Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet
til kommunal- og regionalministeren:
«Arbeids- og administrasjonsministeren
skapte i Stortingets muntlige spørretime 25. oktober 2000
usikkerhet om Regjeringens linje i saker hvor utlendinger som studerer
i Norge, ønsker å bli her etter utdannelsen.
Følger Regjeringen en politikk hvor
studentene som hovedregel skal reise hjem, eller skal det gjøres
en individuell vurdering hvor det tas hensyn til om personen kommer
til å reise til et annet vestlig land, slik Regjeringen
Bondevik la opp til i en forskriftsjustering?»
Statsråd Sylvia Brustad: Ved endringa i utlendingsforskriften § 2a
første ledd, som trådte i kraft den l. januar
2000, åpnes det for større fleksibilitet med hensyn
til om utlendinger som ikke er omfattet av EØS-avtalen, skal kunne
gis arbeidstillatelse som spesialist etter endt utdanning. Endringa
innebærer at de kan få en arbeidstillatelse selv
om de ikke har rett til det før etter fem års opphold
utenfor Norge.
Det er gitt retningslinjer som regulerer dette
nærmere. Studenter som har finansiert studiene ved egne
midler, dvs. uten støtte fra den norske stat, skal kunne
gis arbeidstillatelse som spesialist uten karantenetid.
Tidligere praksis for kvotestudenter og stipendiater videreføres,
i hvert fall inntil videre, i den betydning at det kun unntaksvis
dispenseres fra kravet til karantenetid. For denne gruppen er altså hovedregelen
at de skal returnere. Dette er i tråd med de bistandsmessige
og innvandringspolitiske målsettinger om at utlendinger
som utdanner seg i Norge, skal vende tilbake til hjemlandet for å benytte
utdanningen sin der. Kvotestudenter og stipendiater får
også ettergitt studielånet fra Statens lånekasse
når de reiser hjem.
Jeg er likevel innstilt på å få disse
spørsmålene nærmere vurdert i sammenheng
med en generell gjennomgang av regelverket for innvilgelse av arbeidstillatelse
i Norge. Jeg vil ikke nå konkludere om hva resultatet av det
blir, det mener jeg vi må få anledning til å vurdere
litt nærmere.
Odd Einar Dørum (V): Jeg takker statsråden for svaret.
Det har jo avklart Regjeringens linje, nemlig at den fleksibiliteten
som det er lagt opp til, praktiseres med en viss type strenghet,
men at statsråden er villig til å vurdere den
samlede situasjonen. Det vil jeg oppfordre statsråden til å gjøre,
fordi det er åpenbart at vi på en rekke områder trenger
spesialistarbeidskraft, og bestemmelsen om studenter kommer i praksis
tett opp til spesialistbestemmelsen som er blitt liberalisert, og
som nettopp handler om å skaffe Norge kompetent arbeidskraft
på en rekke områder.
Jeg vil stille spørsmålet:
Når kan vi påregne at den vurdering som statsråden
her snakker om, blir lagt fram for Stortinget?
Statsråd Sylvia Brustad: Jeg kan ikke i dag love en bestemt dato for
det, men jeg kan love at vi jobber på høygir med
saken om arbeidsinnvandring generelt. Det er helt klart at i den
situasjonen vi nå er i, med skrikende mangel på arbeidskraft
innenfor mange sektorer, er det sannsynligvis behov for å foreta
en del oppmykinger og justeringer av regelverket. Vi jobber på høygir,
og vi skal komme tilbake med noen forslag i løpet av få måneder – la
meg bruke uttrykket: Vi gjør det så fort vi kan.
Når det gjelder det som Dørum
tar opp, skal vi selvfølgelig vurdere det. Men hvis man
skulle gå inn på en linje her hvor kriteriet skulle
være om den tidligere studenten kan vise til et arbeidstilbud
i et annet vestlig land, er det klart at det for det første
vil kunne være problematisk å finne ut om det
arbeidstilbudet er reelt. Det ville kunne føre til at personer
som skaffer reelle eller fiktive arbeidstilbud, kun bruker disse
som argument for å få arbeidstillatelse i Norge.
Det ville videre kunne undergrave hele formålet med studietillatelser,
og i realiteten også oppheve regelen om at studenter skal
vende tilbake til hjemlandet for å nyttegjøre
seg utdannelsen der. Jeg bare sier det, for jeg mener at dette må man
selvfølgelig også vurdere nøye dersom
man skulle gå inn på den endringa som jeg skjønner
Dørum er for.
Odd Einar Dørum (V): Jeg skal ikke forfølge den hovedlinjen,
men bare nøye meg med følgende kommentar: Det
er et faktum at en rekke vestlige land nyter godt av studenter fra
u-land som er utdannet i Norge. Det må jo være
til ettertanke at det er slik det er. Det er ikke noen grunn til å legge
skjul på at spesielt USA trekker til seg svært
dyktig arbeidskraft. Det at vi følger idealer som er de
beste i verden, men som i praksis ikke stemmer med det terrenget
vi nå er i, burde i hvert fall føre til den kraftige
ettertanke at mennesker som vi trenger her i landet, og som viser
at de er kompetente gjennom sin egen utdanning – det er
jo nettopp der man kan få det fram – maner til
større fleksibilitet. Men jeg tar til etterretning at statsråden
er opptatt av spørsmålet, at hun jobber under høygir
og snakker om få måneder. Ut fra erfaring oppfatter
jeg det slik at det er et positivt svar.