Marit Arnstad (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Aarsæther Vardø AS i Finnmark har nylig investert i nytt filetanlegg, blant annet med offentlig støtte gjennom SND. Dimensjoneringen av det nye anlegget gjør at bedriften ikke kan ta imot fisk over 2,7 kg, fordi filetmaskinen ikke kan arbeide med større fisk.

Bør det stilles krav til dimensjonering av filetanlegg for å hindre at disse ikke motvirker målet om en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Når det spørres om vi bør stille krav til dimensjoneringen av filetanlegg for å hindre at de ikke motvirker målet om en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene, er den korte varianten av svaret mitt at jeg tror ikke det vil være fornuftig politikk. Hvis jeg skulle utdype det litt, begrunner jeg det med følgende:

Aarsæther i Finnmark har mange års erfaring med drift av filetproduksjon. Det nye anlegget er derfor planlagt og bygd på bakgrunn av historisk erfaring av størrelsessammensetningen av fisken som landes i fylket, og hva som kan gi lønnsom produksjon.

I de senere årene har fiskeindustrien, og da spesielt filetindustrien, hatt problemer med å oppnå lønnsom drift. Det er i dag betydelig prisforskjell på torsk over og under 2,5 kg. For filetindustrien vil det være vanskelig å oppnå lønnsom drift dersom en benytter torsk som er større enn 2,5 kg som råstoff. Torsk som er større enn 2,5 kg, benyttes i dag i hovedsak til salting og tørking.

Jeg har fått opplyst at bedriften kjøper alle sorter fisk og alle størrelser, dersom fisken holder nødvendig kvalitet til filetproduksjon. Den store fisken som landes ved selskapets anlegg i Vardø, transporteres til selskapets bedrift i Båtsfjord for bearbeiding til saltfisk.

Marit Arnstad (Sp): Jeg takker for svaret, og forstår at fiskeriministeren mener at det ikke vil være fornuftig politikk å sette krav til dimensjoneringen. Men det er jo et paradoks at en bygger opp filetanlegg langs kysten som tar imot fisk mellom 1kg og 2,5 kg, samtidig som noe av det viktigste knyttet til norsk fiskeripolitikk, og som det er bred enighet om i fiskerfaglige miljø, er at en må redusere uttaket av småfisk, for å kunne øke verdiskapningen i næringen på lang sikt. Det er et paradoks som jeg ikke synes det er enkelt å håndtere i forhold til det nye anlegget til Aarsæther. Jeg har forstått det slik at det ikke er enkelt for kystflåten i Vardø å få levert fisk, og at de ikke tar imot garnfanget fisk ved bedriften. Men i forhold til det ressursmessige perspektivet vil jeg gjerne at statsråden kommenterer om han ikke ser paradokset i forhold til målet om en bærekraftig forvaltning og økt verdiskapning på lang sikt.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg ser ikke sammenhengen mellom dimensjoneringen av dette filetanlegget og ressursforvaltningen, fordi de ved anlegget, i hvert fall overfor meg, gir klart uttrykk for at det kjøpes alle former for fisk, mens produksjonen foregår ved forskjellige anlegg. Det må da ses under det hensyn at filetindustrien i Norge har meget lav lønnsomhet. Vi har et relativt lite antall filetindustribedrifter igjen langsmed kysten, og det er en fare for at hvis vi politisk skulle gå inn – og det er fra min side utenkelig at vi skulle overstyre bedriften hva angår størrelsen på fisken de skulle ta imot og foredle– så ville det gå ut over lønnsomheten. Næringen og et filetanlegg må få til en mer effektiv drift, en spesialisering. Det ser jeg denne bedriftens anstrengelser som et ledd i, og det tror jeg er god ressursforvaltning. Det er god forvaltning av kysten og kystens verdier.

Marit Arnstad (Sp): Jeg er enig i at filetindustrien ikke er i noen enkel situasjon, men hvis vi begynner å oppmuntre en foredling av ren småfisk, vil det ikke bare være filetindustrien som vil komme i en vanskelig posisjon. Da vil hele den langsiktige verdiskapningen knyttet til torskefisket komme i en vanskelig situasjon, fordi ett av våre hovedmål er jo at vi skal begrense uttaket av småfisk, nettopp for å øke verdiskapningen på lang sikt.

West Fish – Aarsæther AS er ett eksempel. Spørsmålet er om det kan komme til å bli en trend framover at flere filetanlegg gjør det på den måten som man nå gjør det i Vardø. Da vil en slik utvikling bli en trussel mot det vi mener er en bærekraftig utvikling av fiskeriressursene, og på den bakgrunnen synes jeg det er en smule merkverdig at ikke fiskeriministeren legger større vekt på det åpenbare paradokset som ligger her.

Statsråd Svein Ludvigsen: Fiskeriministeren legger stor vekt på at kvalitet og størrelse på fisk skal være retningsgivende for den foredlingen som bedriftene skal foreta. Det at bedrifter spesialiserer seg på en type kvalitet og en type størrelse er ikke en trussel verken mot ressursforvaltningen eller mot norsk fiskerinæring. Det bidrar til økt lønnsomhet.

Jeg understreker at det er ikke slik at filetmaskinene på Aarsæther i Vardø er det som nå er styrende for fangsten. Både liten og stor fisk blir utnyttet på en rasjonell måte, til produkter av den kvalitet som er nødvendig. Når spørreren oppfordrer til at man skulle kjøpe mer garnfisk, må jeg minne om at det er ikke den fisken som erfaringsmessig har den beste kvaliteten. Så det kan nok være at det er mer kompliserte problemstillinger enn hva som gjelder akkurat filetmaskinen i Vardø, som bør legges til grunn for fremtidig fiskerinæring. Og det akter jeg å gjøre.