Stortinget - Møte onsdag den 20. februar 2002 kl. 10

Dato: 20.02.2002

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 32

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øystein Hedstrøm til kommunal- og regionalministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren på vegne av kommunal- og regionalministeren.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren, som vil svare på vegne av kommunal- og regionalministeren:

«Det etableres nye statlige asylmottak i kommunene i Østfold. I Sarpsborg belastes kommunen med betydelige utgifter grunnet pålegg om tjenester for beboerne. I Fredrikstad på Veumalleen statlige mottak for asylsøkere mottas asylanter fra Kosovo og Tyrkia som har fått avslag på asylsøknad i Sverige etter grundig behandling.

For å oppnå kontroll med tilstrømningen og en raskere søknadsbehandling bør ikke de med avslag i Dublin-samarbeidsland tilbakesendes dit umiddelbart?»

Statsråd Victor D. Norman: Norge tiltrådte Dublin-konvensjonen i april 2001. Konvensjonen skal forhindre såkalt asylhopping samt innføre klare regler for hvilket land som har ansvar for den enkelte asylsøker.

Det er riktig at det i dag sitter asylsøkere i norske mottak som tidligere har fått behandlet sine søknader om asyl i Sverige eller andre land tilknyttet Dublin-samarbeidet. Når disse asylsøkerne ikke returneres umiddelbart ved ankomst til Norge, skyldes dette at ulike prosedyreregler i Dublin-konvensjonen innebærer at det alltid vil ta noe tid før tilbakeføring kan skje.

Norske myndigheter må, etter at politiet har foretatt fingeravtrykksundersøkelser, sende en formell forespørsel om overtakelse eller tilbaketakelse til det aktuelle Dublin-land. Å få svar på en slik forespørsel kan ta noe tid. Dersom man får aksept for tilbakeføring, fatter Utlendingsdirektoratet et avslag, og asylsøkeren bortvises til Dublin-staten. Slikt vedtak skal fattes så snart som mulig, og direktoratet har styrket sin beredskap for å kunne behandle disse sakene raskt. Etter endelig vedtak skal uttransport skje raskt, og politiet prioriterer disse sakene.

For å effektivisere og forenkle rutinene rundt retur arbeider Norge nå med å få i stand særavtaler med Sverige, Danmark, Finland og Tyskland. Avtalene vil innebære at en asylsøker umiddelbart kan returneres til et av avtalelandene dersom det er sannsynlig at dette landet er nærmere til å ha ansvaret i medhold av konvensjonen.

For øvrig kan jeg nevne at direktoratet har satt i gang en hurtigsaksbehandling av søknader som er antatt grunnløse. For disse sakene foretas det ikke noen Dublin-prosedyre, og uttransport kan derfor skje raskt, i mange tilfeller raskere enn om søknaden behandles etter Dublin-konvensjonen.

Vedrørende opprettelsen av nye mottak ønsker jeg å presisere at UDI er ansvarlig for at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall mottaksplasser for asylsøkere i Norge. I den forbindelse etableres det for tiden mottak i alle landets fylker, herunder også Østfold fylke. I forbindelse med etablering av mottak får kommunen en vertskommunal kompensasjon som skal dekke utgifter til helsetjenester, barnevern, tolk og administrasjon som påløper i forbindelse med mottaket. Kommunekompensasjonen består av to elementer, der det ene elementet er et grunnbeløp på 175 000 kr som kommunen får uavhengig av antall mottaksplasser. I tillegg kommer 1 900 kr pr. mottaksplass i kommunen. Disse tilskuddene skal dekke de kommunale utgiftene som er nevnt ovenfor.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er meget glad for at departementet nå er i fullt arbeid med å gjøre noe på dette området. Det er jo en enorm tilstrømming til Norge, og det vi risikerer hvis man ikke får fortgang i dette arbeidet, er at de som har et reelt beskyttelsesbehov, ekte flyktninger, blir sittende i lange køer på grunn av at UDI og mottaksapparatet er overarbeidet.

I Sarpsborg kommune, som er en av mange kommuner i Østfold hvor det nå etableres statlige mottak, har man vært misfornøyd med at man pålegges oppgaver, fordi man ikke får dekket de fullstendige kostnadene til nettopp det som statsråden nevnte, helse- og tolketjenester, barnevern og administrasjon. Her får man altså et beløp på 479 000 kr til å dekke dette. Men kommunen lager et eget mottaksregnskap for å kunne legge på bordet hva som er de reelle og nødvendige kostnadene for å yte disse tjenestene (presidenten klubber).

Vil statsråden innføre ordninger, slik man har i Sverige og Danmark, der de fulle kostnader blir dekket når kommunene pålegges disse tjenestene?

Statsråd Victor D. Norman: Det er ikke ønskelig for noen parter at staten fra tid til annen ser seg nødt til å etablere mottak for asylsøkere i kommuner som i utgangspunktet ikke ønsker dette. Imidlertid må vi ta innover oss de forpliktelser vi har i forhold til dem som søker asyl i Norge, og det minste vi må kunne tilby, er innkvartering til dem som kommer. Kommunene har på flere områder det samme ansvar for beboere i mottak som for befolkningen ellers i kommunen. I tråd med forutsetningen om at statlige mottak ikke skal være en økonomisk belastning for kommunene, gis det en økonomisk kompensasjon til vertskommuner for statlige mottak. Denne vertskommunale kompensasjonen skal dekke de kommunale utgiftene til tolk, helsetjeneste, barnevern og administrasjon i forbindelse med mottakene. Og noe mer er det for så vidt ikke å si om det.

Presidenten: Øystein Hedstrøm – til tilleggsspørsmål. Presidenten ber representanten vennligst holde seg innenfor taletiden.

Øystein Hedstrøm (FrP): Ja, da begynner vi på 30 sekunder – nå!

Departementet og UDI har nå startet med en ny måte å utplassere asylanter på, såkalt spredt bosetting i desentraliserte mottak. Dette har vært prøvd i en rekke andre land, bl.a. i Skåne-området i Sverige. Evalueringen av den privatboendemodellen har som konklusjon at dette virker for gettoisering og imot integrering. Vil departementet ta innover seg de resultatene man har oppnådd med spredt bosetting i andre land og lære av disse, slik at man ikke gjør de samme feilene man har gjort der?

Statsråd Victor D. Norman: Når det gjelder forsøket med at asylsøkere kan finne seg bolig selv, ble dette foreslått i St.meld. nr. 17 for 2000-2001, Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg. Forslaget fikk tilslutning i Stortinget. I komiteinnstillingen var det enighet om etablering av en forsøksordning der asylsøkere kan finne seg bolig selv. Det ble forutsatt at dette ble gjort innenfor strukturer som knytter enkeltpersoner opp mot mottak.

Erfaringer fra Sverige, som har hatt en ordning med såkalt egetboende siden 1994, er både positive og negative. Det er behov for å få mer kunnskap om alternative mottaksformer i Norge i tillegg til dagens mottakssystem med i hovedsak sentraliserte mottak. Et prøveprosjekt der beboere fra mottak selv kan finne seg et sted å bo med en viss bostøtte, er primært et tiltak for å øke kunnskapen på dette området når det gjelder å finne fram til modeller som gir større muligheter for et aktivt liv, og som også kan være økonomisk lønnsomt for samfunnet som helhet. Vi har erfart at lange opphold i mottak kan virke passiviserende og reduserer beboernes mestringsevne. Så vi fastholder at forsøket er fornuftig.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 23.