier og ikke minst manglende resultatoppfølgning i forhold til hva vi faktisk har bevilget.

Allikevel foreslår Arbeiderpartiet å øke bevilgningen til enøk og nye energikilder fra i år til neste år med nesten 100 mill. kr. Samtidig kutter Arbeiderpartiet i bevilgningen til energiforskning med 15 mill. kr. Er dette uttrykk for den reelle prioriteringen Stoltenberg viste til at man har fått til i budsjettavtalen med sentrumspartiene, at man øker bevilgningen til enøk med nesten 100 mill. kr.? Det er vel ingen budsjettpost som prosentvis øker så sterkt som bevilgningen til enøk og nye energikilder, og samtidig kutter man i forskningsbevilgningen med 15 mill. kr. Det er et kutt som kommer til å svi. Det paradoksale er at det er en sammenheng mellom hva vi gjør på forskningssiden i å stimulere forskningsmiljøene til å bringe frem ny teknologi og nye resultater som gjør det mulig å realisere de nye energikildene, og hva vi bevilger til å få igangsatt om det så er vindmølleprosjekter, naturgass eller bioenergi. Er dette uttrykk for den reelle prioriteringen, og hvordan vil Stoltenberg forklare at man på den ene siden øker bevilgningen til enøk kraftig, samtidig som man kutter i forskningsbevilgningen?

Jens Stoltenberg (A): Først til spørsmålet om hvorfor Arbeiderpartiet støtter en økning i bevilgningen til enøk og alternative energikilder med 100 mill. kr. Det gjør vi fordi vi er for enøk og alternative energikilder. Vi vil gjerne ha mer av det, og håper at statlig støtte kan bidra til at vi får mer av det.

Når Regjeringen etter først å nulle bevilgningen i år og si at de ikke har greid å bruke opp pengene, men baserer seg på å bruke dem senere år som tilsagnsfullmakter, og likevel kommer tilbake til Stortinget og ber om en opptrapping for 2000, må jeg regne med at Regjeringen har oversikt og vesentlig bedre oversikt enn den hadde i fjor over hvor mye penger man er i stand til å bruke – og at man da er i stand til å bruke de pengene. Hvis ikke, har Regjeringen et alvorlig problem. Hvis man to år på rad gjør et stort poeng av at man øker bevilgningen på disse områdene, og så må nulle bevilgningen i år og eventuelt kutte eller nulle den neste år, har Regjeringen på en måte virkelig gjort budsjettsystemet til en parodi, for da gjør man dette bare til symbolpenger. Man bevilger mer penger, og så når budsjettåret nærmer seg slutten, kutter man det ned til 0 likevel.

Så det er et godt spørsmål representanten Sanner har. Men vi har altså i ærbødighet og respekt for Regjeringen og departementene basert oss på at den informasjonen de har kommet med, er riktig, og at de nå har tenkt nøye igjennom om de er i stand til å bruke opp de pengene de ber Stortinget bevilge, hvilket de åpenbart ikke hadde gjort i fjor. Og den feilen bør ikke gjenta seg.

Når det så gjelder hvorfor vi kutter på forskning, er det ikke sikkert at det er noe prioritert område for Arbeiderpartiet å kutte på energiforskning. Men det er slik at i et kompromiss får man ikke plass til alt. Dette var en del av en stor pakke der det var plusser og minuser, og et av de områdene som ble rammet av kutt, var energiforskning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Vaksdal (Frp): Regjeringen la i sitt budsjettforslag opp til en enorm satsing på støttetiltak til investeringer til og drift av nye fornybare energikilder, noe som også er i tråd med intensjonene i energimeldingen, som Stortinget skal behandle utpå nyåret. For å finansiere dette, og for å begrense økningen i forbruket av elektrisitet, foreslo Regjeringen også en kraftig økning i el-avgiften. Dessverre har Regjeringen gjennom budsjettavtalen med Arbeiderpartiet fått gjennomslag for dette. Det er på bakgrunn av dette grunn til å stille en del spørsmål om hvor vi vil hen i energipolitisk sammenheng.

Hvorfor i all verden skal energistormakten Norge, som produserer 3 000 TWh årlig i form av olje, gass og kraft, sprøyte hundrevis av millioner friske skatte- og avgiftskroner inn i vindkraftprosjekter og liknende, som iallfall ikke i overskuelig framtid vil kunne stå på egne ben økonomisk?

Norge sitter i dag på enorme energiressurser. Vi har 30 pst. av den samlede europeiske vannkraftproduksjonen, vi har 45 pst. av gassreservene og 75 pst. av oljereservene. Vi flommer jo over av energi. Men dessverre har vi ikke, iallfall ikke så langt, hatt den politiske handlekraft i denne salen til å utnytte våre enorme ressurser på en fornuftig måte som kommer hele befolkningen og næringslivet til gode.

I år etter år har vi måttet importere kraft, bl.a. fra sterkt forurensende kullkraftverk i Danmark. Nå ser det imidlertid ut til å gå noe bedre i inneværende år, men med den forventede vekst vi har i forbruket, vil vi også i overskuelig framtid måtte importere kraft – dette til tross for Regjeringens enorme og svært kostbare satsing på alternativ energi. Denne satsingen monner kort og godt ikke, som også representanten Stoltenberg har vært inne på. Fremskrittspartiet vil derfor ikke være med på dette kostbare luftslott som ikke vil gi oss stort annet enn enorme overføringer på statsbudsjettet i mange, mange år framover.

Vi vil heller ta i bruk noen av de enorme gassressursene vi har, til verdiskaping i Norge, herunder også til kraftproduksjonen. Det er derfor mitt håp at Stortinget under behandlingen av energimeldingen viser handlekraft og legger forholdene til rette for dem som ønsker å bygge ut gasskraftverk i Norge.

Vår oljenæring har i inneværende år vært inne i en vanskelig periode, bl.a. som følge av lave oljepriser. Dette har medført store problemer for leverandørindustrien, med ordretørke, som altfor ofte har resultert i permitteringer og oppsigelser. Denne store omstillingsprosessen har dessverre også medført en oppsplitting av kompetansemiljøer som det har tatt flere tiår å bygge opp. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger påpekt nødvendigheten av endringer i rammebetingelsene for oljesektoren som kan gjøre næringen lønnsom, også ved lave oljepriser.

Jeg tok dette opp med statsråden tidlig i vår og fikk forsikringer om at dette tok en svært alvorlig, og at en ville komme tilbake med endringer i revidert nasjonalbudsjett. I møter med LO Industri, Norges Rederiforbund, OLF, Norret og TBL, fikk vi klare signaler om hva som skulle til for å dempe krisen i næringen. Få bort bruttoskattene, CO2-avgiften og produksjonsavgiften, sa de. Ikke overraskende kom det ingen endringer i revidert, bare signaler om at en ville komme tilbake med forslag til en gradvis utfasing av produksjonsavgiften i forbindelse med høstens budsjett. Fremskrittspartiet fremmet forslag i forbindelse med revidert om fjerning av CO2-avgiften fra 1. juli 1999 og en hurtig avvikling av produksjonsavgiften. Alle andre partier i denne sal stemte imot disse forslagene. Våre forslag ville selvfølgelig ikke hindret den alvorlige krisen bransjen var inne i, men de ville sørget for en langt mykere landing enn den vi til nå har hatt.

Så kom altså Regjeringen endelig med en liten reduksjon i CO2-avgiften og en gradvis avvikling av produksjonsavgiften. Dette er for så vidt noen skritt i riktig retning, men de er altfor små og kommer altfor sent. Det ser nå dessverre ut til at den økte oljeprisen vi har hatt den siste tiden, gjør det mindre aktuelt for Regjeringen å forbedre rammebetingelsene. Jeg håper imidlertid at stortingsflertallet vil sette tingene på plass ved behandlingen av oljemeldingen og gjennomgangen av petroleumsbeskatningen til våren.

I budsjettavtalen mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet er de økonomiske rammene innenfor rammeområdene 12 og 13 etter vår mening altfor høye. Vi vil derfor ikke fremme alternative forslag innenfor disse rammene, da dette vil ødelegge den totale budsjettprofil vi har lagt opp til. Vi vil imidlertid vise til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett innenfor rammeområdene 12 og 13, som er gjengitt i innstillingen.

Vi vil også uttrykke vår skuffelse over at budsjettposten til kalking av vassdrag er svekket. Posten er riktignok på inneværende års nivå, men nå skal den i tillegg brukes til bekjempelse av Gyrodactylus salaris, noe som klart vil svekke viktige igangsatte kalkingsprosjekter.

Jeg vil med dette ta opp forslagene nr. 3, 7 og 8 på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre og forslag nr. 6 på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Øyvind Vaksdal har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torny Pedersen (A): Etter å ha hørt Fremskrittspartiets hovedinnlegg, er det mange forhold som fortsatt forundrer meg med Fremskrittspartiets politikk. Det er spesielt to problemstillinger som jeg gjerne ønsker å få forklaring på.

Fremskrittspartiet har ofte snakket om partiets stabilitet. Men hvor er stabiliteten i at Fremskrittspartiet var med på å øke CO2-avgiften for offshoreindustrien i revidert nasjonalbudsjett for 1998, for deretter, et halv år senere, å reise rundt og fortelle at det å fjerne CO2-avgiften er det som skal redde offshoreindustrien i kommende tider?

Den andre problemstillingen er at Fremskrittspartiet har lagt fram et Dokument nr. 8-forslag som dreier seg om store erstatningssummer for staten i forbindelse med kulturminnevern. Når de da samtidig reduserer Riksantikvarens budsjett med 42 mill. kr for neste år i sitt alternative budsjett, lurer jeg på hvor stabiliteten er i Fremskrittspartiets politikk. Hvor mener Fremskrittspartiet at staten skal hente penger til disse erstatningene, når de reduserer Riksantikvarens budsjett såpass dramatisk?

Øyvind Vaksdal (Frp): Representanten Torny Pedersen var inne på CO2-avgiften og hvorfor Fremskrittspartiet var med og økte den en smule i revidert nasjonalbudsjett i fjor. Det skyldes jo selvfølgelig det kabinettsspørsmålet som ble stilt. Men det må også legges til at Fremskrittspartiet bidrog til å fjerne denne økningen ganske kjapt noen få måneder etterpå, og det vet også representanten Torny Pedersen.

Når det gjelder Dokument nr. 8-forslaget om kulturminner, er vi av den oppfatning at først skal vi få på plass lovverket, før vi bevilger penger som skal følge opp det lovverket. Det må skje i riktig rekkefølge. Og jeg må med beklagelse registrere at det forslaget som vi har fremmet, ikke vil få flertall i denne sal.

Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg må bare først få lov til å korrigere representanten Vaksdal når han henviser til kalkingsposten, hvor han på ny gir uttrykk for at noe av dette skal brukes til bekjempelse av lakseparasitten. Det er ikke i tråd med innstillingen fra Regjeringen. Det står henvist til at det er muligheter for at man kan nytte disse midlene dersom det er behov for det, og jeg vil understreke at vi opprettholder satsen for kalking i år 2000.

Det som jeg imidlertid tar ordet for, er: Jeg er litt forundret over beskrivelsen av husholdningenes økonomi i den omtalte meldingen i forhold til hva Siv Jensen har gitt uttrykk for i et replikkordskifte med statsråd Gudmund Restad for kort tid tilbake, hvor hun henviser til at smertegrensen for norske husholdninger er i ferd med å nærme seg, og knytter dette opp til elavgiften. I innstillingen sier imidlertid Fremskrittspartiets medlemmer i denne komiteen at husholdningenes økonomi er så god at de bør bære ansvaret for driften av de frivillige organisasjonene i Norge. Har man ulik oppfatning av hvordan husholdningenes økonomi egentlig er i Fremskrittspartiet? Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet er også et interessant spørsmål av prinsipiell karakter, for det står følgende – og jeg siterer fra innstillingen:

«Disse medlemmer mener ut fra et prinsipielt synspunkt at det ikke bør være en offentlig oppgave å gi frivillige organisasjoner økonomisk støtte.»

Gjelder det bare organisasjoner på områder hvor Fremskrittspartiet ikke har interesser, eller er dette et generelt signal til Organisasjons-Norge om at de i framtida ikke kan regne med Fremskrittspartiets støtte?

Øyvind Vaksdal (Frp): Først til dette med kalking av vassdrag. Det er for så vidt riktig at posten er på samme nivå som i fjor, men det står klart i merknadene at den også skal kunne brukes til bekjempelse av andre ting. Men det er likevel en nedgang, for kronebeløpet er nøyaktig det samme, og det har som kjent vært en ørliten prisstigning.

Så til elavgiften for husholdningene. Det er selvfølgelig variert økonomi i diverse husholdninger rundt omkring, men dem som dette slår veldig negativt ut for, er de som ikke betaler skatt, for økt elavgift skulle jo kompenseres med økt minstefradrag. Det er en rekke mennesker i dette land med svak økonomi, bl.a. minstepensjonister og andre som ikke betaler skatt, som får dette som en netto økning.

Så til dette med frivillige organisasjoner. Det finnes i dag en rekke frivillige organisasjoner som ikke får en eneste krone av det offentlige. Men vi satser på frivillighet, og man kan ikke sammenlikne elavgift, som er en tvang for den enkelte, og det å betale direkte støtte til organisasjoner over statsbudsjettet. Jeg skjønner ikke hvordan representanten Bror Yngve Rahm kan sammenlikne sånt noe i det hele tatt.

Jan Tore Sanner (H): I innstillingen står Fremskrittspartiet sammen med Høyre i en ganske knallhard kritikk av Regjeringens politikk når det gjelder kulturminnevern. Man sier bl.a.:

«Disse medlemmer vil styrke eiers rettsstilling ved vern av kulturminner for å sikre balanse mellom de plikter staten pålegger og de rettigheter eier av et kulturminne har. Sentralt i denne sammenheng vil være forslag som fokuserer på statens økonomiske ansvar ved fredning av privat eiendom.»

Samtidig kutter Fremskrittspartiet nesten 25 pst. i bevilgningen over Riksantikvarens budsjett, og dette går hardt ut over nettopp de bevilgningene som skal gå til å kompensere private eiere når staten går inn og freder privat eiendom.

På spørsmål fra representanten Torny Pedersen sier Vaksdal at vi må først få på plass et lovverk. Men det er på plass et lovverk. Vi er enige om at det lovverket ikke er godt nok. Men det kan da ikke være noen logikk i at dersom man ikke kan få noe fullt og helt, så skal man ikke få noe som helst. For det er jo det som ligger i Fremskrittspartiets holdning her. Fordi man ikke har fått på plass et lovverk som kompenserer fullt og helt, kutter Fremskrittspartiet så kraftig at familier, lag og foreninger som har tatt vare på kulturarven gjennom generasjoner, ikke skal få noe som helst. Hvor er logikken?

Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet i sin merknad foreslår økning innenfor kapitlet Riksantikvaren – til «Skibladner». Det eneste konkrete punktet man har, er økt bevilgning til «Skibladner», samtidig skal man altså kutte over 40 mill. kr på det samlede budsjett, slik representanten Torny Pedersen også har påpekt.

Øyvind Vaksdal (Frp): Representanten Sanner var inne på at vi kutter 25 pst. i disse bevilgningene, og det er for så vidt riktig. Men det blir jo ikke det samme som ingenting, som den samme representanten hevdet, når det gjelder støtte til dette.

Det er klart at vi har et lovverk, som representanten Sanner var inne på. Vi er ikke fornøyd med det lovverket, vi ønsker å forbedre dette lovverket. Vi har sagt en del om dette i våre merknader, men vi har også levert et Dokument nr. 8-forslag, som dessverre ikke får flertall. Der sier også representanten Sanner og Høyre en masse fint i merknadene, men så hopper de av når det gjelder konklusjonen til slutt. Så takket være ikke minst Høyre får vi ikke forbedret dette lovverket.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Lars Rise (KrF): Det er kanskje litt vanskelig å oppsummere de miljøpolitiske debattene i dette århundret, for det er vel bare de siste 30 årene vi har hatt slike debatter. Men hvis vi skulle gjøre et forsøk i denne siste miljøpolitiske debatten i Stortinget i dette århundret, kan vi si at bevisstheten omkring miljøspørsmål er blitt høyere, selv om det til tider har vært uenighet om prioriteringer.

En rapport som beskriver miljøet i Europa for Europarådet denne høsten, viser at på tross av forbedringer på noen områder, blir ikke miljøet i Europa så mye bedre. Det står helt stille på noen områder, og på andre områder blir det verre. De stadig høyere temperaturer vi ser, betyr at det er mer energi som driver jordens klimasystem. Gjennomsnittstemperaturen de siste årene har vært den høyeste noen sinne siden målingene tok til, og det er nå uomtvistet at Antarktis er i ferd med å smelte. Det haster med å finne løsninger. Vi har etter hvert fått omkring 170 internasjonale miljøavtaler, men bare tre-fire av disse er bindende. Til gjengjeld dreier det seg om noen av de viktigste, bl.a. Konvensjonen om biologisk mangfold og Kyotoprotokollen. Dersom Kyotoprotokollen blir ratifisert, vil den bli et viktig første skritt for å få kontroll med utslipp som er farlig for klimaet. Men det bør utvises varsomhet med å ta kvotehandelsystemet for gitt før det er utviklet, og før avtalen er ratifisert. Det innebærer at vi i Norge ikke bør gjøre disposisjoner som innebærer økte utslipp av klimagasser, basert på en tro på at vi skal klare å få utslippene ned i fremtiden ved hjelp av kvotehandelsystemet.

Det faktum at vi aldri har hatt så høy bevissthet omkring miljøspørsmål, innebærer at vi kan håpe alvoret i situasjonen går opp for politikere og folkebevegelser i flere og flere land, og slagordet «Tenke globalt, handle lokalt» fremstår som en effektiv strategi. Det er først når vi ser sammenhengen mellom våre lokale og nasjonale handlinger og jordens miljø at vår miljøpolitikk virkelig gir mening.

Vi ser nå stadig hardere og mer ødeleggende stormer og flere oversvømmelser enn før. Når verden også opplever kriser i fiskeriene, grunnvann som forsvinner, store inngrep mot verdens skoger og en eksplosjonsartet spredning av smittsomme sykdommer, fremtvinger det nye holdninger. Miljø og utvikling henger nøye sammen. Og når én av jordens seks milliarder mennesker strever med å overleve, kaller det på innsats. Jeg tror derfor at satsingen på Lokal Agenda 21 er noe av det viktigste vi kan gjøre. Hovedtanken er jo at dette programmet skal utløse frivillig innsats og skape samarbeid mellom lokale myndigheter, private husholdninger, frivillige organisasjoner og næringsliv i en felles kamp for miljøet. Det er viktig at dette arbeidet koordineres, og at vi har et nettverk av miljøagenter som kan bidra til å utløse slik frivillig innsats. Arbeidet med Oslos syv elver er et eksempel på hvordan Lokal Agenda 21-midler kan utløse frivillig innsats.

Det er med tilfredshet vi i dag kan konstatere at hovedprioriteringer i Regjeringens budsjettforslag har fått flertall i Stortinget. Flertallet har sluttet seg til et opplegg som skal bidra til lavere elektrisitetsforbruk og økt bruk av fornybare energikilder. Dette underbygger at Regjeringen fører en energipolitikk som gjør en ambisiøs miljøpolitikk mulig. Det er også svært positivt at Regjeringen har fått tilslutning til styrking av kulturminnevern, økte midler til rovdyrforvaltning og støtte til å styrke arbeidet med kontroll og oppfølging av kjemikalieregelverket.

Videre er det positivt at det settes av midler på Miljøverndepartementets budsjett for å styrke det lokale arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser. Det skal også legges til rette for regional planlegging for å sikre biologisk mangfold og tilgjengelighet til kystsonen.

For å fatte de rette beslutningene og iverksette målrettede tiltak, er det viktig med forskning. Miljøvernforskningen skal øke kunnskapen om effektivt miljøvernarbeid, bærekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Det er derfor gledelig at midlene til miljøvernforskning øker i 2000.

Det er også grunnen til at vi i avtalen mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet fant det riktig å øke midlene til rovdyrforskning. Vi er opptatt av å kunne oppfylle Bern-konvensjonens bestemmelser, og ut fra de signaler som kommer fra Bern, ser det ut til at norsk rovdyrpolitikk ligger godt innenfor. Vi ser rovdyrforskning som et viktig bidrag for å kunne iverksette målrettede tiltak innen rovdyrforvaltningen og gjennom det redusere konfliktnivået.

Direktoratet for naturforvaltning er en sentral aktør i iverksettelsen av miljøpolitikken. Det er derfor viktig at direktoratet settes i stand til å løse de oppgavene de er pålagt. En av disse oppgavene er rovdyrforvaltning. Hovedlinjene i rovdyrpolitikken ligger fast, men det forhindrer ikke at myndigheter på alle nivåer fortsatt må bidra aktivt til å dempe konfliktnivået. De forebyggende tiltak som ble iverksatt for inneværende beitesesong, har vist seg vellykkede. Det er derfor viktig at disse evalueres og videreutvikles, slik at det også for neste beitesesong kan iverksettes effektive forebyggende tiltak.

Utover dette er det viktig at arbeidet med bestandsregistrering følges opp. I den forbindelse er det viktig å holde kontakt med næringen i områder med store rovdyrskader.

Det er også viktig at det legges til rette for uttak av skadedyr når fellingstillatelse er gitt. Det er i den forbindelse viktig at staten vil bidra til opplæring og trening av jegere.

Presset på arealene i kyst- og strandsonen er stort. Mulighetene for at folk flest skal kunne bruke disse områdene, blir stadig mindre. Det er derfor positivt at Regjeringen får støtte for å se nærmere på dispensasjonspraksisen, med sikte på en innskjerping.

I tråd med dette har sentrumspartiene og Arbeiderpartiet blitt enige om å øke tilskuddet til sikring av allemannsretten ved å bevilge 2,8 mill. kr ekstra til juridisk bistand for kommunal sikring av allemannsretten. Dette vil være den mest effektive bruken av midler for å sikre allmennheten adgang til private eiendommer. Det er først dersom rimeligere løsninger har vært forsøkt, uten å nå fram, at staten i spesielle tilfeller bør gå til det skritt å kjøpe private eiendommer for å sikre fri adgang til området. I de fleste tilfeller tror jeg ikke dette vil være nødvendig.

Kulturminnene er en sentral del av vår felles kulturarv. Det er derfor viktig at det legges til rette for å ta vare på denne felles arven. Det årlige tapet av kulturminner og kulturmiljøer er beregnet til ca. 1 pst. Det haster derfor med tiltak for å ta vare på kulturarven. I budsjettforslaget fra Regjeringen er det lagt vekt på tiltak som vil effektivisere forvaltningen av kulturminnene og forebygge unødvendige konflikter og ødeleggelser.

Regjeringen får støtte for de prioriteringer som er foretatt. Forslaget om lovendringer i kulturminneloven vil medføre behov for økte utbetalinger. Flertallet i komiteen er derfor enige om å øke midlene til kulturminnetiltak med ytterligere 7,2 mill. kr, i tillegg til Regjeringens forslag om økte midler på 5,2 mill. kr.

Det er behov for et stort løft innenfor kulturminnevernet. Jeg viser i den forbindelse til Riksantikvarens beregninger, som viser at det vil være behov for 2,5 milli- arder kr de nærmeste ti årene for å ivareta vår kulturarv. Jeg har vanskelig for å tro at alle disse pengene kan komme fra statlig hold, men ut fra det økte behovet har vi blitt enige om at Regjeringen i forbindelse med neste års budsjett må komme tilbake med en opptrappingsplan for kulturvernet som sikrer et ordinært vedlikeholdsnivå innen år 2010.

Jeg er særlig glad for at flertallet viser til behovet for å registrere kulturminner langs hovedstadens elver og bevilger 500 000 kr til dette viktige arbeidet, som i stor grad vil være basert på frivillig innsats. Det vil være helt i tråd med hovedtanken i Lokal Agenda 21 ved at det skal samarbeides med velforeninger og historielag for å dokumentere lokalhistorie, restaurere dammer og sette opp skilt.

Når det gjelder helse- og miljøfarlige kjemikalier, har miljøvernministeren lagt fram en handlingsplan som består av en rekke tiltak for bl.a. å bli kvitt de farligste kjemikaliene. I tillegg inneholder den tiltak for å få næringslivet til å ta et større ansvar for å redusere risikoen knyttet til bruk av kjemikalier. Den inneholder også tiltak for å bedre informasjonen.

Våren 1999 ble også substitusjonsplikten nedfelt i produktkontrolloven. Det innebærer at alle virksomheter kontinuerlig skal arbeide for å ta i bruk mer miljøvennlige kjemikalier. Norge har vært aktiv i fremforhandlingen av to regionale avtaler om begrensninger av produksjon, bruk og utslipp av bl.a. bly, kvikksølv og kadmium.

