Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 10 minutter, de øvrige grupper 5 minutter hver og en av de uavhengige representantene 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt høve til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Erling Brandsnes (A): Da fikk jeg gleden av å starte sluttspurten i dag.

Reiselivsnæringen har stor betydning i Norge, og denne næringen er blant de største næringer i en rekke land. Norsk reiseliv nådde en topp i 1998, og alle trodde at stigningen for næringen ville fortsette. Slik har det ikke blitt, og det er først og fremst utlendingene som svikter den norske turistnæringen. Innenlandsmarkedet har imidlertid bidratt i positiv retning.

Med en opphetet norsk økonomi, med press på priser og lønninger som vi får meldinger om i disse dager, kan inflasjonen i Norge bli høyere enn i land vi konkurrerer med. Det er et faktum at Norge ikke er og ikke har vært et reisemål som tiltrekker seg reisende fordi det er lave priser. Faren for at prisforskjellen øker, er altså til stede.

Ifølge forslaget til vedtak i denne saken blir Regjeringen bedt om å legge fram en femårig opptrappingsplan for satsing på merkevarebygging av Norge som reisemål. Dette blir støttet av en enstemmig komite.

Når flertallet imidlertid finner begrunnelse for dette med at regjeringen Stoltenberg gjentatte ganger har foretatt nedskjæringer på bevilgningene, må en kunne si at det tas vel hardt i. En bør huske på at Stoltenberg-regjeringen har lagt fram ett forslag til statsbudsjett. Ser en litt tilbake i sentrumsregjeringens tid, gikk bevilgningene til internasjonal markedsføring ned med 6 mill. kr fra 1998 til 1999, fra 88 mill. kr og ned til 82 mill. kr, en nedgang på nær 7 pst. Så det er vel best at vi alle feier for vår egen dør i denne saken.

Det positive må jo være at uansett hvem som sitter i regjering, og uansett hvor mange regjeringer vi får de neste fem år, er det enstemmighet om å få til en mer langsiktig satsing enn det historien viser, slik jeg nå har beskrevet.

Næringskomiteen besøkte Tyskland under verdensutstillingen Expo 2000 og hadde faglig innspill om reiseliv både i Hamburg og Hannover. Der kom det fram at næringen ønsket seg langsiktighet i satsingen på markedsføring. Samtidig var det uro for at vi kunne bli for dyre, selv om dyre produkter var mulige å selge hvis produktet var godt nok. Dette må være et viktig signal til næringen selv, produkt og service må ha en høy kvalitet. Det vil gjøre vondt verre om det reklameres for et produkt som ikke holder det reklamen sier.

Det bør derfor også satses på en nasjonal innsats for å forbedre de norske reiselivsproduktene. I Irland er det strenge krav til å få en nasjonal godkjennelse som et anbefalt reisemål eller besøkssted, og har en fått denne godkjenningen, blir stedet kontrollert med jevne mellomrom. Det blir da et kvalitetsstempel å kunne få bruke det irske nasjonalsymbolet, den trebladede hvitkløveren, eller, som blomsten heter i Irland, shamrock. Shamrock-en har blitt et meget kjent kvalitetssymbol for de reisende i Irland.

Det kan i denne forbindelse være på sin plass å nevne at ved behandlingen av St.meld. nr. 15 for 1999-2000, Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, understreket et flertall i komiteen at det var et behov for å finne fram til modeller for slagkraftig finansiering av fellesgoder. En ordning med en «turistskatt» skulle utredes. Forutsetningen var at dette skulle forvaltes og finansieres av næringen selv.

Dette kan på en måte sammenlignes med ulike måter å få penger til forskning på, slik næringskomiteen har behandlet tiltak for landbruk og fisk tidligere. Hvis en la det an på samme måten, ved at en liten del av omsetningen gikk til et slikt utviklingsfond for næringen, ville 1 promille av total omsetning bety 50 mill. kr. Dette må i så fall næringen selv bestemme seg for, uten at staten verken skal ta inn eller forvalte en slik eventuell «turistskatt».

Til slutt kan det bemerkes at når vi diskuterer reiselivet, blir det naturlig nok mest snakk om personer, utenlandske eller norske, som er på reise, og som benytter seg av reiselivsproduktene over det ganske land. Mindre oppmerksomhet blir viet de positive virkningene denne næringen har for mange lokalsamfunn. Turistanleggene er i høy grad også til nytte for den lokale befolkningen, både som et besøks- og servicested og i form av lokale arbeidsplasser. Mange steder er turistbedriftene lokale motorer i mer enn utviklingen av reiselivet.

