Presidenten: Presidenten er blitt gjort oppmerksom på at de forslag som Per Sandberg tok opp i forbindelse med forrige sak, skulle tas opp i forbindelse med denne saken, sak nr. 7. Jeg går ut fra at Siv Jensen kan ta opp de forslagene.

Dag Terje Andersen (A): Jeg vil få lov til å korrigere en liten feil i innstillingen. Det er på side 18 i innstillingen, i spalte 1, på linje 12, der det står referert til 800 årsverk. Tallet skal være 400. For øvrig viser jeg til innstillingen som den foreligger.

Siv Jensen (Frp): Vi setter stor pris på hjelp og veiledning, slik at vi får tatt opp alle forslagene våre.

I Budsjett-innst. S nr. 6 har Fremskrittspartiet og Høyre sammen funnet det nødvendig å omprioritere innenfor rammen. Vi hadde i utgangspunktet en helt annen rammesum, men da budsjettet ble vedtatt, har vi i hvert fall gjort endringer innenfor det.

Ett av forholdene vi har vært opptatt av, er Småbåtregisteret. Vi har gjentatte ganger påpekt at etableringen av Småbåtregisteret i seg selv selvfølgelig ville være en unnskyldning for på et senere tidspunkt å begynne å avgiftsbelegge også dette. Og det har vi nå fått rett i. Nå er det altså innført en såkalt selvfinansierende ordning. Det kan høres veldig tilforlatelig ut, men realiteten er jo at noen faktisk må betale noe for at dette registeret skal ha sin eksistensberettigelse. Det er vi imot, og vi fremmer derfor også forslag om å avvikle Småbåtregisteret så fort som mulig.

I forbindelse med budsjettavtalen ble Arbeiderpartiet og sentrumspartiene enige om å foreta et kutt på toll- og avgiftsetaten. Det har jeg med glede registrert at de samme partiene nå har gått mot, nettopp av hensyn til den viktige oppgaven som tollvesenet driver med hva gjelder grensekontroll og andre viktige oppgaver. Det er gledelig at det kuttet ikke lenger gjelder.

Jeg tror jeg skal avslutte debatten her, og bare ta opp de forslag som Fremskrittspartiet står alene eller sammen med andre om.

Presidenten: Siv Jensen har tatt opp de forslag som hun refererte til.

Odd Roger Enoksen (Sp): Selv om det er fredag ettermiddag og det er en viss risiko for at jeg forlenger debatten, så har jeg likevel lyst til å si noen få ord om omorganiseringen av ligningsetaten, der Regjeringen gir følgende beskrivelse:

• Ligningsetaten skal bli bedre, den skal ha jevnere kvalitet på arbeidet, det skal sikres bedre ressursutnyttelse og det skal utvikles gode fagmiljøer.

• Ingen ansatte skal bli sagt opp.

• Ligningsetaten skal være tilstede i alle kommuner.

• De fleste henvendelser fra publikum skal kunne håndteres i samtlige kommuner i landet.

• Utkantkommuner skal i liten grad berøres av omorganiseringen.

• 700 arbeidsplasser skal omfordeles mellom nabokommuner.

• Ingen ansatte skal behøve å skifte bosted for å beholde jobben.

• Ingen tilsatte skal pålegges urimelig lang reisevei til sitt eventuelle nye arbeidssted.

Omorganiseringen begrunnes med at små kontorenheter er driftsmessig meget sårbare og relativt mer kostbare enn større enheter. Det store antall enheter begrenser fylkesskattekontorenes muligheter for oppfølging og kontroll, hevdes det videre.

Små kontorer virker begrensende på muligheten for å utvikle kompetanse og fagmiljøer som vil kunne ivareta nødvendige krav til kvalitet og effektivitet i arbeidet, hevdes det videre i proposisjonen.

Det er på bakgrunn av en slik beskrivelse utrolig å kunne ende opp med en konklusjon som tilsier at alle disse hensyn skal kunne ivaretas. Stordriftsfordelene skal man oppnå, samtidig som man også sier at man skal opprettholde samtlige kontorer i samtlige av landets kommuner.

Dersom man virkelig tror det er nødvendig med færre og større kontorer for å utvikle kompetanse, sikre enhetlig forvaltning, utnytte ressursene bedre osv., så er det i og for seg et forståelig argument. Men når man på den andre siden hevder at ingen skal bli berørt av en så omfattende omorganisering – servicenivå og tilgjengelighet skal opprettholdes, antall kontorer skal forbli uforandret og kostnadene skal bli vesentlig lavere – ja, da bedriver man i beste fall selvbedrag. Dette er sentralisering og nedbygging av tjenestetilbud i distriktskommunene på linje med det vi har sett på en rekke andre områder. Arbeidsplasser forsvinner, bosettingen reduseres og sentraliseringen fortsetter.