Norge deltar også aktivt i arbeidet med en ny global konvensjon om regulering av miljøgifter i regi av UNEP. I fjor ble det vedtatt en forskrift som gir importører og produsenter av elektroniske og elektriske produkter ansvaret for å ta disse produktene i retur når de skal kasseres. Dette viser at Regjeringen fører en offensiv politikk i forhold til å bli kvitt utslipp av miljøfarlige kjemikalier. Arbeidet med å kartlegge og stimulere til opprydding i områder som er forurenset av tidligere tiders utslipp, er også prioritert.

Jeg er glad for den avtale som først ble inngått i finanskomiteen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene, som sikret et flertall for hovedlinjene i Regjeringens politikk, og også for den avtale som vi senere inngikk i energi- og miljøkomiteen, hvor vi ble enige om en del viktige prioriteringer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bent Hegna (A): Forbruket av strøm øker dramatisk år for år. I fjor økte forbruket i forhold til året før med noe slikt som seks-åtte Øvre Otta-utbygginger, til tross for regjeringspartienes ambisjoner om et redusert forbruk av strøm i Norge.

Siden regjeringspartienes politikk er å pumpe mest mulig penger inn i det private forbruket, er det ikke vanskelig å forstå at også elforbruket øker. Det vi produserer av vannkraft, har vi brukt opp for lenge siden. Nå er det import av forurensende kullkraft fra Danmark som berger oss gjennom mørketid og kuldeperioder.

Spørsmålet er: Siden Regjeringen ikke er i nærheten av en politikk som kan gjøre oss selvforsynt med strøm, som er regjeringspartienes mål, synes regjeringspartiene det er greit å fortsette å basere seg på import av kullkraft? Så vidt jeg vet, har regjeringspartiene hatt temmelig ambisiøse målsettinger i klimapolitikken, selv om partiene de siste årene har løpt med sjumilsstøvler vekk fra tidligere vedtak.

Representanten Rise var i sitt innlegg også innom klimadebatten. Synes representanten det er greit at Norge importerer sterkt klimaforurensende kullkraft fra Danmark?

Lars Rise (KrF): Nei, det er ikke «greit» at vi importerer forurensende kullkraft fra Danmark. Det er derfor Regjeringen har en strategi, nedfelt i energimeldingen, som går ut på at det skal bevilges 5 milliarder kr til enøk og alternativ energi. Det er dette Regjeringen har fulgt opp i budsjettet for år 2000.

Når representanten Hegna sier at økningen tilsvarer seks-åtte Øvre Otta-utbygginger, illustrerer det bare det faktum at det Arbeiderpartiet gjorde, å gå inn for å bygge ut Øvre Otta, må ha vært et gedigent feilgrep, når økningen tilsvarer seks-åtte Øvre Otta-utbygginger.

Jeg må få minne om hva som har vært Arbeiderpartiets holdning når det gjelder enøk og satsing på forskning i alternativ energi de siste ti årene før Bondevik-regjeringen tiltrådte. I løpet av en tiårsperiode ble det brukt ca. 300 mill. kr til forskning på alternativ energi, det tilsvarer ca. 30 mill. kr i året. Det er klart at Norge nå ligger langt etter i forhold til der vi kunne ha vært dersom sentrumspartienes og SVs forslag til økning på dette området hadde vært fulgt opp. Men gang på gang opplevde vi at disse forslagene i denne sal ble stemt ned av et flertall av Arbeiderpartiet og Høyre. Derfor ligger Norge dessverre et godt stykke etter når det gjelder alternativ energi. Jeg tror vår posisjon kunne vært helt annerledes dersom vi hadde satset tidligere, og det hadde vi også hatt råd til.

Med den planen som nå er lagt opp fra Regjeringens side, har vi kommet opp på et nivå som begynner å ligne på det man satser på i Sverige, hvor man for lenge siden vedtok å satse 9 milliarder kr fordelt på fire år. Jeg tror at hvis vi i denne salen kunne få en større enighet om at dette området er viktig, kunne vi også få redusert importen av forurensende kullkraft.

Øyvind Korsberg (Frp): Representanten Rise var inne på at vi er blitt mer bevisste angående miljøspørsmål. Sur nedbør er et reelt miljøproblem. Bekjempelse av sur nedbør er så viktig at vi i Fremskrittspartiet i vårt primære budsjettforslag har foreslått å øke bevilgningen til kalking av vassdrag med nesten 20 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag.

Et mindretall i komiteen – Fremskrittspartiet, Høyre og SV – ser nødvendigheten av å sikre at bevilgningen til kalking er minimum på eksisterende nivå, og understreker samtidig behovet for å få en egen post til bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Som kjent er posten for tilskudd til kalking også åpnet for å finansiere tiltak til bekjempelse av Gyrodactylus. Mitt spørsmål til representanten Rise er: Hvorfor er Kristelig Folkeparti så passive med hensyn til å øke bevilgningen til kalking, i og med at behovet er større enn det bevilgningen kan dekke, og hvorfor kan ikke Kristelig Folkeparti være med på å sette av midler til et flerårig tiltaksprosjekt for bekjempelse av Gyrodactylus?

Lars Rise (KrF): Representanten Korsberg understreker betydningen av å satse mer midler på kalking. Det er Regjeringen enig i, for det er ingen regjering som noen gang har foreslått så høye bevilgninger til kalking som den sittende regjering, og det er vel også første gang det har vært så bred enighet med hensyn til bevilgningen til kalking som det har vært dette året. Det er ikke lenger nødvendig at Stortinget plusser på store beløp til kalking, for det er så bred enighet om det nivå man nå har lagt seg på.

Men jeg må få rette søkelyset mot det som ser ut til å være Fremskrittspartiets tankegang og ideologi her, nemlig å satse mest mulig på å reparere, å ha så høye utgifter som mulig til å reparere skader istedenfor å satse på forebygging. Jeg ser lite spor av at Fremskrittspartiet vil satse på å forebygge forurensning, forebygge utslipp av klimagasser, forebygge også på andre områder i politikken, men Fremskrittspartiet vil satse maksimalt på å reparere skader fremfor å forebygge. Så jeg vil utfordre representanten Korsberg til å tenke gjennom om Fremskrittspartiet kunne spare mer penger på offentlige budsjetter ved å satse på forebyggende virksomhet fremfor å reparere.

Når det gjelder sur nedbør, er det oppnådd viktige fremskritt. Regjeringen har nå fått til en avtale om at utslippene fra Storbritannia skal reduseres. Jeg tror likevel at det er behov for enda strengere tiltak internasjonalt for å redusere disse utslippene, men det vil ta tid å oppnå sanksjonsmidler internasjonalt for å stoppe utslippene, for forurensning kjenner ingen landegrenser.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg trur me skal gje sentrumspartia rett i at dei er litt flinkare i miljøpolitikken enn Arbeidarpartiet har vore når dei har vore i posisjon – eg kan faktisk gje litt skryt, men ikkje for mykje, for det treng dei ikkje! Det er litt irriterande, synest eg, å lesa i Dagsavisen at ein skyldar på Stortinget, at det er Stortingets ansvar at ein ikkje har ein offensiv miljøpolitikk. Det synest eg er rimeleg frekt. Eg må be Rise presisera om dette òg inkluderer SV, at SV òg har ansvar for at fleire enn Regjeringa ikkje får gjennomslag for sin miljøpolitikk. Eg synest det er litt feigt av Regjeringa å gå ut og skylda på Stortinget.

Miljøpolitikken er ikkje noka kontantstøtte for Regjeringa. Det er ikkje ei sak ein står på for, det er ei sak ein salderer med. Det gjer ein i dette budsjettet òg – saman med Arbeidarpartiet denne gongen, førre gongen saman med Høgre og Framstegspartiet. Så her synest eg at ein bør vera litt rakrygga og seia at ein synest det er viktig å vera i posisjon og ikkje nødvendigvis å få gjennomslag for det ein meiner er viktig politisk.

La meg illustrera med to eksempel at det ikkje berre er Stortingets ansvar. Når det gjeld PCB-oppryddinga, er det eit stortingsfleirtal som kritiserer Regjeringa for passivitet. Naturvernforbundet har illustrert at dette er eit kjempeproblem. Me veit at det bl.a. kan ha store konsekvensar for folks helse, og Regjeringa har altså ikkje noka særleg satsing for å rydda opp. Det er ein handlingsplan, men her treng ein meir pengar.

Det andre eksemplet går på omstilling med omsyn til større energieffektivitet, som ein heller ikkje gjer. Så Regjeringa må ta ansvar for at den ikkje er offensiv når det gjeld miljøpolitikken, og det må Lars Rise svara for her.

Lars Rise (KrF): Jeg synes det var hyggelig å få skryt av representanten Langeland. Det er fint at sentrumspartiene og SV i mange saker har stått sammen for å søke å få en bedre miljøpolitikk fra statens side. Men det er klart at vi har ikke flertall i alle saker, og da er det faktisk slik at det er stortingsflertallet som bestemmer. Jeg vil også minne representanten Langeland om at Regjeringen aldri har stilt kabinettsspørsmål på kontantstøtten. Men den har stilt kabinettsspørsmål på en miljøpolitisk sak, nemlig CO2-avgiften – og det var første gang på tolv år at det var stilt et kabinettsspørsmål. Så jeg får bare minne representanten Langeland om at det faktisk var en miljøpolitisk sak man stilte kabinettsspørsmål på.

Når det gjelder PCB, er det skarp kritikk fra stortingsflertallets side – det har vi registrert – på tross av at Regjeringen har økt bevilgningen med 3 mill. kr. Men stortingsflertallet følger ikke opp med noe forslag til økte bevilgninger, og da hjelper det lite å komme med skarp kritikk. Langeland har ganske sikkert foreslått økte bevilgninger, men han representerer jo ikke stortingsflertallet.

Representanten Langeland henviser til en artikkel i Dagsavisen om at Regjeringen skylder på stortingsflertallet. Jeg må tilstå at jeg ikke har sett den artikkelen, og det er derfor vanskelig å kommentere den. Men vi får konstatere at det er et flertall i denne salen som ofte har stått imot miljøinteressene. For første gang på lenge, eller kanskje for første gang i det hele tatt, har vi en regjering som svært ofte har stått på miljøbevegelsens side, og det synes jeg at representanten Langeland burde sette pris på og enda oftere gi skryt for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Jan Tore Sanner (H): Man kan velge å betrakte budsjettinnstillingen i lys av de få millionene som skiller partiene på enkeltposter, eller man kan gå bak tallene for å se hvilke prinsipper som ligger til grunn for partienes prioriteringer.

Jeg vil trekke frem tre bærende elementer i Høyres miljøpolitikk, som også ligger til grunn for våre prioriteringer i denne budsjettinnstillingen.

For det første legger Høyre til grunn at vi må få «mest mulig miljø for hver krone». Det må prege både vår nasjonale miljøpolitikk og vår holdning til internasjonalt miljøarbeid. Nasjonalt er Høyre opptatt av å flytte penger fra miljøbyråkratiet og til aktive tiltak. Samtidig er Høyre opptatt av at pengene også nasjonalt skal settes inn der de gir størst effekt.

Innenfor den ramme som er vedtatt for Miljøverndepartementets budsjett, har Høyre foreslått å vri midler fra miljøbyråkrati til miljøinnsats. Høyre foreslår bl.a. en klar økning i bevilgningene til kalking av vassdrag. Det er et konkret tiltak som gir stor effekt. Vi frykter at Regjeringens forslag kan føre til en reell nedgang i kalkingen dersom midler på denne post også skal brukes til å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Vi anbefaler derfor at det settes av en egen sum til å bekjempe denne parasitten.

Videre foreslår Høyre å bevilge 10 mill. kr til PCB-opprydding. PCB-forurensning utgjør et av de største miljøproblemene nasjonalt og lokalt. Store mengder PCB er allerede sluppet ut i naturen, og mange produkter som fortsatt er i bruk, inneholder PCB. Det er grunn til å undres hvorfor sentrumsregjeringen er så passiv i forhold til disse problemene.

Det er ikke bare frekt, men det grenser til det patetiske når statssekretæren – fra Venstre – i Miljøverndepartementet gir Stortinget skylden for manglende offensiv miljøpolitikk. Det er grunn til å spørre hvor det er blitt av Venstres miljøprofil. Har den forsvunnet i byråkratiet, eller har partiet rett og slett glemt den igjen på partikontoret? All ære til Norges Naturvernforbund for det arbeidet de har gjort for å avdekke omfanget av PCB-forurensning. Nå er tiden inne for handling, og da etterlyser Høyre en offensiv miljøvernminister. På dette punktet er det ingen grunn til å skylde på Stortinget.

Videre anbefaler Høyre, ut fra målet om å prioritere tiltak der de har størst effekt, at en vesentlig andel av enøkmidlene over Energidepartementets budsjett går til introduksjon av naturgass. Jeg er glad for at det flertallet som har åpnet for bygging av gasskraftverk i Norge – Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – ber om at en større del av forskningsmidlene går til prosjekter som har som formål å bringe frem ny renseteknologi.

På samme måte som Høyre fokuserer på miljøeffektive løsninger nasjonalt, er vi opptatt av kostnadseffektiv miljøpolitikk internasjonalt. Jeg viser i den sammenheng til at Høyre over Utenriksdepartementets budsjett har foreslått å bruke 200 mill. kr ekstra til miljøtiltak og atomsikkerhetsarbeid i Nordvest-Russland. Det er et paradoks at flere av Stortingets partier slåss om å blåse opp bevilgningene til norske vindmøller og andre enøktiltak, mens det blir helt stille når Høyre foreslår å gjøre noe med den tikkende miljøbomben på den andre siden av grensen i nord. Jeg vil spørre miljøvernministeren om hun i løpet av debatten kan si noe om status for arbeidet nettopp i forhold til atomsikkerhet og miljøproblemene på Nordkalotten, og hvilke nye offensive initiativ som nå er på trappene fra Regjeringens side.

Det andre bærende elementet i Høyres miljøpolitikk er fokusering på konfliktdempende tiltak. I mange sammenhenger kan det være en konflikt mellom private interesser eller næringsinteresser, og samfunnsinteressene. Da er Høyre opptatt av å få til et bedre samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

Jeg vil trekke frem to forhold. Det første gjelder kulturminnevern. Gjennom generasjoner har familier, lag og foreninger tatt vare på kulturarven vår. Da er det sterkt beklagelig at mange opplever staten mer som en motspiller enn som en medspiller i dette arbeidet. Dette kommer vi tilbake til når Stortinget skal behandle kulturminneloven. Men jeg vil vise til at Høyre er opptatt av at de plikter staten pålegger private, må balanseres med rettigheter. Derfor foreslår Høyre å øke støtten til kulturminnevern over Riksantikvarens budsjett. Det er vel typisk at sentrum og Arbeiderpartiet begrunner sine påplussinger til Riksantikvaren med at kulturminneloven vil «auka arbeidsbøra på fylkeskommunane som regional forvaltar». Det er med andre ord en bekymring for det byråkratiske element, og ikke en håndsrekning til familier, lag og foreninger som tar vare på vår kulturarv, som ligger til grunn for Arbeiderpartiets og sentrumspartienes prioriteringer. Arbeiderpartiet hadde nå muligheten til virkelig å få gjort noe på kulturminnevernsiden. Man kunne gått sammen med Høyre i behandlingen av kulturminneloven, man kunne satt hardt mot hardt i behandlingen av budsjettet, men man valgte å la det være.

Det andre forholdet jeg vil nevne, er at Høyre foreslår å øke bevilgningene til sikring av friluftsarealer. Jeg er meget overrasket over at sentrumsregjeringen foreslår å kutte i bevilgningen til sikring av friluftsområder. Det er særlig overraskende med tanke på det sterke søkelyset som har vært på behovet for å sikre områder i strandsonen. Sikring av friluftsområder er et effektivt virkemiddel for å sikre allmennheten adgang til naturområder, samtidig som virkemidlet er konfliktdempende. Det er sterkt beklagelig at sentrum og Arbeiderpartiet nå trapper ned et konfliktdempende tiltak, samtidig som partiene bevilger 2,8 mill. kr til advokatbistand til kommunal sikring av allemannsretten. Jeg skulle like å vite hvor mange advokattimer man får for 2,8 mill. kr! Dette er allikevel et linjeskifte som går fra samarbeidslinjen og til et konfliktøkende tiltak, hvor man ønsker at dette skal havne i rettssalen. Hvor er det blitt av borgerligheten i sentrumspartiene?

Det tredje elementet i Høyres miljøpolitikk er målet om å finne virkemidler som kan stimulere den økende miljøbevisstheten som eksisterer både blant folk og i næringslivet. Mens mange bedrifter før så på miljøpålegg som et problem og en utgift, er det nå stadig flere som ser på miljøvennlighet som et konkurransefortrinn i fremtiden. Dette tidsskillet må også få konsekvenser for virkemiddelbruken. Vi trenger mindre pisk og flere positive virkemidler.

I den sammenhengen er Høyre opptatt av å øke forskningsinnsatsen. Mens sentrumspartiene og Arbeiderpartiet kutter 15 mill. kr til energiforskningen, øker Høyre bevilgningen med 30 mill. kr. Jeg registrerer at Arbeiderpartiets Jens Stoltenberg gjemmer seg bak forliket med sentrumspartiene. Jeg føler meg sikker på at dersom jeg hadde spurt statsråd Marit Arnstad, ville hun sendt det videre til Arbeiderpartiet og sagt at det var forliket med Arbeiderpartiet som førte til kuttet. Vi står imidlertid igjen med en situasjon hvor man øker tilskuddet på enøksiden med nesten 100 mill. kr, samtidig som man kutter ganske kraftig i forskningsinnsatsen. Vi trenger å øke forskningsinnsatsen dersom vi virkelig skal få til noe på enøksiden i fremtiden.

Høyre er også opptatt av Lokal Agenda 21. Formålet med LA 21 er å fremme en bærekraftig utvikling gjennom å stimulere lokalt samarbeid og lokale prosesser hvor frivillige, næringsliv og kommunen deltar. Da burde også de statlige midlene gå til å stimulere de frivillige organisasjonene. Høyre går også i år imot å bruke statlige midler til å finansiere LA 21-koordinatorer i fylkene, administrativt knyttet til Kommunenes Sentralforbund. Det vil etter vår oppfatning øke byråkratiet og kommunalisere LA 21-arbeidet og redusere tilskuddsmulighetene til frivillige organisasjoner. I fjor var det et flertall i komiteen som advarte mot en byråkratisering av LA 21-arbeidet. Det er ingenting som skulle tilsi at dette flertallet skulle skifte mening. Tvert imot har flere frivillige organisasjoner bekreftet flertallets bekymring gjennom de høringsrundene vi har hatt i år. Vi må bare konstatere at Arbeiderpartiet nå har skiftet mening og i år bidrar til å bygge opp miljøbyråkratiet på bekostning av arbeidet i de frivillige organisasjonene.

Jeg har i dette innlegget lagt hovedvekten på miljøpolitikken. Det skyldes flere forhold, bl.a. at Stortinget i løpet av vinteren vil komme kraftfullt tilbake til energispørsmålene, både i forbindelse med energimeldingen og ikke minst i forbindelse med petroleumsmeldingen. Jeg vil allikevel uttrykke tilfredshet med at Regjeringen denne gangen ikke har gjentatt forslagene om forverringer i rammebetingelsene for petroleumsvirksomheten, men snarere har tatt et skritt i riktig retning ved å foreslå reduksjoner i CO2-avgiften.

Jeg registrerte at representanten Lars Rise viste til at Regjeringen hadde satt hardt mot hardt i et miljøtiltak for å få økt CO2-avtiften. Man kan da undres på hva slags miljøtiltak det er fra Regjeringen når man selv faktisk foreslår å redusere CO2-avgiften. Nå er jeg uenig i at den skyhøye CO2-avgiften på sokkelen er et miljøtiltak, men jeg registrerer at representanten Rise mener at Regjeringen har redusert sine ambisjoner på det området.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene Høyre fremsetter i innstillingen.

Presidenten: Jan Tore Sanner har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg er glad for at Høyre og representanten Sanner er så opptatt av kulturminner. Men representanten Sanner framstår i denne saken som ganske nyfrelst i sin argumentasjon. Jeg synes det i denne saken er ganske betimelig å minne representanten Sanner om at det ikke er lenger enn ett år siden Høyre var med på et kutt på 8 mill. kr til kulturminnevern.

Høyre går nå til angrep på miljøbyråkratiet og mener at man kan få mer effektiv miljøpolitikk ut av å kutte 72 mill. kr i SNO, i Miljøverndepartementet, i Direktoratet for naturforvaltning og SFT. Jeg tror at vinninga går opp i spinninga, for i miljøpolitikken, mer enn på noe annet område, er det behov for penger til administrativ kontroll og overvåking. Det tror jeg også Høyre etter hvert blir nødt til å innse.

Et område hvor Høyre absolutt ikke har blitt ansett som noe spesielt progressiv i sin miljøpolitikk, er rovdyrpolitikken. Sammen med Senterpartiet og Fremskrittspartiet gikk de i 1997 imot å reetablere en norsk bestand av ulv. Men nå ser vi ganske nye takter ved at Høyres miljøbyråd i Oslo, Merete Agerbak-Jensen, i sommer gledet mange da hun forsvarte ulvens rett til å etablere seg i Oslo-området.

Mitt spørsmål til representanten Sanner er: Er nå Høyre på glid i sitt syn på ulv? Er det sånn at Høyres miljøbyråd i Oslo er i ferd med å få gjennomslag i sitt parti for sitt syn på ulv, eller er det sånn at det fremdeles er rovdyrmotstanderne i Hedmark som bestemmer Høyres ulvepolitikk?

Jan Tore Sanner (H): Det siste spørsmålet er kanskje det mest presserende og også kanskje det mest interessante. Representanten Gjul viser til miljøbyråden i Oslo. Jeg kunne henvist til diverse representanter fra Arbeiderpartiet som har flagget ulike oppfatninger. Jeg har registrert at også i Hedmark Arbeiderparti er det representanter som står på kanskje den andre ytterfløyen i forhold til det representanten Gjul her har presentert.

Høyre er opptatt av at det skal være en helhetlig politikk, og at det skal være en balansert politikk. Problemet i dag er at konfliktene er økende, og jeg tror at særlig – hvis vi kan bruke den betegnelsen – rovdyrvennene vil være tjent med at man nå tar en ny debatt om rovdyrpolitikken. Vi er nødt til å dempe konflikten. Vi er nødt til å sørge for at vi har en politikk som ivaretar hensynet til bærekraftige rovdyrstammer, samtidig som vi viser respekt for dem som driver husdyrhold i Distrikts-Norge. Her er Høyre ute etter å finne løsninger, og jeg er overbevist om at vi kommer tilbake til den saken i Stortinget.

Når det gjelder det andre spørsmålet representanten reiste, nemlig vårt ønske om å vri penger fra miljøbyråkrati til aktive tiltak, er jeg overrasket over den strukturkonservatisme som eksisterer i Arbeiderpartiet på dette området. Det er klart det er mulig å spare penger. Representanten viste selv til et stort antall direktorater og ulike deler av offentlig forvaltning som har ansvaret på miljøområdet. Vi ønsker også å få en skikkelig gjennomgang for å se om dette kan gjøres på en mer effektiv måte. Så må vi sørge for at det blir et godt samarbeid mellom frivillige og private krefter og den offentlige innsatsen. Det ser man bl.a. når det gjelder SNO, hvor Høyre ønsker å redusere noe på den statlige siden og heller stimulere det private og frivillige oppsynsarbeidet.

Lars Rise (KrF): Høyre var det første partiet som tok opp spørsmålet om naturvern her i denne salen, men det er synd at Høyre ikke følger opp disse stolte tradisjonene når jeg hører på representanten Sanner her, som f.eks. sier at CO2-avgiften ikke er noe miljøtiltak.

Det er klart at CO2-avgiften har ført til at industrien selv har satt fortgang i tiltak for å forske på nyvinninger som kan føre til CO2-fri teknologi. Likevel ser vi at Høyre i denne budsjettinnstillingen går inn for å gi statlig støtte til noen av de mest ressurssterke selskapene vi har, for at de skal kunne forske på CO2-fri teknologi. Samtidig nuller Høyre ut forskning på f.eks. vindmøller. Høyre har vært imot store bevilgninger til alternativ energi i ganske mange år og bærer et nokså tungt ansvar for det som er status for Norge på dette området i dag. Har Høyre en strategi for å få vridd forbruket mer over på alternative energikilder?

