May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål:

«Når eit samlivsbrot er eit faktum, og det er born inne i bildet, veit vi at det er viktig å få til gode avtaler som også ivaretek barnet. Buforhold og økonomi, herunder bidragsmessige og stønadsmessige forhold, kan i praksis spele ei rolle i foreldra si oppfatning av kva for løysing som bør veljast.

Kva vil statsråden gjere for å sikre at born får best mogeleg kontakt med begge foreldra etter samlivsbrot?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Representanten Molvær Grimstad tar opp en meget viktig problemstilling, som jeg er svært opptatt av.

Mitt utgangspunkt er todelt. Barn bør i minst mulig grad bli skadelidende i en konflikt mellom foreldrene. Da må vi hjelpe par til å løse sine konflikter best mulig uten at barna dras inn. Jeg mener at barn bør ha god kontakt med begge foreldrene også etter samlivsbrudd. Da må vi se på alle de utenforstående forhold som hindrer en slik utvikling, og vi må se på hva som kan støtte opp under en slik utvikling.

Jeg får daglig svært mange henvendelser fra enkeltpersoner som forteller meg om sin livssituasjon og hvordan regelverket virker i deres tilfelle. Mange har forslag til regelendringer eller synspunkter på gjeldende regelverk. Jeg synes det er mange vanskelige avveininger i disse sakene. Det er ikke lett å regulere familiekonflikter ved hjelp av lovgivning. Ingen familier er like, og det som passer fint i én familie, kan passe dårlig i en annen. Barnas og foreldrenes interesser trenger ikke være sammenfallende, og ofte kan det være vanskelig for foreldrene nettopp å skille sine egne interesser fra barnas.

Jeg synes særlig det er to prinsipper i barneloven det er verdt å framheve. Det er prinsippet om barnets beste og prinsippet om at foreldrene har en avtalefrihet. Jeg mener det er viktig å understreke at det er foreldrene som er eksperter på sine egne barn, og at det er de – eventuelt med veiledning fra det offentlige – som selv skal ta beslutningen om hvordan de skal organisere sitt familieliv etter et samlivsbrudd.

Ved et samlivsbrudd må alle gifte foreldre med barn under 16 år møte til mekling, mens samboende får tilbud om mekling. Her får de hjelp av familiemeklere til å komme fram til avtaler om foreldreansvar, hvor barna skal bo fast og samværsrett. Ifølge Møreforsking fører 81 pst. av meklingene til en avtale om foreldreansvar, daglig omsorg og samvær. 92 pst. av obligatorisk mekling etter ekteskapsloven fører fram til en avtale. Mange er også enige før de kommer til mekling. Foreldrene får tilbud om inntil fire timer med mekler, og det er uten kostnader for dem. Jeg synes det er viktig å understreke at de aller fleste foreldrene håndterer sine samlivsbrudd på en skikkelig og ordentlig måte, uten å la sin voksenkonflikt ramme barna. Det er de svært triste skjebnene vi ofte leser om i mediene. De er nok ikke representative for de fleste som opplever samlivsbrudd. Men det vil ikke si at vi ikke skal ta lærdom av disse skjebnene og vurdere hvordan vi kan forbedre systemet slik at også disse kan komme bedre ut.

Dagens barnelov er i prinsippet kjønnsnøytral. Vi vet imidlertid at et tusen år gammelt kjønnsrollemønster kobler mor til omsorg og far til forsørgerrollen, så vel i samliv som etter et samlivsbrudd. Heldigvis ser vi en begynnende endring i dette mønsteret. En ny generasjon fedre tar mer omsorg for barna sine enn før. Disse fedrene ønsker også å ha mer omsorg for sine barn etter et eventuelt samlivsbrudd. Det er en utvikling vi er nødt til å støtte opp om. Dersom fedre tar et større ansvar for sine barn etter et samlivsbrudd, vil også det økonomiske – og ikke minst det sosiale – presset mot enslige mødre bli redusert. Jeg er i tillegg opptatt av at en del foreldre føler seg rettsløse i dag når den personen som har omsorgen for barnet, tar barnet med seg og reiser langt vekk uten at den andre parten har noen muligheter til å påvirke dette. Jeg vil av den grunn foreslå endringer i barneloven som i større grad enn i dag støtter opp under far som omsorgsperson, og som ser på problemstillingen rundt flytting og samvær med nye øyne. Det er vel heller ingen hemmelighet at jeg synes tanken om delt bosted som utgangspunkt etter et samlivsbrudd har mye for seg. Det kan imidlertid være ulike måter å løse dette på, og jeg vil som sagt komme tilbake til Stortinget med dette i egnet form.

