Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
«Den norsk-russiske fiskerikommisjonen
har vedtatt en torskekvote i Barentshavet på 395 000 tonn årlig
for 3 år framover. Fiskeridepartementet er av den oppfatning at
bestanden vil øke med en slik kvote. Samtidig er det fastslått
at det foregår utstrakt urapportert fiske.
Hvordan ser prognosen for bestanden ut dersom
Havforskningsinstituttets anslag om et årlig urapportert
fiske på 100 000 tonn er reelt?»
Statsråd Otto Gregussen: Enhver feil i fangststatistikken forkludrer
både grunnlaget for forskernes kvoteanbefalinger og grunnlaget
for den eksisterende regulering av fisket. I dag har vi ikke tallfestede
anslag for feil i fangststatistikken for norsk-arktisk torsk. Det
er derfor umulig å gi en brukbar kvantifisering av hvilken
effekt underrapportering har for prognoser for fangst og bestand.
Underrapportering på et nivå omkring
100 000 tonn i år og neste år, slik representanten
Myrvoll antyder, vil selvsagt øke faren for at vi går
glipp av den bestandsøkningen som avtalt kvote for 2001-2003
i utgangspunktet skulle gi rom for.
Ved siste bestandsvurdering i Det internasjonale
råd for havforskning, ICES, var det en bred diskusjon om påliteligheten
av fangstrapporteringen. Konklusjonen var at problemet kan være
betydelig, men tilgjengelig dokumentasjon var for spinkel til at
man kunne tallfeste feilen. ICES presenterte derfor ikke beregninger
basert på underrapportering. Det ble imidlertid innført
enkelte endringer for å gjøre beregningene mindre
følsomme for eventuelle langtidsendringer i grunnlagsdata,
men prognosene er fortsatte følsomme for eventuelle feil
i fangststatistikken de siste årene og i kommende år.
I løpet av det siste året
er det fra Havforskningsinstituttets side satt i gang flere prosjekter
for å belyse påliteligheten i fangststatistikken.
Det er satt ned en referansegruppe som skal etablere et system for å framskaffe
pålitelige fangstdata med tilhørende anslag for
usikkerhet. Videre er det etablert en referanseflåte bestående
av seks fiskefartøy som foretar regelmessige og detaljerte
målinger, og samtidig foretas det spørreundersøkelser
rettet mot fiskerinæringen.
Problemstillingene knyttet til underrapportering
i torskefiskeriene er således satt på dagsorden,
og tiltakene som jeg nå har nevnt, vil danne grunnlag for
en nærmere tallfesting av problemet. I dag har vi imidlertid
ikke grunnlag for en konkret beregning av endrede fangstprognoser.
Inge Myrvoll (SV): Det overrasker meg og nesten sjokkerer meg,
for å bruke fiskeriministerens ord fra avisene nylig, at
han snakker om «rykter» og «i den siste tid» i
et tidligere svar.
I et intervju med forsker Odd Nakken i Aftenposten
i fjor i november, sier han at ulovlig fiske av torsk i Barentshavet
trolig er den viktigste årsak til at forskerne år
etter år bommer på bestandsmålingene.
Han sier at det er en kombinasjon av ulovlig utkast av fiske og
et uregistrert fiske osv.
Han viser også til en rapport som
Fiskeridepartementet gjennomførte i 1992, som konkluderte
med at det uregistrerte fisket det året utgjorde 36 pst.
av det rapporterte fisket. Det vil si at 130 000 tonn ble
fisket svart. Det var en rapport fra 1992.
At ministeren ikke kjenner til det nå,
det overrasker meg. Mitt spørsmål blir da: Når
det ikke tas hensyn til urapportert fiske, enten det er ulovlig
utkast eller svart omsetning, kan man da si at kvotefastsettelsen
er ansvarlig ressursforvaltning?
Statsråd Otto Gregussen: Jeg prøvde å svare veldig konkret
på det spørsmålet som var stilt fra representanten Myrvoll.
Og det konkrete svaret når det gjaldt å kvantifisere,
er at dette pr. i dag ikke lar seg kvantifisere i et slikt omfang
at man kan beregne den eksakte effekten av det.
Men dette er ting som man tar på alvor.
Man har iverksatt nye utredninger for å være i
stand til å kvantifisere dette. Når vi likevel
har funnet grunnlag for å sette denne kvoten som vi har
gjort, er det også basert på de analyser som Havforskningsinstituttet
har gjort, som viser en underliggende vekst i bestanden, men disse
analysene er også basert på de usikre tallene
man har. Det er gitt et konfidensintervall på dette, og
det er det som vi er nødt til å forholde oss til.