Det er jo slik at vi må bygge stein på stein for å snu utviklingen og for å få flere alternative energikilder, slik at vi kan slippe å importere kullkraft. Jeg vil også spørre hvordan Høyre har tenkt å oppfylle Kyotoprotokollens bestemmelser, når vi vet at kvotehandelsystemet ikke er på plass, det er ikke utviklet ennå, og avtalen er heller ikke ratifisert. Likevel vil Høyre bygge ut gasskraftverk basert på gammel teknologi.

Så til Lokal Agenda 21. Vi må ikke glemme at det faktisk er 4,5 millioner mennesker her i landet, og her snakker vi bare om én koordinator i hvert fylke som skal bidra til å inspirere til frivillig innsats, innsats fra private, næringsliv og samarbeid med kommuner om Lokal Agenda 21.

Jan Tore Sanner (H): Dette var en blanding av hummer og kanari. Jeg tror nesten jeg må be representanten Rise lese innstillingen, for alle disse spørsmålene klarer ikke jeg å besvare i løpet av to minutter, men jeg skal prøve og se hvor langt jeg kommer.

For det første tror jeg kanskje jeg må be representanten Rise å skille mellom naturvern og miljøvern. Til spørsmålet om CO2-avgift er et miljøtiltak: Ja, det er jeg enig i. Jeg tror at man også kan si at CO2-avgiften på sokkelen har bidratt til å påskynde en nødvendig prosess. Men så er spørsmålet: Nivået? Er det slik at CO2-avgiften skal være så mye høyere på sokkelen enn for fastlandsindustrien? Det ser ikke jeg noen grunn til. Jeg registrerer at sentrumsregjeringen etter først å ha stilt ultimatum med hensyn til å få økt CO2-avgiften, så var med på å fjerne økningen, og nå foreslår den på selvstendig grunnlag å redusere CO2-avgiften med 20 pst. – og skryter faktisk av det. Man skryter av at man reduserer CO2-avgiften som et viktig tiltak for å få opp igjen aktiviteten.

Det er ikke riktig som representanten Rise sier, at Høyre nuller ut forskning på vindmøller. Hvor står det? Det Høyre gjør, er at vi nuller ut driftstilskudd til vindmøller. Vi mener at det er meningsløst at man over statlige budsjetter skal subsidiere driften av vindmøller. Og hvis man er opptatt av naturvern, er ikke veien å gå å få en sammenhengende stripe med vindmøller fra Lindesnes i sør til Kirkenes i nord.

Ja – Høyre har en strategi for å få til en økt satsing på alternative energikilder. Vi fremmet i dette Stortinget bl.a. et meget vel gjennomarbeidet forslag om introduksjon av varmepumper, som også nå blir fulgt opp, og vi har virkelig stått på barrikadene for å få fortgang i det arbeidet. Vi mener videre at vi nå er nødt til å få en offensiv satsing på gass, på naturgass og også gasskraft, fordi det er mer miljøvennlig enn å importere stadig mer kullkraft fra Danmark.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Magnar Lussand (Sp): Energi- og miljøkomiteen har alltid viktige tema på sin dagsorden, fleire av dei er kontroversielle. Til dømes står det strid om gasskraft og miljø, rovdyrpolitikk, vernereglar, om forvalting av oljeressursar, energiproduksjon og forbruk. Trass i det speglar debatten om komiteen sitt budsjett lite av alt det som her rører seg, i alle fall dersom ein skal sjå det uttrykt i tal.

Sett frå ein som til vanleg har sin ståstad utanfor dette huset, har Regjeringa fått full oppslutnad om sine prioriteringar på nær sagt alle punkt. Budsjettforliket mellom sentrumspartia og Arbeidarpartiet stadfestar dette, berre få millionar vart flytta på. Forklaringa på tilstanden er sjølvsagt at partia, slik det går fram av finansinnstillinga, i utgangspunktet aksepterer finansministeren sitt syn på kva rammer som bør leggjast til grunn for statsbudsjettet.

Så kan det diskuterast om energi- og miljøkomiteen sitt budsjett, som er tilpassa den økonomiske situasjonen, også held mål i eit økologisk perspektiv. Svaret på det spørsmålet er langt frå opplagt, og kan vel aldri verte det. Løyvingar over statsbudsjettet er trass alt berre eit av fleire element i eit større samhandlingsmønster, og vi treng stadig å jakte på sikrare haldepunkt for bruken av pengar. Men det er verdt å merke seg at komiteen denne gongen har hatt tilgang til ein breiare og betre dokumentasjon enn på lenge. Eg tenkjer då på St.meld. nr. 8 for 1999-2000, om rikets miljøtilstand, som vart lagd fram i nær tilknyting til statsbudsjettet. Her finst det ein solid presentasjon av resultat som er oppnådde fram til no, og dessutan av område der innsatsen må verte forsterka i åra framover. I budsjettet for neste år er det alt teke eit visst omsyn til dette.

Det er hyggeleg å konstatere at kulturminnevernet står høgt på prioriteringslista til Regjeringa. Det er også ein svært interessant observasjon. Det er eit vitnemål om kva verdisyn som ligg til grunn for Regjeringa sin miljøvernpolitikk, eit syn Senterpartiet helsar velkomen. Det vert ofte med rette sett eit kritisk søkjelys på dei fotspora menneske let etter seg. Vi veit om skjemmande inngrep av mange slag, vi registrerer utslepp som skader livsmangfald og skapar uheldige klimaendringar. Men det finst òg ein annan synsvinkel, for menneska har gjennom tidene skapt mangt som det er verdt å ta vare på. At slike menneskeskapte ytringar får så stor plass i miljøvernpolitikken, er svært prisverdig. Vi vert her minte om at miljøvern er meir enn naturvern, og at også mennesket har sin rettmessige plass i naturen. Regjeringa er i ferd med å køyre fram ein offensiv kulturminnepolitikk, m.a. kjem dette til uttrykk i Ot.prp. nr. 50 for 1998-1999, som snart skal drøftast i Stortinget.

Når ambisjonsnivået vert lyfta, slik Ot. prp. nr. 50 tek sikte på, er det sjølvsagt viktig at dei økonomiske konsekvensane er klare. Som mangeårig fylkespolitikar kan eg nemne døme på statlege initiativ der rekninga etter kort tid er send til andre. I denne situasjonen verkar det som om økonomispørsmålet vert teke alvorleg, ein grundig gjennomgang er varsla, og dessutan har komiteen følgt opp med meir pengar til kulturminnevern i det budsjettet som i dag er til behandling i Stortinget.

Det høyrer med i biletet at det i Olje- og energidepartementet sitt budsjett under Kap. 4860 er funne ei løysing som medfører at A/S Tyssefaldene og Statkraft medverkar til finansiering av ei opprusting av Tysso I til eit museum. Midlane skal disponerast av Vestnorsk Industristadmuseum i samarbeid med antikvariske styresmakter. Dermed står vi framfor eit gjennombrot i ei sak der lokale instansar, kommunar og fylkeskommune har engasjert seg sterkt i årevis. Dette er svært godt nytt for dei mange som har stått på, men òg for norsk kulturminnevern generelt. Fordi finansieringa no er knytt til kraftavtalar, vil det enno ei tid gå nokre år før planen vert sett i verk. Difor er det viktig å vere merksam på at det alt komande år må setjast inn tiltak mot eit forfall som er kome altfor langt.

Bjarne Håkon Hanssen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olav Akselsen (A): No er førre talar vararepresentant, og har derfor ikkje hatt moglegheit til å følgja budsjettbehandlinga i detalj, så eg skal ikkje stilla han intrikate spørsmål om små postar på budsjettet.

Likevel er det slik at den førre talaren har vore fylkesordførar i Hordaland i dei siste åtte åra, eit fylke som m.a. har gått inn med pengar og ressursar i ein organisasjon som kallar seg Hordaland Olje- og Gassenter. Denne organisasjonen har vore misnøgd med den støtta dei har fått av sentrale myndigheiter når det gjeld moglegheita til å få introdusert gass og få ein større bruk av gass i Noreg. Då kan det vera interessant å spørja representanten Lussand om han er nøgd med den innsatsen som Regjeringa har gjort på dette området. Det kunne òg ha vore interessant å høyra om den tidlegare fylkesordføraren i Hordaland er glad for den innsatsen denne regjeringa har gjort for å stoppa dei planlagde gasskraftverka på Kollsnes i Øygarden.

Presidenten: Presidenten vil understreke at han nå gir ordet til stortingsrepresentant Magnar Lussand.

Magnar Lussand (Sp): Det er vel kanskje ikkje vanleg at ein her i denne salen vert stilt til ansvar for det som ein har gjort som fylkestingsrepresentant, men eg skal likevel prøve å gi eit lite bilete.

Det er slik at når ein som fylkestingsrepresentant og fylkesordførar handlar i enkeltsaker, handlar ein ut frå at ein har eit fleirtal bak seg i nemnde organ. Slik har det òg vore i min livssituasjon, at eg har måtta teke omsyn til saker og arbeidd for dei sjølv om eg ikkje nødvendigvis har stilt meg bak alt i detalj i den debatten som går føre seg før ein fattar vedtak.

Vi frå Hordaland har vore pådrivarar gjennom mange år for å få sett søkjelyset meir på bruken av gass som ein ressurs med tanke på verdiskaping i eige land. Det er eigentleg ikkje motstridande. Det som har vore problemet for meg spesielt, dersom eg skal seie noko om det, er forholdet til gasskraftverk, der eit fleirtal i fylkestinget har pålagt meg som fylkesordførar å arbeide for dette, sjølv om eg er imot, men slik er livet i ein slik situasjon.

Det er kanskje òg svar på det siste som representanten Akselsen tok opp i forhold til gasskraftverk og mi haldning lokalt. Eg står på Senterpartiet sitt syn i denne saka – det gjer eg her, og det gjer eg også i fylkespolitikken, men samtidig vert ein tvinga til å arbeide i ei retning som ein ikkje nødvendigvis er samd i.

Eg synest – for å vere personleg – at ein i denne salen og i Regjeringa kunne ha gjort meir for å stimulere til bruk av gass innanlands, og då tenkjer eg spesielt på transportsektoren, med utfasing av tyngre oljeprodukt for å fremje bruken av gass.

Presidenten: Flere har ikke bedt ordet til replikk.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tar først opp SV sine forslag, så eg ikkje gløymer det.

Eg vil begynna med å snakka litt om Arbeidarpartiet si rolle i miljøpolitikken, for eg hadde ikkje høve til å ta replikk på representanten frå Arbeidarpartiet.

Når det gjeld Arbeidarpartiet, tenkjer eg slik at dei sagar ned eit tre, og så stiller dei seg opp på stubben og seier at me må verna skogen. Det dei kvart år kjem med til Stortinget i samband med dette budsjettet, er kutt i miljøbudsjettet og kutt i energisatsinga. Det er det dei tilbyr sentrumsregjeringa, det synest eg det er viktig å ha i bakhovudet, og det er det dei gjer også denne gongen. Når det gjeld det som me vedtar i dag, er Arbeidarpartiet ei sinke i forhold til sentrumsregjeringa – dessverre.

Så er det sånn at sjølv om ein kjeftar på den eine, kan ein heller ikkje skryta for mykje av den andre. For det er ikkje tvil om at dersom me hadde hatt Senterpartiet med oss i opposisjon, hadde det vore ein helt annan tone når det gjeld miljøpolitikken. Det er ikkje det offensive Senterpartiet me høyrer når det gjeld satsing på alternativ fornybar energi. Det er ikkje det offensive Venstre me høyrer når det gjeld å gjera noko med problema knytte til PCB. Det er heller ikkje det offensive Kristeleg Folkeparti me høyrer når det gjeld å satsa på alternativ fornybar energi. Dei er i det heile ikkje dei same partia når dei sit i regjering og har kome i posisjon. Då blir politikken endra for å halda posisjonen, og då blir posisjonen viktigare enn politikken. Det er sjølvsagt SV lei for, for Noreg var tidlegare kjent for å vera eit føregangsland når det galdt miljøpolitikk. Me kan ikkje seia at Noreg er det lenger. Tvert imot har me sett eksempel på det motsette, nemleg at ein er ei sinke i klimaforhandlingane, og ein er ikkje ein pådrivar når det gjeld å rydda opp i gamle miljøsynder.

Det Noreg treng, er ein mindre oljebasert økonomi. Me må altså gå frå den svarte oljeøkonomien til ein grøn kunnskapsøkonomi, der ein satsar på fornybare energikjelder, og der ein satsar skikkeleg på forsking og utvikling av alternativ fornybar energiteknologi. Det gjer denne Regjeringa delvis, men eg må seia at eg er forskrekka over at ein faktisk ikkje brukar opp dei pengane som Stortinget løyver. Der har statsråden eit skikkeleg forklaringsproblem, kvifor ein ikkje syter for at mange av dei gode prosjekta som søkjer om midlar, kjem i gang.

Det er eit faktum, og det er det mange som ikkje tar innover seg, at vår oljebaserte økonomi i løpet av den perioden me venteleg har igjen å leva, ikkje vil eksistera lenger. Den vil bli erstatta anten me vil eller ei. Somme gonger verkar det som om mine energipolitiske kollegaer ikkje tar det innover seg, spesielt ikkje dei frå Høgre, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet.

Den tidlegare forskingssjefen i BP, sir John Cadogan, sa for nokre år sidan at dersom utviklinga held fram slik ein har sett i 1990-åra, vil framtidas energikjelde vera vatn og ikkje olje. Med det tenkte han ikkje berre på vatn, men han tenkte òg på dei nye formene for energi som er i ferd med å utvikla seg, der Noreg er ei sinke. Kor er f.eks. Statoil i denne samanhengen? Er dei på offensiven og satsar på alternativ fornybar energi? Gir statsråden i generalforsamlinga beskjed om at Statoil skal bruka meir pengar på dette? Nei, det gjer ein ikkje, det har nemleg eg spurt om mange gonger.

Til slutt: Eg synest det er litt forunderleg at dei forslaga som SV har, og som går på satsing på kalking og på å gjera noko med Gyrodactylus salaris, ikkje får fleirtal, og spesielt etterlyser eg kvifor Arbeidarpartiet ikkje stemmer for desse.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Bror Yngve Rahm (KrF): Bare et kort spørsmål til representanten Langeland, som det på mange måter er litt vanskelig å argumentere imot, fordi han og partiet hans på dette området har en prisverdig høy profil, som vi setter pris på.

Det som er spørsmålet, når Langeland allikevel velger å kritisere sentrumsregjeringen, er om vi kan få et signal fra SV ut fra de beskrivelsene han har gitt av andre miljøsinker i denne salen, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. Hvordan ser Hallgeir H. Langeland det for seg, slik Stortinget er sammensatt, at det skal være mulig å få etablert et flertall for den miljøpolitiske satsingen som han primært ønsker? Og ville Hallgeir H. Langeland sett det som ønskelig at Regjeringen stilte kabinettsspørsmål på miljøspørsmål, hvis han visste at alternativet ville være en annen regjering med en langt lavere miljøprofil enn det sentrumsregjeringen legger opp til? Altså: Hvordan tenker Langeland seg at det skal være mulig å samle flertall i denne sal, slik Stortinget pr. i dag er satt sammen?

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for høvet til å gje sentrumsregjeringa råd om korleis dei skal få gjennomslag for meir miljøpolitikk, for det treng det norske samfunnet verkeleg! Det treng det norske folket, og det treng den som er opptatt av framtida og komande generasjonar.

Min kritikk mot sentrumsregjeringa går først og fremst på at den sel seg for billig når det gjeld miljøpolitikken. Eg seier ikkje at det nødvendigvis skal stillast kabinettsspørsmål, men det forundrar meg at miljøpolitikken er noko av det ein først forhandlar vekk. Ein kjem ikkje til Stortinget og seier: Dette er viktig, dette må Arbeidarpartiet eller andre vera med på. Nei, ein seier: Me kan kutta litt på energiforsking, me kan kutta litt på satsing når det gjeld omstilling. Då blir det ikkje så viktig, dersom ein ikkje syter for å visa at ein står på, slik ein f.eks. gjorde i kontantstøttesaka, der ein verkeleg viste ansikt og sa at den saka ville ein ha igjennom. Den saka skulle ein bli hugsa for.

Dessverre er det slik at det ikkje vil vera miljøpolitikken Regjeringa blir hugsa for. Mitt råd er derfor at ein til revidert kjem med ei skikkeleg satsing på m.a. opprydding av PCB. Det har eit fleirtal her i denne salen forlangt. Det er det eine rådet. Det andre rådet er: Kom med fleire forslag til påplussingar i miljøpolitikken og stå meir på, ver litt meir kondisjonssterke! Regjeringa skal få full støtte frå SV for ein meir offensiv miljøpolitikk.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Gunnar Kvassheim (V): Jens Stoltenberg sa i sitt innlegg, og det er rett, at det er begrensede muligheter til å omdisponere slik behandlingen av budsjettet nå er organisert. Men med den bemerkningen kunne det virke som om han hadde en uforløst trang til å bidra til en offensiv på miljøområdet. Det er i tilfelle godt nytt. Den trangen merket vi ingenting til hos Arbeiderpartiet da vi forhandlet om budsjettet tidligere i høst. Miljøet var ikke blant de områdene Arbeiderpartiet prioriterte da de ønsket å omdisponere på budsjettet. Tvert imot måtte vi ha et mindre kutt på 10 mill. kr for å få kvittert ut de ønsker Arbeiderpartiet hadde. Også på andre områder, når det gjaldt avgiftspolitikken, gikk det et skritt i gal retning som følge av Arbeiderpartiets prioriteringer. Men hvis det er slik at Stoltenberg ønsker en offensiv, ønsker et større handlingsrom for å få miljøpolitikken på banen, skal vi bidra til det ved neste korsvei, og så får vi håpe at han da får gjennomslag for sine prioriteringer i sitt parti.

SV har hatt klarsyn i den senere tid. Det har gått ut på at partilederen mener det vil være tjenlig at miljøpartiet Venstre forsvinner fra Stortinget, slik at det kan åpnes for at en får en arbeiderpartidominert regjering. Det virker paradoksalt når Langeland har sagt at denne regjeringen er klart bedre når det gjelder miljøpolitikk, enn en arbeiderpartiregjering. Men det er mulig at det også i denne saken er slik at Langeland og partilederen ikke er enige.

Budsjettet har en god miljøprofil. Det avtegner seg i Miljøverndepartementets budsjett, hvor en trapper opp innsatsen på viktige områder, f.eks. for å hindre helse- og miljøskader av kjemikaliebruk, sikre allemannsretten, gi tilgang til kystsoner osv. Det merkes også når det gjelder istandsetting og vedlikehold av kulturminner, en sak vi får anledning til å komme tilbake til i Stortinget i neste uke. Og det avtegner seg ved skattegrep som tar sikte på å stoppe og redusere miljøskadelig atferd. Men også på andre områder i budsjettet er det tatt viktige miljøgrep. De har vært omtalt i innlegg tidligere i dag, bl.a. elavgiften, som er en skatteomlegging som er motivert ut fra ønsket om å ta et skritt eller to i en retning som er mer miljøvennlig. Det samme ligger bak vårt ønske om å trappe opp satsing på krengetog og forskninginnsats på mange områder som er rettet inn mot miljøformål. I sum er det en god miljøprofil på det budsjettet som vi i dag behandler.

Jeg vil også peke på et par områder på Olje- og energidepartementets budsjett som er vesentlige. Det har vært en debatt i dag om utnyttelsen av de midler som er avsatt til alternative energikilder og til enøk, og det er meget viktig at en her får en forbedring. Men det avgjørende er at det nå satses på en helt annen måte og i en helt annen skala enn det som var tilfellet de siste årene Arbeiderpartiet hadde ansvaret for dette. Den opptrappingen som har vært på gang i år, og som har ført til at midler er bevilget, men ikke utbetalt, vil kunne fortsette i økt skala neste år.

I dette budsjettet tas det òg grep som er rettet inn mot de problemene som vi ser i offshoreindustrien, hvor ordretørke har gitt utslag som det er viktig å ta på alvor. Den tiltakspakken som Regjeringen la opp til i sitt budsjett, har en fått tilslutning til, og den er videreutviklet på en god måte i samarbeid med Arbeiderpartiet.

Jeg har også lyst til å si, fordi det har vært et tema i debatten i dag, at når det gjelder kalking, er det uten tvil slik at innsatsen på det området er trappet opp. Bevilgningene til kalking er i dag høyere enn det noen annen regjering tidligere har hatt. Nivået ligger 20 pst. over det nivået Arbeiderpartiet hadde i det budsjettet de la fram i 1997. At det nå er etablert bred enighet om kalking på det nivået det her er tale om, er svært gledelig.

For Venstre er det også viktig at det satses på det sivile samfunnet, de frivillige organisasjonene, i budsjettet. Det avtegner seg i form av økt støtte på 10 pst. til de frivillige organisasjonene, og det avtegner seg også i innretningen på LA 21-midlene. Det er ikke slik, som representanten Sanner sa, at dette er rettet inn mot å bygge opp byråkrati og undergraver mulighetene for å utnytte et miljøengasjement i de frivillige organisasjonene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg må få lov til å uttrykke at det er ganske freidig, og kanskje også litt frekt, av representanten Kvassheim å skylde på Arbeiderpartiet i budsjettbehandlingen for at det er vi som har manglende miljøoffensiv, at det er vi som ikke bidrar til at Miljøverndepartementets og Venstres budsjett blir enda bedre. Arbeiderpartiet har i disse budsjettforhandlingene vært med og tatt ansvar, og nå må også representanten Kvassheim og Venstre begynne å ta ansvaret for det budsjettet de har vært med på.

Arbeiderpartiet ønsker faktisk påplussinger på ganske mange områder i Miljøverndepartementets budsjett, men vi lyktes ikke i å få gjennomslag for det. Vi forsvarer budsjettet slik det er i dag, og det synes jeg også at Venstre snart må gjøre. Jeg synes Venstre har en ganske uverdig framtreden i denne saken.

Dette er jo blitt ganske symptomatisk for Venstre. Hele tiden skylder de på Stortinget. Det gjorde statssekretæren fra Venstres i går, og det gjør også Gunnar Kvassheim i dag. Han kan ikke skylde på Stortinget for at Regjeringen legger fram et miljøbudsjett uten nevneverdige påplussinger, sammenliknet med det Arbeiderpartiet gjorde. Han kan heller ikke skylde på Stortinget for at Regjeringen legger seg flat for næringsinteressene i laksesaken, og han kan ikke skylde på Stortinget for at det knapt kommer fram nye saker fra Miljøverndepartementet.

Jeg vil stille et spørsmål til Venstre: Når skal representanten Kvassheim og Venstre begynne å ta ansvar i Regjeringen og i miljøsaker? Fram til nå har det vært mest prat og lite handling, så når vil Venstre begynne å handle og slutte å skylde på Stortinget?

Gunnar Kvassheim (V): Jeg prøvde å la det gå som en grønn tråd gjennom mitt innlegg at jeg var tilfreds med miljøprofilen i dette budsjettet. Jeg dokumenterte at det satses offensivt i Miljøverndepartementets budsjett, og jeg så sammenhengen mellom den miljøprofilen som tegnes her, og det som gjøres på andre budsjettkapitler. I sum er jeg fornøyd med budsjettet, og jeg tar definitivt ansvar for det, slik det foreligger.

Min bemerkning i forhold til Arbeiderpartiet var foranlediget av det som kunne virke som en uforløst trang fra Jens Stoltenbergs side til å bidra til en ytterligere miljøoffensiv. Det hilste jeg velkommen, men registrerte at den prioriteringen ikke nådde fram da Arbeiderpartiet la opp den listen de presenterte i forbindelse med forhandlingene med sentrumspartiene. Da var det helt andre områder som var viktigst.

Når det gjelder Arbeiderpartiet, vil jeg gi dem ros i forbindelse med budsjettet, bl.a. når det gjelder elavgiften. Som det er påpekt her i dag, hadde Arbeiderpartiet i fjor et annet standpunkt. Det har Stoltenberg i dag begrunnet – jeg har respekt for den begrunnelsen – men nå var han med på dette grepet som også utløste midler til alternative energikilder og enøkarbeid.

Venstre skylder definitivt ikke på Stortinget når en ikke når fram i viktige miljøspørsmål. Men samtidig som vi argumenterer for at denne regjeringen er mer på offensiven i miljøpolitikken, påpeker vi at på viktige områder i miljøpolitikken – Øvre Otta, skytefelt – ble Regjeringen stemt ned i Stortinget, bl.a. av Arbeiderpartiet. Det er det mulig representanten Gjul beklager, i likhet med meg, men det er et faktum, og da må det være anledning til å peke på det.

