Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: 18. desember 2000 vedtok Stortinget – etter muntlig innstilling fra Presidentskapet – å endre forretningsordenens § 53, slik at hver representant bare kan stille ett spørsmål i en ordinær spørretime. Endringen ble gjort gjeldende inntil utgangen av mars i år. Samtidig ble det besluttet at de samme talerstoler som brukes under den muntlige spørretimen, også skulle brukes under den ordinære spørretimen.

Bakgrunnen for endringene var at det i halvparten av de ordinære spørretimene i høstsesjonen 2000 hadde vært nødvendig å redusere antallet oppfølgingsspørsmål til ett, for at sakene på dagsordenen skulle kunne avsluttes i løpet av den reglementsmessige tiden for formiddagens møte. Det ble ikke gjort noen endring i bestemmelsen i § 52 annet ledd om at hver representant samlet kan stille to spørsmål i uken, enten til skriftlig besvarelse eller i den ordinære spørretimen.

Erfaringene fra prøveperioden er etter Presidentskapets oppfatning positive. Varigheten av den ordinære spørretimen har gått ned, både som følge av færre spørsmål og på grunn av tidsbesparelse ved bruk av talerstolene på gulvet. I tillegg til spørretimen har det dessuten blitt tid til å behandle en interpellasjon i formiddagens møte.

Et enstemmig presidentskap fremmer derfor forslag om at den midlertidige endringen av forretningsordenens § 53 nr. 3 tredje punktum, som Stortinget vedtok 18. desember 2000, gjøres permanent.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Som ein av dei som nyttar spørjetimen, hadde eg gjerne sett at vi gjekk attende til den ordninga som galdt før jul. Eg forstår at det er brei semje om at så ikkje skal skje, og eg bøyer meg for det.

Men eg har ein kommentar i høve til dei tilfella der statsråden er bortreist og spørsmålet innlevert, og der spørsmålet av den grunn naturleg nok blir overført til neste spørjetime. Eg vil be om presidenten si vurdering av om regelverket kan vera slik at den enkelte representant har moglegheit til å levera inn eitt spørsmål kvar veke, og at ein har moglegheit til å ta opp både eit nytt spørsmål og det som eventuelt ligg over frå førre spørjetime. Det ville ha vore ei meir romsleg praktisering, men det ville fyrst og fremst òg teke vare på den moglegheita som den enkelte representant bør ha til å stilla eitt spørsmål i kvar spørjetime.

Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Umiddelbart ser jeg vel ikke at det er så enkelt å foreta den endringen som Magnhild Meltveit Kleppa foreslo her. Men det som kanskje kan vurderes, er om et spørsmål som er sendt inn til den ordinære spørretimen, og som det viser seg at statsråden ikke har mulighet til å svare på på grunn av at vedkommende er bortreist, kunne omgjøres til et skriftlig spørsmål, for man har jo mulighet til å stille både et skriftlig spørsmål og et spørsmål i den ordinære spørretimen i løpet av en uke. Ved eventuelt å få dette omgjort til et skriftlig spørsmål fikk man da beholde kvoten sin – hvis man tenker slik – med to spørsmål i uken.

Erna Solberg (H): Jeg synes at det spørsmålet som Magnhild Meltveit Kleppa tar opp, er et helt rimelig spørsmål å ta opp når en representant har en kvote på to spørsmål pr. uke. Det som er et problem, er jo at det til tider vil være behov for å stille flere spørsmål når det er mange ting som ligger en på hjertet. Og når enkelte statsråder ikke møter her på flere uker – som vi har sett tendenser til – så betyr det i praksis at man blir blokkert fra å ta opp nye spørsmål i opptil flere uker.

Jeg synes man bør praktisere dette etter de retningslinjene som Magnhild Meltveit Kleppa skisserte, og jeg synes at Presidentskapet skal diskutere dette på nytt. Det at det på grunn av statsrådens fravær blir stilt to spørsmål fra samme spørrer i en gitt spørretime, kan altså ikke jeg skjønne at det skal være så forferdelig vanskelig å finne en praktisk løsning på.

Stortingspresident Kristi Kolle Grøndahl: Presidentskapet vil naturligvis, hvis det er et spørsmål og krav, vurdere denne løsningen. Men som jeg skisserte, lar det seg også gjøre å omgjøre dette ordinære spørretimespørsmålet til et skriftlig spørsmål, slik at man kan få et skriftlig svar på det. På den måten blir det ingen blokkering for neste spørretime, og man får et svar selv om statsråden er bortreist, fordi man hver uke har anledning til å stille to spørsmål. Men vi skal naturligvis gjerne undersøke den muligheten som Magnhild Meltveit Kleppa ber om. Det er ikke noe problem for Presidentskapet.

Johan J. Jakobsen (Sp): La meg først understreke at jeg mener det er et høyst betimelig spørsmål som er tatt opp av både Magnhild Meltveit Kleppa og av Erna Solberg.

Presidenten sier at dette skal vurderes i Presidentskapet. Jeg mener det er mer naturlig å drøfte dette spørsmålet i samråd med gruppelederne i Stortinget, som har regelmessige møter med presidenten og representanter for Presidentskapet. Jeg vil bare antydningsvis si at dette er et tema som etter min oppfatning først og fremst hører hjemme i et møte med deltagelse av de parlamentariske lederne i Stortinget og Presidentskapet.

Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Nå synes jeg kanskje at man gjør dette spørsmålet til et større problem enn det det er. Regelen er jo at statsrådene skal møte i spørretimen. Den andre regelen er at hvis en statsråd ikke har mulighet til å svare på et spørsmål, så kan en settestatsråd møte i stedet. Den problemstillingen som Magnhild Meltveit Kleppa reiste, at man i spørretime etter spørretime etter spørretime ikke får svar på sine spørsmål, tror jeg ikke er særlig aktuell, og den oppstår neppe veldig ofte. Men Presidentskapet vil naturligvis se på dette spørsmålet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Hovudgrunnen for den endringa som ein no føreslår å gjera permanent, er at representantane skal få moglegheit til å stilla to oppfølgingsspørsmål. Den som har følgt med på spørjetimane i vinter, har sett at bruken har vore varierande. Det har ofte vore ein interpellasjon innanfor den ordinære dagsordenen.

Eg vil for min del seia at det er ein veldig stor skilnad på det å ha moglegheit til å stilla oppfølgingsspørsmål og det å stilla eit skriftleg spørsmål. Eg er glad for at presidenten no seier at ho vil vurdera dette nærare, og eg føreset at det blir følgt opp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1