Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål
til forsvarsministeren:
«Regjeringen antyder at en utvidelse
av territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske mil kan være
et virkemiddel for å øke kystberedskapen. En slik
utvidelse medfører at Forsvaret må tilføres
ytterligere ressurser. Som et minimum, og sannsynligvis det mest
effektive virkemiddel, er det vel radarovervåking kombinert
med annen informasjon som kan bidra til en effektiv håndhevelse
av norsk suverenitet i området.
Kan statsråden redegjøre
for hva som må til for å sikre en helhetlig sjøovervåking?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg har nå tre ganger i Stortingets
spørretime redegjort for ulike sider ved sjøovervåkingen,
og ønsker ikke ved denne anledning å gjenta meg
selv eller det andre statsråder har sagt om dette, men
viser til diverse svar på diverse spørsmål.
Som representanten Bastesen er kjent med, vil
Regjeringen vurdere mulighetene for og konsekvenser av å utvide
sjøterritoriet. Dette tiltaket vil kunne bidra til å styrke
beredskapen langs kysten hvis det kombineres med andre tiltak. Overvåking
vil naturligvis være ett element i denne sammenhengen.
Et annet vil være å flytte påbudte seilingsleder
lenger ut fra kysten.
En utvidelse av territorialfarvannet vil kunne
gi bedre reaksjonstid overfor fartøyer som er på vei
inn i, eller som er i transitt i, norsk farvann. En effektiv suverenitetshevdelse
forutsetter at Forsvaret har tilstrekkelig tilstedeværelse
og systemer for å kunne overvåke aktiviteten.
Hvilke konsekvenser et slikt tiltak vil få for Forsvaret, er
under utredning.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
I St.prp. nr. 45 for 2000-2001 beskrives behovet
for overvåking av våre områder, og Forsvaret
må ha effektive og troverdige kapasiteter forbundet med
ressurs- og miljøkontroll. Effektiv og troverdig suverenitetshevdelse forutsetter
tilstrekkelige ressurser til å overvåke aktiviteten
i våre områder. Å være til stede på kort
varsel med egnet materiell og personell, tilstrekkelig overvåking,
en forsterking av styrkenes anvendelighet og reaksjonstid og grenseoppsynet
langs den norsk-russiske grensen nevnes som viktige oppgaver, men
ikke grenseoppsynet langs kysten.
Til slutt fremgår det at Forsvaret
har en viktig rolle i forbindelse med kystberedskapen. Til tross
for dette nevnes ikke Forsvarets kystradar og manglende ressurser
for overvåking med ett ord. Er det slik å forstå at
dette ikke er å anse som strukturavhengige ressurser, og
at en utvidelse ligger inne i planverket, uavhengig av St.prp.
nr. 45?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Det gleder meg at representanten Bastesen
har kommet langt i å lese St.prp. nr. 45. Det er et meget
solid dokument, og jeg er glad for referansene til det.
Jeg har svart på spørsmålet
om kystradarkjeden før. Den har en viktig rolle, uavhengig
av hva som står, og hva som ikke står, i proposisjonen,
og det har ikke skjedd noe nytt der i forhold til de svar jeg har
avlevert i Stortinget tidligere.
Det som er problemet, er at mens kjeden i nord
er i god stand, så er kjeden i sør ikke i så god
stand. Og vi kan ikke påregne store midler fra NATOs infrastrukturmidler,
og dermed har vi et økonomisk problem når det gjelder
denne delen av kystradarkjeden, som jeg tidligere har nevnt. Så det
må vi altså komme tilbake til i en budsjettmessig
sammenheng. Det er dessverre ikke mulig nå å forskuttere
det.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret.
Jeg har et tilleggsspørsmål.
Den 14. februar hevdet kystdirektøren i en kronikk at Kystverket
er ansvarlig for overvåking av kysten i fredstid, og Forsvaret
primært i krigstid. Han sier videre at Kystverket må ha
den sentrale rollen innenfor dette området, med støtte
fra Sjøforsvaret. Dette samsvarer med de signaler Stortinget
har mottatt, hvor Fiskeridepartementet har utredet muligheten for å koordinere
eksisterende overvåkingsressurser.
Med bakgrunn i forsvarsministerens tidligere
uttalelse, innholdet i St.prp. nr. 45 og det at Forsvaret
allerede har utredet de tekniske løsninger og de økonomiske
konsekvenser, virker det noe underlig – det er kanskje
på tide å fremme behovet og gi en anbefalt løsning.
Har ministeren noen kommentar til det?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Ja, det er jo alltid på tide å fremme
en anbefalt løsning, men det er altså ikke så mange
ukene siden miljøvernministeren tok initiativet til et
møte med berørte statsråder, som er fulgt
bra opp internt i Regjeringen, og der Regjeringen selvsagt har vært
i kontakt med de mange – jeg understreker mange – underliggende
etater, slik at vi får en best mulig helhetlig håndtering
av de spørsmålene som representanten Bastesen med
rette er opptatt av. Og det er altså ikke mulig for meg,
som én av mange berørte fagstatsråder, å gi
svaret her og nå, men det ligger i det initiativet som
Regjeringen har tatt, og som miljøvernministeren koordinerer,
at det samlede svar representanten er ute etter, kommer.