Randi Karlstrøm (KrF): Reiselivsnæringen finner vi overalt i vårt land, og reiselivsnæringen betyr faktisk ganske mye for distriktene.

Reiselivsmeldingen tok opp hovedproblemet til alle de bransjene og alle de aktivitetene som er tilknyttet denne næringen, nemlig lønnsomheten. Og et av de viktigste virkemidlene for å øke lønnsomheten i denne næringen er å gjøre den mer profesjonell og mer planmessig på markedsføring.

I meldingen sa man veldig klart at vi må ha mer penger som skaper mer nytte, og vi må gjøre markedsføringen av Norge mer planmessig – kort sagt: Vi må ville noe med reiselivet i Norge, og vi må satse. Om vi sammenligner oss internasjonalt, bruker Norge lite penger på markedsføring, så for å skaffe oss en profil ute i det internasjonale markedet og for å lage et positivt image, må vi satse. Vi må gjøre det planmessig, og vi må skape nytte i de bedriftene som skal øke sin lønnsomhet. Derfor er jeg veldig glad for at en enstemmig komite går inn for at vi nå skal få en femårig plan i forbindelse med budsjettet for 2002.

Ivar Kristiansen (H): Etter den veldig positive behandlingen vi hadde for et par år siden av reiselivsmeldingen, var det en nokså samstemt komite og et samstemt storting som var enig om målsettingen. Vi kom nærmest bokstavelig talt godt ut fra hoppet. Men så har oppfølgingen av reiselivsmeldingen gått mer eller mindre i glemmeboken, og det er antakelig i dag relativt uinteressant om det er Bondevik-regjeringen eller Stoltenberg-regjeringen som har sviktet i oppfølgingen. Det er bare å konstatere at vi ikke har fulgt opp det som var hovedkonklusjonen, å satse på internasjonal merkevarebygging av Norge som turistmål og konsept.

Dette er en næring som utvikler seg helt annerledes i Norge enn hva vi ser i våre naboland i Europa og i det internasjonale reiselivsmarked for øvrig. Der ser vi en vekstøkning på 5–10 pst. i land det er naturlig å sammenlikne seg med, mens faktorene innenlands dessverre først og fremst har minusvarianter som fortegn.

Sårbar er reiselivsnæringen spesielt i Distrikts-Norge. Den har en verdiskaping som er betydelig, like stor som primærnæringene til sammen, og en langt større sysselsetting. Det er en næring som sysselsetter først og fremst kvinner, men som dog preges av relativt lav lønnsomhet i snitt. Derfor er jeg glad for at forslagsstillerne, Sponheim og min komitekollega Kongshaug, nå faktisk har fått flertall for sitt forslag. Det er ikke et forslag som vedlegges protokollen, men et forslag som forplikter Regjeringen til å foreslå oppfølging i kommende budsjett. Det er det all grunn til å trekke frem.

Sagt i en bisetning tror jeg at man ikke skal konsentrere seg så veldig mye om å følge opp begrepet «turistskatt». Jeg er ganske sikker på at hvis vi lykkes med merkevarebygging, og hvis vi lykkes med å få vekst og utvikling innenfor reiselivet, få besøk fra utlandet, så vil turistene likevel i rikelig monn få anledning til å stifte tilstrekkelig bekjentskap med det norske skatte- og avgiftsnivået.

Øystein Hedstrøm (Frp): Den positive trend vi hadde i første halvdel av 1990-tallet for reiselivet, er byttet ut med stagnasjon eller langt lavere vekst. Dette er bekymringsfullt, særlig i distriktene, hvor mange reiselivsbedrifter sliter med lav lønnsomhet. Reiselivsnæringen har stor betydning for norsk økonomi og sysselsetting med en betydelig inntjening av valuta gjennom utlendingers kjøp av reiselivstjenester i Norge. Det er en betydelig næring med et stort vekstpotensial. Derfor ønsker Fremskrittspartiet et langt høyere nivå på bevilgninger til markedsføring av Norge som turistmål for å bøte på dette. Vi har prioritert økte bevilgninger på dette området i mange år fordi vi mener det er en av de aller viktigste brikkene som må på plass for å lykkes. Ved statsbudsjettet for inneværende år foreslo vi en økning på 20 mill. kr til internasjonal markedsføring av Norge som turistmål. Videre ble dette området tilgodesett i vårt utenlandsbudsjett med 200 mill. kr til turistreklame i utlandet for budsjetterminen 2001.

