Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille justisministeren følgende
spørsmål:
«Vi har de siste uker sett at flere
ungdommer har forsvunnet på en uforklarlig måte.
Politi og letemannskaper har fornuftig nok umiddelbart satt i gang
leteaksjoner og etterforskning
for å finne de savnede. Det viser seg imidlertid at reaksjonen
fra myndighetenes side er svært forskjellig i
slike saker.
Hva vil statsråden gjøre
for at man skal få en mest mulig lik behandling av slike
saker over hele landet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er en prioritert og viktig oppgave for
politiet å reagere
raskt og målrettet når en person blir meldt savnet.
Årlig mottar politiet i Norge opp
mot 3 000 slike meldinger. De fleste som meldes savnet,
kommer imidlertid til rette etter kort tid, med eller
uten bistand fra politiet.
Politiet skal uansett ta
en savnetmelding på alvor, om nødvendig ved å sette
i gang leteaksjoner og etterforsking
som kan føre til at den savnede blir funnet.
Det synes imidlertid åpenbart at man
har savnet entydige og klare retningslinjer for håndtering
av slike saker, slik Politidirektoratet også har
bekreftet.
Politidirektoratet sendte allerede 1. juli
i fjor ut nye retningslinjer som skal sikre en mer enhetlig og kvalitetsmessig
behandling av melding om saknet person. Retningslinjene tar for
seg alle sider ved politiets plikter når en melding
om savnet person mottas.
Politidirektoratet vil nå evaluere
retningslinjene for å se om de er tilstrekkelig hensiktsmessige
i forhold til de krav som må stilles til politiets innsats
på dette området. Det er ikke minst
den delen av retningslinjene som omhandler kontakten med de pårørende,
som skal etterprøves.
Det er dessuten tatt initiativ
til å igangsette opplæring av spesielle tjenestemenn
i alle politidistrikter som får særlig
ansvar i alle typer saker der det er påkrevd å ha nær
kontakt med pårørende eller andre
som har vært utsatt for kriminalitet.
Når det foreligger
meldinger om personer som er savnet, vil det også være
aktuelt for politiet å avgjøre
om det skal innledes etterforsking for å klarlegge om et
straffbart forhold har funnet sted. Riksadvokaten har derfor engasjert
seg aktivt i dette. Blant annet ble politiets etterforskningsmessige
ansvar i savnetsaker bredt omtalt under riksadvokatens årlige møte
med statsadvokatene i fjor.
Ytterligere opplyser riksadvokaten at han for
tiden arbeider med et generelt rundskriv om politiets behandling av
savnetmeldinger.
På denne bakgrunn er jeg trygg på at
de svakheter som tidligere har gjort seg gjeldende når
det gjelder politiets behandling av meldinger om savnet person,
i fremtiden vil bli rettet opp. Både fra politidirektøren
og fra riksadvokaten er det nå gitt klare signaler om hvilken
prioritet og kvalitet politiet skal gi denne type
arbeid. Ikke minst vil det gjelde politiets kontakt med
de pårørende. Jeg er glad for å kunne
konstatere at de siste sakene som har vært omtalt i media
om savnede ungdommer, så langt synes å ha vist
seg å bli behandlet på en tilfredsstillende måte
av de involverte politidistrikter.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er åpenbart at det er forskjell på teori
og praksis i departementet.
Det har i Haugesund/Karmøy-distriktet
i løpet av det siste halvannet år vært
tre forsvinningssaker som har klare likhetstrekk med de saker som
nå pågår. I den ene av disse sakene ble
den savnede ved en tilfeldighet funnet omkommet. Jeg har vært
i kontakt med de pårørende i to av disse sakene,
og de er svært misfornøyde med politiets innsats både
på grunn av sen reaksjon og på grunn
av generelt liten velvilje. Jeg har også de siste
dagene blitt kontaktet fra flere kanter av landet hvor erfaringene
er de samme.
