Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Høyre 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Venstre 5 minutter og representanten Benn Mikalsen 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ola D. Gløtvold (Sp) (ordfører for saken): Som saksordfører må jeg kunne si på vegne av komiteen at det ikke har vært mange merknader til endringsforslagene under de enkelte kapitler i proposisjonen. De sakene som preger innstillingen, er orienteringen som departementet gir om særskilt bevilling for tilvirkning av øl til utskjenking i egen virksomhet, og tilleggsforslagene under kap. 730, som det har blitt tilslutning til, slik at den samlede tilleggsbevilgningen på 254 mill. kr kommer under dette kapitlet.

Jeg kommer tilbake til disse sakene, men finner det først nødvendig å vise til komiteens få merknader når det gjelder endringsforslagene i proposisjonen.

En samlet komite merker seg at antall klienter ved Statens klinikk for narkomane har vært lavere enn forutsatt. Komiteen vil understreke viktigheten av at kapasiteten for behandling av narkomane blir utnyttet best mulig, og ber om at departementet vurderer tiltak for å oppnå en bedre ressursutnyttelse.

Komiteen har også merket seg at økningen av avtalefestet pensjon – AFP-ordningen – er noe lavere enn hva man hadde budsjettert for. Det er likevel grunn til å registrere at i perioden januar–august 1999 har det vært en økning på hele 16,3 pst. i forhold til samme periode i fjor.

Komiteen slutter seg til at tilskudd til omsorgstjenesten gjøres overførbart fra og med 1999, slik at tilskudd i forbindelse med Handlingsplan for eldreomsorgen kan utbetales når kapasitetsøkningen er oppnådd, selv om dette skjer først i 2000.

Komiteen sier seg også enig i ekstrabevilgningen under kap. 710 for å få bygd opp et beredskapslager av vaksiner i forbindelse med barnevaksinasjonsprogrammet.

Det foreligger noen mindretallsmerknader til et par av disse sakene, og jeg regner med at de som står bak disse, eventuelt selv redegjør for sine synspunkt.

Som saksordfører synes jeg det er svært gledelig å kunne slå fast at det er flertall for en ekstrabevilgning under kap. 730 Fylkeskommunenes helsetjenester på 254 mill. kr. Fra regjeringsfraksjonens side ble det tatt opp med partnerne i både inneværende og neste års budsjettforlik om man her kunne finne rom for en ekstrabevilgning som foreslått i denne innstillingen. Både Høyre og Arbeiderpartiet støtter forslaget, mens Fremskrittspartiet og SV har egne forslag til bevilgning.

Flertallet, som utgjøres av Arbeiderpartiet, Høyre og regjeringspartiene, sier i innstillingen at i tillegg til de føringer som ligger i disse partiers respektive budsjettmerknader, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11, finner de det riktig med en «ytterligere styrking av sykehusøkonomien allerede i inneværende år» i påvente av den bebudede brede gjennomgangen som Regjeringen har signalisert vil komme på nyåret.

Flertallet finner i samråd med Regjeringen å foreta en prisjustering av regionsykehustilskuddet, slik at en justering for årene 1998 og 1999 til sammen gir en økning av regionsykehustilskuddet på 97 mill. kr for inneværende år.

Videre ønsker flertallet i samråd med Regjeringen å foreta en tilleggsbevilgning til sykehusene ved fylkeskommunene som sykehuseiere, slik at den aktivitetsøkningen som har vært i 1999, blir kompensert. En aktivitetsvekst fra 0,75 pst. til 3 pst. utgjør 157 mill. kr, som vil bli fordelt til fylkeskommunene i henhold til kriteriene i inntektssystemet.

Jeg synes det er et hyggelig bevilgningsvedtak vi gjør her i dag ved at sykehussektoren nå får en økning på hele 254 mill. kr før årsskiftet.

Når det gjelder spørsmålet om særskilt bevilling for tilvirking av øl til utskjenking i egen virksomhet, går et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, inn for at dette skal bli en ordning som skal tre i kraft «snarest mulig.»

Det virker som om dette er en alvorlig, viktig sak som haster veldig. Det kunne vært ønskelig at andre saksområder innenfor både næringslivstilrettelegging og tilrettelegging av forbrukerspørsmål hadde fått samme sterke engasjement.

Jeg merker meg dette, og jeg synes det er grunn til å kommentere det. Formuleringen i vedtaket at ordningen «bør være lite byråkratisk», gjør at jeg tror at flertallet her kanskje ser litt for lettvint på denne saken.

Komiteens mindretall, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, sier seg enig med departementet i at slik spesiell bevilling skal det ses nærmere på i forbindelse med den nært forestående evalueringen av systemet med statlige engros- og tilvirkningsbevillinger, og at en da arbeider videre med en bevillingsordning i forbindelse med dette.

Vi har også sagt at en slik ordning bør være knyttet til både serverings- og skjenkebevilling og begrenses til utskjenking på stedet der tilvirkning, servering og skjenking skal skje. Vi mener også at en slik særskilt bevillingsordning i samsvar med det Regjeringen anfører, nok bør omfatte lokale tradisjonsdrikker av typen øl, vin og sider.

Vi ser fram til at vi får oss forelagt saken når de andre bevillingssakene tas opp.

Einar Olav Skogholt (A): Regjeringen fremmer forslag om økning av utgiftene med netto 478 mill. kr, mens inntektene foreslås økt med i alt 26,5 mill. kr.

Innenfor rusfeltet er det millionbesparelser. Jeg er overrasket over besparelser på dette området, da det er et skrikende behov for behandling av narkomane. Dette gjelder spesielt Statens klinikk for narkomane. Komiteen ber da også departementet vurdere tiltak for å oppnå en bedre ressursutnyttelse.

Arbeiderpartiet og regjeringspartiene foreslår videre å øke tilskuddene til regionsykehusene og fylkeskommunenes helsetjeneste med henholdsvis 85,5 mill. kr og 157 mill. kr.

Høyre, Fremskrittspartiet og regjeringspartiene har hovedansvaret for 1999-budsjettet. Det er svært uvanlig at Stortinget legger inn penger til fylkeskommunene før budsjettåret er omme og regnskapene er kjent. Det er også svært uvanlig at det foreslås et beløp uten at dette er begrunnet i dokumenter fra Regjeringen. Denne gangen fikk komiteen presentert et tall direkte over bordet under komitebehandlingen. Dette er selvsagt en utilfredsstillende saksbehandling. Siden behovene i sykehusene synes åpenbare, vil likevel Arbeiderpartiet være med på en slik behandlingsmåte, samt støtte det beløpet Regjeringen gjennom sine komitemedlemmer har fremmet.

I Innst. O. nr. 59 for 1996-97 ønsket mindretallet i sosialkomiteen, representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet, å utvide unntaket fra kravet om bevilling til produksjon av øl og vin til eget bruk til også å omfatte utskjenking i egen bedrift. Komiteens flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sluttet seg ikke til dette, men bad Regjeringen utrede saken grundigere for å kunne beskrive og utforme en bevillingsordning. Komiteflertallet var opptatt av en lemping av kravet om tilvirkningsbevilling for den som vil produsere øl til utskjenking i egen virksomhet.