Jan Johnsen (H): Det er interessant å høre at når den uforløste trangen i miljøpolitikken kommer fram på Stortingets talerstol, blir det slik som det blir mot juletider: Når krybben er tom, bites hestene. Det er tydelig det som skjer her nå. Kameratene i dette budsjettforliket er altså helt uenige om hvem som har æren for det som måtte være av miljøpolitikk.

Jeg registrerte også at Venstre skyldte på Arbeiderpartiet fra denne talerstolen, men det er mulig det var feil. Det får i tilfelle representanten Kvassheim korrigere.

Men jeg har et spørsmål til representanten Kvassheim, og det går først og fremst på avgiftspolitikken, elavgiften. Nå har Venstre fått gjennomslag for den økningen i elavgiften som de har kjempet for siden de kom inn i Stortinget, og mitt spørsmål er: Hvor høy vil Venstre at denne avgiften skal være? Altså: Hvis Venstre nå ikke får gjennomslag for at det blir mindre salg av elektrisk kraft, kan en vel forvente at Venstre på nytt kommer med ganske klare krav om økning av elavgiften. Jeg synes det er greit at det norske folk får greie på hvor høy Venstre synes denne avgiften til slutt skal være.

Og så har jeg et spørsmål til. Det gjelder PCB-satsingen til Venstre, som er veldig slakk, faktisk helt fraværende i budsjettet. I den regionen jeg kommer fra, er et av de største miljøproblemene nettopp PCB. Vi har satt av 10 mill. kr, som et første skritt, og det er beklagelig at Regjeringen og Venstre ikke har gjort noe på dette punktet. Kan Venstre gi beskjed til Stortinget om når de ønsker å fremme forslag om dette i Regjeringen?

Gunnar Kvassheim (V): I løpet av kort tid er det blitt sagt om Venstres miljøinnsats i Regjeringen at det ikke er spor å se av den, og at den ikke får gjennomslag, og så kommer Jan Johnsen og sier at på et område hvor det gjelder å flytte milliardbeløp, har Venstre fått gjennomslag. Det er nok slik at representanten Johnsen er nærmest sannheten. Venstres miljøpolitikk er i høyeste grad synlig i Regjeringens arbeid, og den gir resultater.

Når det gjelder elavgiften, utelukker jeg ikke at den kan bli justert opp ved framtidige korsveier, men jeg vil ikke bebude det eller si noe beløp. Det som er viktig i forbindelse med skatteomleggingen som Venstre ønsker, er at det en tar inn med avgifter, deler en ut igjen, slik at dette blir en provenynøytral omlegging. Og når en i tillegg kan innrette dette slik at det stimulerer til miljøriktig atferd, så er det positivt.

Når det gjelder PCB, er det ikke rett som representanten Johnsen sier, at Regjeringen ikke har tatt dette på alvor. Det er laget en handlingsplan på dette området som er ambisiøs. Det foregår nå en kartlegging av disse utslippene, det arbeides med et pilotprosjekt, og det er mange elementer i denne handlingsplanen som det ikke vil være mulig å komme inn på her. Staten må kunne bidra økonomisk når det ikke er mulig å identifisere hvem som er ansvarlig for dette utslippet. Men Venstre er også opptatt av at det grunnleggende prinsipp når det gjelder opprydding, også etter PCB, er at forurenseren skal betale. En må synliggjøre kostnaden med den forurensende aktiviteten for på den måten å stimulere til omlegging av aktiviteten, samtidig som en rydder opp. På mange områder tas det også nå viktige grep for å få innsamling på områder hvor det er PCB med i bildet. Og det er en viktig del av denne offensiven – ikke bare å rydde opp, men å hindre ny forsøpling.

Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først få knyta ein kommentar til den såra og vonbroten-haldninga Venstre hadde i forhold til min partileiar og hennar eventuelt manglande klårsyn i miljøpolitikken. Ein skal vera temmeleg ut på viddene om ein ikkje ser forskjellen på det budsjettet som sentrumsregjeringa la fram når det gjaldt miljø og energi, og det budsjettet som ein nå har forhandla seg fram til med Arbeidarpartiet, så dette synest eg var ein insinuasjon som ein burde halde seg for god til.

Det er jo milevis mellom det som ein kan lesa i Voksenåserklæringa, og det som ein kan lesa i Venstres program i forhold til miljøpolitikken. Det kan ein sjå – om ein vil. Og det må nok òg representanten Kvassheim innrømma dersom han skal vera ærleg overfor veljarane sine, at det er mange mil mellom det ein seier i teorien, og den praksis ein har i miljøpolitikken. Dette illustrerer òg dagens handsaming på fleire felt. Og det er klart at med det litle miljøbudsjettet ein har t.d. i forhold til forsvarsbudsjettet, får ein ein god illustrasjon på kva som er prioritert av denne Regjeringa.

Eg vil òg gjerne utfordra representanten Kvassheim på PCB-satsinga. Det er riktig at det er kome ein handlingsplan. Men i dag seier altså eit stortingsfleirtal at ein ønskjer ei sterkare satsing på opprydding, og å få meir fart i det, men det er berre Høgre og SV som set av pengar til det. Og det må tyda, dersom ein skal vera på offensiven, at Venstre og Regjeringa kjem med forslag som aukar den innsatsen, allereie i revidert budsjett. Vil representanten Kvassheim syta for det?

Eg vil òg spørja: Kva er grunnen til at han ikkje støttar forslaget frå SV, Framstegspartiet og Høgre når det gjeld å satsa på å gjera noko for villaksen?

Gunnar Kvassheim (V): Først til villaksen. Regjeringen har allerede kvittert ut de aller fleste forslagene som kom fra det utvalget som har arbeidet med disse spørsmålene. Det har skjedd på svært kort tid. En viktig problemstilling ønsker vi å arbeide mer med, men det er gitt klar beskjed om at dette vil bli prioritert, og vi vil komme tilbake med det.

Representanten Langeland lekte med idéen om tilbakesending av denne saken til Regjeringen for å få en egen stortingsmelding. Det ville med overveiende sannsynlighet ha ført til en lengre utsettelse når det gjelder handling, enn den linjen som Regjeringen har lagt seg på. Det er altså ikke grunnlag for å si at SV her har en utålmodighet som Regjeringen ikke har.

Når det gjaldt det som jeg bemerket i forhold til SVs partileder, var det en undring over at det ble så høyt prioritert hos SV å bidra til en utvikling hvor miljøpartiet Venstre ble uten plass i parlamentet. Og den undringen ble koplet opp mot det sterke ønsket SV har om å få tilbake en arbeiderpartidominert regjering. Det må da være slik, selv i denne debatten, at det går an å ha et engasjement uten at en fremstår som vonbråten. Jeg er tvert imot grunnleggende tilfreds med budsjettet, har prøvd å gi uttrykk for det ved flere anledninger, og gjør nå et nytt forsøk.

Når det gjelder PCB, er det en økt bevilgning til opprydding i budsjettet på 3 mill. kr. En skal satse så offensivt på et område som har vært forsømt når det gjelder innsamling, for å unngå framtidig forsøpling. Men det er helt rett som representanten Langeland gjennom sitt innlegg påpekte, at det her er behov for et krafttak. Hovedjobben må gjøres av forurenseren, men staten må bidra, ikke minst der hvor det er umulig å identifisere hvem som har ansvar for de utslippene som har funnet sted.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Olav Akselsen (A): Utover hausten i fjor og våren i år blei det klart at den offshorebaserte leverandørindustrien vår gjekk tøffe tider i møte. Denne tendensen har halde fram. Leverandørindustrien slit med tomme ordrebøker, permitteringar og oppseiingar. Ei oversikt frå bransjen viser at offshoreverfta frå neste år vil måtta redusera aktiviteten med opp mot 60 pst. Heilt sidan det blei klart at denne situasjonen ville oppstå, har Regjeringa lukka augo for utviklinga. Den har rett nok i haust fremja dei rammevilkårsforbetringane som eit fleirtal på Stortinget har pålagt dei å gjera.

Sjølv om alvoret ikkje har gått opp for Regjeringa enno, er situasjonen i ferd med å bli alvor for mange tusen tilsette. Permitteringar og oppseiingar er i ferd med å bli ein del av kvardagen langs kysten vår. Samstundes veit me at det enno er store olje- og gassressursar på norsk sokkel, og at denne næringa vil spela ei viktig rolle òg i framtida.

Ei rask nedbygging no og ein lang periode utan nye oppdrag vil innebera stor fare for kompetansetap og svekt konkurranseevne i framtida. Tiltak for å ta vare på kompetansen slik at denne industrien er konkurransedyktig når det på nytt blir sett i gong nye prosjekt, var derfor eit av dei viktigaste krava Arbeidarpartiet sette for å inngå budsjettavtale med Regjeringa.

Eg er derfor glad for den tiltaksplanen for oppsagde og permitterte ved offshoreverfta og i leverandørindustrien som er tatt med i avtalen mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia. Sjølv om mange av dei tiltaka som er lista opp der, skal administrerast av andre departement, reknar eg det som sjølvsagt at olje- og energiministeren følgjer ekstra med og syter for at innhaldet i pakken blir følgt opp.

Enøkløyvingane for inneverande år er sett til null. Det må vera litt av eit vonbrot for energiministeren å sjå at ho ikkje har greidd å bruka opp dei pengane som Stortinget har løyvd til dette formålet, særleg når me veit at dette er eit satsingsområde for Regjeringa. Det set i alle fall den retorikken som tidlegare har vore brukt på dette området, i eit heilt nytt lys.

Eit område som openbert ikkje har vore eit satsingsområde for denne regjeringa, er innanlands bruk av gass. Trass i at mellompartia i samband med behandlinga av stortingsmeldinga om innanlands bruk av gass våren 1996 kritiserte dåverande arbeidarpartiregjering for passiv politikk, og fremja ei rekkje forslag for å betra den, er det lite og ingenting som har skjedd på dette området etter regjeringsskiftet, dersom ein då ikkje tar med at løyvingane er gått ned.

Gass er ei miljøvenleg energiform, og Noreg har eit stort potensial for å ta den i bruk. Arbeidarpartiet vil ha ein langt meir offensiv politikk på dette området. Holdninga til Regjeringa ser ut til å vera eit av dei største hindera for auka innanlands bruk av gass, men eg reknar med at energiministeren har merka seg at fleirtalet seier at ein må starta opptrappinga av støtte til introduksjon av naturgass allereie no.

Sjølv om endringane i forhold til Regjeringa sitt budsjett kanskje ikkje er så store, er det slik at forholdsvis små kutt eller påplussingar kan ha verknad. Eit slikt felt er kulturminnevernet, der løyvinga aukar med 7,2 mill. kr i forhold til Regjeringa sitt opplegg. Særleg med tanke på at komiteen i fjor kutta eit tilsvarande beløp på dette området, er dette ei viktig opp-prioritering – og særleg når Regjeringa i budsjettproposisjonen slår fast:

«Store deler av den fredete bygningsmassen og middelalderruinene er i en kritisk forfatning. Det er et stort etterslep når det gjelder istandsetting og vedlikehold.»

Spesielt når ein ser på dette sitatet, blir det kuttet som sentrumspartia, Høgre og Framstegspartiet føretok i fjor, sett i eit underleg lys. Dess gledelegare er det at eit fleirtal i år pålegg Regjeringa å koma tilbake med ein opptrappingsplan i samband med neste års budsjett. Vonleg byr då staten på ein ny æra for kulturminnevernet.

Dei siste dagane har det vore oppslag i Aftenposten, der Riksantikvaren ymtar om at det er behov for å auka løyvingane, eller i alle fall bruka opp imot 2,5 milliardar kr på dette området. Dette er heilt andre tal enn dei tala me har fått i brevveksling med miljøvernministeren. Eg kunne tenkja meg at ministeren kommenterte den forskjellen.

For ordens skyld vil eg minna om at kulturminnevern òg dreier seg om vår flytande historie, og at fartøyvernet òg treng ei oppgradering. Der er det ei ekstraløyving på 1 mill. kr som me har fått til i år – eit første steg på vegen – men her er det òg eit etterslep som ein bør ta igjen.

Eg har tidlegare nemnt situasjonen i verftsindustrien. Med tanke på dei mange restaureringsobjekta som ligg langs kysten vår, har ein her ei moglegheit til å slå to fluger i ein smekk. Eg vil derfor be miljøvernministeren gripa tak i den merknaden som komiteen her har kome med, og eg vil òg minna om at statsråden her kan ha eit godt høve til å samarbeida med sin Venstre-kollega Sponheim, for eit fleirtal i næringskomiteen har nemleg den same merknaden. Så her har Venstre ei skikkeleg sak dei har moglegheit til å profilera seg på, nemleg å kombinera opprusting av gamle båtar med situasjonen ved verfta våre.

Den gamle kraftstasjonen i Tyssedal og området rundt den er eit unikt kulturminne. Dessverre har forfallet auka på etter at kraftturbinane blei slått av for nokre år sidan. Det er derfor svært gledeleg at ein no får ei endeleg løysing på finansieringsproblema knytt til oppgradering og vedlikehald av anlegget. Eg viser her til dei forpliktingane som A/S Tyssefaldene har tatt på seg, og eg reknar med at merknadene frå komiteen om at dette ikkje må gå ut over dei løyvingane som det offentlege tidlegare har kome med, blir lagt merke til av Regjeringa.

No er me halvvegs i denne stortingsperioden, og det er på mange måtar Regjeringa sitt tredje budsjett me behandlar. Rett nok var det første påverka av den førre regjeringa. Men det er likevel slik at det må vera grunnlag for å sjå dette i ein meir historisk samanheng, og samanlikna budsjetta no så langt med dei forslaga som kom i opposisjon, og ikkje minst dei forslaga som er tatt med i regjeringserklæringa, den såkalla Voksenåserklæringa. Mens regjeringspartia då dei var i opposisjon, førte ein massiv kritikk av den energi- og miljøpolitikken som blei ført av dåverande regjering, og lova ein heilt annan kurs berre desse partia fekk ei hand om rattet, så ser me no at ambisjonane er skrudde atskilleg ned. Det skjedde først i Voksenåserklæringen, og det har seinare skjedd omtrent dagleg. Det var før eit mål å redusera forbruket. Forbruket har aldri vore større enn det er i dag. Ein hadde som mål redusert oljeproduksjon. Oljeproduksjonen i Noreg har aldri vore større enn den er i dag. Det var eit mål å redusera energiforbruket. Energiforbruket har aldri vore større i Noreg enn det er i dag. Men eg kan heller ikkje sjå at Regjeringa på nokon av desse områda har fremja forslag som vil endra situasjonen. Rett nok er det fremja ei energimelding, men også der er ambisjonane reduserte. Det er ikkje lenger eit mål å stabilisera forbruket, no er det veksten som skal reduserast. Og det er heller ikkje eit mål å vera sjølvforsynt med fornybar energi, no er det import av kolkraft som er svaret.

Mens sentrumspartia i førre periode hadde påplussingar på energi- og miljøbudsjetta opp i fleire hundretals millionar, så ser ein at dei budsjetta dei sjølve har lagt fram, i all hovudsak er ei vidareføring av dei budsjetta som arbeidarpartiregjeringane la fram. I tillegg er det svært få saker som er fremja, spesielt på miljøområdet.

I seinare tid har det vore aukande kritikk av Regjeringa sin miljøinnsats. Eg synest denne kritikken er heilt forståeleg. Det var svært mange som hadde tru på desse partia i miljøspørsmål. Når ein no etter at dei har sete to år i regjering, ikkje ser noko til den varsla kursendringa, må det vera lov for dei som hadde tru på desse partia, å vera skuffa. Det er tydeleg at folk frå regjeringsapparatet ikkje liker denne kritikken, men i staden for å forsvara nye standpunkt, vel ein altså å skylda på alle andre. Sjølv om eg synest det er direkte puslete å skylda på opposisjonen når ein sit med regjeringsansvaret, slik som statssekretæren i Miljøverndepartementet gjorde i Dagsavisen i går, viser likevel den utsegna to ting, nemleg at folk i regjeringsapparatet meiner det i dag blir ført ein for dårleg politikk, og òg at dei administrerer ein politikk som ein eigentleg er heilt ueinig i. Med andre ord: Det er andre område enn miljøområdet som er det viktigaste for partia. Slagordet frå tidlegare om at miljøet skulle vera styrande over alle andre område, er forlate. Det må vera lov å stilla spørsmål til miljøstatsråden om ho er einig med statssekretæren sin i at Regjeringa no administrerer ein politikk som den eigentleg ikkje synest er god nok.

Statsråd Marit Arnstad: La meg først få lov å si at jeg er glad for den brede støtten Regjeringen får for sitt budsjettforslag i Stortinget her i dag. Budsjettet for år 2000 følger opp de tiltak Regjeringen har varslet i energimeldingen for en omlegging av energipolitikken. Derfor er det også foreslått en økning i elavgiften på 2,5 øre/kWh. Avgiften på fyringsolje økes tilsvarende. Det blir kombinert med en kompensasjon i form av økt minstefradrag og også økninger i bevilgningen for å fremme økt produksjon og bruk av fornybar energi. Jeg er svært tilfreds med at et flertall i Stortinget har gitt støtte til hovedtrekkene i Regjerings politikk på dette området.

Når det gjelder satsingen på energiøkonomisering og bruk av fornybare energikilder, var Regjeringens opprinnelige forslag 355 mill. kr. Det er nå blitt justert ned med 15 mill. kr. Det svekker likevel ikke hovedinntrykket av at en i løpet av de to siste årene har hatt en sterkt økt satsing på dette området.

Så har jeg merket meg at atskillige i dag har vært opptatt av at en del av bevilgningen for 1999 foreløpig ikke er utbetalt. Det betyr ikke at disse pengene ikke er disponert; det er de. Både bevilgningen for 1999, som var 190 mill. kr, og også overførte midler fra tidligere år er fullt ut disponert i løpet av 1999. 272 mill. kr er allerede disponert pr. 1. desember 1999, og det forventes at over 100 mill. kr blir disponert før vi kommer til årsskiftet. Disse pengene er disponert i form av gitte tilsagn og bundet opp som det i forbindelse med søknadsbehandlinger.

Det med vekten på tilsagn har også litt å gjøre med tendensen til langsiktige prosjekt i denne bransjen. Det er også en tendens til at de mest gunstige prosjektene, sett fra myndighetenes side, er de mest langsiktige. For at midlene skal bidra til en oppstart av nye prosjekt, har departementet valgt å gi tilsagn på et nokså tidlig tidspunkt i prosessen for å redusere den risikoen planlegging av så langsiktige prosjekt innebærer. En forsvarlig bruk av disse midlene vil derfor forutsette at det går en del tid fra myndighetene gir tilsagn om støtte og til midlene blir betalt ut. Mange av prosjektene, det gjelder særlig på varmesiden og vindprosjekt, vil kreve konsesjonsbehandling, og de vil også ha en forholdsvis lang byggetid.

Departementet har merket seg de kommentarene som har kommet fra Stortinget på dette området i komiteinnstillingen, og vi vil vurdere om det kan gjøres mer for å sikre at prosjekt kan komme i gang raskt, og at også prosjekt som er egnet til å komme i gang raskt, blir prioritert i søknadsbehandlingen. Vi vil også gå igjennom de retningslinjene for tildeling av støtte som ligger der, og organiseringen av arbeidet, for å sikre at mest mulig av pengene faktisk blir utbetalt i det året de blir bevilget.

La meg også få lov å understreke at jeg syns det er gledelig at Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om en ny utjevningsordning for strømkostnader.

Jeg må få lov å bruke min knappe tid på å si en del om olje- og gassektoren. I 1998 hadde vi et svært høyt aktivitetsnivå på investeringssiden i olje- og gassektoren. Da lå investeringene på ca. 70 milliarder kr, mot ca. 30 milliarder kr i 1999. Investeringene de nærmeste årene forventes å falle til mellom 40 og 50 milliarder kr, og det er et investeringsnivå som vil være mer i samsvar med det investeringsnivået vi så tidligere på 1990-tallet. Sett fra Regjeringens side, er det ikke noe mål, og heller ikke realistisk, å opprettholde det investeringsnivået vi har sett de to siste årene. Utfordringen framover er å prøve å unngå altfor store skadevirkninger av det brå fallet vi har sett, og deretter prøve å bidra til et jevnere aktivitetsnivå.

Det synes nå som om oljeselskapene vil beslutte flere utbygginger i løpet av år 2000. Det innebærer at offshoreverftene og leverandørindustrien vil kunne få nye byggeoppdrag i begynnelsen av år 2001. Det er allikevel en stor utfordring for industrien å kunne komme igjennom perioden før den tid når det gjelder å gjennomføre nødvendige omstillinger, og samtidig beholde nøkkelkompetansen.

Regjeringen vil bidra med støtte til opplæringstiltak, og arbeidsmarkedsetaten skal sammen med industrien legge til rette for den type tiltak. I tillegg foreslås programmet for prosjektrettet teknologiutvikling, DEMO 2000, videreført neste år. Programmet har så langt gitt en omfattende respons i næringen. De 100 mill. kr som er bevilget av offentlige midler i 1999, har utløst 300 mill. kr fra industrien. Midlene er så langt fordelt på et tyvetalls prosjekt, der hele offshoreindustrien er tungt involvert.

Vi står overfor store utfordringer både i olje- og i energipolitikken. Budsjettet legger et godt grunnlag for myndighetenes mulighet til både å ta tak i utfordringene og også følge den utviklingen vi ser på disse områdene.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bent Hegna (A): Det blir ofte sagt at situasjonen for kraftforsyningen i Norge er anstrengt. Forbruket av strøm øker jevnt og trutt, ny utbygging er det lite av, for ikke å si ingenting, og det er alvorlig i forhold til kraftforsyningen. Leverandørindustrien sliter tungt under mangel på oppdrag, og det er mange som allerede har gått til nedbemanning. Det er også fare for at vi skal miste kompetanse på vannkraftutbygging. Dette er noe av bakgrunnen for at Stortinget allerede har vedtatt et midlertidig avgiftsfritak for nye vannkraftprosjekter. Det betyr at alle opprustningsprosjekter som ikke trenger konsesjon etter vassdragsloven, og alle typer vannkraftprosjekter som er under konsesjonsbehandling også etter vassdragslovgivningen, skal ha midlertidig fritak for investeringsavgifter.

Dette forstår jeg det er delte tolkninger av bl.a. i departementet. Det blir tolket slik at prosjekter som behandles etter vassdragsloven, ikke skal ha fritak. Det er i så fall, etter min oppfatning, i strid med Stortingets ønske. Kan statsråden bekrefte at fritaket gjelder alle typer vannkraftprosjekter?

Statsråd Marit Arnstad: La meg først starte litt med situasjonsbeskrivelsen fra representanten Hegna.

Det er riktig at spørsmålet om den framtidige kraftbalansen blir mer utfordrende i et fritt kraftmarked – som Arbeiderpartiet var med og la opp til i løpet av 1990-tallet, og som også er stadfestet gjennom det nordiske kraftmarkedet. Et fritt kraftmarked betyr at en får en situasjon med knappere kapasitet. En kan ikke i hvert land ha en overdimensjonert kapasitet. Den blir fordelt og brukt, og det vil også påvirke effektsituasjonen. Det er en krevende situasjon som vi må forholde oss til. Hvis det fører til knapphet, vil det vanligvis i et fritt marked bety en prisøkning. Men det kan sjølsagt også ha med overføringskapasitet å gjøre, og det er et spørsmål som Regjeringen har tatt opp i energimeldingen.

Jeg er for så vidt enig i at det finnes en del utfordringer for industrien som er knyttet til vannkraft i årene framover. Det gjør det fordi vi alle vet at de store kraftutbyggingenes tid er over. Det finnes ikke så mange store kraftutbygginger igjen å ta fatt i, og de få som finnes, er til dels svært kontroversielle. Derfor blir det mindre kraftutbygginger og opprustninger vi vil se framover.

Jeg ser at Bent Hegna mener at det departementet sier om mulige sonderinger knyttet til investeringsfritak, ikke er i tråd med Stortingets anbefalinger. Jeg vil på dette punktet velge å være lydhør overfor de tolkninger flertallet i Stortinget har om et slikt vedtak.

Øyvind Vaksdal (Frp): Som jeg tidligere har vært inne på, har jeg etterlyst endringer i rammebetingelser for oljesektoren, overfor statsråden.

Vi har tidligere flere ganger fått signaler om at Regjeringen har forstått alvoret i situasjonen og vil komme tilbake til dette. Men hva har skjedd for å motvirke det brå fallet i aktiviteten, som statsråden selv sa? Dessverre lite eller ingenting. Og nå ser det ut som Regjeringen er «saved by the bells», som det heter på godt norsk, ved at man har fått en gledelig økning i oljeprisene. Men vi vet selvfølgelig ikke hvor lenge det varer.