Jeg er oppmerksom på at de økonomiske støtteordningene som er ment å hjelpe enslige forsørgere etter et samlivsbrudd, ikke alltid er tilpasset delte omsorgsløsninger. Målet bør være at foreldrenes rett til økonomisk støtte virker rimelig sett i forhold til foreldrenes valg av omsorgsløsning. Jeg har på denne bakgrunn tatt et initiativ overfor Finansdepartementet og Sosial- og helsedepartementet, og har nedsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere ytelsene ved delt bosted sett i forhold til ytelsene til enslige forsørgere og ytelsene til foreldre med flere barn som velger å dele søskenflokken.

Jeg vil om kort tid legge fram forslag til nye regler for barnebidrag, som jeg mener vil være langt mer tidsriktige, og vil oppfordre til størst mulig foreldrekontakt for barn som ikke bor sammen med begge foreldrene sine. Blant annet vil omfanget av samvær mellom barna og den bidragspliktige få betydning ved bidragsfastsettelsen.

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg vil takke statsråden for svaret. Eg er einig i veldig mykje av det som ho skisserte i svaret sitt. Dette er krevjande utfordringar, og det er viktig med ein revisjon av barnelova. Det synest Kristeleg Folkeparti er viktig. Vi har gått ganske djupt inn i denne problemstillinga.

Eg var ganske overraska då eg las intervju med barne- og familieministeren i «Tidskriftet 2 foreldre» nr. 1, 2. juni 2000. Der blir ho spurd om dette temaet når det gjeld modernisering av norsk barnelov, og fekk spørsmål om det er nokon skiljelinjer som går mellom partigrupperingar, t.d. når det gjeld denne problemstillinga. Der svarar statsråden følgjande:

«Når det gjelder partipolitiske skillelinjer, går dette i stor grad mellom KrF og de andre partiene. KrF har fokusert på kjernefamilien og tar ikke innover seg dagens virkelighet. Ingen av oss ønsker seg skilsmisse, men det finnes. Se på hvor mange barn som lever sammen med bare en av foreldrene sine. Det er en virkelighet vi ikke kan vedstå oss utad.» (Presidenten klubbar.) «KrF fokuserer på kjernefamilieideologien» – eg er straks ferdig, president – «og at det er mor som skal ha barna. Regelverket må tilpasses samfunnet. Vi kan ikke vedta at alle skal leve i fred og fordragelighet.»

– Lenger kjem eg ikkje. (Presidenten klubbar.) Eg er eigenleg sjokkert over at ein statsråd uttalar seg på denne måten.

Presidenten: Presidenten må be om at taletida blir respektert.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg har lyst til å gi Kristelig Folkeparti honnør for den endringen de har foretatt i familiepolitikken nå de siste ukene. Vi er kjent med at det har vært en partibehandling av nytt program i Kristelig Folkeparti, og det kjenner det norske folk nå innholdet i. Der ser vi faktisk ganske nye tanker fra Kristelig Folkeparti, som ikke har stått på den politiske dagsorden i den grad som de har gjort nå de siste ukene.

Det har med respekt å melde kanskje ikke vært nettopp Kristelig Folkeparti som har snakket farsrolle og fars deltakelse i barnas liv etter et samlivsbrudd. De har i hvert fall ikke vært så veldig høyt på banen i den offentlige debatten og tilkjennegitt sine synspunkter på den måten som en faktisk har hatt full mulighet til. Men jeg er meget glad for de signalene vi ser fra Kristelig Folkeparti, og mener at det kan borge for gode løsninger i Stortinget når vi legger fram de konkrete forslagene.

Presidenten: Presidenten vil igjen gjere merksam på oppmodingar frå presidenten om å avgrense seg til eitt tilleggsspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Det er riktig at det har vore mykje debatt og fokus omkring Kristeleg Folkeparti sine forslag den siste tida, men det er ikkje nytt at vi er opptatt av barns situasjon etter skilsmisse. Då barnelova sist blei behandla, trur eg faktisk at Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti stod i lag om dei endringane som då skjedde.

Då vi sat i regjering, hadde den dåverande barne- og familieministeren ein gjennomgang av bidragsreglane, også med den målsettinga at det skulle verke konfliktdempande og meir rettferdig. Så vi har vore opptatt av barns situasjon og fars situasjon også tidlegare, men Arbeidarpartiet har hatt ein tendens til å vilje framstille oss som eit parti som ikkje har vore opptatt av det. Det vil eg på det sterkaste tilbakevise.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg må bare si at jeg er meget glad for den holdningen som Kristelig Folkeparti tar til disse spørsmålene, og ser ikke noen grunn til å gå inn i en krangel med representanten Molvær Grimstad om dette. Jeg imøteser med glede behandlingen av både barnelov og bidragsreglene etter dette!

Presidenten: Presidenten forstår det slik at her vil det bli vidare debattar ute i Hoffsveien!