To-tre år etter at komiteen kom med sine merknader og forslag, fremmes saken på nytt for Stortinget. Men Regjeringen ønsker ikke på det nåværende tidspunkt å fremme forslag til en forenklet bevillingsordning for tilvirkning av øl til utskjenking i egen bedrift.

Komiteflertallet, bestående av representantene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, ønsker ikke en ytterligere utsettelse av saken, slik representantene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker. Flertallet mener at en slik særskilt bevillingsordning bør være knyttet til både serverings- og skjenkebevilling. Den skal videre være begrenset til utskjenking på steder der tilvirkning, servering og skjenking skal skje, og omfatte lokale tradisjonsdrikker av typen øl, vin og sider.

Flertallet legger vekt på at ordningen skal være lite byråkratisk og ligge på et akseptabelt kostnadsnivå. Grunnen til at flertallet gjør det, er at det også i dag er muligheter for å få en slik bevilling, men den er meget kostbar og tidkrevende å få for søker.

Jeg registrerer at representantene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker en ytterligere utsettelse før man eventuelt vil foreslå en slik særskilt bevillingsordning.

Jeg har forståelse for at Senterpartiets representant finner det vanskelig å gå mot forslaget til sin egen statsråd, men er overrasket over at representanten fra Sosialistisk Venstreparti ikke ønsker en realitetsbehandling av saken i dag.

La meg til slutt få påpeke en trykkfeil i III i forslaget til vedtak. Ordet «nyttes» i første linje skal erstattes med «knyttes».

John I. Alvheim (Frp): Selv om det meste av mitt innlegg vil dreie seg om sykehusøkonomien både i 1999 og i 2000, vil jeg be om at sosialministeren senere i debatten gir en forklaring på hvorfor Statens klinikk for narkomane ikke har utnyttet sin fulle kapasitet i driftsåret 1999. Jeg kan ikke forstå, og jeg vil heller ikke akseptere at offentlige behandlingsinstitusjoner innen rusmiddelomsorgen ikke utnytter sin fulle og hele kapasitet når behovet for behandling av stoffmisbrukere er så stort som det er. Hundrevis av disse menneskene venter faktisk på behandling. Jeg forutsetter faktisk at sosialministeren for lengst har tatt kontakt med ledelsen for Statens klinikk for narkomane og allerede er i gang med tiltak for å sørge for at kapasiteten utnyttes for fremtiden.

Så til sykehussituasjonen: Jeg stiller meg helt uforstående til uttalelser fra Arbeiderpartiet om at en ikke var kjent med den økonomiske situasjonen ved våre sykehus før budsjettforliket med regjeringspartiene. Jeg deler heller ikke den kritikken som er fremkommet fra Arbeiderpartiet mot helseministeren, at ikke Stortinget er blitt informert om den alvorlige økonomiske situasjonen som har bygd seg opp ved de offentlige sykehusene i 1999.

Jeg minner i den forbindelse om at det allerede i vår i forbindelse med tvisten mellom KS og departementet når det gjaldt oppgjør for den innsatsbaserte finansieringen for 1998, ble sagt tydelig og klart både fra sykehusene og fra KS at økonomien i 1999 med daværende regler for den innsatsbaserte finansieringen ville føre til et meget vanskelig driftsår økonomisk for sykehusene.

Min og Fremskrittspartiets kritikk mot helseministeren og departementet går på at departementet egenhendig og uten å ha tatt hensyn til sykehusenes argumenter har fastlagt et regelverk for den innsatsbaserte finansieringen for 1999 og for så vidt også for 2000, som etter mitt skjønn er i strid med Stortingets intensjoner da den innsatsbaserte finansieringen ble vedtatt, nemlig at denne finansieringsordningen skulle øke produksjonen vesentlig, ha et enkelt og lettforståelig regelverk, være forutsigbar, og at sykehusene gjennom ISF skulle få dekket inn 50 pst. av de reelle behandlingskostnadene.

Jeg minner i denne sammenheng om at Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i år gjorde et enstemmig vedtak om å gjøre kap. 730 post 60, tilskudd til den innsatsbaserte finansieringen, om til en overslagsbevilgning nettopp for ikke å lage budsjettmessige problemer når utgiftene blir større enn antatt på grunn av økt produksjon.

Det er etter mitt skjønn direkte feil når det i komiteens merknad på side 5, spalte 1, fremstilles slik at det er fylkeskommunenes egenfinansiering på grunn av den økte aktivitetsveksten som har skapt problemer innenfor de rammer for sykehusene som er satt for 1999.

Sannheten er vel, slik jeg ser det, at det er regelverket og manglende betaling til fylkeskommunene for utført behandling som er hovedgrunnen til den økonomiske situasjonen sykehusene er brakt opp i i 1999.

Jeg vil også peke på at samarbeidsforholdene, slik jeg ser det, mellom KS, fylkeskommunene, sykehusene og departementet når det gjelder regelverket for ISF, har vært særdeles dårlige, og det er derfor viktig at tilliten mellom departementet og fylkeskommunene gjenopprettes snarest mulig. Jeg håper i så måte at det uavhengige utvalget som departementet nå har foreslått nedsatt, vil medvirke til et bedre samarbeidsklima mellom departementet og fylkeskommunene når det gjelder å fastsette et regelverk for dekning av de reelle kostnadene som skal dekkes av ISF-ordningen.

Det er etter min mening ikke mulig, slik helseministeren påpeker, at overføringene til sykehusene i forbindelse med ISF-finansieringen skal være budsjettnøytrale. Om det hadde vært korrekt, ja, da er vi tilbake til rammeoverføring ad bakveien. Den innsatsbaserte finansieringen med 50 pst. må etter mitt skjønn dekke sykehusenes reelle utgifter for behandling, inklusiv implantater og særdeles kostbare medikamenter.

Når flertallet i komiteen, til tross for den kjente økonomiske situasjonen ved de offentlige sykehus med et forventet underskudd i 1999 på bortimot 1 milliard kr, ikke vil tilleggsbevilge mer enn 254 mill. kr for 1999, viser det at Stortingets flertall heller ikke denne gangen tar sykehusene og fylkeskommunene på alvor og tar ansvar for å sikre borgere i dette land en behandling innen forsvarlige tidsfrister.

Når det gjelder den økonomiske driftssituasjonen for sykehusene for 2000, synes derfor Fremskrittspartiet helt åpenbart at problemene vil bli alvorlige om ikke noe gjøres. Fremskrittspartiet forventer således at det snarest blir foretatt en gjennomgang av sykehusenes økonomi, og særlig regelverket for den innsatsbaserte finansieringen, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett med forslag om nødvendig bevilgning, slik at driftskapasiteten ved de offentlige sykehus kan opprettholdes også i 2000 fra første dag.

Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.

Kirsti Kolle Grøndahl hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp det forslag han refererte til.

Are Næss (KrF): Jeg vil vise til saksordførerens fremstilling, som jeg selvfølgelig slutter meg til, men vil likevel kort nevne en stor og en forholdsvis liten sak.

Den lille saken er forslaget om en forenklet bevillingsordning for tilvirking av øl til utskjenking i egen bedrift. Departementet har ikke ønsket å innføre en slik enklere bevillingsordning, men vurderer spørsmålene i forbindelse med den nært forestående evaluering av systemet med statlige engros- og tilvirkingsbevillinger. Kristelig Folkeparti er enig i dette standpunkt.

Jeg har imidlertid registrert at komiteflertallet – Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre – nå har utvidet forslaget til også å omfatte vin og sider og ikke ønsker å se det i sammenheng med den evalueringen som departementet har pekt på, men kommer med et forslag nå, som vil få flertall.

Arbeiderpartiet hevder at det er viktig å redusere det totale alkoholforbruk. I praksis synes man å være mer opptatt av å øke tilgjengeligheten på alkohol. Kristelig Folkeparti vil stemme mot dette forslaget.

Den store saken er selvsagt den styrkingen av sykehusøkonomien for 1999 med vel en kvart milliard kroner som regjeringspartiene, i samråd med Regjeringen og med tilslutning fra Arbeiderpartiet og Høyre, i dag vil få flertall for.

Pr. i dag er det vanskelig å ha noen oversikt over årsakene til de betydelige underskuddene i sykehusenes budsjetter for 1999. Vanskelig sykehusøkonomi er en kronisk tilstand og har naturligvis sammenheng med de større muligheter som medisinske fremskritt gir for behandling som kan være svært kostnadskrevende, samt større krav til behandling og økt aktivitet ved sykehusene som har sammenheng med dette. Det er derfor viktig å gå inn i en nærmere analyse av årsakssammenhengene i forbindelse med sykehusenes anstrengte økonomi.

Media opplyser stadig om flaskehalser som forårsaker økt ventetid på ulike nivå ved sykehusene. Disse kan ha ulike årsaker både med hensyn til utstyr og personell. Dette må gås grundig gjennom, slik helseministeren har tatt initiativ til. En slik gjennomgang vil nødvendigvis måtte ta noe tid, og det må vi akseptere. Det viktigste er at resultatene gir et pålitelig grunnlag for videre tiltak, og i den forbindelse er jeg enig i det komiteens leder sa i budsjettdebatten tidligere i dag. Jeg vil også vise til helseministerens innlegg i den debatten. Men i dag er det behov for akutthjelp til sykehusene, og det er jeg glad for at en samlet sosialkomite vil bidra til.

Annelise Høegh (H): Etter en lang budsjettdebatt i formiddagsmøtet skal jeg ikke bruke mye tid på å gå inn på sykehusenes økonomiske situasjon og kriteriene for innsatsstyrt finansiering, men vil bare begrense meg til å uttrykke tilfredshet med at det nå blir et stort flertall for å øke bevilgningene til sykehusene også for inneværende år.

Det jeg hadde tenkt å bruke innlegget til, var å kommentere den siste delen av proposisjonen, som dreier seg om dette som er kalt «Særskilt bevilling for tilvirking av øl til utskjenkning i egen virksomhet.»

Jeg må si at det var med ikke så liten forbauselse at jeg oppdaget at departementet hadde lagt inn dette avsnitt i proposisjonen, som for øvrig dreier seg om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 1999. Ja, det er så en kan få mistanke om at departementet ønsket at den negative meldingen de kommer med, ikke skulle bli lagt merke til. For det er jo et merkelig sted å komme med en slik redegjørelse. Det haster visst så veldig, sa saksordføreren lett ironisk om flertallets forslag. Ja, kanskje regjeringspartiene oppfatter det som hast at vi synes Regjeringen burde ha klart seg med to, tre, fire år på å utrede et relativt enkelt, og kanskje i den store sammenheng, lite viktig område, men jeg for min del oppfatter det som en klar trenering fra en uvillig sosialminister som ikke ønsker å tillate denne smule oppmykning overfor de bedrifter i Distrikts- og Bygde-Norge som kan gjøre seg nytte av den åpningen som flertallet nå gir. Jeg synes det er spesielt merkelig, tatt i betraktning at det kommer fra en regjering som sier seg å være spesielt opptatt av sysselsetting og næringsutvikling i distriktene.

Siden flertallet egentlig har ganske dårlig erfaring med sosialministeren når det gjelder akkurat disse områdene, tar vi skjeen i egen hånd. Og med den motvilje sosialministeren har vist med hensyn til å følge opp flertallsmerknader både om vinservering på innenriksfly og selvbetjente pol, kan man ikke bli overrasket over at flertallet nå har lært av sin dårlige erfaring og derfor fremmer et forslag til vedtak som pålegger Regjeringen å gjennomføre flertallets syn. Og for å ønske riktig god jul begrenser vi oss da ikke til øl, men vi tar også med vin og sider. God jul!

Olav Gunnar Ballo (SV): St. prp. nr. 13 for 1999-2000 inneholder en rekke saker, men ut fra debatten her har man fått forståelsen av at det er to store vesentlige saker, hvorav den største tydeligvis er utskjenking av øl i egen virksomhet. Jeg skal konsentrere oppmerksomheten om den andre saken som jeg synes er vesentlig, nemlig regionsykehusenes økonomiske situasjon.

Ut fra de tallene vi har fått på bordet, ser det på kort sikt ikke ut til at noen vil kunne komme utenom ekstrabevilgninger. Det er slik sett forståelig at man fra Arbeiderpartiet, som tidlig profilerte seg så høyt i den saken – man har ikke visst, man har ikke kjent til osv., som vi etter hvert godt kjenner til at de ikke kjenner til – kunne forvente økte bevilgninger og et initiativ her for å få en kortsiktig inndekning. Men det man gjør, er å legge seg på det som regjeringspartiene legger seg på. SV fremmer et forslag om en ekstrabevilgning på 600 mill. kr som fordeles med 300 mill. kr til regionsykehusene og 300 mill. kr til fylkeskommunene, øremerket for øvrige sykehus, for å få sanert gjeld på kort sikt. Men – og det er et viktig men – det er naturligvis viktig å se dette i et mer langsiktig perspektiv, så man ikke på nytt og på nytt havner i den samme situasjonen.

Jeg synes det er viktig å trekke fram den rapporten som er kommet fra Statens helsetilsyn, og som er presentert i form av en pressemelding 9. desember 1999, hvor det bl.a. står:

«Det kan synes som om helhetsløsninger på tvers av nivåer i helsetjenesten, og med sterkere involvering av kommunal og fylkeskommunal ledelse, er helt nødvendig, …»

Og det er Anne Alvik, helsedirektøren, som sier det.

