Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 10. januar 2001 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 20

Jørn L. Stang (Frp): I disse promilledager vil jeg gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Ingen vet helt hvordan den nye promillegrensen skal håndheves. Det som er klart, er at promille på mellom 0,2 og 0,4 vil føre til en bot og en anmeldelse, men størrelsen vil variere. I verste fall kan også førerkortet inndras. I tillegg viser det seg at måleutstyret heller ikke er pålitelig.

Vil statsråden stoppe videre målinger inntil måleutstyret er tilstrekkelig troverdig, og se til at senere forseelser blir bøtelagt likt uavhengig hvor i landet man er?»

Statsråd Hanne Harlem: Politiets viktigste instrument for promillekontroll er alkometer som indikerer alkoholkonsentrasjonen i luften som utåndes fra en person. I den senere tid har det forekommet oppslag i media om troverdigheten til denne kontrollmåten i forbindelse med endret promillegrense.

Etter det jeg har fått opplyst fra politidirektøren, er det ikke kjent at det foreligger tekniske feil på instrumentene. Forutsetningene for korrekte måleresultater er imidlertid at instrumentet er riktig kalibrert, dvs. at det er satt riktig nullpunkt for når instrumentet skal indikere promille, og at den kontrollerte ikke kort tid forut for kontrollen har spist f.eks. konfekt inneholdende litt alkohol, benyttet munnspray eller liknende. Jeg forutsetter at instrumentene er kalibrert i henhold til gjeldende instrukser før de benyttes i kontroller.

Når det gjelder gjennomføringen av kontrollene, kan jeg opplyse at polititjenestemennene som betjener alkometerne, er opplært til å ta hensyn til feilkilder og har kunnskap om mulige feilkilder. De vil derfor stille nødvendige kontrollspørsmål om hva som kan ha forårsaket utslaget. Politiet vil derfor la vedkommende vente en stund før ny blåseprøve. Utslag på alkometeret skal da ikke forekomme dersom det første måleresultatet skyldes en feilkilde. Denne fremgangsmåte er regulert i egen instruks.

På bakgrunn av de opplysninger jeg sitter inne med, er det ikke aktuelt å stanse bruken av alkometer. Når det gjelder konkrete retningslinjer for straffeutmåling innenfor de rammer lovgivningen oppstiller, hører dette under påtalemyndigheten.

Jeg vil for øvrig bemerke at straffutmålingen i promillesaker, i likhet med hva som er tilfellet ved andre lovovertredelser, må fastsettes konkret i det enkelte tilfellet ut fra bl.a. promillens størrelse, eventuelle andre straffeskjerpende momenter og vedkommendes personlige forhold. Bøter skal dessuten fastsettes etter vedkommende formuesforhold. Individuelt fastsatte straffereaksjoner vil derfor i noen grad variere, men ikke mer enn hva som er vanlig i andre saker.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg takker for svaret.

Mye av det statsråden var inne på, er jo allerede kjent, men det var veldig mye hvis og om og dersom i svaret. Og det er også den oppfatningen man har fått, at det er veldig mye usikkerhet rundt dette. Hvor streng straffen blir for dem som blir knepet med lavpromille, svever fortsatt i det blå. I og med at det er en ny grense, eksisterer det faktisk ingen rettspraksis. Det er heller ikke gitt retningslinjer om bøtenes størrelse, og straffenivået kan komme til å variere skjønnsmessig fra sted til sted. Det understreket nærmest også justisministeren.

Riksadvokaten har ikke gitt noen direktiver, men ønsker å få tilbakemelding på de reaksjonene som kommer, og om på hvilket nivå de ligger. Vi har fått groteske eksempler på hvordan dette kan slå ut. I Oslo politidistrikt innfører man for 0,2–0,4 promille en sats på mellom 5 000 og 10 000 kr. Vi vet også at dette vil føre til at man trenger nye måleapparater og justeringer, og det vil i investeringsøyemed koste flere titalls millioner kr.

Jeg håper i denne sammenhengen at det ikke er slik at dette blir en salderingspost for det enkelte politidistrikt.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg oppfattet ikke at det var noe tilleggsspørsmål, men mer en kommentar, så jeg har egentlig ikke noe svar å gi på det som ikke var noe spørsmål.

Jørn L. Stang (Frp): Jeg kan gå videre. Jeg skjønner at justisministeren ikke har den fulle oversikten når det gjelder bøter som skal innføres, og det var det jeg var på jakt etter i mitt hovedspørsmål, om hun ønsker å ta et ansvar for å få en lik behandling over hele landet, slik at det ikke bare kommer til å bero på tilfeldigheter. Det har jeg forstått at justisministeren ikke ønsker at det skal gjøre.

I tillegg er alkohol i pusten sidestilt med alkohol i blodet når det gjelder promillekjøring. Det er politisk bestemt at 0,1 mg alkohol pr. liter luft skal tilsvare en blodpromille på 0,2. Men siden nøyaktigheten i målemetodene varierer svært, er sikkerhetsmarginen mye videre for utåndingsprøver enn for blodprøver.

Min påstand er at det blir ikke likhet for loven, fordi alkoholkonsentrasjon i blod i forhold til i luft varierer fra person til person. Usikkerhetsmomentet etter at det er blitt 0,2 promille, kan faktisk gå på rettssikkerheten løs, mer enn å være innenfor troverdige rammer og grenser som ivaretar rettssikkerheten til dem man skal kontrollere.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg viser til at grensene for promille, både når det gjelder pust og blod, altså er fastsatt av Stortinget og vedtatt av Stortinget. Jeg antar at rettssikkerheten er rimelig godt ivaretatt når Stortinget som lovgivende myndighet faktisk har fastsatt grensen som skal gjelde, og så kan representanten Stang være uenig i den.

Når det gjelder spørsmålet om bøtenivået, antar jeg også at representanten Stang er fullt ut kjent med at justisministeren ikke har myndighet til å instruere påtalemyndigheten i etterforskningen av enkeltsaker eller fastsettelse av individuell straffeutmåling. Det tilligger påtalemyndigheten med Riksadvokaten som øverste myndighet. Jeg forutsetter at påtalemyndigheten følger opp det på vanlig måte, den måten de for øvrig styrer straffeutmålingen og sikkerheten på når det gjelder likhet for loven i dette landet i alle typer straffesaker.

: