Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til statsministeren:
«En gjennomgang fra KS om situasjonen
i Kommune-Norge viser at mange kommuner har kuttet på skolesektoren
de seinere årene.
Mener statsministeren at det er ansvarlig politikk
i ett av verdens rikeste land å stramme inn på grunnskolen?»
Statsminister Jens Stoltenberg: Regjeringen arbeider for en offentlig fellesskole
som gir et likeverdig opplæringstilbud med et mangfold
som ivaretar alles behov. Den enkelte elev skal stå i sentrum,
det skal legges vekt på moderne formidling av kunnskap.
For å møte utfordringene
fra kunnskapssamfunnet vil det være behov for å styrke
og videreutvikle kvaliteten i skolen. Det er Regjeringens klare
mål, og det vil vi få anledning til å komne
grundig tilbake til i månedene som kommer.
Når det gjelder pengebruken, eller
ressursbruken, i grunnskolen, viser tall fra Gunnskolens informasjonssystem
at antallet delingstimer pr. klasse har økt noe, mens antallet
spesialundervisningstimer pr. elev sank fra skoleåret 1999-2000
til skoleåret 2000-2001. Det tyder samlet på at
pengebruken, eller ressursinnsatsen, er stabil i perioden. Det foreligger
av naturlige grunner ikke tall for inneværende år.
Jeg er kjent med resultatene fra den spørreundersøkelsen
Kommunenes Sentralforbund har foretatt, der 185 kommuner og 16 fylkeskommuner
har svart. Ifølge denne undersøkelsen peker grunnskolen
seg ut som den sektor flest kommuner ønsker å prioritere
i 2002 gitt at det er rom for økt aktivitet. For inneværende år
legger 22 kommuner av de 185 kommunene som har svart, opp til å utvide
grunnskoletilbudet, og 96 kommuner vil opprettholde tilbudet. Dette
utgjør totalt 64 pst. av de kommunene som har
svart. Videre svarer 57 kommuner, eller 31 pst., at
det i de foreløpige prioriteringene for 2001 legges opp
til nedskjæringer i grunnskolen.
Det er i utgangspunktet bekymringsfullt at
enkelte kommuner planlegger nedskjæringer i grunnskolen.
Det er i dag like fullt bred enighet i denne sal om at kommunene
i større grad skal ha ansvaret for å foreta egne
prioriteringer på viktige områder. Nå skal
vi også huske at undersøkelsen det vises til,
baserer seg på foreløpige prioriteringer, og ikke
på endelige regnskapstall. En bør derfor være
forsiktig med å trekke endelige konklusjoner på basis
av denne undersøkelsen.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
vil følge situasjonen i kommunene nøye. I forbindelse
med tilstandsrapportene fra Statens utdanningskontorer våren 2001
vil departementet be om at kommuner som skiller seg ut med relativt
lav ressursbruk, skal vurderes særskilt, for det må være
helt klart at alle elever i vårt land skal sikres et tilbud
i samsvar med bestemmelser i både lov og læreplan.
Oddbjørg Ausdal
Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker for svaret.
Nå kommer ikke disse resultatene som
noen stor overraskelse for meg. Vi har gått gjennom i Stortinget
tidligere hvordan de øremerkede midlene fungerer overfor kommunene,
og funnet ut at de øremerkede midlene som krever en egenandel,
de tar selvfølgelig penger fra andre sektorer. Og det er
det som har skjedd i veldig mange kommuner, at kommunene har tatt
penger fra andre områder for å få nok
til egenandelen på eldreomsorg, og dermed er det skolen
som lider. Men hvis vi skreller dette til beinet, dreier det seg
til syvende og sist om hvilken kommuneøkonomi man har,
hvilke betingelser man har for å drive alle mulige gode
tiltak rundt omkring i kommunene, og for å sikre en standard
på skole og omsorg som er sammenlignbar med den standarden
som det store flertallet har privat.
Vil statsministeren legge opp til en politikk
som øker overføringene til kommunene betydelig
framover?
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at dette grunnleggende sett
handler om hvor mye penger vi skal bruke i fellesskap på felles
velferdsordninger, som vår offentlige skole er en viktig
del av.
Vi kommer til å legge opp til økte
inntekter til kommunene i årene som kommer. I budsjettet
som er vedtatt for inneværende år, som var det
første min regjering la fram forslag om i fjor høst,
har vi en historisk sterk økning i kommunenes inntekter,
sterkere enn på kanskje 10 år – 5-6 milliarder kr
netto. I tillegg ble økte lærerlønninger
kompensert for kommunene, slik at det ble totalt 8 milliarder kr,
som er et historisk høyt nivå, og som har gjort
at mange kommuner kan satse på skolen. Det viser jo også undersøkelsene,
med alle mulige forbehold, at et flertall av kommunene som har svart
på KSs undersøkelse, enten skal opprettholde eller øke
bevilgningene til skolen. Så er det et mindretall som sier
de skal bruke mindre, og da er situasjonen den at det er litt tidlig å si for
det første om de kommer til å bruke mindre på skolen,
og for det andre hva som er årsaken til at de kommer til å bruke
mindre. Det kan jo være endringer i antallet elever, i
skolestruktur og andre ting som faktisk gjør at det ikke
er galt at det brukes noe mindre.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg tror at ambisjonsnivået må være
mye høyere enn dette. Hvis vi ikke klarer å holde
en standard på offentlig sektor og særlig skolen
framover som kan matche den veldig mange barn og foreldre har privat,
kommer vi ikke til å klare å holde en bred offentlig
skole, og privatisering kommer til å tvinge seg fram. Og
situasjonen rundt omkring i kommunene er at de stort sett ikke har
fått noen voldsom vekst i forhold til i fjor. Tvert imot,
de trår vannet, og gjeldssituasjonen er bekymringsfull.
De kommer antakelig ikke til å måtte ta dramatiske
nedskjæringsrunder, men de kommer heller ikke til å klare å ta
de grepene for offentlig sektor og skolen som vi forventer, vi som
er foreldre og besteforeldre, og alle andre velgere forventer. Derfor
vil jeg på det sterkeste anmode statsministeren om å jekke
ambisjonsnivået mange hakk opp, fordi dette kommer til å være
avgjørende for om en vesentlig sosialdemokratisk grunnstein
i Norge vil bestå framover.
Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig. Jeg mener at noe av det
aller viktigste vi kan gjøre, er å sørge for
at den offentlige skolen, grunnskolen, den videregående
skolen og høyere utdanning, er god og blir bedre. Den er
god allerede, men den er ikke god nok, og den kan bli vesentlig
bedre. Men det er likevel slik at Norge nå er det landet
i hele den vestlige verden som bruker mest penger pr. elev innenfor
skoleverket, vi er det landet i Europa som har flest lærere
pr. elev, vi har innført skolestart for 6-åringer,
utvidet timetallet, innført videregående skole
for alle, økt lærerlønningene med 30 000 kr i
snitt på ett år og etablert skolefritidsordning.
Det er mangler og problemer, men i løpet av de siste årene
er det altså gjort betydelige løft innenfor skolesektoren,
og vi skal gjøre nye løft.
Det vi i tillegg sier, er at når Norge
er det landet med flest lærere pr. elev i den industrialiserte
verden og vi likevel har lærermangel, sier det kanskje
noe om at i tillegg til å bevilge mer penger, må vi
se på hvordan skoledagen er organisert og hvordan vi bruker
ressursene i skoleverket. Det er å fornye skolen – og
det arbeidet er vi også i gang med.