Andre har også prøvd seg på en slik regionaliseringsmodell som vi her snakker om. Bankene har gjort det i mange sammenhenger. Oppgaver ble flyttet, kompetanse ble sentralisert til regionkontorene. Ansatte brukte i en periode en stor del av sin arbeidstid til å kjøre til og fra arbeid, til betydelige kostnader for sin arbeidsgiver. Etter kort tid viste erfaringene at de ansatte valgte å flytte eller skifte jobb. Det ble rett og slett for lite meningsfylt å bruke arbeidstid til å kjøre til og fra jobb, og for slitsomt.

Det er en ærlig sak å gå inn for omorganisering og sentralisering, men det er ikke en ærlig sak å framstille det som om ingen vil bli berørt, og som om servicegraden overfor den enkelte ikke vil bli forandret. Forslaget vil innebære omfattende nedleggelse av ligningskontorer over hele landet.

Senterpartiet går inn for å videreføre dagens modell med nødvendige justeringer som tar inn over seg at ny teknologi gir nye muligheter. Det er nødvendig med mer enhetlig ligningsbehandling, slik flertallet også peker på, og det er nødvendig med større grad av spesialisering, avhengig av næringsstruktur bl.a. Disse forhold er det imidlertid mulig å ivareta – samtidig som man utvikler faglige miljøer basert på små enheter – med utgangspunkt i aktiv bruk av ny teknologi og samarbeid mellom de enkelte kontorer.

Jeg hadde faktisk hatt et håp om at vi nå var i ferd med å nærme oss det punkt der vi kunne stille noen grunnleggende spørsmål ved troen på at sentralisering og større enheter nødvendigvis vil gi billigere og bedre tjenester. I en tid der mange faktisk gir uttrykk for at man kunne tenke å seg å flytte til landsbygda eller til små lokalsamfunn, i en tid der bruk av teknologi gjør desentralisering mulig, presterer man altså å levere et sterkt forsvar for de store enheters politikk, og viser en grunnleggende skepsis til at det skal være mulig å møte framtidens utfordringer i små samfunn. Dette er stigmatiserende. Dette innebærer at næringslivet må legge samme tenkning til grunn med hensyn til effektivitet og kompetanseutvikling Det er etter min oppfatning ille, og bærer bud om oppgitthet fra flertallets side med hensyn til muligheten for å utvikle kompetansemiljøer og virksomhet i det ganske land også i framtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siv Jensen (Frp): Det er ingen som ønsker å forlenge debatten, men det er klart at innlegget om det temaet som representanten Enoksen nå berørte, er det nødvendig å ta til motmæle mot. Man kan ikke la det stå uimotsagt fra denne talerstolen at vi skal ha en ligningskontorstruktur i dette landet av hensyn til ansatte på ligningskontorene. Vi skal ha ligningskontorer som er der til beste for innbyggerne, av hensyn til innbyggerne. Vi skal ha en saksbehandling og et system som virker best mulig av hensyn til innbyggerne.

Jeg registrerte at den argumentasjonen som representanten Enoksen nå førte fra talerstolen, til forveksling kunne minne om et forsvar for hvorfor man av hensyn til – jeg vet ikke – distriktene, kanskje, skal opprettholde et unødvendig byråkrati hvis det kan være nødvendig å foreta endringer slik at det virker bedre etter hensikten.

Jeg kunne godt tenke meg å høre hva som egentlig er motivasjonen for dette, for jeg kan ikke fatte og begripe at det skal være noen uenighet om behovet for også å effektivisere offentlig sektor på dette punkt.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det er ingen uenighet om at det er behov for å effektivisere og ta i bruk både ny teknologi, nye virkemidler og nye arbeidsmåter. Det er for så vidt et ærlig standpunkt representanten Siv Jensen framfører i forhold til behovet for omlegging av ligningsetaten. Problemet er bare at flertallet slutter seg til en beskrivelse som om alt skal skje, men ingenting skal skje. Man skal opprettholde ligningskontor i samtlige kommuner – riktignok etter en noen annen struktur enn den man har i dag. Man skal ha ansatte i ligningsetaten i samtlige kommuner, men man skal allikevel ha en sentralisering til regionkontorer, som skal bli faglig gode miljøer. Det betyr jo at de miljøene man i dag har rundt omkring i kommunene, blir enda svakere faglige miljøer. Samtidig sier man at servicegraden skal opprettholdes, og at publikum skal få svar på alle sine henvendelser i sin hjemkommune.

Det er en rekke paradokser i det som flertallet her er med og slutter seg til. En rekke selvmotsigelser er det også, og det er ett av mine poenger i denne debatten.

Børge Brende (H): I likhet med representanten Siv Jensen synes jeg ikke påstandene fra representanten Enoksen kan stå uimotsagt.

