Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Siste uke ble det igjen medieoppslag om påståtte omgåelser av regelverket vedrørende fiske og fiskeomsetning. Det er et faktum at det per i dag er flere saker som politietterforskes. Regelverket er komplisert, og mange næringsutøvere bryter dette uten hensikt. For å få fram sannheten om hva som har skjedd, og for å vurdere eventuelle amnesti til fiskere, burde det nedsettes en sannhets- og amnestikommisjon.

Er statsråden villig til å ta initiativ til oppnevning av en slik sannhets- og amnestikommisjon?»

Statsråd Otto Gregussen: La meg få lov til å begynne med å slå fast at regelverket er komplisert. Eksempelvis er reglene om bifangst og minstemål ikke alltid like enkle å forholde seg til når man driver fiske. Når man setter bruk, vet man ikke hva man får. En fisker er imidlertid ikke en forbryter selv om fangsten ikke alltid måtte passe til regelverket. Det er ikke kriminelt å få for mye bifangst. Det som er kriminelt, er å prøve å skjule faktum.

Det man skal gjøre, er å føre fangstdagbok, slik at det fremgår hva man har fått, og ved levering skal det føres bryggeseddel, eller sluttseddel, som viser fangsten som den er. Deretter skal den delen av fangsten som eventuelt er i strid med reglene, inndras, og verdien tilfaller salgslagene, som, som kjent, er eid av fiskerne selv. Fiskeren får kompensert kostnadene ved ilandføring av fangsten, standardisert til 20 pst. av inndragningsbeløpet.

Det er dette som er en lojal etterlevelse av reglene, og denne form for inndragning er på ingen måte en kriminalisering av fiskerne. Dersom man imidlertid forsøker å skjule det som har skjedd, ved uriktig føring av fangstdagbok eller sedler, er situasjonen en annen.

Når det gjelder spørsmålet om å ta initiativ til å få oppnevnt en sannhets- og amnestikommisjon, anser jeg dette – på bakgrunn av mitt svar til representanten Kongshaug – som en uaktuell tilnærming til de spørsmål vi står overfor. Jeg viser for øvrig til mitt tidligere svar til representanten Kongshaug vedrørende spørsmålet om omfattende kvotejuks.

Avslutningsvis må jeg understreke at aktørene har et nøkkelansvar for å ivareta fiskeressursene. Fiskerne benytter seg vederlagsfritt av våre felles naturressurser og bør ikke sage over den greina som de sitter på. Gjennom systematisk juks er det ikke bare torskebestanden som står i fare, men også fiskernes eget levebrød.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg konstaterer at det ikke vil bli tatt noe initiativ til en kommisjon. Da forutsetter jeg at de tiltak som er nødvendige for å få brakt på det rene hva det er som foregår eller ikke foregår, blir iverksatt. For når den ene etter den andre står fram og bekjenner en eller annen svindel, burde det umiddelbart anmeldes og politietterforskes for å få avklart om det de sier, er sant eller ikke. Det er uholdbart at man stadig skal leve med skandalisering, medieoppslag med påstander om at næringen er gjennomsyret av juks og fusk og fanteri.

Jeg må også rette oppmerksomheten mot at samlokaliseringen av Fiskeridirektoratets ytre etat, Kontrollverket, har ført til at kontrollører som skulle vært på kaia, sitter og blar i papirer og peller på en PC. Forstår fiskeriministeren nå at mitt engasjement i forrige uke og uken før det betyr noe? Og er det ikke på tide å revurdere samlokaliseringen og få kontrollørene ut på kaia igjen?

Statsråd Otto Gregussen: Jeg forstår meget godt representanten Bastesens reaksjoner og de initiativ som han kaller på. Jeg har nøyaktig samme holdning til dette. Dette er ting som vi er nødt til å gjøre noe med. Vi må sette inn kontrollressurser der de virker. Vi må ta til doms de som har gjort noe feil, og da mener jeg at det er feil signal å gi et generelt amnesti basert på en rykteflom.

Vi har en generell økning i antall saker som bringes til påtale. Dette er bra, og jeg håper at det er avskrekkende. Vi skal styrke disse tiltakene, de skal ha mer avskrekkende effekt, vi skal ha mer kontroll. Men min holdning er at hvis den mest effektive kontrollen er på kaikanten, så skal vi gjøre den der. Hvis den mest effektive kontrollen er å se i dokumenter og sjekke om inngående og utgående kjøp stemmer, så skal vi også gjøre det.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret, og vi er jo i stor grad enige.

Det er klart at næringen ikke kan leve med at det stadig skal stå fram folk og påstå ting uten at de kan dokumentere det og er villig til å ta den påtalemessige konsekvensen av det. Da er det på tide å gjøre andre grep.

Årsaken til at jeg stilte spørsmålet, var at man eventuelt kunne få fram: Er det tilfellet, er det sant, at det er så galt i næringen, eller er det ikke? Jeg forstår at fiskeriministeren ikke er villig til å nedsette en slik kommisjon, og det bøyer jeg meg selvfølgelig for, men da må det i hvert fall iverksettes andre tiltak for å få en slutt på disse medieoppslagene gang på gang.