Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• Odd Einar Dørum

• Einar Steensnæs

• Laila Dåvøy

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Sylvia Brustad.

Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til statsråd Steensnæs, fordi gasskraftverk igjen har blitt et veldig hett tema. Og bare for å gjøre det helt klart innledningsvis: Arbeiderpartiet er selvfølgelig for at vi skal bruke den til enhver tid mest miljøvennlige teknologi som finnes. Derfor har vi også brukt penger for å forske på dette.

Når jeg allikevel vil stille spørsmål, er det fordi Regjeringa har skapt betydelig forvirring og usikkerhet om sitt syn på gasskraftsaka og om de faktisk følger opp Stortingets vedtak. Det var f.eks. Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet som måtte presse statsråden på plass i forhold til å gi Naturkraft mer tid. Jeg har også lest statsminister Bondeviks innlegg i Dagbladet den 14. februar i år, hvor han skriver at «forurensende gasskraftverk er skutt ut i det blå».

Samtidig med alt dette har Regjeringa foreslått å bygge et gasskraftverk på Snøhvit i Finnmark. Det er Arbeiderpartiet for, men i den forbindelse har statsråd Steensnæs skrevet i et brev til komiteen at det anlegget kommer til å slippe ut 900 000 tonn CO2 årlig. Mener statsråd Steensnæs at dette er et CO2-fritt gasskraftverk?

Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen kommer selvfølgelig til å følge opp Stortingets vedtak. Det ligger i bunnen for alle de vedtak Regjeringen gjennomfører – også når det gjelder gasskraftverk.

Når det gjelder Snøhvit, er det avklart i Sem-erklæringen, som er Regjeringens politiske grunnlag. Representanten Brustad og Stortinget for øvrig vil vite at i de forhandlingene gikk Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre sammen om å avgrense antall konvensjonelle gasskraftverk til de fire som representanten Brustad nevnte.

Jeg er glad for det som Arbeiderpartiet har avklart når det gjelder støtte til å utvikle CO2-frie gasskraftverk. Men jeg må si at det oppstår betydelig tvil om Arbeiderpartiet samlet står for dette, ettersom det kom positive utspill fra representanten Brustad som ble replisert fra representanten Akselsen, som gikk i en helt annen retning.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har samlet seg om én felles plattform når det gjelder CO2-frie gasskraftverk, en politikk som er annerledes enn den politikken regjeringen Stoltenberg gikk inn for. Det er på tre områder: For det første har vi avgrenset antall gasskraftverk bygd etter konvensjonell teknologi til de fire jeg har nevnt. For det andre har vi etablert rammevilkår for å få fram CO2-frie gasskraftverk. Der har Arbeiderpartiet med noen representanter kommet etter, og det er jeg veldig glad for, men jeg trenger Brustads bekreftelse på at dette er Arbeiderpartiets politikk. Og for det tredje har vi sagt at forurensingsloven § 18 -3 skal tillegges betydelig vekt når en vurderer utslippstillatelsen, dvs. at de som skal bygge disse gasskraftverkene, må være forberedt på å få skjerpede krav når det gjelder utslipp.

Sylvia Brustad (A): Nå er det en kjent teknikk at angrep er det beste forsvar. Men statsråden svarte ikke på det spørsmålet jeg stilte, og jeg kan gjenta det: Mener statsråden at det gasskraftverket som nå skal bygges på Snøhvit, med et årlig utslipp på 900 000 tonn CO2, er et CO2-fritt gasskraftverk?

Så vil jeg også si at jeg føler at Regjeringa her taler med to tunger. Vi kan fort bli enige om at når teknologien er der, så skal vi bruke den til å bygge CO2-fritt, også demonstrasjonsanlegg. Men er det ikke også slik, statsråd Steensnæs, at Statoil har sagt at det er på Kårstø det er mest hensiktsmessig å bygge et demonstrasjonsanlegg, og ikke på Snøhvit? Jeg forventer faktisk at Regjeringa taler med én tunge, og opptrer redelig i forhold til hva som skal bygges og ikke bygges. På Snøhvit er det vel slik at det gasskraftverket som nå planlegges der, og som Regjeringa har foreslått – og jeg går ut fra at hele Regjeringa står bak det – ikke er et CO2-fritt gasskraftverk.

Statsråd Einar Steensnæs: Både representanten Brustad og jeg har svart på det spørsmålet som Brustad nå stiller igjen. Jeg sa at det var de fire gasskraftverkene som de tre samarbeidende partiene ble enige om skulle bygges etter konvensjonell teknologi. Representanten Brustad sa selv at dette på Snøhvit vil slippe ut 900 000 tonn CO2, og det er også riktig. Med andre ord – selvinnlysende – ikke et CO2-fritt gasskraftverk. Det forhindrer ikke at vi har invitert operatøren til å bli med på et pilotprosjekt for å se om vi kan redusere det utslippet av CO2. Det er vi i dialog med Statoil om. Om det ikke går i forbindelse med Snøhvit, har jeg også i brev til Stortinget sagt at jeg er interessert i en dialog med Statoil om et annet sted hvor et slikt pilotanlegg kan plasseres.

Presidenten: Hvis vi skal rekke så mange hovedspørsmål at vi så noenlunde er i tråd med alle dem som har meldt seg, må presidenten prøve å begrense antall oppfølgingsspørsmål. Derfor vil det bli maksimum to oppfølgingsspørsmål.

Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind Vaksdal.

Øyvind Vaksdal (FrP): I et brev til energi- og miljøkomiteen i forbindelse med Snøhvit skriver statsråden at vi i et normalår har et underskudd på 6–7 TWh, samtidig som det heller ikke er særlige utsikter til økt produksjon i framtiden. Samtidig innrømmer han at veksten i forbruket vil fortsette, og han fraråder derfor elektrifisering av Snøhvit-anlegget. Han skriver videre at dette vil føre til økt tilførsel av kraft fra utlandet, da vi mangler kraft i innenlandsmarkedet. Konsekvensen av dette er økt kraftproduksjon i andre land, som vil komme fra kull- eller fossilbasert kraftproduksjon. Så konkluderer statsråden med at økt kraftimport til dette formål derfor ikke vil peke i retning av reduserte CO2-utslipp.

Jeg er selvfølgelig enig i den konklusjonen, men hvorfor i all verden konkluderer ikke statsråden på denne måten når det gjelder de andre gasskraftverkene?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder Snøhvit, kommer jeg tilbake til det. Jeg svarer ikke direkte på Snøhvit-spørsmål ettersom dette ligger som sak i Stortinget.

Men når det gjelder den problemstillingen som representanten Vaksdal tar opp, mener jeg at han blander kortene. På kort sikt er det ikke mulig å tilføre så store mengder elektrisitet til Snøhvit innenfor den tidsramme som Regjeringen skal forholde seg til, uten at dette vil føre til problematisk energiproduksjon i utlandet. En elektrifisering av Snøhvit vil måtte føre til økt import av de grunner som jeg har gjort rede for.

Når det gjelder på lang sikt derimot, har vi etter mitt syn tid til å forsyne det norske kraftnettverket med CO2-fri gasskraft. Det har vi tid til, for ved siden av å satse på gasskraft, skal vi satse på nye fornybare energikilder, vi skal satse på enøk, vi skal satse på å oppruste de vanlige vannkraftverkene, og vi skal i tillegg forsterke koblingen mot utlandet. Alle disse fem elementene som jeg har nevnt som ledd i en strategi for å bedre kraftbalansen, gir oss nødvendig tid til å utvikle de CO2-frie gasskraftverkene.