I Dagens Næringsliv i går kunne man over hele forsiden lese at på grunn av det budsjettkompromisset som er inngått mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, må det ansettes 200 nye byråkrater for å kunne følge med når det gjelder både konjunkturavgift og momsreform. Så leser man i det som kommer fra Regjeringen når det gjelder omorganiseringen av ligningsetaten, at i skatteetaten som helhet vil man kunne frigjøre 400 mennesker gjennom den omorganiseringen som Regjeringen nå legger opp til. Det Senterpartiet gjør ved å si nei til det opplegget Regjeringen nå foreslår, er å si nei til å frigjøre betydelig arbeidskraft, en arbeidskraft som heller kan arbeide med å få til en bedre ligningsforvaltning, ikke minst kan det også skaffe oss en bedre oppfølging og mer rettferdig behandling. Problemet i dag er at like saker behandles ulikt på grunn av at ligningskontorene ofte har et for lite faglig miljø, slik at man ikke har noen å spille ball med. Det går ut over kvaliteten. I tillegg er det ofte slik at hvis man ikke har en viss form for koordinering, kan en skattesak behandles på en måte i x kommune og ulikt det i y kommune. Da hjelper det ikke bare med lignings-ABC-en.

Vi så et analogt eksempel forrige dagen da vi hadde kraftverksbeskatningen til behandling. Det var stor uenighet om takstgrunnlaget, fordi takstene ble utformet på lokal basis. Det var ingen ensartet praksis. Vi hadde et forslag om at man kanskje burde vurdere å la sentralskattekontoret foreta beregningen av takstene. En mer ensartet praksis er bra, og man får frigjort arbeidskraft.

Odd Roger Enoksen (Sp): Denne debatten er vel en del av strukturdebatten som vi har på mange områder, og som kanskje fortjener en noe annen behandling enn denne måten å gjøre det på. Jeg tilhører faktisk ikke dem som tror på at denne typen restrukturering fører til de store kostnadsbesparelsene som flertallet her legger til grunn.

Jeg vil minne representanten Børge Brende om at i St.prp. nr. 1 fra Finansdepartementet, på side 23, står det at det skal være ca. 100 distriktskontorer, som skal bli større kontorer som skal ha ansvaret for hver sin region. I tillegg skal det være 180-200 etatskontorer, og det skal være kontor med etatsfunksjon i 130-140 kommuner. Det vil altså si at man tar sikte på å opprettholde ligningsetatens tilstedeværelse i samtlige av landets 435 kommuner, så vidt jeg kan forstå ut fra dette.

Så må jeg si at representantene Børge Brende og Siv Jensens ønsker om større og færre kontorer, er reale nok. Jeg kan akseptere at man vil ha en diskusjon om det. Men når man samtidig prøver å framstille dette som om ingen kommuner blir berørt, blir det riv ruskende galt. Og det er faktisk det flertallet har sluttet seg til.

I disse 130-140 kommunene som skal ha kontor med etatsfunksjon, vil man få ett menneske som sannsynligvis sitter alene igjen, og som skal ivareta hele tjenestetilbudet. Blir det et faglig miljø som er utviklende, som sørger for rekruttering, og som sørger for at man skal kunne ivareta kompetanseutvikling? Flertallet bruker sine egne argumenter mot den modellen som Senterpartiet ønsker å opprettholde. Man sier at det faktisk skal være mulig å få begge deler, man skal både få en bedre tjeneste og en desentralisert tjeneste. Når vi sier at vi ønsker å ha en desentralisert tjeneste som bygger på dagens struktur, er ikke det mulig, for da skal man spare penger. Men man har altså selv ikke et opplegg som legger til rette for å spare penger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Øystein Djupedal (SV): For ikke å forlenge debatten unødig, tar jeg bare hermed opp de utmerkede forslag SV har i innstillingen!

Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de forslag han refererte til.

Signe Øye (A): Det er nødvendig å forlenge debatten etter Enoksens innlegg, for her kan ikke alt det han sa, stå uimotsagt.

Det er slik at organiseringen av den lokale ligningsforvaltningen, med et kombinert ligningskontor og folkeregister for hver kommune, i hovedsak har vært uendret siden ligningsforvaltningen ble statlig i 1965. Det er faktisk 35 år siden. Derfor er det på høy tid at Regjeringen nå har tatt fatt på arbeidet med å se på en omorganisering av dagens ligningskontorer. Dagens struktur med mange små kontorer, mange to-tremannskontorer, virker sterkt begrensende på mulighetene til å utvikle kompetanse og fagmiljøer som kan ivareta kravet til kvalitet og effektivitet i ligningsarbeidet. Og dette arbeidet blir bare mer og mer krevende med stadig flere kompliserte skatteforhold.

Distriktsmodellen som Regjeringen har foreslått, er et meget godt utgangspunkt for å nå de målene man har satt seg for å få en mer moderne ligningsetat tilpasset dagens utfordringer. Vi vil få

• mer kvalitet på ligningsarbeidet

• bedre ressursutnyttelse

• mer kompetanseutvikling

• mer effektiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet

• økt rettssikkerhet, og til slutt og ikke minst

• mer likebehandling av skattyterne

Det er ikke slik at ligningskontorene skal legges ned. Det skal fortsatt være et ligningskontor i hver kommune, men hver kommune skal ikke nødvendigvis drive med de samme oppgavene innenfor det nye distriktet. Og det er mulig å fordele oppgavene slik at man får et større grunnlag for å jobbe med de samme oppgavene.

