Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren:
«Selv om Stortinget har stilt seg
positiv til konkurranse innenfor meierisektoren, har TINE Norske
Meierier fortsatt et tilnærmet melkemonopol. Det er få private
aktører i meieribransjen, og de frittstående Q-meieriene
har betydelige økonomiske problemer.
Hvilke tiltak vil statsråden vurdere
for å få fortgang i arbeidet med å skape
konkurranse i melkemarkedet?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Denne regjeringen og tidligere regjeringer
utgått fra Arbeiderpartiet har hilst nyetableringene som
har kommet innenfor meierisektoren, velkommen. Siden 1995 har det
vært et klart mål å legge best mulig
til rette for nyetableringer gjennom tilpasninger i de reguleringer
vi har for melkesektoren innenfor landbrukspolitikken. I praksis
har dette vært en tilpasning til et krav om at ordningene
skal gi like konkurransevilkår for alle aktører – både
samvirket og uavhengige aktører.
Det bør ikke være overraskende
at det så langt synes å være vanskelig å etablere
konkurranse i melkemarkedet hvor vi har hatt én stor dominerende
aktør i flere tiår. Innenfor melkeforedling er
det betydelige stordriftsfordeler, og TINE har fordeler av en godt
etablert produksjon innenfor et bredt spekter av produkter. Dette
fører på mange måter til at det må stilles
større krav til kreativitet og utradisjonell satsing hos
de nye aktørene enn det vi har sett så langt.
Q-meieriene, som spørreren helt konkret nevner, har i tillegg
en klar kostnadsulempe gjennom småskaladrift. Dette har
vi imidlertid fra 1. juli 2000 valgt å kompensere for gjennom
etableringen av et tilskudd til små konsummelkmeierier.
Jæren Gardsmeieri og Gausdalmeieriet får et årlig
tilskudd på 3,75 mill. kr. Ved en produksjon på rundt
5 millioner liter årlig utgjør dette 75 øre
pr. liter foredlet melk, noe som dekker en betydelig andel av kostnadsulempen.
Tilskuddet finansieres gjennom prisutjevningsordningen ved en økt
avgift for de øvrige aktørene.
Etter noen år med erfaringer fra den
nye markedsordningen for melk ser vi at flere av de uavhengige aktørene sliter økonomisk – først
og fremst Q-meieriene. Det har framkommet påstander om
at dette kan skyldes feil avgiftssatser i prisutjevningsordningen
for melk, som er en delordning under markedsordningen. Dette er
fremmet både i form av en stevning for retten og som klagesaker til
landbruksforvaltningen. Videre framholdes det at de fastsatte rammevilkår
ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for nyetableringer i meierisektoren.
Saken som ligger til behandling i Oslo byrett, er det ikke mulig
for meg å kommentere. Klagene fra Q-meieriene ligger til
førstegangsbehandling i Statens Landbruksforvaltning og
er ennå ikke kommet til departementet.
Når dette er sagt, har jeg også lyst
til å si at det åpenbart er et problem at flere
av TINEs konkurrenter synes å ha problemer med å få til
lønnsom drift. Det er fortsatt et mål for Regjeringen
at vi skal ha konkurrenter til de samvirkebaserte markedsregulatorbedriftene.
Sett i lys av denne politiske målsettingen vil jeg da nok
en gang vurdere ytterligere tiltak for å bidra til at denne
målsettingen kan nås. Jeg jobber altså med
saken nå. Jeg har ingen klar konklusjon på dette
tidspunktet, men innser at en slik konklusjon må trekkes
så raskt som mulig.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
som var tilfredsstillende så langt. Departementet jobber
med dette, med den intensjonen å finne frem til løsninger.
Det gjelder jo ikke bare disse ørsmå Q-meieriene,
men det handler om at vi skal få til konkurranse på dette
området i Norge, fordi Stortinget har sagt det, og fordi
både forbrukere og produsenter sannsynligvis vil være
tjent med det.
Dette ble også luftet i spontanspørretimen,
så jeg har for øvrig ingen oppfølgingsspørsmål.