Så kommer Helsetilsynet inn på en del konkrete tiltak. Blant annet sies det:

«Egnede sykehjemsplasser i kommunene vil kunne hindre en del innleggelser samt gjøre at enkelte pasienter som er innlagt, kan bli tidligere utskrevet.»

Og videre:

«Det er dårlig ressursutnyttelse at pasienter som ikke behøver å være i sykehus, likevel oppholder seg i sykehus når det ville være både mer hensiktsmessig og rimeligere med plassering på annet omsorgsnivå.»

Man belyser i denne pressemeldingen også en kapasitetsmangel bl.a. ved medisinske avdelinger, men det er klart at det er ingen gitt å vite hvor stor den kapasitetsmangelen er når man i utgangspunktet har for mange pasienter inne i sykehus som enten ikke skulle ha vært der, eller som skulle ha vært ute på et mye tidligere tidspunkt. Det må derfor være nødvendig å ha en langsiktig planlegging knyttet opp mot sykehusøkonomien, som gjør at man får en avlastningseffekt.

Jeg vil i tillegg peke på det komitelederen var inne på, at både økende kostnader til veldig dyre medikamenter, og også implantatkostnader, fører til en form for uforutsigbarhet for sykehusene, som gjør at de kommer i en økonomisk knipe. Spesielt når det gjelder medikamenter på blå resept, oppstår det i dag en helt uhensiktsmessig forskjell når det gjelder pasienter som skal behandles utenfor sykehus, og pasienter i sykehus, ved at de som behandles utenfor sykehus, får dekket kostnadene via en blåreseptordning som dekkes av Rikstrygdeverket, mens kostnadene dekkes av sykehuset når de er inneliggende. Overfor kreftpasienter kan det gi seg en del urimelige utslag ved at man risikerer økonomiske avveininger ved valg av preparater, hvor det også blir av betydning om behandlingen skjer i hjemkommunen eller på sykehus. Det er en type problemer man bør styre klar av.

Etter SVs syn bør man nå utrede og vurdere om ikke alle medikamentkostnader knyttet til sykehusbehandling bør dekkes av Rikstrygdeverket, uavhengig av om vedkommende befinner seg i sykehus eller i utskrivingsfasen og skal behandles utenfor sykehus. Tilsvarende kunne man tenke seg at kostnader til implantater kunne dekkes av Rikstrygdeverket slik at en del av disse utgiftene ikke kommer inn under sykehusene og kan gjøre at man må foreta etiske avveininger som vil være vanskelige. Det betyr ikke at man ikke skal ha kontroll med utgiftsutviklingen, men i og med at man i dag har en ordning med blå resept, spesielt knyttet opp mot medikamenter, og Rikstrygdeverket allerede er inne, er i hvert fall det noe som SV mener man bør se nærmere på for å redusere sykehusenes kostnader på det området.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Gjennom Regjeringens forslag i St.prp. nr. 13 for 1999-2000 legges det opp til en økning av de vedtatte bevilgninger til sykehusene på 433 mill. kr. I all hovedsak gjøres dette for å dekke opp økt aktivitet ved innleggelser og poliklinisk behandling. I Stortinget er det utover dette i samråd med Regjeringen lagt opp til en ytterligere styrking av fylkeskommunenes rammer med 157 mill. kr og en styrking av tilskuddet til regionsykehusene spesielt med 97 mill. kr.

Satsingen de siste årene på å øke sykehuskapasiteten her i landet har gitt resultater. Det behandles flere enn noen gang, garantibruddene går ned, og gjennomsnittlig ventetid er redusert for pasienter både med og uten garanti. Den vanskelige situasjonen på mange av landets sykehus er alvorlig, og jeg viser til den gjennomgang jeg redegjorde for under behandlingen av budsjettet for 2000, der jeg sa at jeg vil komme tilbake til Stortinget så snart som mulig med en vurdering av hva som skal til for å få til en fortsatt aktivitetsvekst, slik det er tatt sikte på for 2000.

Jeg kan være enig med representanten John Alvheim i at samspillet mellom kommunesektoren og staten ikke har vært så godt som det burde ha vært på dette feltet. Men jeg vil tillate meg å mene at det snarere er fylkeskommunens rammefinansiering og egenfinansiering av den sterke veksten i aktiviteten ved sykehusene, som er langt utover det man planla da budsjettene ble lagt høsten 1998, som har skapt problemer, enn selve ISF-ordningen. Nå er vi imidlertid i den situasjon at vi skal analysere dette nærmere, og dermed vil vi få bedre svar på den problemstillingen.

La meg imidlertid understreke at jeg forventer at det er en viss nyansering i den kritikken som reises i forhold til departementets forvaltning av ISF-ordningen. Det er slik at når det avdekkes feil i de dataprogrammer som styrer denne fordelingen av midler, må departementet reagere og korrigere disse feilene. Det vil fremstå som en endring underveis i året. Hvis departementet skulle la være å reagere når man oppdager en feil, som altså utløser et tilskudd på 17 000 kr til en meniskoperasjon som skulle hatt et tilskudd på 5 000 kr, er det klart at departementet ikke gjør jobben sin hvis man da ikke retter opp programmet og følger opp det overfor fylkeskommunene. Dette er et eksempel på forhold som departementet er blitt kritisert for, og som er en endring underveis i året, som jeg mener departementet absolutt burde gjøre. Når det er sagt, vil jeg si at jeg fullt ut står ved det som jeg har sagt tidligere i dag, og jeg vil komme tilbake, slik det nå er bred enighet om.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

John I. Alvheim (Frp): Det er tydelig at helseministeren og undertegnede har litt ulik oppfatning av hva den økonomiske krisen i sykehusene egentlig kommer av, og det får nå så være. Men jeg sa i mitt innlegg i budsjettdebatten i formiddag at den innsatsbaserte finansieringsprosenten er for lav. Dermed blir det et hardt trykk på rammene når produksjonen blir større.

Når sykehusene har produsert så mye mer behandling enn det som var forutsatt, går jeg ut fra at både helseministeren og undertegnede er svært glade for det. Så får vi finne oss i å betale fylkeskommunene for den jobben de har gjort.

En annen ting som ikke har vært nevnt så langt, heller ikke i budsjettdebatten, er at sykehusene nå er i en helt annen situasjon når det gjelder å skaffe seg budsjettbalanse. Tidligere hadde man rammer så man kunne redusere driften når man så at budsjettet ikke ville holde, altså redusere tjenestene. Hvis sykehusene skulle gjøre det i dag, med innsatsbasert finansiering med 50 pst., ville økonomien i sykehusene bli enda verre fordi man mister inntektene av den innsatsbaserte behandlingen. Så sykehusene er nå egentlig kommet i en knipe som vi må være behjelpelig med å få dem ut av, dvs. vi må løse problemene for pasientene.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vet ikke hvor mye lenger vi kommer i denne debatten her og nå, men vi er enige om å skaffe oss et enda bedre grunnlag for å føre den, og jeg skal bidra til det. Men la meg slå fast at vi deler gleden over at sykehusene har hjulpet flere mennesker raskere i 1999 og dermed bidratt til å redusere både ventetider og garantibrudd. De skal få oppgjør i henhold til den finansieringsordning som Stortinget har vedtatt.

Så er representanten Alvheim og jeg noe uenige om i hvilken grad dette bidrar til å presse rammene for frie inntekter og virksomheten i fylkeskommunene for øvrig. Jeg tror ikke det kan herske tvil om at det er tilfellet når aktivitetsveksten blir langt større enn det man har planlagt for. Men det vil vi også få anledning til å komme nærmere tilbake til.

Når det gjelder representanten Alvheims poeng om at man nå står i en ny situasjon hvor nedskjæringer i aktivitetene ikke nødvendigvis er lønnsomt, i hvert fall ikke i helse- og sykehussektoren, er det en helt korrekt observasjon. Den innsatsbaserte finansiering bidrar til å trekke ressurser til helsesektoren, og den bidrar til at ressursene blir der, fordi det å kutte i aktivitet på sykehussektoren med denne finansieringsformen er atskillig mindre lønnsomt enn å kutte andre steder. Det gjør det selvfølgelig vanskelig i forholdet mellom sektorene i fylkeskommunene, og det stiller fylkeskommunale ledere og politikere overfor meget vanskelige avveininger og prioriteringer. Det må vi som nasjonalt ansvarlige ta innover oss når vi vurderer fylkeskommunenes samlede forutsetninger for å løse sine oppgaver også på sykehussektoren.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil bare innledningsvis understreke at SV fremmer to forslag knyttet til kap. 730 postene 62 og 67, som er inntatt i innstillingen. Forslagene ble ikke fremmet i hovedinnlegget.

Så til helseministeren: Jeg påpekte i sted i forhold til Statens helsetilsyn og den pressemeldingen at en del av de kostnadene som er forbundet med sykehusdriften, synes å skyldes forhold utenfor sykehusene og ikke nødvendigvis i sykehusene. I tillegg ser man av tall fra SINTEF Unimed at man når det gjelder kostnadsveksten, også når man indeksregulerer tallene knyttet til opphold – altså tar hensyn til at noen sykehus i utgangspunktet har andre forutsetninger for å bli kostbare – likevel får en kostnadsvekst knyttet til regionsykehusene som blir betydelig høyere enn ved lokalsykehus. Det kan virke som at jo mindre sykehusenhetene er, jo lavere blir kostnadene, og jo større blir effektiviteten. Det må bety at det vil være kostnadseffektivt å få til en vridning der man sikrer behandling på såkalt «lavest effektive omsorgsnivå». Men da må man også ha en type virkemidler som sikrer det. Og det kan virke som om den innsatsstyrte finansieringen tvert imot stimulerer til en vekst opp mot de høyeste kostnadsnivåene.

Da vil jeg spørre helseministeren: Hva slags tiltak ser helseministeren for seg for å få til en vridning henimot de behandlingsenhetene som kan drive mest mulig kostnadseffektivt, og slik at man ikke får en kostnadsvekst de neste årene knyttet spesielt opp mot regionsykehusene, slik vi har sett ikke minst i inneværende år?

Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp de forslag han selv refererte til.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ikke underlig at kostnadene ved de mest spesialiserte sykehusene er de som vokser mest i en tid da medisinsk forskning og teknologi gjør betydelige fremskritt. Det er en forståelig og forklarlig utvikling. Vi er i stand til å hjelpe stadig flere mennesker, med stadig flere lidelser, over et stadig større spenn av livet. Det stiller helsetjenesten overfor en kostnadsutfordring og en prioriteringsutfordring. Det er noe av det vi ser – tror jeg – i det bildet som nå tegnes av situasjonen ved norske sykehus. Det skal ikke hindre oss i å rette søkelyset mot kostnadsbildet, og hvordan en kan bidra til en best mulig utnyttelse av ressursene. Jeg tror at det viktigste redskapet for å sikre en behandling på lavest mulig effektivt nivå er den forsterkning av helseplanleggingen som Stortinget har vedtatt gjennom lovbestemmelsene om regionale helseplaner, som skal fastlegge en rasjonell arbeidsdeling mellom sykehusene. Her ligger hovedverktøyet – etter min oppfatning – for å sikre at behandlingen foregår på det lavest mulige og beste nivå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg ynskjer å kommentera tre tema. Fyrst kap. 614 og den reduksjonen som der er føretatt som følgje av at forsøket med brukarkontor har tatt lengre tid å få i gang enn det ein rekna med.

Lat meg no melda at departementet faktisk har forhandla med Oslo kommune sidan februar for å få til eit slik forsøk. Eg kan melda om ein konstruktiv dialog som gjer at det no, sjølv om desse forhandlingane har tatt lengre tid enn forventa, er all grunn til å venta oppstart om kort tid.

Så til Statens klinikk for narkomane: Der er forholdet at det har vore færre klientar inne det siste halvåret enn forventa. Det er ingen grunn til å tru at det kan forklarast med at behovet er mindre.

Statens klinikk for narkomane har som oppgåve å gje eit behandlings- og rehabiliteringstilbod til familiar der foreldra er rusmiddelmisbrukarar. Vidare skal det gjevast tilbod til einslege og par med det føremålet å avklara foreldrerolle, foreldreansvar.

Eg vil no vurdera om institusjonen også skal utvikla tilbod til andre klientgrupper. Institusjonen vil marknadsføra seg meir offensivt overfor kommunar og fylkeskommunar. La meg minna om at institusjonen dei siste tre åra har hatt 100 pst. belegg, både i 1996, i 1997 og i 1998, så om svikten i tilgangen på klientar er forbigåande eller av varig karakter, er førebels usikkert.

Som Stortinget er kjent med, har det frå departementet si side tidlegare vore gjort forsøk på å leggja til rette for fylkeskommunal overtaking av Statens klinikk for narkomane. Ingen fylkeskommunar har til no ynskt å ta driftsansvaret for institusjonen. Ei fylkeskommunal forankring av Statens klinikk for narkomane ville vera i samsvar med prinsippet for organisering og ansvarsdeling elles på dette feltet. Eg kjem no til å følgja situasjonen på denne institusjonen nøye. Departementet har tett kontakt med klinikken, og eg ser også det som her kan meldast, i samanheng med Nesvåg-gruppa sin gjennomgang og den nødvendige vurderinga av forholdet mellom behov og tilbod, og også organisering og finansiering på denne sektoren.

Så til mitt tredje tema: «Særskilt bevilling for tilvirking av øl til utskjenkning i egen virksomhet». Eg ser det som positivt at turistnæringa ynskjer å servera gjestane tradisjonell norsk mat og drikke. Eg er einig med komiteen i at heimeprodusert øl, vin og sider bør kunna inngå i tilbodet. Alkohollova stengjer ikkje for det i dag, men lova krev at skjenkestadene, på same måten som anna verksemd som produserer alkohol, må ha bevilling for tilverknad.