Jeg vil derfor spørre statsråden om hun ikke ser nødvendigheten av å ha rammebetingelser for oljesektoren, som er en av våre aller viktigste næringer, som gjør at denne næringen også kan overleve med lave oljepriser. Eller er det slik at Regjeringen nå gambler med at oljeprisene skal vedvare på et høyt nivå?

Statsråd Marit Arnstad: Det er interessant at representanten Vaksdal med sin siste setning implisitt erkjenner at fallet i oljeprisene var en sterkt medvirkende årsak til de problemene vi nå har i verftsindustrien. Det kan av og til høres ut som om det er CO2-avgiften i seg selv som er årsaken til problemet.

Jeg er enig i at en bør være opptatt av rammebetingelsene på sokkelen. Industrien sjøl definerte i løpet av foråret i år hva den mente var de viktigste rammebetingelsene. Der er det ikke skatt som kommer på topp. Utvikling av ny teknologi er der det aller viktigste, deretter kommer spørsmålet om et bedret regelverk sett fra industriens side, og så kommer skatt- og avgiftsspørsmålet. TBL har selv prioriert i den rekkefølgen.

Regjeringen valgte i revidert nasjonalbudsjett å iverksette Demo 2000, som er et teknologiutviklingsprogram som så langt har fått en meget bra respons i næringen, og som også ser ut til å utløse atskillige midler fra industrien sjøl. Vi foreslo dessuten i vår endringer i regelverket når det gjaldt både mer forutsigbarhet i konsesjonsrunder, andelene til SDØE når det gjaldt leting i Nordsjøen, og lengden på utvinningstillatelsene, som industrien sjøl oppfatter som et svært viktig punkt. Det er punkter som industrien har betraktet som viktige, men som i liten grad har fått oppmerksomhet i den politiske debatten.

Når det gjelder spørsmålet om skatter og avgifter, har Regjeringen i budsjettet valgt å redusere CO2-avgiften en del og å innrette produksjonsavgiften på en slik måte at den faktisk kan bidra til å skape flere arbeidsplasser på de felt der det er mulig. Avgiften trappes ned mest og raskest på de feltene der det er størst sjanse for at den gir økt aktivitet. I tillegg kommer det med verftsindustrien, som også representanten Akselsen var inne på tidligere.

Samlet sett tror jeg at disse tiltakene vil kunne klare å bringe oss rimelig godt gjennom den vårknipen industrien nå er i. Og som jeg sa i mitt innlegg, vil det allerede fra senhøstes neste år kunne være nye tiltak på gang fra industriens side.

Jan Johnsen (H): Regjeringen og energiministeren er veldig opptatt av alternative energikilder. Og det synes vi i Høyre er flott. Men hva er årsaken til at Regjeringen ikke satser skikkelig på forskning i budsjettet? Det skurrer litt for meg at det her ikke er samsvar mellom det de mener, og det de satser.

Når det gjelder alternative energikilder, hadde jeg et spørsmål til energiministeren for ikke så lenge siden i Stortinget som gikk på bl.a. hvilken måte vi skulle få fram budskapet på. Det er klart vi kan øke bevilgningene veldig mye uten å få det resultatet vi ønsker. Vi må satse på det som det er mulig å få størst respons på, og det er etter vårt skjønn varmepumper og naturgass.

Ser energiministeren det lyset som Høyre ser når det gjelder å satse offensivt på markedsføring av bl.a. varmepumper? Energiministeren er sikkert klar over at ved å erstatte ca. 10 TWh av oljefyrte anlegg med varmepumper, vil vi oppfylle Kyoto-avtalen. Her har vi altså en unik mulighet til målrettet å gå rett på det som er vår utfordring de neste årene, nemlig å oppfylle Kyoto-kravet, men da må vi jobbe på en helt annen og mye smartere måte enn det vi har sett Regjeringen har klart til nå.

Statsråd Marit Arnstad: Jeg har merket meg at Høyre er svært opptatt av forskningsbevilgningene. Og når man hørte representanten Sanners innlegg tidligere i dag, skulle man nesten tro at Regjeringen i dette budsjettforslaget har kuttet forskningsbevilgningene kraftig i forhold til tidligere år. Det er jo ikke tilfellet. Regjeringen har tvert imot økt forskningsbevilgningene hvert eneste år i forhold til det som har skjedd under tidligere regjeringer. Så er vi da kommet i en situasjon der vi gjennom budsjettforhandlingene har fått en reduksjon av forskningsbevilgningene, men fortsatt øker forskningsbevilgningene rimelig mye i forhold til fjoråret. Så situasjonsbeskrivelsen fra Høyre kan det kanskje stilles spørsmål ved.

Jeg tror forskningsbevilgningene er viktige, og jeg er innstilt på å imøtekomme merknadene fra flertallet i Stortinget når det gjelder spørsmålet om økt satsing på forskning på CO2-frie gasskraftverk. Det vil også bli reflektert i den dialogen som departementet skal ha med Forskningsrådet om bruk av midlene for neste år.

Når det gjelder spørsmålet om varmepumper og varmeanlegg, er jeg enig med representanten Johnsen i at det er et viktig tema. Det har jeg også sagt til representanten tidligere i et spørretimesvar. Det er høyt prioritert fra myndighetenes side som en del av tilskuddsordningene. Det gjelder varmeanlegg i det hele tatt, for det er klart at når det gjelder å få mer energi basert på vanngående varme, eller dekke mer av oppvarmingsformålet fra andre ting enn elektrisitet, så kan det gjøres på flere forskjellige måter. Varmepumper er en viktig del av varmeanleggene.

Jeg har merket meg de synspunktene representanten Johnsen har hatt på dette tidligere når det gjelder en kommersiell markedsføring av varmepumper, og tar dem med meg videre. Vi er i gang med å diskutere organiseringen av dette arbeidet.

Hallgeir H. Langeland (SV): Mitt første spørsmål er relatert til Oljedirektoratet og dei norske myndigheitene sin innsats i forhold til helse, miljø og tryggleik. Frå oljearbeidarane si side etterlyser ein ei sterkare oppfølging i forhold til helse, miljø og tryggleik – ein føler ikkje at det er ressursar nok i Oljedirektoratet til å gjere ein skikkeleg jobb på dette området.

Eg vil då spørja olje- og energiministeren i forhold til helse-, miljø og tryggleik: Synest ho at dette er godt nok ivaretatt, ikkje minst på bakgrunn av den underskriftsaksjonen som nå har vore, der 5 000 oljearbeidarar krev lågare pensjonsalder med utgangspunkt i tryggleiksproblematikken?

Det andre spørsmålet knyter seg til statleg eigarskap. Gjennom budsjettforhandlingane med Arbeidarpartiet har ein blitt einige om at Statkraft skal få eit friare spelerom, at dei skal kunna investera meir. Det som er SV si bekymring i den samanhengen, er at ein vil få den same passiviteten frå generalforsamlinga, altså statsråden, som ein har når det gjeld Statoil, der ein kan gjera akkurat kva ein vil utan at dei norske myndigheitene grip inn. Ein risikerer altså då at Statkraft ikkje berre skal kjøpa seg opp i atomkraftverk, men ein kan òg faktisk bli medeigar i kullkraftverk nedover i Europa om ein ikkje skal ha nokre styringssignal frå norske myndigheiter.

Spørsmålet mitt til statsråden blir: Vil statsråden i samband med den handlefridomen som Statkraft nå får, syta for at det blir retningslinjer knytte til klima og miljø?

Statsråd Marit Arnstad: Olje- og energidepartementet har også mottatt synspunkter fra en del av fagbevegelsen omkring helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål på sokkelen. De er foreløpig oversendt kommunalministeren, som er den konstitusjonelt ansvarlige for den delen av virksomheten på sokkelen, sjøl om det ligger som en post i budsjettet under Olje- og energidepartementet.

Mitt generelle utgangspunkt er at det hovedmål som har ligget fast, og som også kommer til å ligge fast i årene framover, er at helse-, miljø- og sikkerhetsreglene skal være ivaretatt på norsk sokkel. Jeg har ikke i dag grunnlag for å mene noe annet enn at det er ivaretatt på en tilstrekkelig måte.

Når det gjelder kraftbransjen og kraftmarkedet, så skjer restruktureringen innenfor kraftbransjen svært fort også i Norge. Det er riktig at Statkraft nå gjennom de vedtak som kan bli gjort i Stortinget, kan få en finansiell styrke, som jo kan brukes på ulike måter. Én måte å bruke den på er å være en mulig offentlig eier i det framtidige, norske kraftmarkedet. Restruktureringen skjer som sagt svært fort. Kommuner og fylker selger dessverre ut kraftverk ganske raskt – og også SV er med på den dansen, ser jeg, i Akershus – de selger ut kraftverk når det passer. Det er klart at det å ha et sterkt statlig organ som kan være en viktig offentlig eier i det norske kraftmarkedet, kan være viktig i årene framover. Dette er av de ting Regjeringen har understreket i den proposisjonen som ligger til behandling i Stortinget omkring Statkrafts industrielle utvikling, og som vi sjølsagt vil være opptatt av i tiden framover.

Bent Hegna (A): Jeg oppfatter at statsråden prøver å bortforklare en klar reduksjon i Regjeringens enøksatsing. Enøk skulle være en hovedsak for Regjeringen, og nå trekkes bortimot hele årets bevilgning. Det som skulle ha vært brukt på årets tiltak, skal altså brukes på neste års tiltak. Samlet sett må det bety en betydelig lavere satsing på enøk.

Statsråd Marit Arnstad: Slik også departementet har redegjort for i nysalderingen som er framlagt for Stortinget, er det en begrenset del av midlene som blir utbetalt i løpet av 1999. Men det er klart at en god del av de pengene som ligger innunder dette kapitlet, er disponert og bundet opp gjennom gitte tilsagn. De gitte tilsagnene utgjør 100 pst. dekning av det totale disponible beløpet for tilskudd i 1999. Men også det man har hatt av overføringer fra tidligere i år, er fullt ut disponert når vi kommer til slutten av året, dersom vi nå får den forventede tildelingen, som vil skje i slutten av denne måneden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øyvind Korsberg (Frp): Kyoto-avtalen fra 1997 forutsetter at de største industrilandene skal redusere utslipp av klimagasser med 5,2 pst. fra 1990-nivået innen år 2012.

Fremskrittspartiet registrerer at det er stor usikkerhet i de ulike forskermiljøer om og eventuelt i hvilken grad menneskeskapt aktivitet påvirker det globale klimaet. Fremskrittspartiet er derfor glad for at også internasjonale konsern bruker av sine midler til å støtte klimaforskningen og på den måten tilfører klimaforskningen en større og mer objektiv bredde enn det FNs klimapanel klarer.

Også FNs klimapanel viser til at klimaet har endret seg i tidligere tider som følge av helt naturlige variasjoner. Kalde perioder har blitt fulgt av varme, og omvendt, og istider har kommet og gått helt uten menneskelig påvirkning og politiske vedtak. En rekke forskere, vitenskapsmenn og også FNs klimapanel er langt fra sikre på om de menneskeskapte utslippene er årsaken til den globale temperaturøkningen. Allikevel er det flere politikere som ønsker å få drivhusgassene til å bli verdipapir, til milliardbeløp, uten at det sannsynligvis vil ha noen som helst innvirkning på klimaet. Kyoto-avtalen er bare et miljøalibi for såkalte miljøpolitikere.

Kyoto-avtalen har flere sider. Etter den nylige avholdte klimakonferansen i Bonn har spørsmålet om bygging av atomkraftverk i u-land for alvor kommet på banen; bygging av atomkraftverk er CO2-fritt og dermed et alternativ til kullkraft og olje. Kyoto-avtalen gir rom for støtte til utbygging av atomkraftverk i u-land. Flere tunge nasjoner, med USA, Canada og Storbritannia i spissen, ønsker denne muligheten. Hvis resultatet av Kyoto-avtalen blir at det blir bygd atomkraftverk i ustabile u-land, blir jeg svært betenkt, noe også miljøvernorganisasjonene og andre politikere burde bli.

Eventuelle atomkraftverk bør etter mitt syn bygges der det er stabile grunnforhold i land med høy teknisk kompetanse, god økonomi med hensyn til drift og vedlikehold, stabile politiske forhold internt og også stabile politiske forhold til sine naboland. Bygging av atomkraftverk i u-land er virkelig å gamble med en mulig reell global forurensing.

Dersom Kyoto-avtalen blir ratifisert av mange nok land og blir satt ut i livet, vil kvotehandel med såkalte klimagasser være et viktig element, men ikke så viktig at det kan stoppe orkaner, slik som representanten Stoltenberg tror. Det jeg her viser til, er en kronikk i Dagens Næringsliv den 13. november under overskriften «Kvotehandel kan stoppe orkaner». I kronikken viser Stoltenberg til en orkan ved navn Orissa, som herjet i India, og som medførte at flere tusen mennesker mistet livet. Det blir ganske sterkt når det først i kronikken helt klart blir antydet at orkanen er et resultat av utslipp av klimagasser, og drivhuseffekten, men det sterkeste blir allikevel slutten på kronikken, der Stoltenberg skriver:

«Uten kvotehandel blir ikke Kyoto-avtalen gjennomført. Det vil være et alvorlig tilbakeslag for klimaet, og vi må forberede oss på flere orkaner av typen Orissa».

Å fastslå at det blir flere orkaner uten Kyoto-avtalen, som inkluderer handel med klimagasskvoter, er å skyte høyt over mål. Å spille på folks følelser og ikke på fakta er svært betenkelig.

I Dagens Næringsliv torsdag den 25. november skriver professor Øystein Noreng og forsker Per Anker-Nilssen at frekvensen og styrken på orkaner ikke er økende, selv om skadevirkningene er det. Det vises til at det i USA ikke er noen økning i registrerte antall kraftige orkaner de siste 80 år, eller for den del i oversvømmelser eller tørke. Menneskelige og økonomiske skadevirkninger av uvær tiltar fordi jordens befolkning øker, spesielt i kystområdene.

Det kan være vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Et eksempel jeg vil vise til, er at Norges geologiske undersøkelser i 1958 i forbindelse med havrettskonferansen i Genève kom med en uttalelse om at man kunne se bort fra muligheten for at det skulle finnes kull, olje eller svovel på kontinentalsokkelen langs den norske kyst. Vi vet alle hvordan det har gått. Ti år senere ble det første store, norske oljefunnet gjort på norsk sokkel, og 20 år senere var Norge en av de store olje- og gassprodusentene i verden. Spådommer om fremtiden, enten det gjelder olje eller klima, er vanskelig – trolig så vanskelig at avgjørelsen ikke bør overlates til eksperter alene.

Torny Pedersen (A): Denne høstens budsjettarbeid har vært noe annerledes i og med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrum. Det har stilt krav til både fleksibilitet og samarbeidsvilje.

Samarbeidspartiene hadde ikke store muligheter til å endre på budsjettet etter at rammene var lagt. I utgangspunktet hadde Arbeiderpartiet ønske om en del store omplasseringer innenfor våre satsingsområder, men dette lot seg ikke gjøre med de midlene vi etter hvert hadde til rådighet.

Ettersom jeg er saksordfører for kapitlet om miljøvernforskning, vil jeg trekke fram et par punkter som tross alt er positive. Det er viktig at Regjeringen fortsatt satser på rekrutteringsstipend til kvinnelige forskere, noe Høyre og Fremskrittspartiet vil ta ut av budsjettet. Like viktig er det at vi fortsatt satser på internasjonal miljøvernforskning. Fremskrittspartiet vil ha også dette ut av budsjettet.

Arbeiderpartiet mener at Regjeringen på langt nær har fulgt opp løftene i sin miljøpolitikk. Etter oppslaget i Dagsavisen i går er jeg tilbøyelig til å støtte forskningsmiljøene som kritiserer Regjeringens miljøpolitikk og bl.a. miljøforskning. Vi vet at denne forskningen i særlig grad skal gi oss kunnskaper om klimaendringer, vern og bruk av biologisk mangfold samt helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Mens Arbeiderpartiet hadde regjeringsmakten, var bl.a. miljøvernforskning et av satsingsområdene. Faktisk økte forskning og utvikling finansiert av Miljøverndepartementet med over 50 pst. på 1990-tallet og fram til 1997. Når vi nå vet at forskningsinstituttene har problemer med å beholde meget dyktige forskere på grunn av for lite midler til forskningsoppgaver, er det beklagelig at Regjeringen heller ikke i budsjettframlegget for 2000 har funnet plass til økninger i basisbevilgningene til instituttene. Miljøvernforskningsinstituttene har en sentral rolle som kunnskapsleverandører for miljøvernforvaltningen.

På bakgrunn av de bekymringene jeg nå har nevnt i forbindelse med miljøvernforskning, var det av stor betydning for Arbeiderpartiet i samarbeid med regjeringspartiene å finne midler på neste års budsjett til i alle fall å kunne sikre et fortsatt forskningsarbeid på store rovdyr, og at Norsk institutt for naturforskning, NINA, er den institusjonen som skal videreføre dette arbeidet. Dette er viktig, da debatten om beitebruk og rovdyr har vært og er et opphetet tema i nesten hele landet. Skal vi oppfylle Bern-konvensjonens mål, og skal vi oppfylle våre politiske mål, må vi satse på flere muligheter på samme tid.

Mangel på kunnskaper skaper myter og grobunn for synsing. Når mytene blir til sannheter, skaper dette motpoler som vil dominere enhver debatt. Her kan mer forskning være med på å gi oss noen viktige svar. Både forvaltere og ikke minst politikere trenger mer kunnskap for å gjennomføre vedtatt rovdyrpolitikk. Det er også behov for mer informasjon ut til befolkningen.

Forskning på forholdet mellom mennesker og rovdyr, med særlig vekt på ulv – bestandsutvikling og bestandsdata, forebyggende tiltak og strategier for konfliktdemping – er områder som vi alle trenger mer viten om.

Jeg mener ikke at man kan forske seg fram til riktige politiske vedtak, men grunnleggende kunnskaper vil gi oss og forvaltningen bedre forutsetninger for å ta de riktige valgene. Denne type forskning har et langsiktig perspektiv og trenger derfor kontinuitet. Det ble da viktig for Arbeiderpartiet at mer midler ble tilført, slik at rovdyrforskningen ikke stanset opp. Nå gjenstår det å finne forståelse for at miljøvernforskning må være et satsingsområde i kommende års budsjetter.

Til slutt vil jeg henstille til statsråden fra Olje- og energidepartementet om å legge merke til komiteens flertallsmerknad om tidevannsenergiprosjektet i Hammerfest.

Jan Johnsen (H): Norge er i den heldige stilling at vi nærmest flommer over av energi. Samtidig har vi en regjering som ikke evner å omsette denne energimengden til beste for Norge. Dette er tragisk. Men jeg regner med at Stortinget i forbindelse med energimeldingen vil fortelle Regjeringen hvor skapet skal stå når det gjelder utnyttelse av den energien vi har.

Jeg vil samtidig avlegge representanten Akselsen et lite besøk, for han sa fra denne talerstolen at det var Regjeringens feil at vi bl.a. ikke hadde fått gasskraftverk i Norge. Det er ikke helt korrekt. Det var nemlig Arbeiderpartiet som fremmet forslag i denne salen 8. juni 1977 om at SFT skulle være det organet som skulle fastsette mengden av utslipp. Og Arbeiderpartiet visste meget godt den gangen at da var døren lukket. Så det er litt som å gjemme seg bak et skap når de går ut og sier at de var først til å komme fram med gasskraft, mens de i realiteten var med på å stenge døren, for å få ro i eget parti og gå til valg med en samlet flokk. Det var årsaken til det forslaget.

Men jeg har også en annen visitt til Arbeiderpartiet. De viste i forrige års budsjett, i innstillingen fra finanskomiteen, til at «avgiftsøkninger påvirker prisveksten.» Og Arbeiderpartiet mener at «utsiktene for norsk økonomi neste år tilsier at en bør være varsom med avgiftsøkninger». Og videre:

«Arbeiderpartiet går derfor inn for betydelige lettelser i avgiftsopplegget i forhold til Regjeringens forslag. Samlet innebærer Arbeiderpartiets forslag til avgiftsopplegg lettelser på om lag 2,9 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.»

Det sa de i fjor. Det er dette året vi virkelig står overfor utfordringer i næringslivet. Det er nå oppsigelsene kommer. Det er nå det er om å gjøre å sørge for at næringslivet har noe å rutte med. De sa videre i innstillingen fra finanskomiteen:

«Budsjettvirkningen av Arbeiderpartiets avgiftsopplegg innebærer en samlet lettelse på om lag 2,9 mrd. kroner i 1999, hvorav en vesentlig del vil gjelde næringslivet. Årsvirkningen for næringslivet av å gå mot økt elavgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje utgjør 840 mill. kr.»

840 mill. kr var det spesifikke beløp som de gav beskjed om i fjor. Neste år, når krisen i virkeligheten inntreffer i norsk offshoreindustri og spesielt innenfor verftsindustrien og de bedriftene som er avhengig av den igjen, legger de på Regjeringens budsjettforslag 600 mill. kr, til 3,5 milliarder kr. Det er et hallingkast som verken jeg eller andre i opposisjonen forstår. Det må bare være Arbeiderpartiet som klarer å forklare det overfor seg selv. Jeg tror de har problemer med å forklare det for andre iallfall. Det er etter mitt skjønn en behandling av næringslivet som næringslivet burde ha sluppet fra Arbeiderpartiets side.

Jeg håper derfor det er siste gangen Arbeiderpartiet er med på denne avgiftsøkningen. Jeg er glad for at representanten Stoltenberg kunne fortelle at i realiteten burde elavgiften ha økt med tolv ganger det beløpet som den økes med nå, men han sa han ikke ville gå med på det. Det er en lettelse for Bedrifts-Norge å høre det fra Arbeiderpartiet. Jeg takker for den opplysningen og håper at vi kan se fremtiden lysere i møte når det gjelder budsjettforlikene som Arbeiderpartiet eventuelt inngår med sentrum, enn det som vi har opplevd denne gangen. Det hallingkastet som Arbeiderpartiet gjorde, var ikke godt utført.

Statsråd Guro Fjellanger: Regjeringen ser ikke miljøvernpolitikken som en byrde som det er vår beklagelige oppgave å velte over på bedrifter, husholdninger og offentlig forvaltning. Miljøvernpolitikk er å hegne om borgernes grunnlovfestede rett til et godt miljø og til kunnskap som setter dem i stand til å velge miljøriktig, og miljøvernpolitikk er sunn samfunnsøkonomi. Det gir langsiktig lønnsomhet å integrere miljøverdiene i avgiftssystemet og i det økonomiske systemet ellers i de ulike sektorene, og ikke minst å forankre dem på lokalt nivå.

Regjeringen har lagt fram et budsjett for Miljøverndepartementet med en vekst på 5,3 pst. når Statens miljøfond holdes utenfor beregningene. Hovedsatsingen er knyttet til tiltak mot helse- og miljøfarlige kjemikalier, til kulturminnevern og til rovviltforvaltning.

Miljøvernpolitikken favner også videre enn Miljøverndepartementets eget budsjett. Det er bra at vi også ser en klar vekst i bevilgningene til miljøformål hos andre departementer, og at Fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet legger fram sektorvise miljøhandlingsplaner, som Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet gjorde i fjor. Regjeringen legger også fram en rekke forslag som vrir skatte- og avgiftssystemet i miljøvennlig retning.

Regjeringen foreslår å øke elavgiften med 2,5 øre pr. kWh for å begrense energiforbruket, og å innføre en grunnavgift på fyringsolje på 19 øre pr. liter for å motvirke en overgang fra elektrisitet til olje. Samtidig øker vi personfradraget og minstefradraget. Vi er glad for at stortingsflertallet støtter oss i dette viktige skiftet fra røde til grønne skatter. Regjeringen øker også innsatsen til energiøkonomisering. I Miljøverndepartementets budsjett skjer det bl.a. gjennom støtte til kommunal og fylkeskommunal klima- og energiplanlegging og til prosjekter med miljøeffektive løsninger i energisektoren.

Regjeringen trapper ytterligere opp innsatsen mot helse- og miljøfarlige kjemikalier. For det første skal vi bli kvitt de farligste kjemikaliene. Vi foreslår å styrke kjemikalieforvaltningen, bl.a. for å øke innsatsen i arbeidet med innføring av bruksbegrensninger, avgifter og strenge konsesjonskrav overfor de høyest prioriterte kjemikaliene. Konsesjonssystemet etter forurensningsloven er et viktig virkemiddel og har i all hovedsak fungert godt. Vi ser likevel at det på enkelte områder bør bli bedre, og jeg er derfor i ferd med, sammen med SFT, å ha en gjennomgang av hvordan dette systemet skal kunne utnyttes bedre for å gjennomføre en strengere kjemikaliepolitikk. Vi foreslår å innføre avgifter på de klororganiske løsemidlene trikloreten og tetrakloreten. Regjeringen vil redusere den generelle risikoen knyttet til bruk av kjemikalier. Sårbare grupper, som barn, skal sikres bedre beskyttelse.