Presidenten: Rolf Terje Klungland – til oppfølgingsspørsmål.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil si at jeg er glad for at statsråden tar avstand fra statsministerens utsagn om at gasskraftverk er skjøvet ut i det blå. En skal være god til å snakke for å selge dårlig vare, sies det. Jeg skjønner at det er det energiministeren forsøker i energispørsmål.

Statsråden har lagt fram St. prp. nr. 35 for 2001-2002 om utbygging av Snøhvit. Det er olje- og energiministerens proposisjon som nå ligger til behandling i Stortinget. Ingen andre enn ministeren selv har lagt fram denne. Det var derfor med sjokk og vantro jeg leste i Dagsavisen fredag 15. februar at Steensnæs sier:

«Jeg er skeptisk til Snøhvit, men sitter i regjering, og vi følger opp det som står i Sem-erklæringen.»

Jeg må spørre: Står statsråden bak sin egen proposisjon, eller har Høyre tatt styringen i alle departementene?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tar ikke avstand fra statsministerens beskrivelse, den er korrekt så langt den gjelder i en polemisk form, nemlig at det ikke er realistisk og heller ikke kommersielt mulig å bygge de konvensjonelle gasskraftverkene i dag. Det har Naturkraft endt opp med som sin konklusjon. Industrikraft Midt-Norge har foreløpig ikke meldt noe, men de står overfor de samme utfordringene med å få økonomien til å gå sammen. Det at det ikke er mulig å bygge konvensjonelle gasskraftverk i dag, er riktig. Og det er ikke sikkert når dette overhodet kan bygges. Det var det som var innholdet i statsministerens utsagn, og det støtter jeg fullt ut.

Når det gjelder det som representanten Klungland nå tok opp, blander han kortene. Jeg mener at det på lang sikt er mulig å bygge de CO2-frie gasskraftverkene. På kort sikt er det bare én mulighet, nemlig å forsyne Snøhvit med nødvendig kraft gjennom de konvensjonelle gasskraftverkene som er tilgjengelige, og det er det som ligger i innstillingen om Snøhvit. Den kommer jeg tilbake til den 7. mars.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Heidi Sørensen (SV): Våren 1997 tok daværende statsminister Thorbjørn Jagland et viktig grep i gasskraftsaken. Han laget en helt ny praksis som innebar at Naturkraft AS ikke fikk starte å bygge gasskraftverk før alle utslippstillatelsene var på plass. For miljøbevegelsen var det en viktig seier. Forurensningsmyndighetene står åpenbart friere til å stille miljøkrav til et gasskraftverk som ikke er bygd. I Snøhvit-saken har regjeringen Bondevik falt tilbake på gammel praksis. Statoil får lov til å starte byggingen av Snøhvit med en gang konsesjonen er gitt, og før utslippssøknaden er sendt.

Kan ikke Regjeringen og statsråd Steensnæs helt uavhengig av Stortingets behandling ta det samme grepet, et Jagland-grep, i Snøhvit-saken?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil benytte denne anledning også til å supplere mitt svar til representanten Klungland.

Jeg vedkjenner meg at jeg har vært skeptisk til Snøhvit. Alle kjenner til Kristelig Folkepartis innstilling til dette prosjektet, men dette partiet har også gått inn i forhandlinger med to andre partier, og grunnlaget for Regjeringes politikk når det gjelder både Snøhvit og olje- og energipolitikken for øvrig, er Sem-dokumentet. På det grunnlaget har jeg ansvar for å gjennomføre Regjeringens politikk, og jeg står bak det som er Regjeringens politikk. Ved å gjennomarbeide Snøhvit-prosjektet ser jeg at jeg fullt ut kan forsvare de konklusjoner jeg har dratt der. Ved å gå gjennom alle sider av Snøhvit-prosjektet kan jeg ikke se at de miljøhensyn og klimahensyn som det er nødvendig å ta, ikke har blitt behandlet på en forsvarlig måte, slik at jeg kan anbefale den konklusjonen som Regjeringen har tatt på dette punktet.

Jeg vil for øvrig igjen si at når det gjelder Snøhvit, har jeg ikke særlig sans for at vi skal forhåndsprosedere dette i den muntlige spørretime. Etter reglementet skal en sak som er forelagt Stortinget, behandles i den sammenheng og ikke forhåndsprosederes i den muntlige spørretimen.

Heidi Sørensen (SV): Jeg registrerer at statsråden sier at han har gått gjennom alle sider av dette, og det sier han på tross av at Statoil ennå ikke har sendt utslippssøknad i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen. Den søknaden vil dreie seg om utslipp til luft og om utslipp til vann. Hvilke utslipp til vann det er snakk om, er faktisk foreløpig uklart. Det kan dreie seg om alkylfenoler, som vi vet kan være med og påvirke hormonbalansen til torsk. Vi vet også at det kommer til å dreie seg om store utslipp av den farlige klimagassen CO2. Dette er ikke spørsmål som ligger i konsesjonen, ei heller til behandling i Stortinget nå, det ligger i utslippstillatelsen.

Kan statsråden forklare meg logikken i at når en skal bygge gasskraftverk på Vestlandet eller i Trøndelag, skal all utslippstillatelse være på plass før byggestart, mens hvis en skal bygge den samme typen gasskraftverk i Finnmark, kan utbyggerne starte dagen etter konsesjonen er gitt? Og hvorfor skal regjeringen Bondevik stille svakere miljøkrav til Snøhvit enn regjeringen Jagland stilte til Naturkraft?

Presidenten: Før presidenten gir ordet videre til statsråden, vil presidenten bare bemerke at det er selvsagt slik at statsråden velger selv hva han vil svare på. Presidenten er imidlertid ikke kjent med at det står i reglementet at man ikke kan snakke om saker som ligger til behandling i Stortinget. Men hva statsråden finner det fornuftig å uttale seg om i forhold til den pågående behandling, blir det opp til statsråden selv å vurdere.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tar det til etterretning, men dette er ganske viktige og alvorlige spørsmål. Det er begrenset hvor mye en statsråd på så kort tid kan svare på, og jeg finner det utilfredsstillende at jeg i løpet av et par minutter skal svare på så viktige prinsipielle forhold knyttet til Snøhvit.

La meg bare understreke at Snøhvit vil bli behandlet etter reglementet og etter alle forskrifter på lik linje med alle andre prosjekter som det vil bli søkt om. Vi kommer i den debatten som vil bli i Stortinget 7. mars, til å ta opp også de spørsmål som representanten tar opp her med hensyn til utslippstillatelse, og den utslippstillatelsen vil også bli gjennomgått med hensyn til best tilgjengelig teknologi. Det vil ikke være spørsmål om å sette til side hensyn som er viktige å ivareta i denne sammenheng, men det vil være opp til Statoil, operatøren, om de for egen regning og risiko vil gå i gang med å gjennomføre anlegget til tross for at utslippstillatelsen og konsesjonen etter energiloven først vil foreligge på et senere tidspunkt, sannsynligvis først i 2003.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Carl I. Hagen.

Carl I. Hagen (FrP): Statsråden svarte i sitt hovedsvar på dette spørsmål at det som lå til grunn for Regjeringens handling, var Sem-erklæringen. Jeg går ut fra at det må være en delvis misforståelse, i og med at det er fattet et stortingsvedtak som er rettslig bindende for Regjeringen, den 9. mars år 2000, som bl.a. ikke hjemler at man kan sette noen tidsfrist for tildeling av konsesjon for gasskraftverk. Det har Regjeringen ikke rettslig anledning til etter dette stortingsvedtaket før det eventuelt blir opphevet etter forslag eventuelt fra Regjeringen.

