Stortinget - Møte onsdag den 9. januar 2002 kl. 10

Dato: 09.01.2002

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 6

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille justisministeren følgende spørsmål:

«Vi har de siste uker sett at flere ungdommer har forsvunnet på en uforklarlig måte. Politi og letemannskaper har fornuftig nok umiddelbart satt i gang leteaksjoner og etterforskning for å finne de savnede. Det viser seg imidlertid at reaksjonen fra myndighetenes side er svært forskjellig i slike saker.

Hva vil statsråden gjøre for at man skal få en mest mulig lik behandling av slike saker over hele landet?»

Statsråd Odd Einar Dørum: Det er en prioritert og viktig oppgave for politiet å reagere raskt og målrettet når en person blir meldt savnet. Årlig mottar politiet i Norge opp mot 3 000 slike meldinger. De fleste som meldes savnet, kommer imidlertid til rette etter kort tid, med eller uten bistand fra politiet.

Politiet skal uansett ta en savnetmelding på alvor, om nødvendig ved å sette i gang leteaksjoner og etterforsking som kan føre til at den savnede blir funnet.

Det synes imidlertid åpenbart at man har savnet entydige og klare retningslinjer for håndtering av slike saker, slik Politidirektoratet også har bekreftet.

Politidirektoratet sendte allerede 1. juli i fjor ut nye retningslinjer som skal sikre en mer enhetlig og kvalitetsmessig behandling av melding om saknet person. Retningslinjene tar for seg alle sider ved politiets plikter når en melding om savnet person mottas.

Politidirektoratet vil nå evaluere retningslinjene for å se om de er tilstrekkelig hensiktsmessige i forhold til de krav som må stilles til politiets innsats på dette området. Det er ikke minst den delen av retningslinjene som omhandler kontakten med de pårørende, som skal etterprøves.

Det er dessuten tatt initiativ til å igangsette opplæring av spesielle tjenestemenn i alle politidistrikter som får særlig ansvar i alle typer saker der det er påkrevd å ha nær kontakt med pårørende eller andre som har vært utsatt for kriminalitet.

Når det foreligger meldinger om personer som er savnet, vil det også være aktuelt for politiet å avgjøre om det skal innledes etterforsking for å klarlegge om et straffbart forhold har funnet sted. Riksadvokaten har derfor engasjert seg aktivt i dette. Blant annet ble politiets etterforskningsmessige ansvar i savnetsaker bredt omtalt under riksadvokatens årlige møte med statsadvokatene i fjor.

Ytterligere opplyser riksadvokaten at han for tiden arbeider med et generelt rundskriv om politiets behandling av savnetmeldinger.

På denne bakgrunn er jeg trygg på at de svakheter som tidligere har gjort seg gjeldende når det gjelder politiets behandling av meldinger om savnet person, i fremtiden vil bli rettet opp. Både fra politidirektøren og fra riksadvokaten er det nå gitt klare signaler om hvilken prioritet og kvalitet politiet skal gi denne type arbeid. Ikke minst vil det gjelde politiets kontakt med de pårørende. Jeg er glad for å kunne konstatere at de siste sakene som har vært omtalt i media om savnede ungdommer, så langt synes å ha vist seg å bli behandlet på en tilfredsstillende måte av de involverte politidistrikter.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Det er åpenbart at det er forskjell på teori og praksis i departementet.

Det har i Haugesund/Karmøy-distriktet i løpet av det siste halvannet år vært tre forsvinningssaker som har klare likhetstrekk med de saker som nå pågår. I den ene av disse sakene ble den savnede ved en tilfeldighet funnet omkommet. Jeg har vært i kontakt med de pårørende i to av disse sakene, og de er svært misfornøyde med politiets innsats både på grunn av sen reaksjon og på grunn av generelt liten velvilje. Jeg har også de siste dagene blitt kontaktet fra flere kanter av landet hvor erfaringene er de samme.

I forsvinningssaken om den 17 år gamle Bjarne Eide, som forsvant natt til 18. juni 2000, gikk det lang tid før det ble igangsatt etterforsking og søk. Dette var ifølge foreldrene dessuten så mangelfullt at de selv måtte drive med pengeinnsamling for å søke etter sin kjære sønn.

Syns statsråden det er riktig at man i et av verdens rikeste land skal drive med pengeinnsamling for å finne sine kjære? Og vil statsråden bidra til at man gjenopptar disse sakene, slik at de pårørende nå kan få fred?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skjønner at representanten engasjerer seg sterkt i enkeltsaker. Men jeg vil minne om det jeg sa i svaret. Jeg sa at det åpenbart har vært svakheter, at det er tatt initiativ for å utbedre disse svakhetene, som er bekreftet både fra politidirektørens side og fra riksadvokatens side, at det ble sendt ut retningslinjer for dette 1. juli i fjor og at disse skal evalueres. I det ligger det en erkjennelse av at det er klart at en kan forbedre seg i disse sakene. Det har jo vært debatt om det før.

Det er ikke slik at det er i departementet man styrer praksis. I departementet skal man gjennom Politidirektoratet og i samarbeid med politidistriktene sørge for at man gjør en best mulig jobb. Når man da erkjenner at jobben kan gjøres bedre, så er det et utgangspunkt for at man kan gjøre en bedre jobb. Det er slik i politiet at når man erkjenner at man kan gjøre en bedre jobb, så prøver man å få det til.

Når det så gjelder bl.a. søk etter omkomne, så har Stortinget medvirket aktivt til at vi har fått en egen finansieringsordning for dette, som jeg tror gir et utmerket utgangspunkt for at man ikke skal gjøre det slik som det ble nevnt. Jeg kjenner jo selv til fra forrige gang jeg var justisminister, bruk av KNM «Tyr», bl.a. etter Sleipner-ulykken, hvor jeg bl.a. sørget for at pårørende ikke skulle komme i den situasjonen som representanten Vaksdal tar opp.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden igjen for svaret.

Vi ser at budsjettposten til søk etter savnede til sjøs ble økt dramatisk på fjorårets budsjett, og at man også gjennom politimestrene i Bodø og Stavanger kan få midler til søk dersom lokale politimyndigheter godkjenner dette.

I forsvinningssaker er det imidlertid vanskelig å fastslå om de savnede befinner seg til lands eller til vanns. Jeg vil derfor spørre statsråden om han vil se på kriteriene for tildeling av slike midler, og om han også kunne tenke seg å gi kompensasjon til de etterlatte som har hatt store økonomiske utgifter.

Videre ser man at i noen saker har Forsvaret bidratt med eksempelvis dykkere og søkefartøy, mens i andre saker har dette vært umulig å få til. Vil statsråden se nærmere på samarbeidet mellom politiet og Forsvaret i slike saker, slik at vi også her kan få en mest mulig lik behandling over hele landet?

Statsråd Odd Einar Dørum: Vi vil få en sjanse til å se på noen av de spørsmålene som representanten Vaksdal tar opp, bl.a. i forbindelse med sårbarhetsmeldingen, og også ved den påfølgende behandling av innstillingen fra det som heter Jorkjend-utvalget, som ser på bruken av redningsressursene i Norge.

Det er en tradisjon for at politiet ikke bare har samarbeid med Forsvaret, men også ikke minst med ulike frivillige krefter lokalt. Mitt inntrykk er at det samarbeidet ofte fungerer bra. Kan det forbedres, er det et spørsmål jeg alltid vil se på.

Jeg er også enig med representanten i at den ordningen vi har fått med søk etter omkomne, gir en bedre mulighet. Om det er sider ved ordningen som kan utbedres, er et spørsmål jeg vil ta med meg i mitt videre arbeid.