I Ot.prp. nr. 7 for 1996-97 vart spørsmålet om unntak vurdert, men ikkje tilrådd frå den dåverande sosialministeren. Fleirtalet i sosialkomiteen den gongen bad regjeringa om ei grundigare utgreiing av denne saka. Eit forslag frå Framstegspartiet og Høgre om unntak fekk den gongen ikkje fleirtal. Regjeringa vil leggja fram eit forslag til forenkla ordning for serveringsstader som alt har skjenkebevilling. Etter mitt syn burde eit slikt forslag vurderast i samanheng med moglege endringar i det statlege bevillingssystemet for tilverknad og engrosomsetjing.

Når eg har teke opp denne saka no, er det fordi eg er forseinka i forhold til det eg har sagt. Når det gjeld evaluering av sider ved alkohollova, så var det overraskande at eg skulle bli skulda for trenering. Og la meg leggja til, på bakgrunn av dei merknadene som fleirtalet no skriv, at departementet sjølvsagt vil leggja fram ei utgreiing om ei forenkla ordning som eiga sak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (Frp): Det er gledelig at denne regjeringen faktisk har fått iverksatt en del forenklinger i forbindelse med norsk alkoholpolitikk, og Regjeringa skal ha all ære for å ha fulgt opp Stortingets vedtak. Det gjelder både vin på fly, det gjelder minst 50 nye vinmonopol, og vi har også en annen ting, som representanten Høegh var inne på. Og nå får altså Regjeringen muligheten til også å forenkle saksgangen når det gjelder skjenking i forbindelse med tradisjonell mat og drikke.

Men jeg vil vise til én ting. Hvis man ser litt på historikken i denne saken, ble dette spørsmålet første gang reist i Ot.prp. nr. 51 for 1994-95 – vi snakker altså om fire-fem år tilbake. Så kom saken tilbake igjen i forbindelse med Innst. O. nr. 59 for 1996-97, og da skriver flertallet:

«… men vil igjen be Regjeringen utrede saken grundigere for å kunne beskrive og utforme en bevillingsordning, der alle lovhensyn og regelverk tas med for eventuelt å gi mulighet for utskjenkning i egen bedrift sammen med mat som tradisjonelt hører med.»

Den kom i mars 1997.

Spørsmålet mitt er: Hvor lang tid trenger man i en egentlig så lite avansert sak for å foreta en grundig evaluering og komme tilbake til Stortinget? Vi snakker her om to og et halvt år. Det er sikkert en veldig grundig behandling, men jeg synes det tar uforholdsmessig lang tid. Jeg vil også reise spørsmålet om saken egentlig er forsøkt bortimot gjemt, for hvis man leser overskriften til St.prp. nr. 13, står det:

«Om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 1999 m.v. under Sosial- og helsedepartementet.»

Spørsmålet mitt blir da helt avslutningsvis: Hva er årsaken til at saken ligger i denne proposisjonen, er det her noen tallmessige konsekvenser for inneværende års budsjett?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg vil gje representanten Nesvik rett i at i delar av rusmiddelpolitikken har eit fleirtal bedt Regjeringa setja i verk tiltak som vi ut frå vårt grunnsyn har vore ueinige i. Vår grunngjeving for å halda på ei meir restriktiv linje har vore forholdet mellom tilgjengelegheit, forbruk og skadeverknader av rusmiddelmisbruk.

Fyrst til historikken når det gjeld denne konkrete saka: Eg har for min del meldt til Stortinget både i spørjetimen og vel òg i annan samanheng at eg ville følgja opp merknadene frå komiteen ved førre handsaming av alkohollova når sider ved dei endringane som vart gjorde, skulle evaluerast. Då måtte det naturleg nok gå ei tid.

Når eg no valde å leggja denne saka inn i denne proposisjonen, var det fordi eg sjølvsagt rekna med at alt vart lese. Eg melde at eg ikkje kom til å følgja opp dette no, men ta det i samband med ei evaluering som i forhold til mi framdrift var forseinka. Eg fann det ikkje nødvendig å leggja dette fram i ei eiga sak når eg likevel hadde ei sak som skulle meldast til Stortinget. Slik er det!

Einar Olav Skogholt (A): Jeg merket meg hva statsråden nå sa om tiltak Stortinget hadde vedtatt på det alkoholpolitiske området, og som Regjeringen ikke var enig i av forskjellig årsaker. Da ønsker jeg å stille statsråden følgende spørsmål: Senterpartiet kan umulig, i forhold til flere av de sakene som statsråden her tenker på, være enig med seg selv?

Jeg velger å tro at Senterpartiet har én holdning i disse sakene når de er i opposisjon, og en helt annen holdning når de sitter i regjering. Jeg viser da til den flertallsinnstillingen Senterpartiet var med på i denne saken 2-3 år tilbake i tid, og jeg viser også til at Senterpartiet var med på beslutningen i Stortinget om å tillate servering av vin på innenlandske fly. Men beslutningene og holdningene får en helt annen tone i disse sakene når man kommer i posisjon.

Kan statsråden grunngi nærmere hvorfor man har så forskjellige holdninger alt ettersom man er i posisjon eller i opposisjon?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Eg trur faktisk at i desse spørsmåla har Einar Olav Skogholt og eg same erfaring. Det er spørsmål som for nokre representantar vert så personlege at når det kjem til stykket og røystinga skal gjerast – eg held meg til behandlinga av denne saka – så røyster representantane ulikt. Det skjedde i Senterpartiet på nokre punkt då alkohollova vart handsama førre gongen. At det kan vera ulike syn òg i Arbeidarpartiet når det gjeld enkeltspørsmål innanfor rusmiddelpolitikken, har eg oppfatta kan skje.

Så vil eg gjerne berre avslutta den setninga eg stoppa midt i då taletida mi gjekk ut i det fyrste innlegget mitt. I denne saka er eg sjølvsagt innstilt på å utgreia ei forenkla ordning for produksjon av øl, sider og vin, i samsvar med det forslaget som vert vedteke her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg syns ikke det er noe rart at folk utenfor dette hus, de som vi av og til kaller våre velgere, kanskje ser litt rart på oss av og til og er litt forundret over hva politisk virksomhet går ut på.

Her har vi på slutten av dette året skaffet til veie 254 mill. kr til norsk sykehusvesen. Og da settes det store spørsmålstegn ved formalitetene i forkant av å skaffe disse pengene. Men når det gjelder å få særskilt bevilling for hjemmevirket øl, vin og sider, er det ikke noe spørsmål om formaliteter. Det skal skje på minst mulig byråkratisk måte, for det er så viktig å få til. Da blir jeg litt opprørt, og skjønner samtidig godt at noen ser litt rart på oss politikere.

Så til dette med saksbehandling og bevilgningene til regionsykehus og offentlige sykehus. Jeg syns det er bra at vi kan få til noen utradisjonelle løsninger for å finne fram til konkrete og vettuge vedtak, som kanskje både er praktisk og politisk nødvendige. Når det gjelder helsepolitikken, er det etterlyst samhandling, eller mangel på sådan, mellom storting og regjering. Her fant vi en utmerket måte å samhandle på for å få til et resultat til det beste for pasienten.