Det er også slik at distriktspolitisk er denne modellen svært god. De kommunene som ligger slik til at det er dårlig med kommunikasjon og lang vei til et distriktskontor og derfor vanskelig å komme dit, ja, disse kommunene skal fortsatt ha et såkalt lokalkontor, dvs. et kontor som er tilsvarende det de har i dag. Regjeringen legger også til grunn at arbeidsplassene i utkantkommunene i stor grad skal opprettholdes.

Men i de kommunene der avstandene til distriktskontoret er korte og det er enkelt å komme dit – og nå snakker vi om de mer sentrale strøkene – skal kommunene ha et kontor med etatsfunksjoner, dvs. at skatteetaten skal samordnes med f.eks. et annet statlig kontor eller et servicekontor i kommunen. Et slikt kontor vil kunne utføre mesteparten av de tjenestene ligningskontorene utfører i dag, men vil også kunne legge til rette for mer ekspertise ved distriktskontorene dersom det er behov for det, slik at kundene skal få den hjelpen de etterspør. Med dagens teknologiske utvikling er det ikke nødvendig å sitte tvers over bordet med en saksbehandler.

Det er ikke slik at dagens ligningskontorer rennes ned av folk. Jeg har vært med på å gjennomføre en undersøkelse i min egen kommune med vel 4 000 innbyggere, da vi skulle flytte ligningskontoret. Gjennomsnittlig hadde man to henvendelser pr. dag fysisk til kontoret. Det er lite når det sitter to-tre mennesker på det samme kontoret. Derfor er det overraskende at Senterpartiet går imot Regjeringens forslag til endringer i ligningsstrukturen og vil videreføre dagens modell, altså modellen fra 1965.

Det er ikke riktig at det flertallet i komiteen nå går inn for, er en omfattende nedleggelse av ligningskontorer over hele landet. Det vil jeg ta avstand fra. Det går heller ikke an å si at dersom det skal være en ligningsnemnd under hvert distriktskontor som skal ta avgjørelser for skatteytere i flere kommuner, så er dette et brudd med tenkningen bak de lokale nemndene, slik Senterpartiet hevder i sin merknad. Det er ikke slik at vi ikke skal ha ligningsnemnder i hver kommune. Det skal fortsatt opprettholdes.

Tidligere i dag hadde tidligere senterpartileder et innlegg der hun sa at de organisasjonene som ikke fornyet seg, de kom til å forvitre. Det mener Senterpartiet sannsynligvis ikke lenger.

Per-Kristian Foss (H): Jeg skal på Høyres vegne ta opp forslag nr. 5 i innstillingen.

Etter å ha lyttet til argumentene fra Senterpartiet mot omorganisering av likningsetaten, blir jeg ytterligere styrket i troen på at vi er på rett vei. Slik Senterpartiet oppfatter likningsetaten, skal det åpenbart være et kommunalt sysselsettingstiltak. Slik har vi aldri sett det; vi har sett det som et servicetiltak overfor skattebetalerne og overfor landets borgere. Og vi føler at den omorganisering som nå er på vei, for øvrig med støtte av de ansatte i etaten, er et skritt i retning av å yte kvalitativt sett bedre service.

Mye kunne også vært sagt om forslaget i innstillingen om å opprette et statlig investeringsselskap, kap. 967. Det skal jeg imidlertid la ligge. Jeg vil bare peke på det paradoks som dukker opp hver gang vi oppretter halvstatlige/statlige investeringsselskaper. Etter hvert blir disse selskapene også et ledd i den strøm av klager som kommer til komiteen, om at rammebetingelsene i Norge ikke er gode nok. De føyer seg inn i den argumentasjonen som Høyre har ført gjennom ganske lang tid faktisk, at noe av det viktigste når det gjelder å beholde virksomhet og kapital i landet, er at det er konkurransedyktige rammebetingelser. Senest i forbindelse med denne høstens budsjettbehandling, som så mange ganger tidligere, fikk vi også brev fra investeringsselskaper, hvorav ett er det tidligere politiske resultatet Norsk Venture, som ble opprettet som et statlig selskap med privatkapital i tillegg, og etter hvert er blitt privatisert. Nå skriver de til finanskomiteen, til Stortinget, og klager på etableringsbetingelsene i Norge.

Spørsmålet er om ikke denne lærdommen etter hvert også gikk inn i flertallet. Jeg hadde et visst håp til sentrum på et visst tidspunkt om dette, men det er i denne sammenheng iallfall gitt opp. Også sentrum støtter nå bruk av statlige midler for å opprette halvstatlige investeringsselskaper, som vel også om noen år kommer til å klage til Stortinget over at rammebetingelsene ikke er gode nok, og at det er det som er årsaken.

Presidenten: Per-Kristian Foss har tatt opp det forslag han refererte til.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg er glad for å kunne konstatere at Stortinget i det alt vesentlige slutter opp om Regjeringens forslag til budsjett under rammeområde 22, finansadministrasjonen. Budsjettvedtaket vil, etter min vurdering, gi et godt grunnlag for at finansadminstrasjonen vil kunne gjennomføre de samfunnsoppgaver man står overfor i kommende år. Det er slik at de vedtatte endringene i skatte- og avgiftsregelverket representerer store utfordringer for finansadministrasjonen, bl.a. at man innfører en ny stor reform knyttet til momssystemet.

Jeg er ellers glad for at flertallet slutter opp om Regjeringens forslag til omorganisering av likningsforvaltningen. Som det går fram av omtalen i Finansdepartementets budsjettproposisjon, anser Regjeringen forslaget om en fornyelse av likningsforvaltningen som svært viktig, både som ledd i Regjeringens generelle arbeid med fornying av forvaltningen, og for skatteetaten isolert sett.

De fleste av oss har hatt glede av at skatteetaten har kommet langt i teknologisk utvikling. 600 000 av skattyterne gjorde bruk av nye teknologiske muligheter knyttet til Internett og tastafon, i forbindelse med leveringen av selvangivelsen for foregående år. Det innebærer selvfølgelig også at etaten må innrette sin organisering i forhold til en ny måte å utøve tjenestene på. På den andre siden vet vi at vi står overfor kompliserte likningsoppgaver tilknyttet næringslivet, som det er behov for ytterligere ressurser til. Og når vi kan se de to tingene i sammenheng, gir det muligheter for en omorganiseringsgevinst.

Likevel er det slik at det forslaget som er fremlagt, innebærer en moderat omorganisering, i den forstand at det er tatt betydelig hensyn til distriktene og til de ansattes interesser. Jeg nøler ikke med å si at det forslag som i dag ligger an til å få tilslutning, absolutt ivaretar de distriktspolitiske målsettingene.

Med dagens organisering måtte likningsforvaltningen, som flere har vært inne på, blitt tilført 400 årsverk for å oppnå samme effekt som denne omorganiseringen vil gi. Og når vi da legger vekt på skatteetatens viktige rolle i samfunnet generelt, og for offentlig sektor spesielt, er det særlig viktig at denne etaten har en god måloppnåelse, en god ressursutnyttelse. Og en bedre organisering og styring av denne delen av skatteetaten er derfor av stor betydning. Derfor har jeg stor tro på verdien av den omorganisering som Stortinget i dag gir sin tilslutning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Siv Jensen (Frp): I en debatt i går ble det reist tvil om hvem som egentlig har rett hva gjelder disse påstandene om 200 nye byråkratstillinger knyttet til å administrere momsreformen som nylig ble vedtatt av budsjettkameratene i Stortinget. Statssekretær Ellen Mo gav uttrykk for at det etter deres oppfatning var nødvendig med 200 nye stillinger for å administrere momsreformen, mens stortingsrepresentant Odd Roger Enoksen i direkte debatt på radioen gav uttrykk for at dette trodde han ikke noe på, på tross av at han selv har vært med å vedta dette.

Da synes jeg det kan være interessant å høre den ansvarlige statsrådens vurdering av at man nå har vedtatt en momsreform med så mange administrative problemer, som fører til at man altså nå må blåse opp det administrative byråkrati ytterligere, for å følge opp noe man har argumentert for skulle bli en forenkling. Er det slik at statsråden mener at momsreformen har bidratt til en forenkling? Hva er i så fall begrunnelsen for at dette medfører ytterligere 200 – og kanskje flere, for det jeg vet – ansatte for å administrere reformen? I tillegg kunne det vært interessant å få vite hva dette f.eks. betyr for tolletaten. Har man gjort noen vurderinger av behovet for nyansettelser i tolletaten for å administrere samme reform? Og hva blir i så fall tallet der? Det kunne det vært interessant å høre en vurdering av.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg finner grunn til å understreke at momsreformen er en stor reform. Stortinget vedtar jevnlig reformer av ulik karakter, men det er sjelden at Stortinget står overfor en reform av slikt omfang som det momsreformen om moms på tjenesteyting på generelt grunnlag innebærer. Man antar at det vil bli rundt 60 000 flere momspliktige som følge av reformen, og det tilsier naturlig nok at man må ha en administrativ kapasitet for å møte en slik utfordring. Det er riktig at momsreformen slik den var presentert fra Regjeringens side, var anslått til å øke behovet for ressurser i sektoren og for landet totalt i størrelsesordenen 190. Med de endringene som følger av Stortingets behandling, antar man at det blir rundt 200.

Så er det også riktig at utgangspunktet for Regjeringens forslag til momsreform var en effektivisering – en effektivisering i forhold til at mange virksomheter i dag har betydelige problemer med delt virksomhet. Det gjelder bl.a. hotell- og overnattingsvirksomhet, hvor overnattingsdelen ikke er momspliktig, mens serveringsdelen er momspliktig. Og slik er det på ulike områder.