Prinsippet vårt når det gjelder opprydding i gamle synder og PCB, er at det er forurenserens ansvar å dekke slike kostnader, og at staten bare skal engasjere seg økonomisk i tilfeller der forurenseren ikke lar seg identifisere. Jeg har nå fått på plass en ny strategi, som innebærer økt kraft i dette arbeidet. En viktig del vil være å få de ansvarlige, også sektormyndighetene, til å forsere innsatsen.

Regjeringen vil forsere arbeidet med å sette i stand fredede bygninger og anlegg. Regjeringen vil styrke arbeidet med å sette i stand Bryggen i Bergen og videreføre arbeidet med stavkirkene. Vi foreslår visse endringer i skattesystemet for å stimulere til økt verneinnsats fra eiere av fredede boliger og boliger i områder regulert til «spesialområde bevaring».

Regjeringen legger stor vekt på å sikre allmennhetens adgang til kyst- og strandsoner. Som ett av flere virkemidler har jeg nylig sendt ut et skriv som innskjerper dispensasjonspraksisen, og jeg er glad for å ha komiteens støtte til dette. I budsjettet for 2000 er det også foreslått en styrking av fylkesmennenes arbeid på dette felt.

I rovviltforvaltningen legger Regjeringen vekt på en differensiert virkemiddelbruk for å oppnå målet om levedyktige rovviltbestander og et aktivt jordbruk. Erstatningsposten for rovviltskader er styrket. Jeg er glad for flertallets støtte til forebyggende innsats, der bestandsregistrering er et viktig element fordi det styrker kunnskapsgrunnlaget for samfunnsdebatten og for politiske vedtak. Den seinere tids utvikling når det gjelder ulv, viser at kunnskap og informasjon blir stadig viktigere i rovviltforvaltningen.

Regjeringen vil videreutvikle arbeidet med å forankre Lokal Agenda 21 på alle forvaltningsnivå. Regjeringen vil utvikle kommunenes og fylkeskommunenes rolle i energipolitikken. Støtten til de frivillige organisasjonene i Lokal Agenda 21-arbeidet vil bli styrket, likeså driftsstøtten til miljøvernorganisasjonene.

Regjeringen foreslår økt innsats i arbeidet med by- og tettstedsutvikling og vil stimulere til samarbeid mellom kommuner og byregioner for å utvikle en felles politikk for transport, utbyggingsmønster og lokalisering av handel og andre tjenester.

Norge har påtatt seg nye forpliktelser i kampen mot sur nedbør i den nye protokollen under ECE-konvensjonen som ble undertegnet i Gøteborg i desember. Det er god grunn til å glede seg over at land i fellesskap nærmer seg løsningen på problem med sur nedbør – ett av de første som miljøvernforkjempere fikk satt på dagsordenen.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jens Stoltenberg (A): Før regjeringsskiftet var miljøområdet et av de områdene der sentrumspartiene generelt og Venstre spesielt skapte de største forventninger om en dramatisk endring i politikken. Den politikken som var ført fra Arbeiderpartiets side, var nærmest umoralsk og iallfall til skade for miljøet, og nå skulle sentrumspartiene legge om kursen fullstendig. De skapte forventninger som på ingen måte er innfridd. Endringene som har skjedd, er av liten eller ingen betydning. I all hovedsak videreføres den miljøpolitikken som er ført i Norge de siste årene. Det ville vært en fordel for debatten om sentrumspartiene kunne innrømme det, og innrømme at man ikke har greid å leve opp til forventningene.

Derfor var det faktisk gledelig å lese at statssekretæren i Miljøverndepartementet i Dagsavisen i går, 8. desember, innrømmet at man ikke har greid å leve opp til forventningene. Spørsmålet er om statsråden er enig med statssekretæren i at man ikke har levd opp til forventningene. Det som derimot var problemet med statssekretærens uttalelser, var at han la skylden på Stortinget, og sa at det var Stortingets skyld at man ikke hadde greid å leve opp til forventningene. Problemet er at i et system med parlamentarisme er det litt vanskelig for Regjeringen i lengden å si at egentlig er det en helt annen politikk vi ønsker å føre, og langt på vei forsøke å fraskrive seg ansvaret for den politikken som føres, uten å ta konsekvensen av det.

Da er neste spørsmål: Er statsråden enig i det statssekretæren sier, nemlig at det er Stortingets skyld at man ikke får ført en miljøpolitikk som man er fornøyd med? Statssekretæren sier at mye av vår miljøpolitikk blir stoppet av stortingsflertallet, og det må jo bety at det bare er lite igjen, og dermed også lite man får flertall for. Er man fornøyd med det, eller er det slik at statssekretæren tar feil? Det ville vært en fordel om statsråden nå kunne rydde opp i dette spørsmålet – om det er slik at Regjeringen tar ansvar for den politikken den fører, eller om den ikke gjør det.

Statsråd Guro Fjellanger: Det er ingen tvil om at Regjeringen tar ansvar for den politikken Regjeringen fører. I et land med pressefrihet er det slik at det ikke er den som blir intervjuet, som velger overskriften på et intervju. Det synes jeg også vi må kunne ha med oss i denne debatten.

Jeg synes likevel det må være lov fra Regjeringens side, når man blir utsatt for massiv kritikk fra en forsker, som man ble i Dagsavisen en dag eller to før, å peke på at en del av de forholdene som kritiseres, er områder hvor Regjeringen opprinnelig ønsket å gå lenger enn det Stortinget ønsket å være med på.

Jeg synes at det er å bagatellisere de endringene som har skjedd innenfor miljøpolitikken, når man sier at det nesten ikke har skjedd noe, og at forventningene overhodet ikke er oppfylt. Det er ikke noen tvil om at man bl.a. innenfor området grønne skatter og i skattesystemet, fra røde til grønne skatter, har skjedd en rekke ting under denne regjeringen som er viktige. Det siste bidraget, som vi gledelig nok har fått støtte fra Arbeiderpartiet til, er å øke elavgiften. Samtidig har vi også tidligere fått tilslutning til å innføre sluttbehandlingsavgift på avfall, som ikke minst er viktig i forhold til utslipp av den klimafarlige gassen metan. Vi har også kommet atskillig lenger når det gjelder å avgiftsbelegge enkelte helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Jeg tror også det er grunnlag for å si at det er en annen offensiv i forhold til rovviltpolitikken under denne regjeringen. Det er ingen tvil om at satsingen både på forebyggende tiltak, utprøving av forebyggende tiltak i praksis og ikke minst satsingen på bestandsregistrering, er en annen og mer offensiv satsing. Det er også foretatt en rekke tiltak for å dempe konfliktene mellom samfunn som har de store rovdyrene, og sentrale myndigheter.

Det er samtidig ikke noen tvil om at en mindretallsregjering i en del sammenhenger må finne kompromisser med Stortinget. Det som imidlertid er nytt under denne regjeringen, er at Regjeringen i en rekke saker på miljøområdet ville vært villig til å gå lenger enn det Stortinget er.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg merket meg i statsrådens innlegg at statsråden ikke fikk tid til å si noe om klimapolitikken. I forrige uke ble det gjort kjent at Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling i Bergen kan dokumentere at isen i Arktis blir tynnere og mindre i omfang. Det som er slått fast, er at den arktiske flerårsisen smelter, og at arealet de siste 20 årene har gått ned med 14 pst. Ifølge forskere ved senteret er det klare indikasjoner på at global oppvarming begynner å vise seg i Arktis. Resultatet som senteret har kommet frem til, bygger på observasjoner over en kort periode. Men på tross av dette mener altså forskerne at isen i Arktis kan smelte helt ned i løpet av en 100-årsperiode dersom trenden fortsetter.

Prognoser ut fra trendforlengelser er populære. Bare for å ta ett eksempel: Hvis antall fiskere går ned med samme fart som det har gjort siden 1945, vil det i året 2010 være null fiskere igjen. Samtidig vil eksporten av norske fiskeprodukter ha nådd en sum av 36 milliarder kr. Da begynner vi med andre ord å nærme oss den kjente spådommen fra Kjell Aukrust på 1960-tallet en gang, da han fant ut at hvis veksten i norsk privatbilisme fortsatte, ville det i 1999 være 17 000 førerløse biler på veien. (Munterhet i salen)

Støtter statsråden denne Kjell Aukrust-fremstillingen fra Nansen-senteret, og i tilfelle: Vil statsråden iverksette nye ensidige nasjonale tiltak for ytterligere å redusere utslipp av klimagasser, som igjen vil ramme norsk industri?

Statsråd Guro Fjellanger: Det er ikke helt riktig at jeg ikke rakk å nevne klimapolitikk i mitt innlegg, jeg var så vidt inne på det under det som går på satsing på energi- og klimaplaner på kommunalt nivå, som vil være et viktig bidrag til å nå de forpliktelsene Norge har påtatt seg, og som vi har all god grunn til å tro og håpe vil bli strengere i årene foran oss. I tillegg har Regjeringen satset spesielt på tiltak i forhold til våtorganisk avfall i dette budsjettet, fordi vi vet at utslipp av metan er et betydelig bidrag til de norske klimagassutslippene.

Nå tilhører ikke jeg dem som bruker Kjell Aukrusts navn som et skjellsord – snarere tvert imot. Men jeg tror nok at de forskningsresultatene vi nå har fått på bordet, først og fremst understreker viktigheten av at vi i klimapolitikken og klimadebatten tar føre var-prinsippet på alvor. Det er dessverre slik at vi ser at problemer knyttet til endring av klimaet, kommer, og det er dessverre overveiende sannsynlig at menneskeskapte utslipp er en del av årsaken til det. Det er de utslippene vi har muligheten til å gjøre noe med. Derfor er det viktig at vi både av hensyn til land i andre deler av verden som kanskje vil bli enda hardere rammet av eventuelle klimaendringer enn det Norge vil bli, og ikke minst av hensyn til de utfordringene vi vil stå overfor hvis vi velger ikke å gjøre noe med dette, tar disse problemene på alvor.

Det er heller ikke slik at dette er noe som Norge står alene om. Det er ikke slik at Norge er en isolert øy, det eneste landet hvor man setter inn tiltak mot klimaendringer. Med en framforhandlet Kyotoprotokoll og med en sterk politisk vilje til å sluttføre forhandlingene i løpet av det kommende året og ratifisere protokollen vil bedrifter i alle de rike landene bli stilt overfor klare krav om at de må få ned utslippene.

Jan Tore Sanner (H): Før ble Venstre møtt med stor respekt for sin offensive miljøpolitikk. Nå møter Venstres miljøvernminister kritikk for manglende initiativ og handlingslammelse både fra miljøorganisasjonene og fra Arbeiderpartiet og Høyre i Stortinget.

Statsråden sier at det må være lov til å si at det er Stortinget som har stoppet initiativ når det faktisk er tilfelle. Men dersom statsråden fortsetter å skylde på Stortinget, er vi nødt til å få på bordet hva denne kritikken mot stortingsflertallet faktisk dreier seg om. Jeg kan ikke klare å identifisere de store, omfattende og banebrytende miljøreformene som skulle være fremsatt av sentrumsregjeringen, som skulle godtgjøre den knallharde kritikken sentrum rettet mot Arbeiderpartiet før valget, og det som skulle være en offensiv miljøpolitikk under en ny ledelse. Tvert imot har det fra stortingsflertallet vært reist spørsmål på en rekke områder hvor Regjeringen ikke viser initiativ.

La meg bare trekke frem PCB-problematikken, hvor stortingsflertallet for to år siden refset Regjeringen for manglende initiativ. Også i denne budsjettinnstillingen får Regjeringen klar beskjed fra Stortinget om at nå forventer man handling. Høyre og SV foreslår 10 mill. kr for å starte PCB-oppryddingen, Regjeringen gjør svært lite. Og hva med miljøutfordringene i Nordvest-Russland? Hvilke offensive initiativ kommer fra sentrumsregjeringens side for å få fortgang i atomsikringssamarbeidet og gå løs på de enorme miljøproblemene som ligger i det området? Vi ser også kutt på energiforskningen. Hvis man virkelig ønsker å satse på enøk og nye fornybare energikilder, er det ikke riktig vei å gå å kutte på energiforskningen, slik man har blitt med på i forhold til det som faktisk var Regjeringens forslag.

Hvis man fortsatt skal skylde på Stortinget, må man legge dokumentasjon på bordet.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg har tillatt meg å peke på at det på en rekke områder fra Regjeringens side har vært et ønske om å gå lenger enn det man har fått flertall for i Stortinget. At representanten Jan Tore Sanner velger å tolke det som at jeg skylder på Stortinget, får stå for hans egen regning. Konkrete eksempler er utbygging av Øvre Otta, det er Regionfelt Østlandet, og det er ikke minst prinsippet om at alle klimagassutslipp skal møte en kostnad f.eks. gjennom en gjennomgående CO2-avgift.

Så etterlyses det initiativ fra Regjeringen når det gjelder opprydding i PCB. Jeg må si at deler av kritikken som reises, er jeg overrasket over, i første rekke fordi det virker som om en del av kritikken tar avstand fra prinsippet om at forurenseren skal betale. En del av kritikken baserer seg utelukkende på mål, hvor mye penger som går til PCB-opprydding over offentlige budsjetter. Og jeg må si at jeg blir ganske skremt med tanke på at det ser ut til – i hvert fall en del mener det – at all opprydding skal foregå på statens regning. Bare for opprydding av PCB i marine sedimenter tyder foreløpige overslag på at det kan dreie seg om et sted mellom 5 og 15 milliarder kr. For meg er det viktig at prinsippet om at forurenseren skal være med og betale og bidra til opprydding der det er mulig å identifisere en forurenser, må ligge til grunn også her.

Vi vet at denne type opprydding er komplisert og dyr, og derfor har vi satt fart i forberedelsene til å rydde opp i de områdene som er verst forurenset. Men vi har erfaringer, bl.a. fra opprydding utenfor Haakonsvern i Bergen, som viser at selv den ti millioners påplussingen som var foreslått fra Høyre og SV, er en brøkdel av den summen som går til å rydde opp i ett enkelt tilfelle. Derfor håper og tror jeg at det er enighet om at prinsippet om at forurenseren skal betale, ligger til grunn, og at vi både må rydde opp og hindre nye utslipp, slik Regjeringen har lagt opp til.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne trøysta miljøvernministeren litt i forhold til den kritikken som kjem frå Høgre og Arbeidarpartiet når det gjeld dei budsjettframlegga dei har medverka til sjølve, som har betydd reduksjonar på miljø og energi, berre så det er sagt.

Så vil eg forflytta meg ut i verda. Nå hadde ein WTO-forhandlingar i Seattle som braut saman. Etter mitt syn var det rimeleg positivt. Det eg er opptatt av, er Noreg si rolle når det gjeld internasjonale forhandlingar som går på miljø. Mitt inntrykk er både i forhold til miljøvernministeren si eiga rolle i klimapolitikken, og den norske regjeringa si posisjonering i forhold til WTO, at miljø ikkje står særleg høgt. Det ser ein òg når det gjeld bruken av petroleumsfondet, nemleg at ein investerer dei fleste pengane utan å ha verken etiske eller miljøpolitiske retningsliner. Så mi første utfordring til miljøvernministeren er knytt til Noreg som miljønasjon i forhold til internasjonal politikk og i forhold til det å vera ein spekulant.

Den andre problemstillinga er knytt til PCB-problematikken, som har vore mykje framme i dag, og det er positivt. For som sikkert òg miljøvernministeren kjenner til, har Naturvernforbundet gjort ein veldig god jobb med å avdekke problemstillingar knytte til dette, og faktisk gjort ein jobb som Regjeringa vel i sterkare grad burde gjort sjølv. Forureinaren skal sjølvsagt betala – ingen tvil om det. Men det prinsippet må då ikkje hindra Regjeringa i å få fart på oppryddinga, det er bekymringa til bl.a. Høgre og SV i denne saka. Og sidan dei 10 mill. kr blei kommenterte, vil eg nemna at SV hadde 157 mill. kr til dette i det opphavlege budsjettet vårt.

Kva kan vi forventa oss nå fram til revidert nasjonalbudsjett i forhold til dette?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få lov å si at jeg er litt overrasket over framstillingen av Norges rolle i forbindelse med WTO-forhandlingene, først og fremst fordi miljøhensyn faktisk var en viktig del av mandatet og det den norske delegasjonen jobbet for. La meg nevne noen få eksempler. For det første pågår det nå en ganske sterk internasjonal maktkamp som går på at man ikke skal sluttføre forhandlingene om handel med genmodifiserte organismer og varer som inneholder det, gjennom Biodiversitetskonvensjonen, men at dette faktisk skal flyttes inn i WTO-forhandlingene. Det er ikke noen tvil om at det ville være veldig uheldig, med et miljøutgangspunkt. Dette har Norge en meget klar holdning til, og har også spilt en klar rolle i forhold til å unngå det. Fra norsk side har vi også lagt vekt på viktigheten av at miljøanalyser skal ligge til grunn i hele WTO-arbeidet, og vi har ikke minst stått hardt på prinsippet om at WTO ikke skal være overordnet internasjonale miljøavtaler.

Jeg er nok litt, kanskje ikke overrasket, men jeg setter et spørsmålstegn ved den holdningen som går på at det er bra at man ikke kom fram til en løsning, for det er dessverre slik at de som taper mest på at det ikke finnes internasjonale kjøreregler for handel, ikke er de rike, men de fattigste landene.

Når det så gjelder PCB, vil jeg ikke forskuttere forslag som kommer i revidert nasjonalbudsjett. Jeg vil også si at jeg er glad for den oppmerksomheten som Naturvernforbundet gjennom sine tokt de siste par somrene har bidratt til i lokalsamfunn. Men jeg må likevel få lov å antyde at hoveddelen av de opplysningene de har lagt på bordet, er opplysninger de har hentet fra SFTs egen gjennomgang av hvor det finnes denne type forurensninger. Det er nettopp den delen av arbeidet vi nå prioriterer. Vi prøver å få på bordet en oversikt over hvor de mest forurensede stedene er, og få på plass en god plan for opprydding der.

Jens Stoltenberg (A): Statsråden lot være å svare på min første replikk ved å vise til at det var pressefrihet her i landet, slik at hun ikke kunne forholde seg til overskriften på intervjuet med statssekretæren, der overskriften er: «Skylder på Stortinget».

Nå er problemet det at det absolutt er dekning for den overskriften i det statssekretæren sier i intervjuet, derfor er jeg dessverre nødt til å gjenta mitt spørsmål: Er hun enig eller uenig med sin statssekretær? For han bruker mye plass på å forklare at Regjeringen taper mye av sin miljøpolitikk i Stortinget. Det er det som er problemet. Og på direkte spørsmål fra journalisten som spør: «Så det er først og fremst stortingsflertallets skyld at regjeringen ikke klarer å leve opp til forventningene?», svarer statssekretæren: «Ja.» Da er det en veldig god overskrift å skrive «Skylder på Stortinget». Da er altså spørsmålet: Er statsråden enig med statssekretæren, eller er statsråden uenig med statssekretæren? Det må vi få et svar på.

Det andre er disse sakene man viser til, der man har tapt. Der kan man diskutere om miljøet faktisk har tapt. Den utbyggingen av Øvre Otta som nå er vedtatt, er nøyaktig det utbyggingsforslaget som Vern Øvre Otta foreslo. Man utnytter et magasin på 40 meter, og vannet kommer til å renne mer naturlig nå, etter utbygging enn før utbygging, fordi magasinene i demningen ble brukt til å holde vannet tilbake før. Nå skal det renne jevnt hele året. Så det blir mer naturlig med utbygging enn uten utbygging, når en først har en demning.

Og når det gjelder skytefelt, er det jo ikke slik at Regjeringen har sagt nei til skytefelt. Regjeringen sa ja til å gå videre med nullalternativet, dvs. skytefelt på Hjerkinn. Derfor stemte regjeringspartiene mot vårt forslag om utvidet nasjonalpark på Hjerkinn. Men det er ikke det jeg nå spør om, jeg spør egentlig om statsråden er enig med statssekretæren sin – det er det avgjørende.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg er ikke enig i en framstilling som går på at vi skulle ha tapt de fleste sakene vi har foreslått i Stortinget. Men det er ikke noen tvil om at i motsetning til under forrige regjering, er det en del saker hvor Regjeringen er villig til å gå lenger i miljøvennlig retning enn det stortingsflertallet er, og det må det være lov å peke på. Jeg tror det kreves veldig stor grad av kreativitet for å stille spørsmålstegn ved om miljøet faktisk har tapt på den beslutningen som er fattet i de sakene, at det skulle gå fram, men la det ligge. Mitt hovedpoeng er at det må være lov for en statsråd og for en regjering som blir kritisert av forskere på konkrete områder hvor man faktisk har hatt et annet standpunkt enn det stortingsflertallet hadde, å gjøre oppmerksom på det.

Så er det blitt stilt en del spørsmål underveis i debatten som jeg ikke har rukket å svare på. La meg bare veldig kort benytte anledningen til også å kvittere ut litt av det Jan Tore Sanner spurte om når det gjaldt atomopprydding i Russland.

Det er ingen tvil om at ikke minst den økonomiske situasjonen i Russland har gjort en del av dette arbeidet vanskeligere enn vi hadde håpet det skulle være. Det som ligger innenfor budsjettet i dag, er spesielt viktig i forhold til konsekvensvurderinger av eventuelle ulykkesscenarier ved atomanlegget i Majak, og ikke minst i forhold til opprettelse av en internasjonal database for radioaktivitet i de nordlige havområdene.

For ikke så veldig lenge siden tok jeg over som leder for Barentssamarbeidet når det gjelder miljø. En av de sakene jeg håper at jeg skal kunne få brukt denne lederperioden til, er å ha nær kontakt med bl.a. EU-landene for å skape en internasjonal forståelse for at det trengs et spleiselag for å få ryddet opp i de store miljøproblemene i Nordvest-Russland, også når det gjelder atomopprydding.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Bent Hegna (A): Det har tidligere i debatten blitt sagt at dette er den siste energidebatten i dette århundret, i hvert fall her i Stortinget. Jeg vet ikke om det var diskusjoner om kraftpolitikk i Stortinget ved forrige århundreskifte, men jeg er sikker på at mulighetene som lå i å utnytte norske fossefall, var et omdiskutert og interessant tema. Slik sett var det store endringer også i datidens kraftmarked.

Ved dette århundreskiftet er kraftmarkedet i Europa, og også i Norge, igjen i sterk endring. Landene på kontinentet liberaliserer. Resultatet er at priser faller kraftig, og selskaper slår seg sammen og blir større. Det samme ser vi også her i landet.

Vi har i dag mange små og mellomstore kraftprodusenter. Overalt foregår det diskusjoner om sammenslåing av kraftselskaper. Det er stadig hardere konkurranse om kundene. Virkemidlet er lavest mulig pris til kundene.

En annen utvikling er at strøm mer og mer blir betraktet som en vare i et marked, på linje med alle andre varer. Tidligere ble strøm betraktet mer som en infrastruktur, et konkurransefortrinn for bl.a. norsk industri. Den tiden er forbi. Nå er strøm en vare vi skal tjene mest mulig penger på.

Som jeg sa, norske kraftselskaper er i hovedsak små. Selv Statkraft, som er det desidert største kraftselskapet i Norge, er lite. I europeisk, ja selv i nordisk sammenheng er Statkraft ikke et spesielt stort selskap.

I dette liberaliserte markedet er det kamp om kundene, og det er kamp om størrelse. Skal vi i Norge sikre oss i alle fall ett stort selskap, er det viktig at vi har en politikk for å utvikle Statkraft. I den sammenheng er det betryggende at flertallet i komiteen vil konvertere hele Statkrafts ansvarlige lån til egenkapital.

Regjeringen viser i statsbudsjettet til nødvendigheten av å styrke Statkraft for å møte konkurranse fra omverdenen. Ja, det sies sågar i budsjettet:

«Regjeringen mener på denne bakgrunn det er behov for å gi Statkraft økt finansiell handlefrihet.»

Det merkelige – for ikke å si oppsiktsvekkende – er at Regjeringen samtidig tar ut utbytte fra selskapet på rundt 70 pst. Dette henger ikke sammen med vurderingen av behovet for å styrke Statkraft. En slik behandling av et industriselskap viser mangel på ideer om å utvikle og styrke selskapet. Jeg vil derfor til slutt understreke viktigheten av å utarbeide en langsiktig og stabil utbyttepolitikk for Statkraft som for alle andre statseide selskaper.

