Stortinget - Møte onsdag den 14. november 2001 kl. 10

Dato: 14.11.2001

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 4

Åslaug Haga (Sp): «NaKuHel-senteret på Sem i Asker har vist i praksis at det med små finansielle midler gir mange et meget godt tilbud. Alternativet for mange ville være et betydelig dyrere behandlingstilbud. Senteret på Sem er blitt en modell for instanser i hele landet. Til tross for betydelig frivillig innsats sliter NaKuHel finansielt.

Vil statsråden bidra til at NaKuHel kan fortsette og videreutvikle sitt arbeid, og hvilken rolle mener statsråden kultur skal spille i en helseforebyggende sammenheng?»

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: NIBR evaluerte i 2000 det opphavlege «Kultur gir helse»-prosjektet, som var ei fellessatsing mellom Norsk kulturråd og Sosial- og helsedepartementet. Rapporten «Helse og kultur. Prosessevaluering av en nasjonal satsing på kultur som helsefremmende virkemiddel» konkluderte med at kultur er ein viktig faktor i helsefremjande, sjukdomsførebyggjande og rehabiliterande arbeid. Departementet deltar difor i Den nasjonale rådgjevingsgruppa for kultur og helse som vart oppretta i 2000, der også NaKuHel-senteret er representert.

Kulturdepartementet og Sosial- og helsedepartementet har i fellesskap, og som eit prøveprosjekt, oppretta eit knutepunkt for kultur og helse i Levanger kommune våren 2000.

Begge departementa har medverka til finansieringa av verksemda til knutepunktet, som vil vara i tre år. Det er vidare gjennomført to store konferansar om kultur og helse i 2000 og 2001 i regi av rådgjevingsgruppa og knutepunktet, og det er planlagt å gjennomføra ein konferanse også i 2002. Kulturdepartementet ser det som svært viktig å vera ein samarbeidspartnar i det vidare arbeidet, spesielt for å spreia dei positive erfaringane frå kultur- og helsearbeidet.

NaKuHel-senteret på Sem i Asker, eller Nasjonalt senter for Natur-Kultur-Helse, har som formål «å være et senter for helhetstenkning og kreativitet innenfor natur, kultur og helse for derigjennom å bidra til bedre helse, miljø og livskvalitet og hvor offentlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner, ildsjeler og andre samarbeider for å nå dette felles mål». Senteret nyttar i arbeidet sitt kulturtilbod og kulturopplevingar i samanheng med naturressursane i dei nære omgjevnadene til Semsvannet, og er såleis eit verdfullt tilbod for lokale brukarar, men når det gjeld tilskott til dagtilbod for lokale brukarar, må ein søkja kommunen om økonomisk stønad til at drifta kan halda fram.

Senteret vart òg evaluert av Norsk institutt for by- og regionforskning – NIBR – som i 1999 gav ut evalueringsrapporten «Visjoner og realiteter: en vanskelig balanse». Sosial- og helsedepartementet trekte i samråd med Kulturdepartementet følgjande konklusjon på evalueringsrapporten i brev til senteret av 12. mai 1999:

«Sosial- og helsedepartementet har etter en samlet vurdering kommet fram til at det ikke er aktuelt å innvilge videre statlig støtte til drift av senteret. Andre forankringer, som for eksempel en sterkere og mer tydelig kommunal/fylkeskommunal forankring vil kunne være mer aktuell for å gi tilbud om aktiviteter og gi spredning av den erfaring som utvikles.»

Sosial- og helsedepartementet opplyser til meg at dette standpunktet står ved lag. I lys av dette er det ikkje naturleg for Kulturdepartementet å gå inn med økonomisk stønad til drifta.

Åslaug Haga (Sp): Jeg takker for svaret, som i én forbindelse var positivt, nemlig i forhold til at statsråden sier at hun er opptatt av at Kulturdepartementet skal være en aktiv medspiller i arbeidet med kultur og helse.

Når det gjelder NaKuHel, var svaret ikke særlig imøtekommende – beklageligvis.

I Senterpartiet har vi mer enn en allmenn forståelse av begrepet om ikke å la kua dø mens graset gror. Og NaKuHel er i en akutt økonomisk situasjon fordi det offentlige tilskuddet er blitt redusert, for man har jo hatt en betydelig grad av offentlig tilskudd, i hvert fall noe offentlig tilskudd.

I disse dager gjennomføres det en kronerulling for å få virksomheten på NaKuHel til å gå. Det er altså et akutt behov for å bygge bru mellom en vanskelig nå-situasjon og en framtidig situasjon som sjølsagt kan innebære, som statsråden sier, at en har et større innslag av finansiering enten fra kommunen eller fylket. Men problemet er at man er i en akutt situasjon nå. Og spørsmålet mitt til statsråden er derfor om hun vil kunne vurdere å være med på å bygge ei bru når det gjelder finansiering, inntil nye finansieringsordninger er etablert.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg gav jo eit negativt svar på det, og det må eg stå ved. Det er vel òg helst innanfor Sosialdepartementet dette høyrer heime, og ikkje i Kulturdepartementet fyrst og fremst. Eg veit at det er blitt løyvt midlar for å hjelpa senteret i akutte situasjonar før, men det er eit eller anna med at ein må leggja ansvaret for drifta av eit slikt senter der det høyrer heime, nemleg på det lokale, kommunale eller eventuelt det regionale nivået.

Eg ser for meg at det er det kommunale nivået som er det rette, òg ut frå kva brukargrupper som brukar NaKuHel-senteret. Eg kjenner senteret godt. Eg har vore der fleire gonger. Det ligg nydeleg til, og det er til god hjelp for brukarane. Men staten kan ikkje redda alle slike institusjonar som bør vera lokalt forankra.

Eg vil minna om at i svaret mitt så sa eg òg at frå Kulturdepartementet si side har vi vore med i eit prøveprosjekt og lagt eit senter til Levanger, som skal ha det nasjonale overordna ansvaret. Og så er det altså opp til kommunane å gi løyvingar til dei lokale tilboda.

Åslaug Haga (Sp): Statsråden sier at det naturlige forankringspunktet vil være Sosialdepartementet. Det er jeg høyst usikker på, fordi det som er spennende med ideen knyttet til natur, kultur og helse, er jo nettopp det tverrfaglige samarbeidet. Jeg håper at statsråden ikke skal tolkes dit hen at hun i sitt videre arbeid i Kulturdepartementet ikke vil være opptatt av å sikre det tverrsektorielle samarbeidet på områder som knytter kultur inn i virksomheten.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil presisera at eg tenkte både på Sosialdepartementet og Helsedepartementet som eit heilt departement.

Poenget for meg er å understreka at vi tar vårt ansvar i forhold til knutepunktinstitusjonen, eller prøveprosjektet, som er i Levanger. Dei skal ha ansvaret for den nasjonale biten. Eg sa i mitt siste svar at det er viktig å knyta kultur opp til både sosialtilbod og helsetilbod, for eg trur òg at det gjer brukarane godt i forhold til det dei treng i ulike livssituasjonar.

Eg er ikkje spesielt glad for å måtta gi dette svaret, for senteret ligg i nærmiljøet mitt, og eg kjenner det godt. Men poenget for meg er at vi er nøydde til å leggja ansvaret der ansvaret skal leggjast for slike dagtilbod, til dei som har bruk for det, og som har god nytte av det. Eg er glad for det frivillige engasjementet som kronerullinga viser, og som representanten Haga peiker på. Men eg vonar at kommunen kan finna midlar til å halda fram med å ha dette som eit ope tilbod til brukarane i Asker kommune.