I forsvinningssaken om den 17 år gamle
Bjarne Eide, som forsvant natt til 18. juni 2000, gikk
det lang tid før det ble igangsatt etterforsking og søk.
Dette var ifølge foreldrene dessuten så mangelfullt
at de selv måtte drive med pengeinnsamling for å søke etter
sin kjære sønn.
Syns statsråden det er riktig at man
i et av verdens rikeste land skal drive med pengeinnsamling for å finne sine
kjære? Og vil statsråden bidra til at man gjenopptar disse
sakene, slik at de pårørende nå kan få fred?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skjønner at representanten engasjerer
seg sterkt i enkeltsaker. Men jeg vil minne om det jeg sa i svaret.
Jeg sa at det åpenbart har vært svakheter, at
det er tatt initiativ for å utbedre
disse svakhetene, som er bekreftet både fra politidirektørens side
og fra riksadvokatens side, at det ble sendt ut retningslinjer for
dette 1. juli i fjor og at disse skal evalueres. I det
ligger det en erkjennelse av at det er klart at en kan forbedre
seg i disse sakene. Det har jo vært debatt om det før.
Det er ikke slik at det er i departementet
man styrer praksis. I departementet skal man gjennom Politidirektoratet
og i samarbeid med politidistriktene sørge
for at man gjør en best mulig jobb. Når man da
erkjenner at jobben kan gjøres bedre, så er det
et utgangspunkt for at man kan gjøre en bedre
jobb. Det er slik i politiet at når man
erkjenner at man kan gjøre en bedre jobb, så prøver man å få det
til.
Når det så gjelder bl.a.
søk etter omkomne, så har Stortinget
medvirket aktivt til at vi har fått en egen finansieringsordning
for dette, som jeg tror gir et utmerket utgangspunkt for at man ikke
skal gjøre det slik som det ble nevnt. Jeg kjenner jo selv
til fra forrige gang jeg var justisminister, bruk av KNM «Tyr»,
bl.a. etter Sleipner-ulykken, hvor jeg bl.a. sørget
for at pårørende ikke skulle komme i
den situasjonen som representanten Vaksdal tar opp.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden igjen for svaret.
Vi ser at budsjettposten til søk etter
savnede til sjøs ble økt dramatisk på fjorårets
budsjett, og at man også gjennom politimestrene
i Bodø og Stavanger kan få midler
til søk dersom lokale politimyndigheter godkjenner dette.
I forsvinningssaker er det imidlertid vanskelig å fastslå om
de savnede befinner seg til lands eller til vanns. Jeg
vil derfor spørre statsråden om han vil se på kriteriene
for tildeling av slike midler, og om han også kunne tenke
seg å gi kompensasjon til de etterlatte som har hatt store økonomiske
utgifter.
Videre ser man at i noen saker har
Forsvaret bidratt med eksempelvis dykkere og søkefartøy,
mens i andre saker har dette vært umulig å få til.
Vil statsråden se nærmere på samarbeidet mellom
politiet og Forsvaret i slike saker, slik at
vi også her kan få en mest mulig lik
behandling over hele landet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Vi vil få en sjanse til å se
på noen av de spørsmålene som
representanten Vaksdal tar opp, bl.a. i forbindelse med sårbarhetsmeldingen, og også ved
den påfølgende behandling av innstillingen fra
det som heter Jorkjend-utvalget, som ser på bruken av redningsressursene
i Norge.
Det er en tradisjon for at politiet ikke bare
har samarbeid med Forsvaret, men også ikke
minst med ulike frivillige krefter lokalt. Mitt inntrykk er at det
samarbeidet ofte fungerer bra. Kan
det forbedres, er det et spørsmål jeg alltid vil
se på.
Jeg er også enig med representanten
i at den ordningen vi har fått med søk etter
omkomne, gir en bedre mulighet. Om det er sider ved ordningen
som kan utbedres, er et spørsmål jeg vil ta med
meg i mitt videre arbeid.