Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål:

«Det nye regelverket for arbeidsmarkedstiltakene som er på høring, vil ikke forbedre mulighetene for at enkelte grupper av yrkeshemmede kan motta skattbar inntekt fra arbeidsmarkedstiltaket eller fra en ekstern arbeidsgiver.

Vil statsråden se til at bl.a. sosialt yrkeshemmede uten trygderettigheter får mulighet til å motta lønn for derved å tilnærme seg status som ordinær lønnsmottaker?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Deltakere på arbeidsmarkedstiltak har ulik støtte til livsopphold, bl.a. avhengig av hvilken type tiltak de er på. Det gjelder i dag, og det ser jeg som et viktig prinsipp å videreføre.

Jeg legger vekt på at lønn skal knyttes til arbeid. Derfor foreslår departementet – som tidligere – lønn i ordninger med lønnstilskudd og ved deltakelse i midlertidige sysselsettingstiltak. Lønnstilskudd gis ved ansettelse i arbeid på ordinære ansettelses- og arbeidsvilkår. I midlertidige sysselsettingstiltak, som skal gi arbeidserfaring, er det også arbeid som utføres. Arbeidet skal riktignok være ekstraordinært, men da i den forstand at det ikke skal fortrenge ordinær arbeidskraft i virksomheten. Tiltakene vil være åpne for sosialt yrkeshemmede.

Ved arbeidspraksis – tiltaksplasser som gir avklaring og tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging – har jeg ment at det ikke skal betales lønn. Det samme gjelder opplæringstiltak. Da bør deltakerne få individstønad, som ikke er skattbar. Samme prinsipp gjelder i dag.

Departementet har også foreslått å videreføre dagens regel om at det ikke er mulig å beholde individstønaden hvis vedkommende samtidig får lønn. Jeg ser det som viktig at deltakerne etter hvert som de oppøver sin arbeidsevne, enten kommer over på andre arbeidsmarkedstiltak, som gir lønn eller opplæring, eller kommer over i ordinært arbeid. Det er lagt opp til at Aetat kan få dette til gjennom tiltakskjeding eller formidling. I det hele tatt er mer bruk av lokalt skjønn ved sammensetning av tiltak et viktig element i den nye tiltaksstrukturen.

Målet er vellykket integrering i ordinært arbeid av utsatte grupper. Da mener jeg det blir feil å kombinere lønn med kortvarige livsoppholdsytelser, som er det spørreren vil.

Jeg sendte et forslag til et nytt og enklere regelverk for arbeidsmarkedstiltakene på høring 19. januar i år. Høringsfristen er satt til 20. april. Uansett vil jeg selvsagt først ta standpunkt til eventuelle endringer i opplegget når jeg har fått – og har vurdert – høringsuttalelsene samlet.

For øvrig vil jeg vise til at representanten Lund reiser en problemstilling som har vært tatt opp i et tidligere spørsmål, og som statsråd Giske besvarte på mine vegne 22. november i fjor.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, og jeg er glad for at statsråden har en liten åpning for å kunne forandre på det som ligger i det som er utsendt.

De som arbeider med denne type tiltak, ønsker at disse personene som har gått lenge på sosialhjelp, skal kunne slippe statusen som sosialklienter når de skal forberedes på å bli vanlige lønnsmottakere.

De som har uføretrygd eller attføring, kan ha 2 000–4 000 kr i tillegg til trygden sin uten å miste noe av trygden, mens de som ikke har trygderettigheter og som får den nye grunnstønaden på 5 000 kr i måneden og som er i arbeidstrening i ordinære bedrifter, ikke kan få lønn. De er nødt til å søke om sosialhjelp hvis de har så store utgifter at de trenger det.

Mener ikke også statsråden at det ligger en kraftig motivasjon også for denne gruppen i å kunne motta en ekstra ytelse for den innsatsen de gjør ved å være på arbeidstrening?

Statsråd Jørgen Kosmo: I prinsippet mener jeg at det skal være tiltakets karakter som er avgjørende for om du skal ha lønn eller individstønad. Det er altså tiltakets karakter som skal være avgjørende, ikke den sosiale statusen til dem som går på de ulike tiltakene. Dette gir etter min mening den beste og mest fornuftige likebehandlingen.

Skulle det allikevel være slik – og det legger jeg til rette for gjennom at vi skal ha et system som gjør det fleksibelt og mulig å foreta individuelle tilpasninger – at det for å få sosialhjelpsmottakere over i ordnede arbeidsforhold er nødvendig å foreta kombinasjoner for å få dette til, skal vi selvsagt legge opp til at det regelverket vi skal ha, skal gi den muligheten dersom det er det som kan greie å få sosialhjelpsmottakeren ut i et fast arbeidsforhold.

Morten Lund (Sp): Jeg har forstått det slik at for den gruppen som jeg nå snakker om, vil arbeidstreningen bestå i at de kan være ute i ordinære bedrifter. Bedriftene er i mange tilfeller villig til å betale ekstra lønn fordi de får denne hjelpen. Og de som arbeider med tiltakene, sier at det er en kraftig motivasjon for dem. De har også lest disse forslagene til nye regler sånn at de ikke får anledning til å motta denne lønnen.

Jeg håper at statsråden ut fra både denne henvendelsen som jeg har fått og som er tatt opp her nå, og det som er tatt opp med statsråd Giske og besvart tidligere, og de uttalelsene som kommer til disse reglene, vil vurdere dette sånn at det vil bli mer fleksibelt enn det som leses ut av reglene i dag. Og som jeg har fått opplyst, har det vært gitt signaler fra Arbeidsdirektoratet undervegs, før disse reglene ble utsendt, om at denne gangen kom det til å bli forandret slik at dette stengselet som her beskrives, skulle bli tatt helt bort.

Statsråd Jørgen Kosmo: Nå skal jeg vente til jeg får alle høringssvarene tilbake, når de er bearbeidet av Arbeidsdirektoratet. Jeg skal selvsagt være åpen for å foreta endringer i regelverket som gjør at man får fleksible løsninger, dersom det er det som skal til for å få folk ut i fast, ordinært arbeid. Og jeg er innstilt på at ett av de virkemidlene som vi skal bruke enten det gjelder uføre – midlertidig eller permanent – eller sosialhjelpsklienter, skal være lønnstilskudd, – altså at staten går inn med en aktiv bruk av tilskudd for å få til både arbeidstrening og opptrening for å kunne utføre et arbeid på full tid. Hvis det er behov for kombinasjoner av ulike stønadsordninger for å lykkes, skal vi selvsagt være åpne for dette.

Jeg mener at arbeid med lønnstilskudd er arbeid, og det skal det utbetales lønn for, og så må vi da sørge for at den samlede lønnen – det man får fra arbeidsgiveren, og lønnstilskuddet – blir slik at den er til å leve med.