Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende
spørsmål:
«Det nye regelverket for arbeidsmarkedstiltakene
som er på høring, vil ikke forbedre mulighetene
for at enkelte grupper av yrkeshemmede kan motta skattbar inntekt
fra arbeidsmarkedstiltaket eller fra en ekstern arbeidsgiver.
Vil statsråden se til at bl.a. sosialt
yrkeshemmede uten trygderettigheter får mulighet til å motta
lønn for derved å tilnærme seg status
som ordinær lønnsmottaker?»
Statsråd Jørgen Kosmo: Deltakere på arbeidsmarkedstiltak
har ulik støtte til livsopphold, bl.a. avhengig av hvilken
type tiltak de er på. Det gjelder i dag, og det ser jeg
som et viktig prinsipp å videreføre.
Jeg legger vekt på at lønn
skal knyttes til arbeid. Derfor foreslår departementet – som
tidligere – lønn i ordninger med lønnstilskudd
og ved deltakelse i midlertidige sysselsettingstiltak. Lønnstilskudd
gis ved ansettelse i arbeid på ordinære ansettelses-
og arbeidsvilkår. I midlertidige sysselsettingstiltak,
som skal gi arbeidserfaring, er det også arbeid som utføres.
Arbeidet skal riktignok være ekstraordinært, men
da i den forstand at det ikke skal fortrenge ordinær arbeidskraft
i virksomheten. Tiltakene vil være åpne for sosialt
yrkeshemmede.
Ved arbeidspraksis – tiltaksplasser
som gir avklaring og tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging – har
jeg ment at det ikke skal betales lønn. Det samme gjelder opplæringstiltak.
Da bør deltakerne få individstønad, som
ikke er skattbar. Samme prinsipp gjelder i dag.
Departementet har også foreslått å videreføre
dagens regel om at det ikke er mulig å beholde individstønaden hvis
vedkommende samtidig får lønn. Jeg ser det som viktig
at deltakerne etter hvert som de oppøver sin arbeidsevne,
enten kommer over på andre arbeidsmarkedstiltak, som gir
lønn eller opplæring, eller kommer over i ordinært
arbeid. Det er lagt opp til at Aetat kan få dette til gjennom
tiltakskjeding eller formidling. I det hele tatt er mer bruk av
lokalt skjønn ved sammensetning av tiltak et viktig element
i den nye tiltaksstrukturen.
Målet er vellykket integrering i ordinært
arbeid av utsatte grupper. Da mener jeg det blir feil å kombinere
lønn med kortvarige livsoppholdsytelser, som er det spørreren vil.
Jeg sendte et forslag til et nytt og enklere
regelverk for arbeidsmarkedstiltakene på høring
19. januar i år. Høringsfristen
er satt til 20. april. Uansett vil jeg selvsagt først
ta standpunkt til eventuelle endringer i opplegget når
jeg har fått – og har vurdert – høringsuttalelsene
samlet.
For øvrig vil jeg vise til at representanten
Lund reiser en problemstilling som har vært tatt opp i
et tidligere spørsmål, og som statsråd
Giske besvarte på mine vegne 22. november i fjor.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, og jeg er glad for
at statsråden har en liten åpning for å kunne
forandre på det som ligger i det som er utsendt.
De som arbeider med denne type tiltak, ønsker
at disse personene som har gått lenge på sosialhjelp,
skal kunne slippe statusen som sosialklienter når de skal
forberedes på å bli vanlige lønnsmottakere.
De som har uføretrygd eller attføring,
kan ha 2 000–4 000 kr i tillegg til trygden
sin uten å miste noe av trygden, mens de som ikke har trygderettigheter
og som får den nye grunnstønaden på 5 000
kr i måneden og som er i arbeidstrening i ordinære
bedrifter, ikke kan få lønn. De er nødt
til å søke om sosialhjelp hvis de har så store
utgifter at de trenger det.
Mener ikke også statsråden
at det ligger en kraftig motivasjon også for denne gruppen
i å kunne motta en ekstra ytelse for den innsatsen de gjør
ved å være på arbeidstrening?
Statsråd Jørgen Kosmo: I prinsippet mener jeg at det skal være
tiltakets karakter som er avgjørende for om du skal ha
lønn eller individstønad. Det er altså tiltakets karakter
som skal være avgjørende, ikke den sosiale statusen
til dem som går på de ulike tiltakene. Dette gir
etter min mening den beste og mest fornuftige likebehandlingen.
Skulle det allikevel være slik – og
det legger jeg til rette for gjennom at vi skal ha et system som
gjør det fleksibelt og mulig å foreta individuelle
tilpasninger – at det for å få sosialhjelpsmottakere
over i ordnede arbeidsforhold er nødvendig å foreta
kombinasjoner for å få dette til, skal vi selvsagt
legge opp til at det regelverket vi skal ha, skal gi den muligheten
dersom det er det som kan greie å få sosialhjelpsmottakeren
ut i et fast arbeidsforhold.
Morten Lund (Sp): Jeg har forstått det slik at for
den gruppen som jeg nå snakker om, vil arbeidstreningen
bestå i at de kan være ute i ordinære
bedrifter. Bedriftene er i mange tilfeller villig til å betale
ekstra lønn fordi de får denne hjelpen. Og de
som arbeider med tiltakene, sier at det er en kraftig motivasjon
for dem. De har også lest disse forslagene til nye regler
sånn at de ikke får anledning til å motta
denne lønnen.
Jeg håper at statsråden ut
fra både denne henvendelsen som jeg har fått og
som er tatt opp her nå, og det som er tatt opp med statsråd
Giske og besvart tidligere, og de uttalelsene som kommer til disse
reglene, vil vurdere dette sånn at det vil bli mer fleksibelt
enn det som leses ut av reglene i dag. Og som jeg har fått
opplyst, har det vært gitt signaler fra Arbeidsdirektoratet
undervegs, før disse reglene ble utsendt, om at denne gangen
kom det til å bli forandret slik at dette stengselet som
her beskrives, skulle bli tatt helt bort.
Statsråd Jørgen Kosmo: Nå skal jeg vente til jeg får alle
høringssvarene tilbake, når de er bearbeidet av Arbeidsdirektoratet.
Jeg skal selvsagt være åpen for å foreta
endringer i regelverket som gjør at man får fleksible løsninger,
dersom det er det som skal til for å få folk ut
i fast, ordinært arbeid. Og jeg er innstilt på at
ett av de virkemidlene som vi skal bruke enten det gjelder uføre – midlertidig
eller permanent – eller sosialhjelpsklienter, skal være
lønnstilskudd, – altså at staten går
inn med en aktiv bruk av tilskudd for å få til
både arbeidstrening og opptrening for å kunne
utføre et arbeid på full tid. Hvis det er behov
for kombinasjoner av ulike stønadsordninger for å lykkes,
skal vi selvsagt være åpne for dette.
Jeg mener at arbeid med lønnstilskudd
er arbeid, og det skal det utbetales lønn for, og så må vi
da sørge for at den samlede lønnen – det
man får fra arbeidsgiveren, og lønnstilskuddet – blir
slik at den er til å leve med.