Vi må nok konstatere at som følge av Stortingets behandling er denne typen effektivisering tillagt noe mindre vekt, bl.a. som følge av at man ikke innlemmer persontransport og overnatting i momssystemet. På den annen side er det selvfølgelig noe mer komplisert at man innfører en lavere momssats for et så vidt stort antall momspliktige som det vil være i forhold til å redusere merverdiavgiften på matvarer.

Men det har andre målsettinger, bl.a. i forhold til å redusere prisen på mat, som flertallet i Stortinget har tillagt avgjørende vekt. Det tar vi til etterretning, men det viser også at vektleggingen innenfor reformen er blitt noe annerledes gjennom behandlingen enn det som lå til grunn i Regjeringens framlegg.

Børge Brende (H): Når man har lyttet til finansministeren den siste uken, kan man nesten få det inntrykk at Arbeiderpartiet ikke har vært med på noe budsjettforlik med sentrum som inneholder konjunkturavgift og endringer i den momsreformen som Regjeringen fremla. Poenget er at det er en omforent løsning, slik at finansministeren selvsagt må ta ansvar for at hans parti har inngått et forlik som innebærer en konjunkturavgift og en momsreform som nå er vanskelig å praktisere. Jeg antar at også statsråden var fortløpende orientert om utviklingen i forhandlingene og var en som det ble spilt ball med.

Statsråden sa i innlegget sitt at skatteforvaltningen står overfor store utfordringer til neste år, og det har han helt rett i – ikke minst når det gjelder momsreformen, men kanskje også i like stor grad når det gjelder den nye konjunkturavgiften, som angivelig skal være midlertidig. Så jeg synes vi bør benytte anledningen her i dag til å få noen utdypninger fra statsråden om hvordan ligningsforvaltningen og skatteetaten skal forholde seg til nye konjunkturavgifter. Det er jo gått noen uker siden Stortinget vedtok denne avgiften, så nå må departementet kunne gi noen svar. Den skal være midlertidig, og nå er man redd for at det skal bli middelhavstilstander når det gjelder norske næringsbygg. Ettersom den skal være midlertidig, vil jeg stille følgende spørsmål til finansministeren: Hvis man starter oppsettingen av et næringsbygg i dag og det ikke blir ferdigstilt før i 2002 eller 2003, skal avgiften da beregnes det året bygget står ferdig, og hvilke konsekvenser vil det få for en fullstendig ferdigstillelse av næringsbygget? Det er det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet er: Der hvor det er inngått bindende avtale bare mellom utleier og leietaker og ikke med entreprenøren, og hvor utleier juridisk er ansvarlig for å få satt opp f.eks. et hotell eller næringsbygg, vil det også være omfattet av unntaket for avgiften?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg er svært tilfreds med at det er blitt tilslutning i Stortinget til hovedlinjene i momsreformen med en del avvikende innretninger i forhold til det som var Regjeringens forslag, men like fullt slik at grunnprinsippet om en generell moms på tjenester gis tilslutning. Det er en stor reform. Det er en reform som har vært forberedt i ti år. Jeg har ikke, gjennom bl.a. merknadene til nasjonalbudsjettet for inneværende år, registrert at Høyre har hatt noen prinsipiell motstand mot å innføre generell moms på tjenester. Høyre har gitt uttrykk for at man ønsker en noe annen framdrift i dette arbeidet, men det er jo slik at hvis man legger til grunn at det over tid vil være riktig å innføre en generell moms på tjenester, innebærer det selvfølgelig at man også må ha de nødvendige ressursene til å gjennomføre en slik reform. Jeg går ut fra at representanten Brende ikke legger til grunn at vi skal ha en tilfeldig behandling av de ulike momspliktige, men at de tvert imot skal være sikret en forsvarlig forvaltningsmessig behandling, og da må vi selvfølgelig også ha en kapasitet i forvaltningen til å ivareta det. Det er bakgrunnen for det økte ressursbehovet.

Så reiser representanten spørsmålet om virkningene av de endringene som er gjennomført som følge av budsjettavtalen i Stortinget. Ja, det er en noe annen vektlegging som har skjedd som følge av behandlingen i Stortinget. De forenklingshensyn som lå til grunn for at man mente det var riktig at overnatting og persontransport skulle være innenfor momssystemet, men med en lavere sats, er ikke tillagt like sterk vekt i Stortinget, mens flertallet i Stortinget har ønsket at man skal få en lavere moms på mat. Det legger vi til grunn. Det tar Regjeringen til etterretning, og det skal vi utforme.

Så reiser også representanten spørsmål om konjunkturavgiften på bygg. Ja, den er komplisert. Det er altså ikke et forslag som Regjeringen har forberedt å legge fram. Det er resultatet av behandlingen i Stortinget, og som jeg også har redegjort for tidligere, trenger Regjeringen her noe tid for å få fullført det regelverket og forskriftsverket som skal legges til grunn, men det forutsetter jeg at vi skal ha klart til iverksettelsen 1. januar.