Bror Yngve Rahm (KrF): Vi behandler i dag budsjettet for Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. Begge budsjettinnstillingene, inklusive de endringer som følger av forliket med Arbeiderpartiet og senere omprioriteringer under komiteens arbeid, viser etter min oppfatning energi- og miljøpolitisk ansvar og vilje til nye og viktige grep på begge disse sektorer.

Regjeringen fremmet overfor Stortinget i sitt budsjettopplegg forslag til en rekke tiltak for å sikre en energipolitikk som tar sikte på å redusere veksten i energiforbruket, øke satsingen på alternativ energi og bedre utnyttingen av tilgjengelig energi.

I forslaget til statsbudsjett fremmet Regjeringen på ny en beskjeden økning av elavgiften som ett av flere grep for å møte et stadig voksende energiforbruk. Det er derfor gledelig at også Arbeiderpartiet sluttet seg til dette gjennom budsjettforliket med regjeringspartiene, og dermed sikrer et flertall for Regjeringens opplegg omkring elavgiften.

Sist forslag om en økning av elavgiften ble fremmet, avviste stortingsflertallet dette, bl.a. begrunnet med at det var å oppfatte som en fiskal ekstraskatt, og at det sosialt ville slå uheldig ut. Regjeringen har tatt konsekvensene av innvendingene fra stortingsflertallet og har lagt fram forslag for å motvirke nettopp eventuelle negative konsekvenser, ut fra en fordelingspolitisk synsvinkel. Når begge disse hensyn nå er ivaretatt, slik bl.a. Høyre sist påpekte at de måtte, overrasker det derfor noe at Høyre også denne gang kategorisk avviser å være med på en beskjeden økning av elavgiften.

Situasjonen innenfor verfts- og leverandørindustrien er bekymringsfull. Jeg er derfor glad for at Regjeringen samler flertall for betydelige tiltak for å dempe denne situasjonen, og at det gjennom forliket med Arbeiderpartiet legges til rette for en betydelig økning av antall tiltaksplasser innenfor disse næringene, tilsvarende ca. 3 500 plasser. Dette vil være av stor betydning for dem som rammes av de problemene som ordretørke og lavere investeringsnivå på sokkelen medfører.

Regjeringen legger i sitt budsjettforslag opp til bedrede rammevilkår for aktørene på norsk sokkel for å stimulere til økt aktivitet og nyinvesteringer. Forslagene, som samler flertall sammen med Arbeiderpartiet, innebærer bl.a. en reduksjon av CO2-avgiften og en gradvis utfasing av produksjonsavgiften for enkelte felt. Det er med tilfredshet jeg registrerer at også Høyre ser positivt på forslagene, gjennom sine anmerkninger om at tiltakene er viktige skritt i riktig retning.

Budsjettet viderefører tilskuddet til teknologifondet med 100 mill. kr, hvorav 30 mill. kr gis i form av tilsagnsfullmakter. Forskning og utvikling av ny teknologi er ett av mange viktige bidrag for å sikre økt aktivitet på norsk sokkel, og et effektivt virkemiddel i møte med den vanskelige situasjonen innen verfts- og leverandørindustrien, som er preget av usikkerhet i forhold til bl.a. tap av arbeidsplasser.

Det er viktig å bevare kompetanse og arbeidsplasser innenfor offshorenæringen. Et viktig bidrag i den anledning vil være å styrke eksporten av norsk olje- og gassteknologi, og ved det støtte norske bedrifter i deres arbeid internasjonalt. Det er derfor positivt at flertallet, med unntak av Fremskrittspartiet, samler seg om å øke støtten til INTSOK, som er en sentral aktør i denne sammenheng.

Til slutt vil jeg fremheve Regjeringens forslag til utjevning av overføringstariffene på nettet ved avsetning av 10 mill. kr. Dette vil bidra positivt i forhold til distrikter med uforholdsmessig høye overføringstariffer, med økte kostnader for forbrukerne som resultat. Det er imidlertid behov for å øke disse tiltakene ytterligere. Jeg er derfor tilfreds med Regjeringens signaler om at dette vil bli videreført og forsterket.

Jeg vil bare få påpeke den sårhet som enkelte i denne forsamling gir uttrykk for når man blir minnet om at man faktisk har sagt nei til en rekke gode og betydningsfulle miljøinitiativ fra Regjeringen. Sett på bakgrunn av sakenes karakter, har jeg faktisk forståelse for at man kjenner en slik sårhet.

Med dette vil jeg anbefale flertallets forslag til budsjett for år 2000 gjeldende olje- og energidepartementet. Jeg registrerer med tilfredshet at Regjeringen har fått tilnærmet full tilslutning til sitt budsjettopplegg.

Gunn Karin Gjul (A): Vi er over halvveis i denne stortingsperioden, og vi er i den tredje siste uka i dette tiåret. 1990-tallet startet med et sterkt miljøengasjement og stor fokusering på våre miljøproblemer – med Brundtland-kommisjonen, Rio-konferansen og stor optimisme. Men mot slutten av dette tiåret stilnet debatten hen, og vi unge 1990-tallsmiljøvernere sitter frustrert og desillusjonert tilbake.

De politiske partienes grønnfarge har bleknet, og sentrumspartiene, som mange av oss satte vår lit til i miljøpolitikken, har foretatt det største hamskiftet av samtlige. Gjennom hele 1990-tallet har sentrumspartiene uttrykt sterk misnøye over Arbeiderpartiets miljøsatsing, og de skapte store forventninger til sin egen innsats. De lovte ved stortingsvalget i 1997 et grønt alternativ til arbeiderpartiregjeringen, hvor de sa nei til fortsatt forbruksvekst, ja til en sterkere satsing på klimatiltak, og de lovte masse nye penger til miljøtiltak.

Men sentrumspartiene i regjeringskontorene i snart to og et halvt år har vært en lang skuffelse. Deres motstand mot miljøfiendtlig forbruksvekst er snudd til en løssluppen forbruksfest og en historisk vekst i elektrisitetsforbruket.

I den siste rapporten fra Framtiden i våre hender blir Norge rangert på jumboplass i en undersøkelse av ti industrilands miljøinnsats, sammen med USA. Rapporten slakter Bondevik-regjeringens miljøpolitikk. Den slår fast at den norske flytrafikken øker kraftig, søppelvolumet stiger, og klimagassene går i motsatt retning av våre miljøforpliktelser.

Sentrumsregjeringens våpendragere i Stortinget, med Gunnar Kvassheim i spissen, prøver i debatten i dag desperat å overbevise oss om at det har blitt en offensiv miljøpolitikk etter regjeringsskiftet. Men faktum er dessverre at det snart er kun den politiske ledelsen i Miljøverndepartementet og en håndfull sentrumspolitikere i Stortinget som har godt nok mikroskop til å se denne offensiven. Ingen andre ser denne miljøoffensiven. Rapporten fra Framtiden i våre hender ser ikke denne miljøoffensiven. Miljøforskerne på NTNU ser ifølge Dagsavisen ikke denne miljøoffensiven. Natur og Ungdom brukte sitt landsmøte i januar i år til å æreskjelle Regjeringen for manglende miljøoffensiv, og Bellonas Frederic Hauge karakteriserer Regjeringens rapport om rikets miljøtilstand som en komplett skandale. Hauge går så langt som til å stille følgende spørsmål i Dagbladet 30. oktober: «Hva skal vi med en feig og miljøfiendtlig miljøvernminister?»

Jeg registrerer at miljøvernministeren i en pressemelding fra Venstres pressekontor 11. november irettesetter miljøbevelgelsen for deres kritikk. Jeg vil si det er ganske påfallende når en miljøvernminister mener at miljøbevegelsen bare har én strategi, og det er å spre «edder og galle». Det er ekstra påfallende siden hun og hennes regjeringskamerater fant det helt legitimt å støtte miljøbevegelsen i enhver kritikk mot tidligere arbeiderpartiregjeringer.

Men det kanskje mest freidige forsøket på å bortforklare Regjeringens manglende miljøoffensiv kom, som nevnt utallige ganger her i dag, i Dagsavisen i går. Statssekretæren i Miljøverndepartementet skylder på Stortinget. Jeg har lyst til å stille følgende spørsmål: Er det Stortingets skyld at Regjeringen ikke foreslår én krone mer til miljøtiltak enn det arbeiderpartiregjeringene gjorde? Er det Stortingets skyld at Regjeringen legger seg langflat for næringsinteressene i laksesaken? Og er det Stortingets skyld at Regjeringen krangler internt om forvaltningen av ulv? Det eneste jeg kan se er Stortingets skyld, er at Regjeringen nå må legge fram nye tiltak på avfalls- og friluftslivområdet.

At det ikke har skjedd noen radikale og store strukturelle endringer i miljøpolitikken med sentrumsregjeringen, er riktig. Men for å yte Regjeringen den fulle rettferdighet, skal de også ha honnør for det de har gjort bra. De har stått standhaftig imot gasskraftverk, de har kjempet hardt mot skytefelt, og de har tatt de første skritt i omleggingen av vår energipolitikk. Jeg mener at noe av det viktigste som har skjedd i budsjettbehandlingen i år, er økningen av elavgiften og tilretteleggingen for å gjøre alternative energikilder mer konkurransedyktige på pris. Dette har skjedd i samarbeid med Arbeiderpartiet. Det er en omlegging til beste for miljøet, som aldri ville ha skjedd i et samarbeid med høyresiden.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Statsråd Marit Arnstad: Jeg vil gjerne få lov å kommentere noe av det som er tatt opp under debatten.

Representanten Stoltenberg nevnte behovet for et nordisk system med miljøprising av energikilder. Det er et synspunkt jeg uten videre er enig i. Det kan sjølsagt gjøres på flere måter, men målet må være å prise de forurensende energikildene på en riktigst mulig måte.

Det har også i dag vært gjort et poeng av kraftimport, og jeg har vært inne på at et åpent og fritt kraftmarked gjør marginene knappere. Men la meg for ordens skyld få lov å nevne at vi i 1999 ikke blir netto kraftimportør, men derimot netto krafteksportør på ca. 1,7 TWh – altså ikke en netto importør av kullkraft, slik Arbeiderpartiets talere har prøvd å gjøre et poeng av i dag.

I tillegg – som kanskje også en kommentar til representanten Gjul – kan jeg jo si at i år, for første gang på flere år, vil det faktiske forbruket av elektrisitet gå ned.

La meg også få lov å kommentere det som ble sagt her om aktivitetsnivået når det gjaldt oljeproduksjon. Det er klart at de beslutningene som bestemmer oljeproduksjonen de neste to årene, som jo er toppen på oljeproduksjonen, ikke ble tatt i går. De ble heller ikke tatt i fjor høst, men de ble tatt flere år tilbake. Det er ikke noe forsøk på å prøve å skylde på noen, det er bare et ubestridelig faktum.

La meg i den forbindelse si når det gjelder det som representanten Stoltenberg sa i en replikkveksling med miljøvernministeren, at det ville ha vært en fordel om Arbeiderpartiet, i dette tilfellet, kunne ha innrømmet at den toppen av oljeproduksjonen som vi kommer til å se de neste to årene, ikke ble ble lagt av denne regjeringen, men den ble lagt under Arbeiderpartiets regjeringsperiode.

La meg også få lov å si et par ting om gass. Regjeringen ser positivt på økt bruk av gass innenlands, særlig gjelder det til formål i transportsektoren og i industri. Vi har hatt en dialog når det gjelder Hordaland Olje- og Gassenter. Jeg synes at de viser et godt og aktivt engasjement på dette området, og de har også til behandling søknader om offentlig støtte til flere prosjekter som angår industri og transport. Flere av de søknadene er interessante. Men det er søknader som sjølsagt må gå gjennom en vanlig søknadsbehandling i NVE, og som må basere seg på de samme kriterier som for øvrige offentlige tilskudd, bl.a. at det er en stor del egenfinansiering, og at det er god kvalitet på søknadene.

La meg også til slutt nevne Statkraft. Jeg er enig med representanten Hegna i at vi bør styrke Statkrafts finansielle muligheter. Derfor synes jeg det er positivt at det nå er mulig å få konvertert hele det lånet Statkraft har. Regjeringen har også gått inn for å utvide låne- og garantirammene for Statkraft med 10 milliarder kr. I den forbindelse har vi tatt et ekstraordinært utbytte, som er høyt, og jeg ser, i likhet med representanten Hegna, behovet for en mer langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft. Det tar vi sikte på å fastsette i løpet av neste år. Men jeg blir en smule overrasket over den kritikken som lå innbakt i representanten Hegnas utsagn om utbytte, ettersom han i dag kommer til å stemme for akkurat det samme utbyttet.

Statsråd Guro Fjellanger: La meg bare kort kommentere noen av de innleggene som har vært i debatten.

Jeg er enig med representanten Gunn Karin Gjul i at 1990-tallet startet med stor optimisme på miljøområdet, men jeg både håper og tror at det ikke er grunn til å være like skuffet som det representanten gav uttrykk for at hun var over tilstanden på slutten av 1990-tallet. Det er bl.a. gjort undersøkelser i norske aviser som viser at miljøproblemene og miljøspørsmål antakeligvis har større medieoppmerksomhet i dag enn de har hatt på veldig lenge.

I tillegg er mitt inntrykk at selv om kanskje miljøinteressen har snudd noe, er det helt klart en økende interesse for spørsmål som bl.a. ligger i skjæringsfeltet mellom helse og miljø. Folk er i økende grad opptatt av helse- og miljøfarlige kjemikalier, tilgangen på ren mat, og det er ikke noen tvil om – tror jeg – at spesielt forbrukersiden er i ferd med å bli langt mer obs på miljø og miljøkriterier ved valg av produkter enn det vi opplevde for ti år siden. Så jeg håper og tror at bildet ikke er fullt så mørkt som det representanten gav uttrykk for.

Jeg skal ikke gå i polemikk når det gjelder slakt eller ikke, men la meg bare veldig kort opplyse om at den rapporten som Framtiden i våre hender la fram, ikke hadde et eneste tall som var nyere enn fra 1997. Så i den grad det er en slakt av Regjeringens miljøpolitikk, må det eventuelt være av en regjering som var før denne.

Jeg registrerer også at det er kritikk fra miljøbevegelsen. Og det skulle bare mangle – det er jobben deres. Jeg håper og tror at vi aldri får en regjering som unngår kritisk søkelys fra miljøorganisasjonene. Men det jeg har etterlyst, er at de i tillegg har et bevisst forhold til at en del forslag fra Regjeringen også trenger aktiv lobbyisme i Stortinget for ikke å bli svekket i Stortingets behandling.

Uansett hva man måtte håpe og tro, har jeg ikke registrert en eneste miljøbevegelse som har kritisert oss så hardt at de samtidig har ytret ønske om å få Arbeiderpartiet, eller for den saks skyld Høyre, tilbake i regjeringsposisjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr.1.

(Votering, se nedenfor)

Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Presidenten: Det skal da voteres i sak nr. 1.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er:

• forslagene nr. 1 og 4, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre

• forslagene nr. 2, 5 og 9, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslagene nr. 3, 7 og 8, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslag nr. 6, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti

Hvis noen ønsker å gi stemmeforklaring, bør de gjøre det nå.

Jens Stoltenberg (A): Jeg har en stemmeforklaring til forslag nr. 6 under Miljøverndepartementet. Dette er et forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti som Arbeiderpartiet i utgangspunktet ikke hadde sluttet seg til fordi vi mente at det var dekket av en flertallsmerknad, men for å unngå enhver misforståelse anbefaler jeg Arbeiderpartiets medlemmer å stemme for dette forslaget.

Hallgeir H. Langeland (SV): Det er positivt at forslag nr. 6 nå ser ut til å få fleirtal.

Det gjeld så forslag nr. 9, som eg ber om blir oversendt Regjeringa.

Gunnar Kvassheim (V): Jeg vil anbefale representantene for sentrumspartiene å stemme for forslag nr. 6, med den begrunnelse som Stoltenberg brukte da han anbefalte sin gruppe å gjøre det samme.

Presidenten: Da har alle som ønsket å gi stemmeforklaring, gjort det.

Presidenten vil nå starte med mindretallsforslagene, først de rammeuavhengige forslagene under rammeområde 12, og deretter forslagene under de respektive rammeområder, og til slutt voteres det over innstillingen.

Det voteres først over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Statkraft SF kan omgjøres til aksjeselskap og åpnes for privat kapital.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68 mot 28 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.53.16)

Presidenten: Det skal nå voteres over rammeområde 12.

Presidenten vil først ta opp forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, deretter forslag nr. 1, fra Høyre, og til slutt voteres det over innstillingen.

Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti lyder:

«I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800)
	1	Driftsutgifter			95 425 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			19 000 000
	70	Internasjonalisering av petroleums- virksomheten			5 000 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	1	Driftsutgifter			224 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter			54 500 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		5 000 000
	70	Tilskudd til PETRAD, kan overføres			4 000 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	1	Driftsutgifter			188 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			38 000 000
	30	Forbygningsarbeider og oppryddingstil- tak, kan overføres			42 000 000
	70	Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres			1 000 000
	72	Tilskudd til investeringer i ledningsnett, kan overføres			35 000 000
	73	Tilskudd til utjevning av overførings tariffer, kan overføres			20 000 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			58 000 000
	72	Tilskudd, kan overføres			475 000 000
	73	Produksjonsstøtte til vindkraft			2 000 000
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			14 500 000
	50	Norges forskningsråd, kan overføres			339 500 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres			7 400 000
1891		Oljeforsyningsberedskap
	1	Driftsutgifter			21 130 000
	30	Sikring og oppgradering av drivstoff- anlegg, kan overføres			1 140 000
1892		Kraftforsyningsberedskap
	1	Driftsutgifter			560 000
	70	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres			2 600 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
	22	Fjerningsutgifter			20 000 000
	30	Investeringer			19 300 000 000
	50	Overføring til Statens petroleums- forsikringsfond			600 000 000
2441		Petroleumsrettet teknologiutvikling
	50	Prosjektrettet teknologiutvikling i petro- leumsvirksomheten, kan overføres ..			70 000 000
2442		Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning			110 000 000
		Totale utgifter					21 753 255 000
Inntekter
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			2 100 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			14 000 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter			54 000 000
	4	Salg av undersøkelsesmateriale			16 000 000
	5	Salg av publikasjoner			4 000 000
	6	Ymse inntekter			1 750 000
	8	Inntekter barnehage			3 100 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			12 000 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			33 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)
	50	Overføring fra fondet			113 500 000
4860		Statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Inntekter fra oppgjørsordningen for uten- landshandelen med kraft			90 000 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	88 600 000 000
		2 Driftsutgifter	-18 400 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-1 994 000 000
		4 Avskrivninger	-15 500 000 000
		5 Renter	-8 300 000 000		44 406 000 000
	30	Avskrivninger			15 500 000 000
	80	Renter			8 300 000 000
5608		Renter av lån til statsforetak under Olje-og energidepartementet
	80	Renter, Statnett SF			128 000 000
	81	Renter, Statkraft SF			191 000 000
		Totale inntekter					68 868 450 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Formål	(i 1000 kr)
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 500
1825		Omlegging av erergibruk og energiproduksjon
	72	Tilskudd, kan overføres	100 000
1830		Energiforskning
	50	Norges forskningsråd, kan overføres	20 000
1892		Kraftforsyningsberedskap
	70	tilskudd til sikringstiltak, kan overføres	2 500
2441		Petroleumsrettet teknologiutvikling
	50	Prosjektrettet teknilogiutvikling i petroleumsvirksomheten , kan overføres	30 000

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under:

• 1. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet post 5 Salg av publikasjoner og post 6 Ymse inntekter.

• 2. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

• 3. Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

IV

Godkjenning av prosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

• 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investeringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.

V

Godkjenning av vederlagsfri overføring av eiendomsrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2000 kan godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

VI

Godkjenning av salg av SDØE-andeler

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan godkjenne kjøp og salg av SDØE-andeler i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

VII

Gjenbruk av innretninger

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet kan fatte vedtak om fjerning og gjenbruk av innretninger eller deler av innretninger uten at saken på forhånd er lagt fram for Stortinget. Samtykket forutsetter at gjenbruk framstår som den beste disponeringsløsningen, og muligheten for gjenbruk står i fare for å gå tapt dersom saken først må legges fram for Stortinget.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Forslag nr. 1, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800)
	1	Driftsutgifter			95 425 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			19 000 000
	70	Internasjonalisering av petroleums- virksomheten			10 000 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	1	Driftsutgifter			222 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter			52 500 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			5 000 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	1	Driftsutgifter			188 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			38 000 000
	30	Forbygningsarbeider og oppryddings- tiltak, kan overføres			42 000 000
	70	Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres			1 000 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			58 000 000
	72	Tilskudd, kan overføres			244 000 000
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			14 500 000
	50	Norges forskningsråd, kan overføres			219 500 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres			7 400 000
1891		Oljeforsyningsberedskap
	1	Driftsutgifter			21 130 000
	30	Sikring og oppgradering av drivstoff- anlegg, kan overføres			1 140 000
1892		Kraftforsyningsberedskap
	1	Driftsutgifter			560 000
	70	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres		2 600 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
	22	Fjerningsutgifter			20 000 000
	30	Investeringer			19 700 000 000
	50	Overføring til Statens petroleums- forsikringsfond		600 000 000
2441		Petroleumsrettet teknologiutvikling
	50	Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres			75 000 000
2442		Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning			110 000 000
		Totale utgifter					21 747 255 000
Inntekter
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			2 100 000
	2	Oppdrags- og samarbeids- virksomhet			14 000 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter			54 000 000
	4	Salg av undersøkelsesmateriale			16 000 000
	5	Salg av publikasjoner			4 000 000
	6	Ymse inntekter			1 750 000
	8	Inntekter barnehage			3 100 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			12 000 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			33 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)
	50	Overføring fra fondet			113 500 000
4860		Statsforetak under Olje- og energi-departementet
	80	Inntekter fra oppgjørsordningen for uten landshandelen med kraft			90 000 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums- virksomheten (jf. kap. 2440)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	88 600 000 000
		2 Driftsutgifter	-18 400 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-2 000 000 000
		4 Avskrivninger	-15 500 000 000
		5 Renter	-8 300 000 000		44 400 000 000
	30	Avskrivninger			15 500 000 000
	80	Renter			8 300 000 000
5608		Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Renter, Statnett SF			128 000 000
	81	Renter, Statkraft SF			191 000 000
		Totale inntekter					68 862 450 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Formål	(i 1000 kr)
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 500
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	72	Tilskudd, kan overføres	100 000
1830		Energiforskning
	50	Norges forskningsråd, kan overføres	20 000
1892		Kraftforsyningsberedskap
	70	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres	2 500
2441		Petroleumsrettet teknologiutvikling
	50	Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres	25 000

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under:

• 1. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet post 5 Salg av publikasjoner og post 6 Ymse inntekter.

• 2. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

• 3. Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

IV

Godkjenning av prosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

• 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investeringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.

V

Godkjenning av vederlagsfri overføring av eiendomsrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2000 kan godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

VI

Godkjenning av salg av SDØE-andeler

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan godkjenne kjøp og salg av SDØE-andeler i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

VII

Gjenbruk av innretninger

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet kan fatte vedtak om fjerning og gjenbruk av innretninger eller deler av innretninger uten at saken på forhånd er lagt fram for Stortinget. Samtykket forutsetter at gjenbruk framstår som den beste disponeringsløsningen, og muligheten for gjenbruk står i fare for å gå tapt dersom saken først må legges fram for Stortinget.»

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 80 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.54.02)Komiteen hadde innstillet:A. Rammeområde 12

I.