Jeg vil da spørre: Er statsråden enig i at det Regjeringen nå legger til grunn, er Stortingets vedtak den 9. mars, og er han innstilt på og har han planlagt eventuelt å fremme noen forslag til Stortinget om å oppheve det rettslig bindende vedtaket, som vil være gjeldende for fremtiden inntil det formelt er opphevet av Stortinget?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har i mitt første svar til representanten Sylvia Brustad bekreftet at alt det som jeg kommer til å fatte av beslutninger når det gjelder denne saken og andre saker, er forankret i stortingsvedtak. Derom er det ingen tvil, men Regjeringen har også en politisk ambisjon, et politisk dokument, som grunnlag for sin politikk, nemlig Sem-erklæringen. Hvis det da er slik at Regjeringen fremmer forslag som ikke skulle være forankret i tidligere stortingsvedtak, er det selvfølgelig min plikt at jeg forelegger dette for Stortinget for prøving, slik at jeg har støtte for de eventuelle beslutninger jeg måtte ta, som ikke er forankret i det som er fattet av vedtak i Stortinget. Det er mitt utgangspunkt i denne saken som i alle andre saker.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland – til oppfølgingsspørsmål.

Hallgeir H. Langeland (SV): Naturkraft har ikkje begynt med å byggja på sine anlegg. På Snøhvit er dei i full gang med bygginga. Der går maskinane for fullt allereie før Stortinget har behandla saka. Mitt første spørsmål blir då: Er dette likebehandling i forhold til Naturkraft, når ein ser på kva som skjer på Snøhvit?

Eg forstår at Snøhvit-prosjektet er Høgre si sak i Regjeringa. Det er ikkje Kristeleg Folkeparti si sak. Det var veldig tydeleg. Når det gjeld dette med CO2-fritt gasskraftverk, som har vore viktig for Kristeleg Folkeparti, er mitt andre spørsmål til Steensnæs: Er det slik å forstå at det er mogleg å byggja eit CO2 -fritt gasskraftverk i dette området? Er det reservoar til å putta vekk CO2 i, eller betyr det at den CO2 som ein produserer der oppe ved dette gasskraftverket, må ein rett og slett bruka til trykkstøtte, slik at ein får oljeutvinning i området?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder likebehandling, er det jo forskjeller mellom de prosjektene som Naturkraft har konsesjon på, og det som nå Statoil som operatør er ansvarlig for når det gjelder Snøhvit. Ikke minst gjelder dette i økonomien. Men når det gjelder ansvaret og kravene, er de nøyaktig like.

Det at Statoil nå forbereder etablering av dette anlegget, skjer for Statoils egen regning og risiko. Vi vet at når det gjelder konsesjon etter energiloven, og når det gjelder utslippstillatelser etter forurensningsloven, vil ikke slike avgjørelser kunne foreligge før kanskje først i 2003. Alle de forberedelser som operatøren måtte gjøre, gjøres for operatørens egen regning og risiko. Det er ingen forskjellsbehandling. Det er ikke unntak for krav for Statoil i forhold til Naturkraft i den sammenheng.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har et spørsmål til statsråd Dåvøy.

Den 14. februar startet en far sultestreik i ren desperasjon for å kunne besøke sine barn. At en far finner det nødvendig å sultestreike i Norge i dag for å få oppmerksomheten rettet mot at barn har rett til to foreldre, synes helt ubegripelig. Fedre er altså nødt til å gå til ekstreme handlinger, og dette er en av uendelig mange slike saker som kommer på mitt bord som komitemedlem og stortingsrepresentant.

Riktignok er det ikke så mange som sultestreiker for å få fokusering på problematikken, og det krever kanskje ekstra mot for å gjøre nettopp dette. Fremskrittspartiet har lenge foreslått å få en endring i barneloven som gir automatisk delt foreldreansvar ved samlivsbrudd, for å sikre barnas rett til to foreldre og for å unngå at slike saker ender i domstolen og trekker ut. Mitt spørsmål til statsråden blir: Er statsråden villig til å endre barneloven slik at det gis automatisk delt foreldreansvar ved samlivsbrudd?

Statsråd Laila Dåvøy: Den konkrete saken kjenner jeg ikke til, men prinsipielt er jeg veldig enig med representanten i at barn har rett til begge foreldre, og at det er vesentlig at både far og mor har muligheter for en god kontakt med sine barn. Det er mitt primære standpunkt, og det må vi søke å få til i alle sammenhenger.

Når det så gjelder det direkte spørsmålet knyttet til delt foreldreansvar, er det et av de spørsmål vi nå jobber med i forbindelse med endring av lovverket, og som vi vil komme tilbake til Stortinget med i en egnet sak når det gjelder revidering av loven. Så for meg blir det nok litt tidlig å signalisere noe her og nå, i og med at saken er under utredning. Jeg har ikke tatt politisk standpunkt ennå, men vi er kjent med all argumentasjon som er knyttet til dette.

Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Undertegnede går heller ikke inn i den konkrete saken, men ønsker å vise at desperate fedre og mødre faktisk ser seg tvunget til å foreta seg noe som til tider kan virke ekstremt, for å kjempe for å få kontakt med barna sine. Ethvert barn burde ha rett til både far og mor. Vi snakker altså om barnets beste, og da er det på tide med handling.

Så mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden blir: Når kan vi vente oss at det kommer en sak til Stortinget om endringer i barneloven?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har stor forståelse for problemstillingen, og jeg er enig i utgangspunktet for spørsmålet – det er viktig å ta vare på barnets beste. Det er viktig at barna får – skal vi si – rett til begge foreldre.

Når det gjelder oppfølgingen, jobber vi med saken. Vi regner med og håper at vi i løpet av året vil kunne komme med en vurdering og forslag til eventuelle endringer i lovverket også på dette punktet. Jeg har ikke sagt hva vi kommer til å gå for, men i løpet av året håper jeg å komme tilbake til Stortinget.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ulf Erik Knudsen.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Det er åpenbart at dagens lovgivning fører til en kamp mellom foreldre om barn. Dette er uheldig tatt i betraktning at dagens lov hevder å ha som utgangspunkt å være til barnets beste. Barn har selvfølgelig et meget sterkt behov for at begge foreldrene skal være til stede i deres oppvekst som omsorgspersoner.

Vi vet altså at dagens lov er negativ for barnet, og vi ser at fedre sliter med selvmordstanker, depresjoner og tragedier. Da mener jeg at det er behov for at vi setter fart på oss som politikere. Dette kan ikke være en ny problemstilling for statsråden. Og mitt spørsmål til statsråden er: Hva kan gjøres for å sette hastighet på i byråkratiet, slik at denne saken kan bringes fram for Stortinget helst før sommerferien?

Statsråd Laila Dåvøy: Det er nok ingen ny problemstilling for meg heller. Men jeg er relativt ny som statsråd, og vi trenger nok litt tid. Jeg kan ikke love at jeg kommer tilbake med saken før sommeren, men jeg kan i hvert fall love at vi skal legge trykk på arbeidet.