Siv Jensen (Frp): Så lett synes jeg ikke statsråden skal slippe unna dette, for det er nå engang slik at budsjettet ble vedtatt den 28. november, og jeg vil jo anta at man under budsjettbehandlingen i det minste var innom og vurderte noen av konsekvensene en slik konjunkturavgift ville få.

Et av de spørsmålene jeg reiste under finansdebatten, og som jeg ikke fikk svar på da, men som jeg håper statsråden kan svare på nå, gjaldt avgrensning på f.eks. skolebygg. For å ta ett eksempel: Veidekke har sagt ja til å bygge en skole for en kommune. For Veidekke betyr det at skolebygningen vil være et næringsbygg, men for kommunen vil det være en skolebygning som de leier av Veidekke for å drive skolevirksomhet i kommunen. Skal et slikt bygg defineres som et næringsbygg, og derved bli pålagt konjunkturavgift? Eller skal det ikke det? For her er det altså høyst uklart. Representanten Brende stilte også en del spørsmål knyttet til avgrensninger på dette. Skal man beregne avgift av et bygg som ikke blir ferdigstilt i 2001, eller skal man det ikke? Det synes jeg at statsråden må kunne gi noen svar på. Det er nå engang slik at når Stortinget har vedtatt dette – dog mot Fremskrittspartiets stemmer – så bør departementet, med all respekt, ha en formening om hvordan dette skal følges opp i praksis, i og med at avgiften skal tre i kraft allerede fra 1. januar, og det er relativt mange som lurer på hva dette betyr. Det er relativt stor usikkerhet ute i markedet når det gjelder hvordan man skal forholde seg til avgiften. Da synes jeg at det må være rimelig å avkreve statsråden et klarere svar enn det han gav i forrige replikkveksling.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg har stor forståelse for behovet for klare avgrensninger i forhold til virkningene av konjunkturavgiften på bygg. Som jeg har gitt uttrykk for i Stortinget tidligere, er det imidlertid slik at når det gjelder konjunkturavgiften på bygg og en del andre elementer i forbindelse med budsjettavtalen, i den utstrekning det er vedtatt forslag som ikke har den samme grad av forberedelse som f.eks. momsreformen, så må departementet for sin del utlede av de beslutninger som Stortinget har gjort, hvordan en nærmere konkretisering skal være. Da er det altså behov for å bruke noe mer tid på oppfølgingsarbeidet enn det er i de tilfellene der saken har vært forberedt på forhånd.

Så reiser representanten spørsmål om et næringsbygg som f.eks. leies ut. Utgangspunktet her er jo at i den grad en virksomhet er en næringsaktivitet som er avskrivbar, omfattes den av konjunkturavgiften.

Tilsvarende til representanten Brendes spørsmål om utleievirksomhet: Da er det også slik at det ikke følger av vedtaket som ligger i Stortinget, at man kan lese ut at en inngått avtale om utleie gir grunnlag for fritak i forhold til den generelle regel om at konjunkturavgift skal gjelde. Disse reglene kommer vi til å klargjøre i løpet av de nærmeste ukene, slik at det skal være regler klare ved årsskiftet.

Jeg registrerer også at begge representantene, både Jensen og Brende, reiser spørsmål om virksomhet som ikke er ferdigstilt i 2001. Her må vi legge til grunn at Stortingets beslutning må forstås slik, hvis man skulle bestemme seg for ikke å videreføre avgiften i 2002, at man viderefører de nødvendige bestemmelsene, slik at virksomhet som er igangsatt, blir omfattet selv om de sluttføres etter at den i utgangspunktet gjeldende periode er avsluttet.

Per-Kristian Foss (H): Jeg registrerer at Regjeringen går inn i år 2001 med en konjunkturavgift på bygg som man ikke vet hvordan vil virke, ei heller kan opplyse om hva omfatter. Jeg bare tar til etterretning at vi ikke får svar på disse spørsmålene. Det er vel det Regjeringen definerer som forutsigbare rammebetingelser, som man byr norsk arbeids- og bedriftsliv.

Men jeg har lyst til å reise et annet spørsmål som fortsatt er uklart når det gjelder konjunkturavgiften på bygg. Er dette en konjunkturavgift som er ment å vare kun så lenge konjunkturene tilsier det? Eller er det en varig avgift? Jeg kan stille spørsmålet på en annen måte: Hvis det er slik at konjunkturene viser at det ikke er økende ordremengde på næringsbygg, er da konjunkturavgiften overflødig?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: En konjunkturavgift er etter sin art en midlertidig avgift. Samtidig gjør jeg oppmerksom på det momentet som jeg også svarte på i replikken til representanten Jensen, og som for så vidt også var oppfølging av spørsmålet fra representanten Brende, at vi må forutsette at det legges til grunn overgangsregler ved en eventuell avvikling, som er slik at virksomhet som har vært igangsatt i den perioden avgiften gjelder, ikke bare skal kunne skyves ut til etter at avgiftsperioden er over, for deretter å slippe avgift. Derfor må man forutsette at Stortinget her legger til grunn at intensjonen er at virksomhet som utøves i 2001, skal omfattes av avgiften selv om aktiviteten strekker seg over i 2002. Det må da klargjøres ytterligere av Stortinget ved en eventuell avvikling.

