Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg har et spørsmål til justisministeren:

«Det er dessverre et faktum at mange norske kvinner daglig utsettes for vold og trusler, noe som fører til redusert livskvalitet.

Vil statsråden ta initiativ til at det iverksettes et prøveprosjekt hvor et antall utsatte kvinner utstyres med voldsalarmer?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det ble startet et prøveprosjekt med voldsalarmer i 1997, og siden da har 1 880 klienter hatt alarm, og pr. i dag er 524 alarmer i bruk. Erfaringene med voldsalarm er gode. Alarmen ser ut til å ha en forebyggende effekt, og klientene rapporterer om større trygghet.

Dagens alarm er montert i den voldsutsattes hjem og kan ikke brukes utendørs. Dette innebærer at den voldsutsatte får en begrenset bevegelsesfrihet og livskvalitet. Det er uakseptabelt at kvinner og deres barn på denne måten hindres i å ha et tilnærmet normalt liv i sitt eget nærmiljø. Det har derfor lenge vært et ønske om en mobil voldsalarm. Politidirektoratet er i samarbeid med Oslo politidistrikt i gang med å vurdere hvordan et prøveprosjekt med utdeling av mobile voldsalarmer skal iverksettes. Siktemålet er å finne fram til ordninger som kan iverksettes raskt, samtidig som de gir den voldsutsatte god trygghet. Første del av prosjektet vil bli iverksatt allerede i løpet av de to første månedene neste år. Samarbeid med vaktselskap vurderes som ett alternativ, men det er også aktuelt for politiet å påta seg ansvar for å operere alarmene direkte. Oslo politidistrikt har allerede fremmet forslag om dette.

Gjennom de erfaringene som høstes i prøveprosjektene, vil det bli tatt standpunkt til hvilke ordninger som skal innføres på permanent basis. Dette vil vi måtte komme tilbake til så raskt som overhodet mulig.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker for et positivt svar.

Jeg synes dette er helt nødvendig, for det er klart at det er livskvaliteten til det enkelte mennesket som her står på spill. Det er jo slik at enkelte kvier seg for å forlate sine hjem av redsel for hvem de kan møte utenfor. I så måte vil mobile voldsalarmer kunne være et utmerket hjelpemiddel.

Jeg registrerer òg at statsråden sier at man vurderer vaktselskap. I den forbindelse vil jeg gjerne spørre om statsråden vil ta initiativ til at flere vaktselskap kan bistå politiet i dette arbeidet, slik at man får flere referansepunkter å basere en permanent ordning på.

Statsråd Odd Einar Dørum: Det vi vil gjøre nå, er å teste muligheter. Det kan innebære at vi prøver både GSM- og GPS-ordningene, som hver for seg har fordeler, men også noen ulemper, og at vi deretter trekker konklusjoner etter prøveperioden. Vi har selvfølgelig ikke nå tatt stilling til valg av alarmleverandør. Her kan flere firmaer være aktuelle.

Vi tar sikte på å gjennomføre et prøveprosjekt i Oslo, supplert med testing i et mindre politidistrikt. Men det viktigste er at vi vet hva teknologien gir gitt at vi har forskjellige variabler, og at vi har et reaksjonsopplegg. Når vi så ser på hva som i sum vil gi best effekt av tilgjengelig teknologi, og man har et reaksjonsopplegg som fungerer, vil vi komme tilbake til dette med praktiske ordninger så raskt som mulig.

Jeg kan forsikre representanten – jeg må vel ha lov til å si det som statsråd – at jeg personlig har et sterkt engasjement i dette. Det vet jeg at mange i politiet også har. Etter å ha møtt mange av de kvinnene som har vært utsatt for dette, vet jeg også hvor forferdelig deres livssituasjon er.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker på nytt for en positiv vinkling på problemstillingen og vil avslutte med å stille enda et spørsmål til statsråden: Er det i dag mange firmaer som produserer voldsalarmer som har den kvaliteten man etterspør, eller er det fare for at vi havner i en situasjon hvor vi får et monopolsystem?

Statsråd Odd Einar Dørum: Nei, etter min kunnskap kan flere firmaer være aktuelle. Det er fordi, etter de opplysninger som er innhentet, vi har modeller som f.eks. er bygd på GSM, som vi vet dekker noen steder og ikke andre steder, og så har vi GPS, som vi vet dekker, men som ikke alltid gjør det hvis det er mye betong.

Poenget her har vært å ikke vente på det ideelle, men å prøve ut det som er utrolig mye bedre enn å være stengt inne i sitt hjem, og så får vi se hva som i sum gir det beste resultatet. Men uansett vil resultatet bli at de kvinnene vi snakker om, får en mye større frihet i sitt daglige liv. Det er hele hovedhensikten med å teste det ut.