Ellers vil jeg gjerne si at i alt arbeidet som er knyttet til ulike lovendringer og gjennomgang av ulike lovverk – vi har mange saker i departementet for tiden – vil barnets beste stå i fokus. Det kan jo hende da at enkelte ganger må foreldrenes rettigheter vike til fordel for barnets. Det er også en viktig problemstilling som vi må ta med oss.

Presidenten: Vi tillater et oppfølgingsspørsmål til, selv om presidenten tviler på at det er mer å hente.

Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP): Som statsråden selv var inne på, er ikke dette en ukjent sak. Den er faktisk så lite ukjent som at Stortinget og de forskjellige regjeringer nå gjennom ti år har jobbet med å få fram lovendringsforslag. Da kan det ikke være en unnskyldning at man er ny som statsråd, for embetsverket bør være godt kjent med denne typen saker, og den bør ikke nå utsettes eller treneres videre.

Men mitt spørsmål har forbindelse med at Norge jo har ratifisert en lang rekke konvensjoner. Vi har f.eks. menneskerettigheter å forholde oss til. Det må også ligge til grunn for endringen av loven. Når Norge – for snart ti år siden – har ratifisert FNs barnekonvensjon, og når det i forskjellige sammenhenger har blitt påpekt at Norge ikke følger denne, spør jeg: Vil FNs barnekonvensjon om menneskerettigheter nå legges til grunn for den norske barneloven, slik at barn får sin legitime rett til to foreldre?

Statsråd Laila Dåvøy: FNs barnekonvensjon vil selvsagt også bli lagt til grunn for de endringene vi skal gjøre i det norske lovverket, og det jobbes også med implementeringen av reglene på ulike måter i ulike lovverk.

Det at Stortinget har jobbet med ulike forslag til lovendringer i ti år, var veldig lang tid. Jeg skal i hvert fall love ikke å bruke så lang tid – jeg sitter vel kanskje heller ikke som statsråd så lenge.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Knut Storberget (A): Jeg har et spørsmål til justisministeren.

Mot Arbeiderpartiets vilje trådte tomtefesteloven i kraft 1. januar i år, av flere av oss titulert som århundres avgiftsøkning. Paradoksalt nok står de partiene som før valget og i Sem-erklæringen argumenterte for lavere avgifter, sammen med Fremskrittspartiet, bak en lov som eksempelvis nå gjør at en boligeier på Ringerike skal betale 46 000 kr i tomteleie pr. år, mot 140 kr før nyttår, og en boligeier på Østlandet som før betalte 470 kr, skal nå betale utrolige 36 000 kr.

Vi i Arbeiderpartiet får daglig henvendelser vedrørende et avgiftshopp som rammer et sosialt gode, boligen. Jeg antar justisministeren også er kjent med dette. Vil justisministeren nå bidra til å endre loven, slik Arbeiderpartiet vil, og har foreslått, når han ser denne lovens urimelige utslag, eller i det minste foreslå avbøtende tiltak?

Statsråd Odd Einar Dørum: Først til historiebeskrivelsen. Loven ble – etter min hukommelse – vedtatt sommeren 2000, med Arbeiderpartiets subsidiære støtte. Regjeringen Stoltenberg valgte deretter å sette det som Arbeiderpartiet hadde gitt subsidiær støtte til, i verk, med sommeren 2001 som iverksettelsestidspunkt.

Det er helt riktig at Arbeiderpartiet etter valget kom på tanken om at man ikke burde gjøre det. Jeg valgte for min del, fordi denne saken hadde versert lenge, å iverksette det som ble vedtatt sommeren 2000 og foreslått iverksatt sommeren 2001,* og hvor man på en måte traff midt på treet mellom grunneierinteresser og leietakerinteresser, idet regjeringen Bondevik I, som jeg selv satt i, satte en maksimalgrense på hvor høyt man kunne gå, på 9 000 kr pr. mål. Det er også slik at dette gjelder tomtefester inngått før 1983, og det kan kun reguleres, så vidt jeg vet, i forhold til reguleringer som skjer hvert tjuefemte år.

Denne loven er kompleks og meget sammensatt. Det erkjenner jeg faktisk, at det er en av de vanskeligste lovene jeg noen gang har vært i nærheten av, nesten like vanskelig som loven om samordning av statspensjoner og folketrygd. Jeg var også med og behandlet den som stortingsrepresentant, og i ettertid har jeg hatt samme ettertanke som Arbeiderpartiet hadde, men på en litt annen måte, og foreslo derfor en evaluering, og denne evalueringen vedtok Stortinget. Den skal foretas etter at Se for øvrig statsråd Dørums presisering, side 1617.loven har virket i en toårsperiode, og det vil i praksis si etter 1. januar 2004.

Jeg er også generelt opptatt av å se på de høringsforslag som kommer tilbake, og som regjeringen Stoltenberg initierte, så vidt jeg husker, i august i fjor, etter at man hadde gått inn for å iverksette loven. Jeg er spesielt opptatt av om det kan være mulig å lette muligheten for folk til å kjøpe istedenfor å leie.

Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.

Det gir mager trøst for mange av dem som i dag får en så drastisk avgiftsøkning. Loven er vanskelig å forstå. Men det som ikke er vanskelig å forstå, er den konkrete avgiftsøkningen som mange – mange tusen – i dag får krav om. Det er ikke noe vanskelig å forstå.

I den grad det skulle være noe i påstanden fra justisministeren i forhold til hva Arbeiderpartiet har stemt for tidligere, var det nettopp for å begrense skadevirkningene, og det er subsidiært for Arbeiderpartiet, for vi har bestandig vært imot denne økningen av avgifter.

Jeg har lyst til å følge opp justisministeren: Hva er det som gjør at denne type avgifter er greit, og at vi der må møtes midt på treet, mens når det gjelder andre typer avgifter, snakker man nesten som om det skulle representere fandens verk?

Statsråd Odd Einar Dørum: Nå vil ikke jeg bruke sitater fra verken den ene eller den andre makt som ikke er representert her i salen, men forholde meg til det som har skjedd i Stortinget.

Denne såkalte avgiften som er omtalt her, er et forhold mellom grunneierinteresser og leietakerinteresser. Man kan gjerne beskrive det på mange måter, nesten som en historisk anakronisme. Norge har hatt som hovedlinje etter krigen at man skal eie, men anakronismen har vært der. Så var jeg medvirkende til å begrense hvor mye en grunneier kunne få, og det stemte Arbeiderpartiet subsidiært for. Vi tok på en måte midt på treet, og jeg vedstår meg det.

Hvis denne saken hadde vært en så sterk samvittighetssak for Arbeiderpartiet – og det inntreffer i mange partiers liv at det er det – hadde ikke regjeringen Stoltenberg vært nødt til å foreslå en iverksettelse sommeren 2001. Man kunne rett og slett kommet tilbake til Stortinget med dokumentasjon på forhold som var vanskelige. Jeg valgte da, fordi loven hadde ligget lenge, å iverksette den, men jeg gjentar: Jeg kommer selvfølgelig til å følge med på det som kommer inn i forbindelse med høringen, og siden jeg er et lyttende menneske, skal jeg ta det med meg. Jeg har også vært med på å foreslå en evaluering fordi jeg fant det nødvendig.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Svein Roald Hansen.

Svein Roald Hansen (A): Statsråden sa at han var et lyttende menneske, og jeg håper han også da får inn de samme reaksjonene som kommer hit til Stortinget, på følgene av denne loven, og som Knut Storberget nevnte noen eksempler på.