Så til dette med øl og tilvirkningsbevilling. Sosialministeren var negativ til dette, ble det sagt her. Nå gikk sosialministeren selv opp og sa at hun var positiv til dette, men at hun ville følge systemet og legge dette inn i den evalueringen av alkoholloven som kommer. Og det har vi prøvd å følge i dette løpet.

Jeg skulle ønske at bl.a. representanten Høegh og hennes parti, Høyre, var like interessert i Distrikts- og Bygde-Norge og næringsutvikling når det gjaldt f.eks. området nærings- og nytelsesmidler og tilrettelegging for større aktivitet og produksjon, som de er når det gjelder dette med alkohol.

Det er viktig for bl.a. reiselivet vårt at vi greier å få fram tradisjonsdrikkene, og at det ikke bare er Claustaler og Heineken som drikkes. Jeg tror det er behov for å få fram dette, og det kan gjerne være både alkoholholdig og alkoholfritt for meg. Men at vi har en opplevelsesutvikling for reiselivet også når det gjelder mat og drikke, tror jeg er både viktig og interessant, slik at vi ikke blir en nasjon som først og fremst spiser pizza og taco og drikker cola og dansk øl.

Som saksordfører for Ot.prp. nr. 7 for 1996-97 tok jeg opp dette i 1997 med daværende sosialminister, en sosialminister som nå er nestleder i Arbeiderpartiet, og som, etter å ha redegjort en del, svarte meg følgende:

«Jeg finner det på denne bakgrunn vanskelig å starte et relativt omfattende arbeid med å beskrive og utforme en særskilt bevillingsordning for utskjenking i egen bedrift.»

Så jeg tror det er litt forskjell på om man er i opposisjon eller i posisjon i dette spørsmålet som i mange andre.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg skjønner det er nødvendig å begrunne flertallsinnstillingen når det gjelder to punkt som har kommet opp igjen i debatten flere ganger. Det ene går på det vi sier om at ordningen bør være lite byråkratisk, og at den bør være rimelig, og det er med bakgrunn i det som departementet selv skriver i St. prp. nr. 13 side 8:

«Sosial- og helsedepartementet legger til grunn at innvendingene fra skjenkestedene i distriktene mot å søke om ordinær tilvirkningsbevilling særlig er knyttet til to forhold; nemlig at det er tungvint, og at bevillingen er kostbar.»

Hvis man ikke ville gjøre noe med det, kunne man jo søke på ordinær måte. Jeg har også registrert at representanten Næss gjorde et poeng av at komiteflertallet har ønsket å utvide den særskilte bevillingsordningen fra øl til også å gjelde vin og sider. Det har komiteflertallet gjort bl.a. med bakgrunn i departementets egen uttalelse i St. prp. nr. 13, hvor det heter:

«Det er grunn til å anta at det kan bli meget vanskelig å trekke et begrunnet og håndterbart skille mellom den gruppen som eventuelt skulle få en enklere ordning og den som må følge «vanlig» bevillingsordning.

Sosial- og helsedepartementet antar at en eventuell forenklet ordning derfor måtte omfatte alle som ønsker å servere egenprodusert øl eller vin.»

Det er bakgrunnen for flertallets formulering på de to punktene.

Annelise Høegh (H): Denne debatten burde nok kunne vært avsluttet for lenge siden. Jeg har bare én forundring igjen, og det er hvorfor sosialministeren har funnet grunn til å legge frem en negativ melding til Stortinget som vi ikke har bedt om akkurat nå, når hun åpenbart har tenkt å legge frem en positiv melding om en kort stund. Da kunne man ha spart seg både denne debatten og mye strev for mange. Nå håper vi bare at sosialministeren gjør som hun sier, ikke at hun utreder en ny ordning, men at hun fremmer forslag til en ny ordning, slik at denne lille saken kan komme på plass.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Den faktiske situasjonen er at det er ein del andre representantar i tillegg til medlemer av sosialkomiteen som i spørsmåls form har teke opp dette forholdet, altså høve til skjenking av lokale drikker. Og i den samanhengen har eg då meldt at dette kjem eg til å vurdera i samband med den evalueringa som eg hadde tenkt å leggja fram i haust. Så tanken var å halda noko som eg her hadde lovt til representantar som hadde teke opp desse sakene tidlegare. Då trur eg det er svara på og avklart, og at det ikkje ligg noka undring, ei heller nokon mistanke i forhold til trenering på det feltet.

Så til eit spørsmål som har blitt teke opp, gebyrkostnadene ved slike bevillingar som dei vi no snakkar om. Det har seg slik at sist alkohollova vart endra i Stortinget, var det i forarbeidet eit forslag om lågare gebyr, som vart sendt ut på høyring. Kommunane ynskte eit høgare gebyr, og difor vart det fastsett der det er i dag, og eg meiner det er grunn til å sjå nærmare på det.

Til slutt: I forhold til representanten Skogholts og mine erfaringar forstår eg at eg uttrykte meg noko uklart. Frå mi side var det eit forsøk på å utgreia felles erfaringar i forhold til handteringa av desse sakene, og ikkje innhaldet i ulike varer. Og eg trur faktisk at representanten Skogholt må gje meg rett i at på den eine sida har senterpartirepresentantar handtert desse sakene ulikt, på den andre sida kan det òg førast atskilleg dokumentasjon for at Arbeidarpartiet har endra syn på vesentlege punkt i forhold til då lova vart endra i 1997, og då i retning av meir liberale standpunkt. Det er jo det som òg dette spørsmålet dokumenterer i forhold til vurderinga frå Arbeidarpartiets tidlegare sosialminister.

Presidenten: Representanten Gløtvold har hatt ordet to ganger og får … Han er saksordfører, og da har han ubegrenset antall muligheter til å komme med innlegg.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg skal prøve å vise en viss edruelighet i det.

Når det gjelder dette med bl.a. servering av vin på innlandsfly og ulik opptreden av Senterpartiet når man er i opposisjon eller i posisjon, vil jeg gjerne at representanten Skogholt viser meg hvor Senterpartiet har gått inn for servering av vin på innlandsfly, og når det var. Det var den saken.

Jeg er ellers enig med representanten Skogholt i at både søknadsprosedyre og gebyr bør være så gunstig som mulig, altså et lavt gebyr og en søknadsprosedyre som ikke er for komplisert. Men med bakgrunn i hva sosialministeren nå har sagt, og også hva daværende sosialminister Hill-Marta Solberg tidligere har skrevet til meg om denne saken, må jeg bare vise til at det er ganske mange hensyn å ta i forhold til tilvirkningsbevilling, serverings- og skjenkebevilling. I tillegg regnet Hill-Marta Solberg den gang opp en god del når det gjelder øllov og ølforskrifter, og også noe som jeg tok opp som saksordfører i 1997, at hensynet til næringsmiddellovgivningen kommer inn. Disse tingene må klareres og fås inn i et system, gjerne et enkelt system, men det må være på plass. Derfor syns jeg det er rimelig at departementet får legge fram igjen denne saken i forbindelse med evaluering av alkoholloven for øvrig.