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
1800		Olje- og energidepartementet (jf. kap. 4800)
	1	Driftsutgifter			95 425 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			19 000 000
	70	Internasjonalisering av petroleums- virksomheten			10 000 000
1810		Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
	1	Driftsutgifter			224 500 000
	21	Spesielle driftsutgifter			52 500 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			5 000 000
1820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
	1	Driftsutgifter			188 000 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			38 000 000
	30	Forbygningsarbeider og oppryddings- tiltak, kan overføres			42 000 000
	70	Tilskudd til lokale el-forsyningsanlegg, kan overføres			1 000 000
	73	Tilskudd til utjevning av overførings- tariffer, kan overføres			10 000 000
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			58 000 000
	72	Tilskudd, kan overføres			280 000 000
	73	Produksjonsstøtte til vindkraft			2 000 000
1830		Energiforskning (jf. kap. 4829)
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres			12 500 000
	50	Norges forskningsråd, kan overføres			176 500 000
	70	Internasjonale samarbeids- og utviklings- tiltak, kan overføres			7 400 000
1891		Oljeforsyningsberedskap
	1	Driftsutgifter			21 130 000
	30	Sikring og oppgradering av drivstoff- anlegg, kan overføres			1 140 000
1892		Kraftforsyningsberedskap
	1	Driftsutgifter			560 000
	70	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres			2 600 000
2440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
	22	Fjerningsutgifter			20 000 000
	30	Investeringer			19 700 000 000
	50	Overføring til Statens petroleums- forsikringsfond			600 000 000
2441		Petroleumsrettet teknologiutvikling
	50	Prosjektrettet teknologiutvikling i petro- leumsvirksomheten, kan overføres			70 000 000
2442		Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning			110 000 000
		Totale utgifter					21 747 255 000
Inntekter
4810		Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			2 100 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			14 000 000
	3	Refusjon av tilsynsutgifter			54 000 000
	4	Salg av undersøkelsesmateriale			16 000 000
	5	Salg av publikasjoner			4 000 000
	6	Ymse inntekter			1 750 000
	8	Inntekter barnehage			3 100 000
4820		Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 1820)
	1	Gebyr- og avgiftsinntekter			12 000 000
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet			33 000 000
4829		Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830)
	50	Overføring fra fondet			113 500 000
4860		Statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Inntekter fra oppgjørsordningen for uten- landshandelen med kraft			90 000 000
5440		Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	88 600 000 000
		2 Driftsutgifter	-18 400 000 000
		3 Lete- og feltutviklingsutgifter	-2 000 000 000
		4 Avskrivninger	-15 500 000 000
		5 Renter	-8 300 000 000		44 400 000 000
	30	Avskrivninger			15 500 000 000
	80	Renter			8 300 000 000
5608		Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet
	80	Renter, Statnett SF			128 000 000
	81	Renter, Statkraft SF			191 000 000
		Totale inntekter					68 862 450 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning for inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Formål	(i 1000 kr)
1800		Olje- og energidepartementet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 500
1825		Omlegging av energibruk og energiproduksjon
	72	Tilskudd, kan overføres	100 000
1830		Energiforskning
	50	Norges forskningsråd, kan overføres	33 000
1892		Kraftforsyningsberedskap
	70	Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres	2 500
2441		Petroleumsrettet teknologiutvikling
	50	Prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten, kan overføres	30 000

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen under:

• 1. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet post 5 Salg av publikasjoner og post 06 Ymse inntekter.

• 2.. Kap. 1810 Oljedirektoratet post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 4810 Oljedirektoratet post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

• 3. Kap. 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat post 21 Spesielle driftsutgifter mot tilsvarende merinntekt under kap. 4820 Norges vassdrags- og energidirektorat post 2 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

IV

Godkjenning av prosjekter på norsk kontinentalsokkel

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan godkjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:

• 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

• 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 5 mrd. kroner.

• 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsøkonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.

• 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investeringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.

V

Godkjenning av vederlagsfri overføring av eiendomsrett

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2000 kan godkjenne vederlagsfri overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betydning.

VI

Godkjenning av salg av SDØE-andeler

Stortinget samtykker i at Kongen i 2000 kan godkjenne kjøp og salg av SDØE-andeler i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.

VII

Gjenbruk av innretninger

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet kan fatte vedtak om fjerning og gjenbruk av innretninger eller deler av innretninger uten at saken på forhånd er lagt fram for Stortinget. Samtykket forutsetter at gjenbruk framstår som den beste disponeringsløsningen, og muligheten for gjenbruk står i fare for å gå tapt dersom saken først må legges fram for Stortinget.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det skal så voteres over rammeområde 13, og de rammeuavhengige mindretallsforslagene tas først.

Vi tar for oss forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, som er omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder i endret form:

«Det henstilles til Regjeringen å utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land.»

Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Forslagene nr. 7 og 8, fra Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordningen med LA-21-koordinatorer knyttet til Kommunenes Sentralforbund som er etablert i 13 fylker. Midlene stilles til disposisjon for de frivillige organisasjonene i tråd med intensjonene i LA-21.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen skille ut den forretningsmessige virksomheten til Statens Kartverk som eget selskap. Det nye selskapet omdannes til aksjeselskap og selges.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 69 mot 28 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.55.37)

Presidenten: Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen avsette midler til flerårige tiltakspakker for bekjempelse av Gyrodactylus salaris.»

Forslaget har nå også fått tilslutning fra Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres så over mindretallsforslagene under rammeområde 13, først over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, deretter over forslag nr. 4, fra Høyre, og til slutt over innstillingen.

Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	1	Driftsutgifter			113 156 000
1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner
	1	Driftsutgifter			8 829 000
	70	Driftstilskudd til frivillige miljøvern- organisasjoner			33 165 000
1406		Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406)
	1	Driftsutgifter			172 790 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres			120 100 000
1410		Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)
	50	Basisbevilgninger til miljøforsknings- instituttene			83 610 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.			99 752 000
	52	Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvernforskere		3 200 000
	53	Internasjonalt miljøvernforsknings- samarbeid		5 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljø- forskningsinstituttene		22 151 000
	79	Diverse tilskudd			6 000 000
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner
	1	Driftsutgifter			11 679 000
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)
	1	Driftsutgifter			34 812 000
	60	Kommunal vilt- og fiskeforvaltning, kan overføres			14 000 000
	65	Fallvilt, kan overføres			8 000 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres			8 500 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres			20 395 000
	72	Erstatninger for hjorteviltskader, kan overføres			2 793 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
	1	Driftsutgifter			37 617 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres			2 500 000
	31	Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres			10 613 000
	32	Skjærgårdsparker m.v., kan overføres			11 335 000
	70	Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres			1 000 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	1	Driftsutgifter			83 846 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av frilufts- områder, kan overføres			12 785 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres			19 500 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres			26 154 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres			1 000 000
	60	Kommunal naturforvaltning, kan overføres			7 212 000
	62	Tilskudd til interkommunale friluftsråd, kan overføres			3 300 000
	72	Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning			80 702 000
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres			28 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres			4 670 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap			832 000
	76	Tilskudd til kulturlandskapstiltak, kan overføres			1 500 000
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres			5 400 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	1	Driftsutgifter			66 311 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1429 postene 72 og 73			17 021 000
	60	Regionale kulturminnetiltak, kan overføres			18 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og bevarings- verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60			63 314 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21			6 453 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres			900 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	1	Driftsutgifter			176 988 000
	39	Opprydningstiltak, kan overføres			30 400 000
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres			82 613 000
	64	Aksjon Jærvassdraget, kan overføres			3 462 000
	72	Tilskudd til utvikling av mer miljø- effektive produkter og bygg, kan overføres			10 000 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet			88 100 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning			136 152 000
	76	Refusjonsordninger			66 000 000
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	1	Driftsutgifter			13 487 000
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres			40 100 000
1443		Miljøovervåking og akutt forurensning
	1	Driftsutgifter			80 850 000
	21	Spesielle driftsutgifter			4 215 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			7 743 000
1463		Regional og lokal planlegging
	1	Driftsutgifter			25 937 000
	63	Lokal Agenda 21 og bærekraftig by- og tettstedsutvikling, kan overføres			20 456 000
	74	Lokal Agenda 21, kan overføres			25 000 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget			326 977 000
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
	1	Driftsutgifter			18 947 000
	70	Tilskudd til AMAP, kan overføres			2 200 000
	71	Internasjonale organisasjoner, kan overføres			30 585 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres			9 000 000
	75	Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres			7 781 000
2422		Statens miljøfond
	70	Statens miljøfond, rentestøtte			1 200 000
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-496 977 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	469 005 000
		3 Avskrivninger	20 250 000
		4 Renter av statens kapital	3 722 000		-4 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			16 000 000
		Totale utgifter					2 498 090 000
Inntekter
4400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)
	2	Ymse inntekter			723 000
	9	Internasjonale oppdrag			624 000
4406		Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 1406)
	2	Ymse inntekter			8 587 000
4410		Miljøvernforskning (jf. kap. 1410)
	50	Refusjon av diverse fond			5 868 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)
	51	Viltfondet			66 500 000
	52	Statens fiskefond			24 000 000
4426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)
	1	Ymse inntekter			491 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)
	1	Ymse inntekter			8 522 000
	9	Internasjonale oppdrag			514 000
	54	Gebyrer			2 300 000
4429		Riksantikvaren (jf. kap. 1429)
	2	Refusjon og diverse inntekter			3 884 000
	9	Internasjonale oppdrag			714 000
4441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
	1	Refusjon av kontrollutgifter			6 158 000
	2	Inntekter, SFTs oljevernavdeling i Horten			2 020 000
	4	Gebyrer			13 259 000
	5	Leieinntekter			1 242 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak			27 756 000
	9	Internasjonale oppdrag			5 942 000
5621		Statens miljøfond
	80	Renter			5 000 000
		Totale inntekter					184 104 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover bevilgning for inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Formål	Beløp i 1000 kr
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	30	Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres ..	12 000
	32	Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres .	37 274
	33	Statlig erverv, barskogvern, kan overføres ..	65 000
	34	Statlig erverv, nasjonalparker, kan overføres ..	5 000
	60	Kommunal naturforvaltning, kan overføres ..	1 556
	77	Tilskudd til naturinformasjonsentra, kan overføres ..	2 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60 ..	6 500
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21	2 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres ..	252 648
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres	7 506
1463		Regional og lokal planlegging
	63	Lokal Agenda 21 og by- og tettstedsutvikling, kan overføres ..	3 000
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
	73	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres ..	270 000

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

Fullmakt til å overskride bevilgninger under	mot tilsvarende merinntekter under
Kap. 1441 post 01	Kap. 4441 post 09
Kap. 1406 post 01	Kap. 4406 post 02
Kap. 1427 post 01	Kap. 4427 post 01
Kap. 1427 post 01	Kap. 4427 post 09
Kap. 1427 post 01	Kap. 4427 post 54
Kap. 1429 post 01	Kap. 4429 post 09
Kap. 1471 post 01	Kap. 4471 post 01
Kap. 1471 post 01	Kap. 4471 post 03

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan:

• 1. foreta bestillinger for inntil kr 1 800 000 utover bevilgning på kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres.

• 2. foreta bestillinger for inntil kr 3 000 000 utover bevilgning på kap. 1443 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.

V

Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning

Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 73 kan utgiftsføres uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke.

VI

Stortinget samtykker i at

• 1. Statens kartverk i 2000, uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet, kan avvike sitt driftsbudsjett.

• 2. Statens kartverk i 2000 kan inngå avtaler om kjøp av sjømålingsdata og kartgrunnlag for inntil 50 mill. kroner utover bevilgning under kap. 1465 post 21 Betaling for statsoppdraget.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Forslag nr. 4, fra Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

«I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	1	Driftsutgifter			123 156 000
1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner
	1	Driftsutgifter			9 829 000
	70	Driftstilskudd til frivillige miljøvern- organisasjoner			27 165 000
1406		Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406)
	1	Driftsutgifter			157 790 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskefor-mål, kan overføres			130 100 000
1410		Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)
	50	Basisbevilgninger til miljøforsknings- instituttene			86 810 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.			104 752 000
	53	Internasjonalt miljøvernforsknings- samarbeid			5 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljø- forskningsinstituttene			22 151 000
	79	Diverse tilskudd			6 000 000
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner
	1	Driftsutgifter			12 679 000
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)
	1	Driftsutgifter			36 812 000
	60	Kommunal vilt- og fiskeforvaltning, kan overføres			14 000 000
	65	Fallvilt, kan overføres			8 000 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres			8 500 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres			20 395 000
	72	Erstatninger for hjorteviltskader, kan overføres			2 793 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
	1	Driftsutgifter			35 617 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres			2 500 000
	31	Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres			10 613 000
	32	Skjærgårdsparker mv., kan overføres			9 835 000
	70	Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres			3 000 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	1	Driftsutgifter			76 846 000
	30	Statlige erverv, båndlegging av frilufts- områder, kan overføres			17 785 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres			19 500 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres			26 154 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres			1 000 000
	60	Kommunal naturforvaltning, kan overføres			7 212 000
	62	Tilskudd til interkommunal friluftsråd, kan overføres			4 300 000
	72	Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning			80 702 000
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres			28 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres			5 670 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap			832 000
	76	Tilskudd til kulturlandskapstiltak, kan overføres			1 500 000
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres			5 400 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	1	Driftsutgifter			69 311 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1429 postene 72 og 73			17 021 000
	60	Regionale kulturminnetiltak, kan overføres			18 000 000
	72	Vern og sikring av fredete og bevarings- verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60			70 314 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21			6 453 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres			900 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	1	Driftsutgifter			159 988 000
	39	Opprydningstiltak, kan overføres			30 400 000
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres			82 613 000
	64	Aksjon Jærvassdraget, kan overføres			3 462 000
	72	Tilskudd til utvikling av mer miljø- effektive produkter og bygg, kan overføres			10 000 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet			88 100 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning			136 152 000
	76	Refusjonsordninger			66 000 000
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	1	Driftsutgifter			15 487 000
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres			40 100 000
1443		Miljøovervåking og akutt forurensning
	1	Driftsutgifter			84 850 000
	21	Spesielle driftsutgifter			4 215 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			7 743 000
1463		Regional og lokal planlegging
	1	Driftsutgifter			26 937 000
	63	Lokal Agenda 21 og bærekraftig by- og tettstedsutvikling, kan overføres			20 456 000
	74	Lokal Agenda 21, kan overføres			18 500 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget			326 977 000
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
	1	Driftsutgifter			19 947 000
	70	Tilskudd til AMAP, kan overføres			2 200 000
	71	Internasjonale organisasjoner, kan overføres			30 585 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres			9 000 000
	75	Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres			6 781 000
2422		Statens miljøfond
	70	Statens miljøfond, rentestøtte			1 200 000
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-496 977 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	469 005 000
		3 Avskrivninger	20 250 000
		4 Renter av statens kapital	3 722 000		-4 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			16 000 000
		Totale utgifter					2 498 090 000
Inntekter
4400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)
	2	Ymse inntekter			723 000
	9	Internasjonale oppdrag			624 000
4406		Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 1406)
	2	Ymse inntekter			8 587 000
4410		Miljøvernforskning (jf. kap. 1410)
	50	Refusjon av diverse fond			5 868 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)
	51	Viltfondet			66 500 000
	52	Statens fiskefond			24 000 000
4426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)
	1	Ymse inntekter			491 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)
	1	Ymse inntekter			8 522 000
	9	Internasjonale oppdrag			514 000
	54	Gebyrer			2 300 000
4429		Riksantikvaren (jf. kap. 1429)
	2	Refusjon og diverse inntekter			3 884 000
	9	Internasjonale oppdrag			714 000
4441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
	1	Refusjon av kontrollutgifter			6 158 000
	2	Inntekter, SFTs oljevernavdeling i Horten			2 020 000
	4	Gebyrer			13 259 000
	5	Leieinntekter			1 242 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak			27 756 000
	9	Internasjonale oppdrag			5 942 000
5621		Statens miljøfond
	80	Renter			5 000 000
		Totale inntekter					184 104 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover bevilgning for inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Formål:	Beløp i 1000 kr
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	30	Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres	12 000
	32	Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres	37 274
	33	Statlig erverv, barskogvern, kan overføres	65 000
	34	Statlig erverv, nasjonalparker, kan overføres	5 000
	60	Kommunal naturforvaltning, kan overføres	1 556
	77	Tilskudd til naturinformasjonsentra, kan overføres	2 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes underkap. 1429 postene 21 og 60	6 500
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21	2 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres	252 648
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres	7 506
1463		Regional og lokal planlegging
	63	Lokal Agenda 21 og by- og tettstedsutvikling, kan overføres	3 000
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
	73	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres	270 000

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

Fullmakt til å overskride bevilgninger under	mot tilsvarende merinntekter under
Kap. 1441 post 01	Kap. 4441 post 09
Kap. 1406 post 01	Kap. 4406 post 02
Kap. 1427 post 01	Kap. 4427 post 01
Kap. 1427 post 01	Kap. 4427 post 09
Kap. 1427 post 01	Kap. 4427 post 54
Kap. 1429 post 01	Kap. 4429 post 09
Kap. 1471 post 01	Kap. 4471 post 01
Kap. 1471 post 01	Kap. 4471 post 03

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan:

• 1. foreta bestillinger for inntil kr 1 800 000 utover bevilgning på kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres.

• 2. foreta bestillinger for inntil kr 3 000 000 utover bevilgning på kap. 1443 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.

V

Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning

Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 73 kan utgiftsføres uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke.

VI

Andre romertallsvedtak

Stortinget samtykker i at

• 1. Statens kartverk i 2000, uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet, kan avvike sitt driftsbudsjett.

• 2. Statens kartverk i 2000 kan inngå avtaler om kjøp av sjømålingsdata og kartgrunnlag for inntil 50 mill. kroner utover bevilgning under kap. 1465 post 21 Betaling for statsoppdraget.»

Votering:Forslaget fra Høyre ble med 84 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 13.56.33)Komiteen hadde innstillet:B. Rammeområde 13

I

På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner		Kroner
Utgifter
1400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
	1	Driftsutgifter			123 156 000
1401		Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner
	1	Driftsutgifter			9 829 000
	70	Driftstilskudd til frivillige miljøvernorgani- sasjoner			27 165 000
1406		Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 4406)
	1	Driftsutgifter			172 790 000
	70	Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres			110 100 000
1410		Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)
	50	Basisbevilgninger til miljøforsknings instituttene			83 610 000
	51	Forskningsprogrammer m.m.			101 752 000
	52	Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvern forskere			3 200 000
	53	Internasjonalt miljøvernforsknings- samarbeid			5 000 000
	70	Nasjonale oppgaver ved miljøforsknings instituttene			22 151 000
	79	Diverse tilskudd			6 000 000
1422		Biomangfold, friluftsliv og kulturminner
	1	Driftsutgifter			12 679 000
1425		Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)
	1	Driftsutgifter			36 812 000
	60	Kommunal vilt- og fiskeforvaltning, kan overføres			14 000 000
	65	Fallvilt, kan overføres			8 000 000
	70	Tilskudd til fiskeformål, kan overføres			8 500 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres			20 395 000
	72	Erstatninger for hjorteviltskader, kan overføres			2 793 000
1426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
	1	Driftsutgifter			40 617 000
	30	Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres			2 500 000
	31	Tiltak i naturvern- og friluftsområder, kan overføres			10 613 000
	32	Skjærgårdsparker m.v., kan overføres			9 835 000
	70	Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres			500 000
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)		89 646 000
	1	Driftsutgifter
	30	Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres			12 785 000
	32	Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres			19 500 000
	33	Statlige erverv, barskogvern, kan overføres			26 154 000
	34	Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres			1 000 000
	60	Kommunal naturforvaltning, kan overføres			7 212 000
	62	Tilskudd til interkommunal friluftsråd, kan overføres			3 300 000
	72	Erstatninger for rovviltskader, overslagsbevilgning			80 702 000
	73	Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres			28 000 000
	74	Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres			4 670 000
	75	Internasjonale avtaler og medlemskap			832 000
	76	Tilskudd til kulturlandskapstiltak, kan overføres			1 500 000
	77	Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres			5 400 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	1	Driftsutgifter			69 311 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1429 postene 72 og 73			17 021 000
	60	Regionale kulturminnetiltak, kan overføres			23 700 000
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60			61 814 000
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan over føres, kan nyttes under kap. 1429 post 21			6 453 000
	75	Internasjonalt samarbeid, kan overføres			900 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	1	Driftsutgifter			178 988 000
	39	Opprydningstiltak, kan overføres			20 400 000
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres			79 613 000
	64	Aksjon Jærvassdraget, kan overføres			3 462 000
	72	Tilskudd til utvikling av mer miljøeffektive produkter og bygg, kan overføres			9 000 000
	73	Tilskudd til biloppsamlingssystemet			88 100 000
	75	Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning			136 152 000
	76	Refusjonsordninger			66 000 000
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	1	Driftsutgifter			15 487 000
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informa- sjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres			39 100 000
1443		Miljøovervåking og akutt forurensning
	1	Driftsutgifter			81 850 000
	21	Spesielle driftsutgifter			3 215 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			7 743 000
1463		Regional og lokal planlegging
	1	Driftsutgifter			26 937 000
	63	Lokal Agenda 21 og bærekraftig by- og tett- stedsutvikling, kan overføres			19 456 000
	74	Lokal Agenda 21, kan overføres			22 000 000
1465		Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
	21	Betaling for statsoppdraget			326 977 000
1470		Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
	1	Driftsutgifter			19 947 000
	70	Tilskudd til AMAP, kan overføres			2 200 000
	71	Internasjonale organisasjoner, kan overføres			30 585 000
	72	Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres			9 000 000
	75	Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres			6 781 000
2422		Statens miljøfond
	70	Statens miljøfond, rentestøtte			1 200 000
2465		Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-496 977 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	469 005 000
		3 Avskrivninger	20 250 000
		4 Renter av statens kapital	3 722 000		-4 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres			16 000 000
		Totale utgifter					2 498 090 000
Inntekter
4400		Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)
	2	Ymse inntekter			723 000
	9	Internasjonale oppdrag			624 000
4406		Miljøvernavdelingene ved fylkesmannsembetene (jf. kap. 1406)
	2	Ymse inntekter			8 587 000
4410		Miljøvernforskning (jf. kap. 1410)
	50	Refusjon av diverse fond			5 868 000
4425		Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)
	51	Viltfondet			66 500 000
	52	Statens fiskefond			24 000 000
4426		Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426)
	1	Ymse inntekter			491 000
4427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)
	1	Ymse inntekter			8 522 000
	9	Internasjonale oppdrag			514 000
	54	Gebyrer			2 300 000
4429		Riksantikvaren (jf. kap. 1429)
	2	Refusjon og diverse inntekter			3 884 000
	9	Internasjonale oppdrag			714 000
4441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
	1	Refusjon av kontrollutgifter			6 158 000
	2	Inntekter, SFTs oljevernavdeling i Horten			2 020 000
	4	Gebyrer			13 259 000
	5	Leieinntekter			1 242 000
	8	Inntekter fra salg av bilvrak			27 756 000
	9	Internasjonale oppdrag			5 942 000
5621		Statens miljøfond
	80	Renter			5 000 000
		Totale inntekter					184 104 000

II

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan gi tilsagn utover bevilgning for inntil følgende beløp:

Kap.	Post	Formål:		Beløp i 1000 kr
1427		Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
	30	Statlig erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres		12 000
	32	Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres		37 274
	33	Statlig erverv, barskogvern , kan overføres		65 000
	34	Statlig erverv, nasjonalparker, kan overføres		5 000
	60	Kommunal naturforvaltning, kan overføres		1 556
	77	Tilskudd til naturinformasjonsentra, kan overføres		2 000
1429		Riksantikvaren (jf. kap. 4429)
	72	Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 postene 21 og 60		6 500
	73	Brannsikring og beredskapstiltak, kan overføres, kan nyttes under kap. 1429 post 21		2 000
1441		Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
	63	Tilskudd til kommunale avløpstiltak, kan overføres		252 648
1442		Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet
	70	Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk, kan overføres		7 506
1463		Regional og lokal planlegging
	63	Lokal Agenda 21 og by- og tettstedsutvikling, kan oveføres		3 000
1470		Internasjonal samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning
	73	Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres		270 000

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan overskride bevilgninger mot tilsvarende merinntekter under følgende kapitler og poster:

Fullmakt til å overskride bevilgninger under	mot tilsvarene mer- inntekter under
Kap. 1441 post 01	Kap. 4441 post 09
Kap. 1406 post 01	Kap. 4406 post 02
Kap. 1427 post 01	Kap. 4427 post 01
Kap. 1427 post 01	Kap. 4427 post 09
Kap. 1427 post 01	Kap. 4427 post 54
Kap. 1429 post 01	Kap. 4429 post 09
Kap. 1471 post 01	Kap. 4471 post 01
Kap. 1471 post 01	Kap. 4471 post 03

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2000 kan:

• 1. foreta bestillinger for inntil kr 1 800 000 utover bevilgning på kap. 1441 post 39 Oppryddingstiltak, kan overføres.

• 2. foreta bestillinger for inntil kr 3 000 000 utover bevilgning på kap. 1443 post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres.

V

Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning

Stortinget samtykker i at det under kap. 1442 post 73 kan utgiftsføres uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomiseringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke.

Stortinget samtykker i at

• 1. Statens kartverk i 2000, uten framlegg for Stortinget og såfremt det kan dekkes av reguleringsfondet, kan avvike sitt driftsbudsjett.

• 2. Statens kartverk i 2000 kan inngå avtaler om kjøp av sjømålingsdata og kartgrunnlag for inntil 50 mill. kroner utover bevilgning under kap. 1465 post 21 Betaling for statsoppdraget.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på en liten rettelse, nemlig at romertallstegnet over det sist refererte avsnitt er falt ut i innstillingen. Det skal være VI.

Votering:Komiteens innstilling – med den nevnte rettelse – bifaltes enstemmig.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.