Så reiser representanten spørsmålet: Hva så hvis det viser seg at det ikke er en økt aktivitet innenfor byggenæringen? Her er utgangspunktet at Stortinget har vedtatt konjunkturavgiften for 2001. Det er det Regjeringen legger til grunn, med mindre Stortinget skulle komme til en annen konklusjon.

Børge Brende (H): Jeg har stor forståelse for at finansministeren synes at konjunkturavgiften er en vanskelig sak, og ikke minst vanskelig å gi uttømmende svar i forhold til. Men departementet var faktisk i stand til å gi de forhandlende partene en oversikt over hvor store inntekter denne avgiften skulle medføre for neste år. Da man gav det, som det heter på stortingsspråket, provenysvaret, måtte man internt også ha gjort visse overlegninger i forhold til hvem som skal omfattes av avgiften, og hvem som ikke skal omfattes av avgiften. Det er de svarene som jeg synes også Stortinget bør få tilgang til. Nå har jo statsråden utdypet det noe, bl.a. i det siste svaret sitt til representanten Foss. Men utover det at det er vanskelig, og at han derfor ikke kan gi fullgode svar ennå, må jeg si at man iallfall må forvente at statsråden har gjort seg tanker om hva han synes er riktig i forhold til denne avgiften. Hvordan skal den fungere? Og da er det to forhold som jeg synes at statsråden ut fra et politisk grunnlag nå bør kunne gi en tilbakemelding knyttet til.

Det ene er idrettsorganisasjoner. Idrettsbevegelsen har selvsagt også planlagt sine treningslokaler og idrettshaller til neste år. Det er ikke organisasjoner som tradisjonelt har de store avskrivningsmulighetene, men de blir også angivelig pålagt en konjunkturavgift. For en ny idrettshall skal en legge på 10 pst. i forhold til den kalkylen som var lagt. Kan statsråden her og nå på politisk grunnlag fastslå at idrettshaller som idrettsorganisasjoner skal sette opp, skal defineres som offentlige bygg og være fritatt for denne konjunkturavgiften for næringsbygg? For det var vel ikke akkurat det man tenkte på.

Det andre spørsmålet er knyttet til inngåtte bindende juridiske avtaler mellom leietaker og utleier. Tror departementet at man har juridisk grunnlag for å kunne sende en ekstraregning på 10 pst. til dem som har bundet seg juridisk på den måten, med tilbakevirkende kraft? Reiser ikke det noen problemer?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Det er først og fremst grunn til å understreke at Stortingets vedtak slår fast at avgiftsplikten gjelder for bygg som aktiveres innenfor saldogruppe g eller h, og ikke for øvrig virksomhet.

Så vil jeg gjerne presisere at i svar på spørsmål fra Stortinget har departementet anslått at konjunkturavgiften på bygg vil gi 1,6 milliarder kr påløpt i 2001. Det anslaget ble presentert på et usikkert grunnlag og basert på anslag for omfanget av investeringer i næringsbygg som faktisk vil gjennomføres i 2001, basert på bindende kontrakt inngått etter 18. november 2000. I det anslaget har en bl.a. lagt til grunn at omfanget av investeringer må forventes å bli noe redusert som følge av avgiften.

Man har også implisitt antatt at avgiftsplikten vil følge de kontraherte byggene fram til ferdigstillelse, altså slik at investeringer som faktisk foretas i 2001, vil bli ilagt avgift. Det er etter min vurdering en rimelig antakelse, selv om avgiften i likhet med andre avgifter vedtas for ett år av gangen. Det er derfor en naturlig forutsetning at avgiftens levetid må tilpasses vanlige byggeperioder, slik at man også ivaretar de nødvendige overgangsreglene for å sikre det, dersom man skulle velge ikke å videreføre avgiften for 2002.

Jeg synes derfor det er viktig å presisere at en slik forutsetning har vært lagt til grunn for beregningen av provenyanslaget på 1,6 milliarder kr, og jeg synes også det er vesentlig å presisere at avgiftsplikten først inntrer når bygget er ferdigstilt, det vil altså si når investeringene faktisk aktiveres på saldogruppe g eller h. Men det er også den vesentligste avgrensning i forhold til det som bl.a. representanten spør om, at virksomhet som blir aktivert på gruppe g og h, faller innenfor avgiftsplikten, mens det som ikke aktiveres og avskrives på denne måten, ikke faller inn under avgiften. Det er den vesentligste avgrensning som Stortinget så langt har foretatt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Kirsti Kolle Grøndahl gjeninntok her presidentplassen.