De eksemplene som er kommet, og som er de mest dramatiske, med økninger på opptil 3 000 pst., fra 500 kr til 36 000 kr i året, kommer altså fra statlige eiere. Det er Opplysningsvesenets fond som går så dramatisk til verks. Vil statsråden også kunne ta et initiativ til at ulike statlige instanser som grunneier lar være å gå foran med et eksempel som er et dårlig eksempel, og som gir private grunneiere en ryggdekning for å gå så langt som loven gir mulighet for?

Statsråd Odd Einar Dørum: Etter min kunnskap arbeider Opplysningsvesenets fond etter retningslinjer gitt av Stortinget. Og hvis jeg har oppfattet det rett, tilsier de retningslinjene at Opplysningsvesenets fond skal opptre forretningsmessig og forholde seg til markedspriser. Det er også slik at den arbeiderpartiregjering som satt, ønsket å tappe fondet til en rekke gode formål, og sikkert også av den grunn var interessert i at fondet skulle ha en best mulig kasse.

Jeg finner det i hvert fall vanskelig å gå tilbake på noe som Stortinget har trukket opp. Jeg vet også at representanten tidligere har stilt et spørsmål til kirke- og kulturministeren om dette. Hun har avgitt svar til representanten, hvor en del av de forhold som jeg nå tar opp, også fremgår.

Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Jeg setter pris på at justisministerens gir en korrekt historiebeskrivelse av dette, for dette er en sak som mange partier nok har bruk for å tenke seg nøyere om i. Jeg setter også pris på at justisministeren beskriver seg selv som et lyttende menneske. Og hvis man lytter til det som nå er flertallet i Stortinget, er det ingen grunn til å vente på en evaluering etter to år av hvordan tomtefestelovens endringer vil slå ut. Dette vil slå dramatisk ut i mange familiers økonomi, og her har staten valgt å gå foran og tøye lovens paragraf og bokstav til det ytterste, noe som gjør at svært mange familier nå kommer veldig dramatisk ut.

Det finnes et flertall i Stortinget – hvis denne Regjeringen ønsker å bruke det – for at denne loven trekkes tilbake, og at man ikke iverksetter, som man allerede har gjort, disse dramatiske endringene. Min veldig klare oppfordring til den lyttende minister er følgende: Ta initiativet til å gjøre om – i dette tilfellet kan faktisk Stortinget det – på de tidligere beslutninger som har vært ukloke, og som vi med sikkerhet også vet hvordan slår ut. Vi trenger ikke vente på en evaluering til etter to år.

Statsråd Odd Einar Dørum: Lyttende statsråder bør også være statsråder som vedstår seg både standpunkter som de er forpliktet av, og standpunkter som de til og med har vært med på å stemme for – så det gjør jeg.

Etter min kunnskap var siste gang Stortingets flertall hadde sjansen til å gi uttrykk for sitt syn, etter valget, da Arbeiderpartiet kom på andre tanker enn de de hadde før valget. Da ble det fremmet et Dokument nr. 8-forslag, som et stortingsflertall avviste, og det gikk nettopp ut på at man ikke skulle iverksette det som regjeringen Stoltenberg hadde foreslått å iverksette sommeren 2001.

Det er det flertallet jeg kjenner. Samtidig hørte jeg at flertallet bad meg følge med, og det er en av grunnene til at jeg sier jeg er lyttende. Men jeg viste også den gang til evalueringen. Og så vidt jeg husker, gjorde også andre stortingsrepresentanter det i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. 8-forslaget.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har et spørsmål til olje- og energiministeren.

I forbindelse med at jeg i forrige uke – med rette, mener jeg selv – kritiserte Kristelig Folkeparti for å ha endret standpunkt på en rekke områder, besvarer statsministeren det med at dette er urimelig svartmaling fra Enoksen.

Om gasskraftverk sier han følgende:

«Min holdning og retorikk er fortsatt den samme: at konvensjonelle gasskraftverk er sterkt forurensende. Enoksen burde være opptatt av og glede seg over at slike gasskraftverk er skutt ut i det blå.»

Nå må jeg si at på det tidspunktet ble jeg ganske glad, for jeg tenkte at etter alt det rotet som har vært i den senere tid, har faktisk Regjeringen bestemt seg for at man virkelig skal skyte denne typen gasskraftverk ut i det blå, og si nei til bygging av sterkt forurensende gasskraftverk. Men etter å ha hørt innledende runde her i dag, er forvirringen ytterligere skrudd opp et hakk. Så mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden bekrefte det statsministeren svarer i Dagbladet, at sterkt forurensende gasskraftverk virkelig er «skutt ut i det blå», og at Regjeringen ikke vil tillate bygging av slike gasskraftverk?

Statsråd Einar Steensnæs: Dette har jeg også svart på tidligere.

Statsministerens utsagn er i en polemisk form helt korrekt. Det manifesterer seg rett og slett i at Naturkraft har kommet til departementet og sagt at den konsesjonen som de har for å bygge konvensjonelle gasskraftverk, ikke lar seg realisere innenfor tidsrammen av konsesjonen som løper ut i 2004. De har derfor drøftet med departementet muligheten for å forlenge konsesjonen, og nå bærer det i retning av – og det er jeg veldig glad for – at Naturkraft vil inngå et samarbeid med departementet om å se på muligheten for å reise CO2-frie gasskraftverk i stedet.

Uttrykket «skutt ut i det blå» har dekning så langt som at man ennå ikke har noen som helst konkret oppfatning av når det er mulig, på kommersielt grunnlag, å bygge de konvensjonelle gasskraftverkene.

For øvrig er også representanten Enoksen klar over at når man inngår i et regjeringssamarbeid med ulike parter som har ulike standpunkter i en del vanskelige saker, er det snakk om å kompromisse. Det er noe av politikkens kunst, men ikke å gjøre det på en slik måte at en taper troverdighet.

Senterpartiet måtte for sin del samarbeide med Kristelig Folkeparti og Venstre om EØS-avtalen, som vi vet at Senterpartiet var sterkt imot. Men de hadde realisme nok til å se at skulle de gå inn i et slikt regjeringssamarbeid, var det nødvendig å gjøre kompromisser også på et slikt sårt og vanskelig punkt for Senterpartiet.

Jeg må innrømme at Sem-erklæringen har veldig mange gode formuleringer som avdekker Kristelig Folkepartis miljøpolitikk f.eks., og som miljøvernministeren fremfører på en meget god og engasjert måte. Den inneholder selvfølgelig også elementer som ikke uten videre avspeiler Kristelig Folkepartis politikk, men slik er det altså å inngå i en koalisjon og lage politiske kompromisser. At Høyres politikk også avspeiles i Sem-dokumentet, kan jo ikke være særlig overraskende.

Odd Roger Enoksen (Sp): Saken om gasskraftverk har jo en ganske spesiell forhistorie. I mars 2000 var samtlige tre sentrumspartier, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet, enige om at dette var en så viktig sak at man ikke ønsket å fortsette i regjering dersom Stortinget fattet vedtak om at det skulle bygges sterkt forurensende gasskraftverk. Disse tre partiene lanserte også den gang en pakke for å få fram forurensningsfrie gasskraftverk. De tre partiene visste også den gangen at det ikke var et kommersielt grunnlag på kort sikt for å bygge forurensende gasskraftverk. Men til tross for det tok man altså et kraftig politisk standpunkt. Man kunne ikke være med på å bygge denne typen gasskraftverk og stå for et slikt vedtak i Stortinget. Jeg mener det stod respekt av det.