Selnes-utvalgets rapport gir nøyaktig det samme råd: En styrket internasjonal profilering og markedsføring vil bidra til å bedre lønnsomheten i bransjen bl.a. gjennom høyere betalingsvillighet og bedre kanalisering av trafikk til mindre attraktive årstider. Fremskrittspartiet tror den internasjonale markedsføringen i fremtiden i større grad vil påvirke turisten direkte gjennom merkebygging og informasjon og i mindre grad påvirke turisten gjennom mellomleddene. Den internasjonale markedsføringen har ikke vært tilstrekkelig målrettet mot bygging av merkevare. Profileringsfremstøt og tyngre merkevarebygging har ikke vært gjort tilstrekkelig.

Internasjonal markedsføring av reisemål krever imidlertid en intensiv og langsiktig relasjonsbygging både mot reiselivsbransje og forbruker. Det er og vil være en tøff kamp om markedsandelene i en av verdens største næringer, og manglende satsing vil bety at Norge sakker akterut i en stadig tiltagende internasjonal konkurranse.

Det har heller ikke vært lett for bransjen med de mer eller mindre tilfeldige kutt i bevilgningene den har opplevd, og begrunnelsen for det. Bransjens investeringslyst kan også begrenses fordi myndighetenes mangel på stabilitet og forutsigbarhet skaper stor usikkerhet. Det skjer mens en del andre land i stadig større grad ser på markedsføring som en langsiktig prosess. Når man f.eks. i Danmark gir trygghet gjennom treårige budsjetter, går Norge den motsatte veien. Aggressiv og ressursrik innsats for høyt profilerte turistland gir positive resultater, mens norsk reiselivsinnsats drukner av mangel på ressurser. Dette er trist, og etter vår oppfatning er det også helt unødvendig.

Jeg vil gi honnør til Venstre, som har reist denne saken. Det er også gledelig at hele komiteen samles bak et forslag om at Regjeringen skal legge frem en femårig opptrappingsplan for satsing på merkevarebygging av Norge som reisemål senest sammen med forslag til statsbudsjett for neste år. Det vil være positive signaler til bransjen som kan gi optimisme i en vanskelig tid. Vi må heller ikke glemme at det allerede er investert betydelige beløp av næringen her hjemme. Det foreligger et stort og uutnyttet potensial som kan realiseres gjennom tyngre og mer målrettet markedsføring.

Leif Helge Kongshaug (V): Forslaget som vedtas her i dag om en femårig opptrappingsplan for merkevarebygging av Norge som reisemål, på bakgrunn av Venstres Dokument nr. 8-forslag, er et politisk gjennombrudd for en av Norges viktigste, men kanskje minst påaktede næringer.

Norsk næringspolitikk har tradisjonelt handlet om å ivareta interessene til de store aktørene, de med sterke organisasjoner og politiske krefter i ryggen. Dem er det ikke så fryktelig mange av i reiselivet, særlig ikke i distriktene. Reiselivet er en typisk småbedriftsnæring og derfor en næring som lett blir oversett innenfor en tradisjonell industripolitikk, selv om den sysselsetter over 150 000 mennesker i Norge.

Dette var bakgrunnen for at sentrumsregjeringen og tidligere næringsminister Lars Sponheim tok initiativ til en egen stortingsmelding om reiselivsnæringen. Reiselivsnæringen dokumenterte at økt lønnsomhet og større konkurransekraft er helt nødvendig for at reiselivsnæringen skal lykkes i årene framover. Bedrifter som ikke klarer å oppnå økt lønnsomhet, vil bukke under fordi de ikke klarer å tiltrekke seg arbeidskraft eller investeringer.

En hovedstrategi i denne meldingen for å øke lønnsomheten var å trappe opp satsingen på å profilere Norge som reisemål og merkevare i utlandet. Dette fikk tilslutning i Stortinget, men sittende regjeringer har ikke fulgt opp. Både i revidert budsjett for 2000 og i budsjettforslaget for 2001 foreslår Regjeringen å redusere bevilgningene til Norges-profilering. Sammen med forslag om å legge moms på reiselivet og innføre 1,5 pst. ekstra arbeidsgiveravgift ble dette skritt i helt gal retning. Heldigvis ble alle disse forslagene avvist av Stortinget. Men å hindre skadelige forslag er selvsagt ikke godt nok dersom reiselivsbedrifter som sliter med små lønnsomhetsmarginer og svikt i turiststrømmen, skal få tilbake framtidstroen.