Presidenten: Einar Olav Skogholt har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Einar Olav Skogholt (A): Jeg skal gjøre det kort. Jeg er glad for at det er bred enighet om at det skal være en ordning som er lite byråkratisk, og som er rimelig. Det har kommet fram mange ting her som vi kan debattere ved en senere alkoholpolitisk debatt, og være noe mer forberedt på det.

Har jeg referert feil fra Stortingets behandling i 1997, med tanke på servering av vin på innenlandske fly og Senterpartiets holdning og beslutning i den saken, så beklager jeg det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

 

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:

• forslagene nr. 1 og 2, fra John I. Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 3, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres først over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Kap.	Post	Formål	Kroner
730		Fylkeskommunenes helsetjeneste
	62	Tilskudd til regionsykehus, økes med fra kr 1 482 800 000 til kr 1 771 300 000	288 500 000
	67	Andre tilskudd, økes med fra kr 71 900 000 til kr 371 900 000»	300 000 000

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.

Forslag nr. 1 lyder:

«Kap.	Post	Formål	Kroner
730		Fylkeskommunenes helsetjeneste
	60	Innsatsstyrt finansiering av sykehus, økes med fra kr 10 748 000 000 til kr 11 691 000 000»	943 000 000

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen oppta forhandlinger med Kommunenes Sentralforbund med tanke på endringer i nåværende regelverk for den innsatsbaserte finansieringen, slik at sykehusene får dekket inn 50 pst. av reelle behandlingskostnader.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 20.11.35)Komiteen hadde innstillet:

I

På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
		Utgifter
614		Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	900 000
		fra kr 34 650 000 til kr 33 750 000
	63	Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres,
		nedsettes med	500 000
		fra kr 125 150 000 til kr 124 650 000
616		Statens klinikk for narkomane
	01	Driftsutgifter, nedsettes med	500 000
		fra kr 23 041 000 til kr 22 541 000
660		Krigspensjon
	71	Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, økes med	20 000 000
		fra kr 706 000 000 til kr 726 000 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)
	70	Tilskudd, nedsettes med	23 000 000
		fra kr 388 000 000 til kr 365 000 000

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

670		Tiltak for eldre
	61	Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres, nedsettes med	2 600 000
		fra kr 2 111 200 000 til kr 2 108 600 000

Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 83 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.12.16)Videre var innstillet:

673		Tiltak for funksjonshemmede
	61	Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklings- hemming, nedsettes med	3 400 000
		fra kr 1 115 200 000 til kr 1 111 800 000
	65	Psykisk utviklingshemmede med sikringsdom, kan overføres, økes med	6 000 000
		fra kr 31 000 000 til kr 37 000 000
700		Statens helsetilsyn og fylkeslegene
	01	Driftsutgifter, økes med	7 000 000
		fra kr 205 592 000 til kr 212 592 000
703		Helsetjenesten for innsatte i fengsel
	01	Driftsutgifter, kan nyttes under post 60,økes med	600 000
		fra kr 5 450 000 til kr 6 050 000
705		Kursvirksomhet og stipendier
	60	Rekruttering m.m. av helsepersonell, nedsettes med	2 500 000
		fra kr 26 000 000 til kr 23 500 000
710		Statens institutt for folkehelse
	21	Formidlingsvirksomhet, økes med	6 000 000
		fra kr 99 800 000 til kr 105 800 000
713		Statens ernæringsråd
	01	Driftsutgifter, nedsettes med	500 000
		fra kr 23 288 000 til kr 22 788 000
718		Rehabilitering
	21	Spesielle driftsutgifter, nedsettes med	500 000
		fra kr 18 800 000 til kr 18 300 000
	60	Rehabilitering, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 109 300 000 til kr 108 300 000
719		Helsefremmende og forebyggende arbeid
	71	Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap m.v., nedsettes med	1 000 000
		fra kr 20 000 000 til kr 19 000 000
730		Fylkeskommunenes helsetjeneste
	60	Innsatsstyrt finansiering av sykehus, økes med	343 000 000
		fra kr 10 748 000 000 til kr 11 091 000 000
	61	Refusjon poliklinisk virksomhet m.v., økes med	90 000 000
		fra kr 2 761 000 000 til kr 2 851 000 000
	62	Tilskudd til regionsykehus, økes med	85 500 000
		fra kr 1 482 800 000 til kr 1 568 300 000
	66	Helseregionale og andre samarbeidstiltak, kan overføres, nedsettes med	4 500 000
		fra kr 12 000 000 til kr 7 500 000
	67	Andre tilskudd, økes med	157 000 000
		fra kr 71 900 000 til kr 228 900 000
731		Rikshospitalet
	50	Statstilskudd, økes med	63 700 000
		fra kr 1 305 600 000 til kr 1 369 300 000
738		Helsetjenesten på Svalbard
	01	Driftsutgifter, økes med	350 000
		fra kr 11 099 000 til kr 11 449 000
739		Andre utgifter
	21	Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 65,økes med	3 500 000
		fra kr 70 500 000 til kr 74 000 000
	74	Reiseutgifter, turnuskandidater, nedsettes med	2 000 000
		fra kr 8 400 000 til kr 6 400 000
751		Apotekvesenet
	70	Tilskudd til apotek, nedsettes med	7 740 000
		fra kr 79 640 000 til kr 71 900 000
		Inntekter
3616		Statens klinikk for narkomane
	60	Refusjon fra fylkeskommuner, nedsettes med	1 900 000
		fra kr 15 180 000 til kr 13 280 000
3661		Sykepenger
	55	Refusjon fra folketrygden økes med	21 000 000
		fra kr 712 000 000 til kr 733 000 000
5577		Avgift til staten av apotekenes omsetning
	70	Avgift, økes med	7 400 000
		fra kr 87 500 000 til kr 94 900 000

II

Stortinget samtykker i at bevilgningen under kap. 670 Tiltak for eldre post 61 Tilskudd til omsorgstjenester tilføyes stikkordet «kan overføres».

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

III

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til særskilt bevillingsordning som bør nyttes til både serverings- og skjenkebevilling, og begrenses til utskjenking på steder der tilvirking, servering og skjenking skal skje.

Den særskilte bevillingsordningen som omfatter lokale tradisjonsdrikker av typen øl, vin og sider, bør være lite byråkratisk og på et akseptabelt kostnadsnivå.

Presidenten: Før vi går til votering, vil presidenten foreta en korrigering som Einar Olav Skogholt har redegjort for under debatten. I første linje, der det står «nyttes», skal det stå «knyttes».

Presidenten antar at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil stemme imot – det blir bekreftet.

Votering:Komiteens innstilling – med den foretatte rettelse – bifaltes med 68 mot 30 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.13.32)