Jeg skjønner at Kristelig Folkeparti er nødt til å kompromisse når de skal sitte i regjering på nytt. Men er statsråden da enig i at når man ikke bare godtar Stortingets vedtak, men sågar også fremmer forslag om bygging av et nytt forurensende gasskraftverk i forbindelse med Snøhvit-feltet, har Kristelig Folkeparti inntatt et helt nytt standpunkt i forhold til i mars 2000?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder Kristelig Folkepartis syn på dette, er ikke det endret. Når det gjelder Kristelig Folkepartis vilje til å gå inn i et regjeringssamarbeid for å finne sammen med andre partier om en felles politisk plattform, er det Sem-erklæringen jeg refererer til.

Og bare for at en skal være klar over hva som var utfordringen: Her hadde Stortinget vedtatt konsesjon for de tre gasskraftverkene som ligger på Kårstø, Kollsnes og i Skogn. Hvis noen av disse skulle måtte endre forutsetninger, måtte en altså tilbake til Stortinget og få nye vedtak. Det var ikke en realistisk utgang på de forhandlingene vi hadde med Høyre, og vi ble da enige om en slags «time out»: Vi godtar de konsesjoner som er gitt for de tre gasskraftverkene, men ønsker deretter å bygge CO2-frie gasskraftverk på alle andre prosjekter, eller vi bygger slike gasskraftverk basert på Kyoto-avtalens mekanisme om kvoter.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV): Det er i sannhet riktig som ministeren bekrefter, at Kristelig Folkepartis vilje til å sitte i regjering er større enn politikkens innhold, noe denne saken bekrefter til alt overmål.

Nå prøver ministeren å snakke seg bort fra det som er sakens faktiske realitet, og forvirringen er brakt opp på et meget høyt nivå. Det statsministeren har sagt, er at «gasskraftverk er skutt ut i det blå». Dette er beviselig ikke riktig. Det planlegges og forberedes nå bygging av gasskraftverk knyttet til Snøhvit-feltet i Hammerfest. Dette er et gasskraftverk som behandles på en helt annen måte enn de øvrige gasskraftverk som Stortinget har hatt til behandling en rekke ganger, der det ikke minst er gitt konsesjon, og der forurensningslovens bestemmelse gjelder.

Det jeg nå må få avklart med ministeren, er følgende: Hva er det som gjør at et gasskraftverk lokalisert til Snøhvit skal behandles på en annen måte enn de gasskraftverk som den forrige regjeringen Bondevik faktisk gjorde en iherdig og prisverdig jobb for å få skutt ut i det blå? Et gasskraftverk lokalisert på Kårstø eller Kollsnes eller for den del i Skogn kan da vel ikke, i forbindelse med en rent praktisk og rettslig bindende behandling, være annerledes enn den er for gasskraftverket knyttet til Snøhvit?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder de tre gasskraftverkene som vi nå har snakket om, Kårstø, Kollsnes og Skogn, har jeg forklart at muligheten for en kommersialisering ikke er realiserbar innenfor den tidsrammen de har fått til å realisere dette. Nå har Industrikraft Midt-Norge ikke foreløpig meldt tilbake, men de vil bli stilt overfor de samme utfordringene samt de kalkulasjonene som Naturkraft har gjort.

Når det gjelder Snøhvit, var også det en del av de forhandlingene som sentrumspartiene, altså Venstre og Kristelig Folkeparti, hadde med Høyre, og i Sem-erklæringen er det nøyaktig foreskrevet hvordan denne enigheten om Snøhvit er å forstå. Vi utsatte behandlingen av Snøhvit i tre måneder for å gå gjennom hver eneste høringsuttalelse, og jeg kan godt detaljere hvor grundig arbeid vi har gjort med dette i departementet i de tre månedene. Hver eneste høringsuttalelse er gjennomgått. Vi har sett på alle miljøkonsekvensene og tatt hensyn til disse, og vi mener at konklusjonen vår er basert på et forsvarlig grunnlag, slik at alle klima- og miljøhensyn er ivaretatt.

Presidenten: Sylvia Brustad – til oppfølgingsspørsmål.

Sylvia Brustad (A): Det jeg syns vi tydelig får demonstrert her, er at for Kristelig Folkeparti er det viktigere å ha statsministeren og å sitte i regjering enn politikken, men la nå det ligge.

Når Steensnæs gjentar her at det er riktig «i en polemisk form» det statsminister Bondevik har sagt om at forurensende «gasskraftverk er skutt ut i det blå», så tror jeg Steensnæs vet like godt som alle oss andre som er i denne salen, at det faktisk ikke er riktig. Samtidig har Steensnæs i et tidligere svar til meg innrømmet at det gasskraftverk som nå skal bygges på Snøhvit, ikke er CO2-fritt. Begge deler kan ikke være riktig. Kan ikke statsråd Steensnæs nå være så snill å innrømme at når statsminister Bondevik sier at «gasskraftverk er skutt ut i det blå», så er det faktisk tull?

Presidenten: Presidenten synes ikke akkurat det å karakterisere noen for å fare med tull er særlig parlamentarisk, og presidenten ber representanten bite seg merke i det.

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg står fast på at det som statsministeren i en polemisk form har gitt uttrykk for, er helt korrekt. Det refererte seg til de tre gasskraftverkene på Kårstø, Kollsnes og i Skogn. Nå må jeg ta et lite forbehold om Skogn, fordi Industrikraft Midt-Norge foreløpig ikke har meldt tilbake hvordan de vil forholde seg til dette.

Når det gjelder Snøhvit, er det en spesiell sak, fordi man har trukket energianlegget på land på Melkeøya, i forhold til andre prosjekter hvor et slikt energianlegg ville ligge på sokkelen, og som kjent er det jo flere slike gasskraftverk gående på sokkelen i dag.

Jeg må si at jeg reagerer på representanten Brustad som nå forsøker å gi inntrykk av at Arbeiderpartiet har en annen holdning når det gjelder Snøhvit, enn det Samarbeidsregjeringen har. Det er på Arbeiderpartiets grunnlag at denne saken er ført videre, og det er på arbeiderpartiregjeringens premisser at denne saken fremmes for Stortinget. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Brustad nå skaper en usikkerhet omkring Arbeiderpartiets holdning til CO2-frie gasskraftverk, slik hun nå uttaler seg.

Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.

Carl I. Hagen (FrP): Jeg stilte et tilleggsspørsmål til statsråden i sted vedrørende stortingsvedtaket, og fikk da et klart svar om at statsråden aktet å legge stortingsvedtaket av 9. mars 2000 til grunn. Noen minutter senere viser statsråden til en tidsfrist i den gitte konsesjonen, og da legger han i tilfelle ikke Stortingets vedtak til grunn. Regjeringen har ingen hjemmel, rettslig sett, til å sette noen tidsfrister. I vedtaket av 9. mars er det henvist til hva som er vanlig i EØS-området pr. 9. mars 2000 og inntil det blir et annet varig regime. Så den tidsfristen er ikke gjeldende. Der er det regjeringen Stoltenberg som ikke selv skjønte at de ikke kunne sette noen tidsfrist.

Er statsråden enig i at Regjeringen ikke har hjemmel til å sette noen tidsfrister inntil Stortingets vedtak er formelt opphevet? Det er ikke snakk om bare å legge problemstillingen frem for Stortinget. Et rettslig bindende vedtak overfor den norske regjering må oppheves av Stortinget før Regjeringen har den handlefriheten som statsråd Steensnæs går rundt og tror at han har.