Det er i lengden uholdbart at Stortinget ved hver korsvei må gripe inn for å hindre innføring av forverrede rammevilkår for norsk reiseliv, mens alle våre viktigste konkurrentland ruster opp sin markedsføringsinnsats. Derfor må norsk reiseliv sikres garantier om en langsiktig og forutsigbar satsing på Norge som turistmål, i tråd med strategien i reiselivsmeldingen. Flertallet, alle unntatt Arbeiderpartiet, sier i denne innstillingen at målet på kort sikt må være å nå et nivå på internasjonal markedsføring som minst er på høyde med en satsing som våre naboland gjennomfører.

Det er Venstre meget godt fornøyd med, og det er et helt nødvendig tiltak for å sikre framtiden til store deler av den norske reiselivsnæringen. Jeg går ut fra at Regjeringen retter seg etter det enstemmige forslaget fra komiteen om at en femårig opptrappingsplan skal legges fram senest sammen med statsbudsjettet for 2002, og at statsråden vil bekrefte det i sitt innlegg.

Så litt til spørsmålet om turistskatt. Venstre ser det slik at dersom næringen selv er villig til å bidra med betydelig økte midler til felles merkevarebygging, f.eks. gjennom en turistskatt, må staten forplikte seg til å motsvare dette med minst like stor opptrapping av det offentlige bidraget. Jeg vil understreke at det for Venstre er uaktuelt å påtvinge reiselivet en eventuell turistskatt. Dette initiativet må eventuelt komme fra næringen selv, og dersom det kommer, skal Venstre være klar til å følge det opp med betydelige statlige midler i et felles spleiselag.

Til slutt: Det er gledelig at en enstemmig komite står bak komiteens tilråding. Det burde gi forventninger og forutsigbarhet for norsk reiseliv og optimisme for næringsutøverne. I denne sene kveldstund er dette en stor seier for en næring med et stort potensial – norsk reiselivsnæring.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: I den senere tid har det versert en engasjert diskusjon rundt Norges Turistråds strategiske satsing for å etablere Norges posisjon som «merkevare» i utvalgte segmenter i reiselivsmarkedet. Etter min mening er det av stor betydning at en så viktig profilering blir drøftet grundig innen reiselivsnæringen før det tas standpunkt til hvordan en eventuell femårig opptrappingsplan skal utformes. De kostnadsmessige sidene av den må også utredes grundig.

Jeg har tro på en fortsatt sterk satsing på merkevarebygging og at det vil kunne få stor betydning for reiselivsnæringen. Det handler om synliggjøring av Norge både nasjonalt og internasjonalt.

Det er en nær sammenheng mellom merkevarebygging og den reiselivsportalen som Turistrådet bygger opp. Merkevarebyggingen skal skape oppmerksomhet og interesse for Norge i prioriterte markeder, mens visitnorway.com skal gi produktinformasjon og gjøre bestillingsklare produkter tilgjengelig på en lettfattet og effektiv måte. Dette vil gi en mer direkte markedsføring mot forbruker. Som et ledd i dette har Turistrådet etablert et nært samarbeid med reiselivsnæringen i alle deler av landet, samtidig som det er etablert et eget merkevareforum med deltagelse fra 20 sentrale reiselivsorganisasjoner og bedrifter. Disse dekker geografisk viktige reiselivsregioner.

Merkevarebygging er først og fremst et ansvar for næringen. Reiselivsnæringen har som andre næringer et selvstendig ansvar for markedsføring av egne produkter. Den enkelte reiselivsbedrift må være seg sitt ansvar bevisst, og bidra med gode produkter tilpasset turistenes stadig økende behov for opplevelser, service og tilgjengelighet. Næringen må også bidra med økonomiske midler til den felles internasjonale markedsføringen av Norge.

Selnes-utvalget antydet i sin rapport hva en plan for merkevarebygging vil kunne koste. Det heter der at det samlede statlige tilskuddet til den internasjonale markedsføringen burde økes til 300 mill. kr i løpet av tre år, og deretter holdes forutsigbar på dette nivået for en periode på tre–fem år. Det sier seg selv at en så omfattende plan vil måtte kreve et grundig forarbeid både i Turistrådet og i næringen før det eventuelt kan fattes noe vedtak om gjennomføring. Av bevilgningen til Turistrådet for inneværende år er det satt av 16,5 mill. kr i direkte støtte til merkevarebygging. Til andre aktiviteter er det satt av 70 mill. kr. Det er altså allerede en betydelig aktivitet fra myndighetenes side på dette området.