Statsråd Einar Steensnæs: Det kan være nødvendig å gjenta det som for så vidt Hagen la inn som en oppsang, nemlig at Regjeringen og denne ministeren baserer alle sine beslutninger på Stortingets premisser. La meg altså gjenta det.

Så er det slik at både etter forurensningsloven og etter energiloven er det praksis å sette tidsfrister for gjennomføring. Det har vært gjennomført siden lovene ble implementert. Det er aldri slik at det gis konsesjoner og utslippstillatelser uten tidsfrister. Det ville være noe helt nytt. Det er riktignok ikke hjemlet i loven, men det er etablert praksis. Og det er det da departementet som gjennomfører etter sedvane, og tidsfristen blir da vurdert i forhold til gjennomføringen av prosjektet. Det er for å sikre at man ikke gir tillatelse til en konsesjon uten at utbygger gjennomfører det omsøkte prosjektet innen rimelig tidsfrist. Hvis Hagen ønsker å endre en slik praksis, må han gjerne ta opp dette, men det jeg har forholdt meg til, og det departementet har forholdt seg til, er tidsfristen. Det var for øvrig arbeiderpartiregjeringen som gav den tidsfristen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Hvis vi nå fortsetter på samme tema, vil det ikke bli gitt anledning til oppfølgingsspørsmål, slik at vi også skal rekke andre hovedspørsmål.

Øyvind Vaksdal (FrP): Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.

I en artikkel i Dagbladet i går fikk vi på en god og nøktern måte illustrert forholdet mellom tilbud på og etterspørsel etter kraft i Norge. Artikkelen bekrefter at vi i Norge vil få både strømrasjonering og kraftkrise dersom ikke noe gjøres. I tillegg slås det fast at omfattende enøktiltak ikke har virket. Mangelen på kraft i markedet er selvfølgelig også i tillegg til skyhøye avgifter medvirkende til høye strømpriser som forbrukerne må svi for.

I en kommentar til nevnte artikkel uttaler olje- og energiministeren at man i Regjeringen tar energibalansen på alvor. Han sier også at han har som målsetting at vi skal bli nettoeksportør av kraft. Jeg må jo si meg enig i denne målsettingen. Det skulle bare mangle at vi som er en energistormakt, ikke skulle klare det! Jeg vil likevel spørre statsråden: Hvordan i all verden skal en kunne oppnå målsettingen om å bli nettoeksportør av kraft når tiltakene han støtter, som vindmøller o.l., ikke engang er nok til å dekke økningen i etterspørselen i innlandsmarkedet?

Statsråd Einar Steensnæs: Kraftbalansen er en svært viktig del av det ansvarsområdet jeg har som olje- og energiminister. Det er bekymringsfullt at vi i dag, i et normalår, faktisk er avhengig av import. Dette bør vi endre på. I Sem-erklæringen står det faktisk at Norge bør kunne ta mål av seg til å bli en av Vest-Europas ledende energiprodusenter, dvs. at minstekravet bør være at vi skal sørge for at vi har nok kraft til å forsyne vår egen husholdning, vårt eget næringsliv og vår egen industri med den kraft vi trenger. Vi kan også ha ambisjoner om å produsere så mye energi at vi kan eksportere, men det må skje gjennom en sammensatt portefølje. Jeg gjentar for sikkerhets skyld de fem elementene som en norsk kraftbalanse bør bygge på:

For det første må en gjennomføre enøktiltak på en forstandig måte, hvor bl.a. varmepumper er et viktig element.

For det andre må en satse på nye fornybare energikilder, både bioenergi og vindkraft. Og det er altså slik at bare ved å satse på dette, får vi en energibalanse. Det er ikke riktig det som representanten nå sa, at dette ikke vil være tilstrekkelig. Ved å satse på vindkraft og bio innenfor en tiårsperiode vil vi kunne få 7 TWh med ny energi, som altså i seg selv vil rette opp kraftbalansen.

I tillegg bør vi ruste opp vannkraftanleggene våre, rørgatene, turbinene, generatorene og linjenettet.

For det fjerde bør vi sørge for en bedre kabling mot utlandet. Vi inngår i et nordisk kraftmarked, som etter hvert også blir europeisk, og dermed har vi mulighet til å importere og eksportere når det ligger til rette for dette.

Og endelig: Her får vi tid til å utvikle CO2-frie gasskraftverk som kan forsyne nettet med kraft. Vi har tid til å gjøre dette gjennom en målrettet satsing på forskning og utvikling.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg ikke synes var særlig oppklarende.

Som jeg sa i mitt hovedspørsmål, er Norge i dag en energistormakt med enorme ressurser. Problemet er jo bare at politisk handlingslammelse, både fra Regjeringen og stortingsflertallet, hindrer at vi tar disse ressursene i bruk.

Ved behandlingen av vannkraftprosjektet i Saltfjellet-Svartisen-området i fjor satte Stortinget en effektiv stopper for både dette og lignende fremtidige prosjekter. Nå ser vi også at statsråden finner på de utroligste krumspring for å stoppe de planlagte gasskraftverk. Har statsråden tenkt å kaste av seg denne handlingslammelsen og støtte økt produksjon, siden han, ifølge Dagbladet iallfall, har som målsetting at vi skal være nettoeksportør av kraft?

Statsråd Einar Steensnæs: For nå å gjøre det klart hva som er forskjellen på Fremskrittspartiets og Samarbeidsregjeringens politikk når det gjelder energiforsyningen: Vi tror på at det går an å balansere hensynet til en større produksjon og en bedre kraftbalanse med nødvendige hensyn både til miljø, til klima og til fiskeriressursene. Hvis vi skal få dette til, må vi gå skrittvis fram. Vi må ikke få fram en energiproduksjon som kan sette andre viktige samfunnshensyn til side, enten det er internasjonale klimaforpliktelser, viktige miljøhensyn eller hensynet til fiskeriressursene, som særlig i de nordlige områdene er så avgjørende i forhold til både verdiskaping, sysselsetting og bosetting.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind Korsberg.

Øyvind Korsberg (FrP): Artikkelen i Dagbladet i går slår fast at til tross for omfattende satsing på enøktiltak, øker forbruket i Norge med om lag 1,5 pst. årlig. Statsråden bekrefter dette i brev til energi- og miljøkomiteen angående Snøhvit, hvor han skriver at det ser ut til at veksten vil fortsette, til tross for betydelig satsing på omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Dette vitner om at den kostbare satsingen på enøktiltak ikke har virket, og at stortingsflertallets målsetting i energimeldingen om omlegging av bruk og produksjon ikke har vært noe annet enn et kostbart luftslott, noe Fremskrittspartiet hevdet og advarte mot ved behandlingen av meldingen.

Vil statsråden nå ta innover seg denne utviklingen og endre kurs? Eller vil han fortsatt bruke milliarder av skattebetalernes penger på denne gedigne enøkfiaskoen?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er grunnleggende uenig med representanten Korsberg i at dette har vært en fiasko. Men jeg innser at når det gjelder enøk, kan det gjøres mye mer.

Jeg tror at etableringen av Enova i Trondheim, som skal ha hovedansvar for energiomleggingen og særlig få fram enøktiltak og nye fornybare energikilder, vil kunne bety et virkelig løft for dette. Det er et bredt flertall i Stortinget som står bak opprettelsen av Enova. 5 milliarder kr skal satses i løpet av ti år. I løpet av i fjor og i år har det blitt satt av 500 mill. kr. Det tas sikte på at et tilsvarende beløp skal sikre oppfølging av det viktige arbeidet som Enova gjør, slik at vi når målet om 7 TWh i fornybare energikilder innen 2010.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, fra Inga Marte Thorkildsen. Dessverre tror presidenten ikke vi rekker flere hovedspørsmål i dag.

Inga Marte Thorkildsen (SV): Mitt spørsmål går til justisminister Dørum.

Bare ved Hamar politikammer er tre personer omkommet siden 1996 etter å ha blitt kastet i fyllearresten. Flere andre overstadig berusede mennesker har mistet livet andre steder i landet fordi politiet åpenbart har feilvurdert situasjonen. Flere av sakene har endt med henleggelse på grunn av bevisets stilling.

Hvordan er det mulig at vi kan ha en situasjon ved flere av landets politikamre som er så til de grader utilfredsstillende at mennesker dør fordi politiet ikke er i stand til å vurdere deres tilstand? Er det ikke åpenbart for justisministeren at det her er nødvendig med en full gjennomgang for å fastslått en gang for alle at overstadig berusede personer ikke har noe som helst i fyllearresten å gjøre, men at de skal ha behandling av helsepersonell, og at dette er det eneste forsvarlige?

Statsråd Odd Einar Dørum: La meg først med presidentens tillatelse korrigere noe som kunne misforstås i deler av mitt svar til representanten Storberget: Etter å ha konsultert min hukommelse var iverksettelsestidspunktet for tomtefesteloven 1. januar i år, og det var derfor Arbeiderpartiet, selvfølgelig, fremmet et Dokument nr. 8-forslag i desember. Det jeg sa, kunne muligens oppfattes som at det var iverksatt sist sommer. – Og man skal være korrekt i Stortinget.

Så tilbake til spørsmålet som er stilt – jeg håper at tiden kan telle fra nå av.

Det spørsmålet som er stilt, er det grunn til å ta svært alvorlig. Derfor er også SEFO inne i hver eneste sak, slik som de nå er på Hamar. SEFOs rapport vil foreligge når den skal, og vil selvfølgelig telle med. Jeg har uavhengig av det bedt Politidirektoratet om å gi meg en framstilling av det som har skjedd på Hamar – i den utstrekning det ikke påvirkes eller berøres av SEFOs etterforskning – for å få den kunnskapen med, og jeg har også generelt fått til gjennomsyn og sett på de retningslinjer som gjelder i dag. De tilsier regelmessig tilsyn, og de tilsier at man skal vurdere forholdet til helsemyndighetene. Nå kan det være mange situasjoner hvor det er vanskelig, men det skal ikke være svar nok i seg selv. Derfor sa Politidirektoratet i går at de vil gå ut med initiativ både for å få callinganlegg og for å få elektronisk overvåking i politiarresten. De har også gjort noe som etter min mening er både svært viktig og riktig, ved å sette ned en arbeidsgruppe for bl.a. å se på forholdet til helsemyndighetene.

Jeg legger vekt på at man skal gjennomgå nettopp forholdet til helsemyndighetene, slik at man så langt som det er mulig, kan sikre seg mot situasjoner hvor man ikke ut fra noen politifaglig vurdering kan være trygg på situasjonen. Jeg oppfatter det slik at det er Politidirektoratets hensikt med gruppen, og jeg vil selvfølgelig i samråd med direktoratet følge opp nettopp spesielt dette forholdet som handler om det helsefaglige.

Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg takker for svaret. Men etter mitt syn dreier dette seg dypest sett om et menneskesyn som vi ikke kan være bekjent av: at folk som drikker seg for fulle, har seg sjøl å takke, og at de fortjener straff i stedet for hjelp.

Vi har altfor mange ganger hittil sett konsekvensen av en sånn holdning. Vi forventer derfor fra SVs side at ministeren aktivt engasjerer seg i dette, slik at det tragiske dødsfallet på Hamar er det siste vi opplever av denne typen dødsfall i norske arrester. Og da tror jeg ikke at det vil holde at man skal ha bedre tilsyn med dem som er satt i fyllearresten. Vi må innse at disse menneskene ikke har noe i fyllearresten å gjøre, men at de skal sendes til medisinsk kyndig personell som kan ta seg av dem på egnet måte.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vet ikke om representanten mente å tillegge meg et menneskesyn som gikk ut på at man skulle behandle rusede folk på en tilfeldig måte. Det antar jeg ikke var hensikten. Jeg antar det var hensikten at ingen skulle stå for det synet.

Jeg legger for det første til grunn, helt uavhengig av denne saken, at ethvert voksent menneske har et ansvar for å vite hva man gjør. Hvis man da skulle være så uheldig at man blir utsatt for rus enten fordi man kanskje i et tenkt tilfelle har drukket noe man ikke vet hva er, eller kanskje enda verre: at man holder på med kjemiske designerdrugs, er det klart at man står overfor en meget problematisk situasjon. Den situasjonen har jeg forutsatt at man kan gjennomgå i den arbeidsgruppen som nettopp Politidirektoratet har tatt initiativet til i samarbeid med helsefaglige myndigheter. Og jeg vil si at det bekymrer meg faktisk uavhengig av Hamar-saken at vi kanskje i tiden som kommer, både i forhold til politi og soning, kan møte mennesker som tar inn stoffer som det av og til kan være forferdelig vanskelig å registrere. Det gjør utfordringen formidabel, ikke bare for politiet, men også for helsemyndigheter.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – det siste – Gunn Karin Gjul.

Gunn Karin Gjul (A): De siste fem årene er ungdoms alkoholforbruk fordoblet, og alkoholforgiftning er et økende problem. Vi vet nå at det dør flere av akutt alkoholforgiftning enn av narkotikaoverdoser. Og mange av disse havner da altså i politiets varetekt. Etter Arbeiderpartiets mening bør ikke disse havne på glattcelle, men rett og slett i en sykehusseng. Det mener vi kan gjøres mulig med enkle, klare grep og retningslinjer, ikke bare ved etterforskning av SEFO.

Jeg vil gjerne utfordre statsråden: Vil statsråden nå innarbeide et krav om legetilsyn i straffeprosessloven eller i egne retningslinjer til politiet, sånn at vi unngår flere slike hendelser?

Statsråd Odd Einar Dørum: Til min kunnskap ligger det i gjeldende retningslinjer forpliktelser til å bruke både lege og medisinsk personell, men det er alltid grunn til å stille spørsmål om retningslinjene er gode nok. Det er derfor jeg for det første har bedt om dem, og dernest er det slik at det er derfor også Politidirektoratet har bestemt seg for å se på situasjonen. Det er jo nettopp den situasjonen jeg beskrev i sted, hvor unge mennesker kan lide av det som representanten beskrev korrekt som akutt alkoholforgiftning, for ikke å snakke om situasjoner hvor man kan komme bort i kombinasjoner med andre stoffer. Og jeg kommenterer ikke enkeltsaken nå, for jeg kjenner ikke til hva det gjelder. Det er nettopp det som tilsier at man må ta denne tette dialogen med helsemyndighetene for å sortere.

Og jeg gjentar: Jeg tror vi vil få formidable utfordringer, ikke bare i forhold til politiet, men også ved soning, når vi ser utviklingen i narkotika- og rusmiddelbruken. De forholdene er jeg selvfølgelig innstilt på å gå inn i fordi utfordringene er nye, og vi må ta dem på alvor.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er godt og vel omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.