Regjeringen vil med basis i det Stortinget i dag vedtar, be Turistrådet starte opp en dialog med næringen med sikte på at de foreliggende planene kan bli ytterligere konkretisert hva angår profilering, næringsmedvirkning og finansiering. Denne prosessen vil måtte gå utover i 2001. Målet må være at arbeidet kan avsluttes slik at en kan komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002. Det er imidlertid av stor betydning at en gir seg så god tid at en får med seg hovedtyngden av næringen i en eventuell satsing, slik at den får den nødvendige forankringen.

Komiteen har også berørt spørsmålet om innføring av «turistskatt». For å utrede alternative modeller for en mulig «turistskatt» har Nærings- og handelsdepartementet, Reiselivsbedriftenes Landsforening og Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag samarbeidet om et mandat for en utredning som nå er sendt ut til relevante utredningsmiljøer. Hensikten er å finne fram til modeller som gir slagkraftig finansiering av fellesgoder. Stortinget fremhevet ved behandlingen av stortingsmeldingen at en finansieringsordning må omfatte noe mer enn kun finansiering av felles markedsføring, og at initiativet for en slik finansiering må komme fra næringen selv. En slik ordning kan dekke finansiering til reiselivets infrastruktur i sin helhet, som bl.a. kan innebære felles markedsføring både internt i Norge og mot utlandet, turistinformasjon, merking av severdigheter, veier, turiststeder og andre fellesgoder.

Konklusjonen fra den planlagte utredningen vil foreligge i løpet av 2001, og vil deretter være gjenstand for drøftinger og vurderinger både i Regjeringen og i reiselivsnæringens bransjeorganisasjoner før endelig beslutning fattes.

Terje Knudsen (uavh): Stortingets næringskomite forutsatte i Budsjett-innst. S. nr. 8 for 2000–2001 at reiselivsmeldingens strategi for økt satsing på Norges-profilering skulle følges opp i de kommende budsjettår. Det var sagt at nasjonal samordning og langsiktig satsing på Norge som turistmål var helt nødvendige tiltak for å sikre fremtiden for denne næringen. Derfor kom Dokument nr. 8-forslaget fra Venstres representanter om en femårig opptrappingsplan på et veldig riktig tidspunkt. Det må sies at det var fortjenstfullt av disse representantene at de tok opp denne saken som har fått så bred støtte.

Det har vært all grunn til å være bekymret over den utviklingen vi har sett tendenser til innen norsk reiseliv i den senere tid.

Når reiselivsnæringen opplever en langt lavere vekst enn utviklingen i land det er naturlig å sammenligne oss med, da blir det nødvendig med en strammere oppfølging av reiselivsmeldingen.

I tillegg til det høye norske kostnads- og avgiftsnivået skyldes den lave veksten i næringen manglende internasjonal markedsføring. Det er derfor viktig at merkebygging av Norge som reisemål følges opp av Regjeringen, slik at behovet for økt profilering og merkebygging av norske reiselivsprodukter blir fulgt opp, slik også statsråden bekreftet i sitt innlegg.

Jeg tror heller ikke at en eventuell innføring av en ny «turistskatt» vil være et egnet bidrag til å løse de utfordringer man står overfor i reiselivsnæringen. Jeg tror i likhet med Høyre og Fremskrittspartiet at den offentlige innsatsen må konsentreres om det man omtaler som «reiselivets infrastruktur», med tiltak som felles markedsføring, informasjon, merking av turiststeder og en del fellestiltak som kan tjene næringen og føre til bedre rammevilkår. Det var også dette poenget statsråden var innom.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rita Tveiten (A): No er det ikkje sikkert at eg skal bruka tre minutt.

Det er kanskje på grunn av at det er så seint på kvelden at minnet er litt svakt. Det var nemleg slik at i samband med budsjettbehandlinga for 1999 var det Arbeidarpartiet sin næringsfraksjon ved Kjell Opseth som sette fram forslag om at det skulle lagast ei eiga reiselivsmelding, og det slutta seinare alle partia i komiteen seg til. Eg vil òg minna om at reiselivsmeldinga vart behandla i juni i fjor. Det er derfor ikkje grunn til å avskriva Regjeringa sin vilje til å følgja opp vedtaket i meldinga. Som sagt er det kort tid sidan meldinga vart behandla og vedtaka låg føre. Men eg synest det er positivt at Stortinget er utålmodig på vegner av reiselivsnæringa. Det har reiselivsnæringa grunn til å sjå lyst på. Så med dei orda vil eg berre håpa at klårleiken i saka er noko betre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.

Kirsti Kolle Grøndahl overtok her presidentplassen.