Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øystein Hedstrøm til kommunal-
og regionalministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren på vegne
av kommunal- og regionalministeren.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
arbeids- og administrasjonsministeren, som vil svare på vegne
av kommunal- og regionalministeren:
«Det etableres nye statlige asylmottak
i kommunene i Østfold. I Sarpsborg belastes kommunen med betydelige utgifter
grunnet pålegg om tjenester for beboerne. I Fredrikstad
på Veumalleen statlige mottak for asylsøkere mottas
asylanter fra Kosovo og Tyrkia som har fått avslag på asylsøknad
i Sverige etter grundig behandling.
For å oppnå kontroll med
tilstrømningen og en raskere søknadsbehandling
bør ikke de med avslag i Dublin-samarbeidsland
tilbakesendes dit umiddelbart?»
Statsråd Victor D. Norman: Norge tiltrådte Dublin-konvensjonen
i april 2001. Konvensjonen skal forhindre såkalt asylhopping
samt innføre klare regler for hvilket land som har ansvar
for den enkelte asylsøker.
Det er riktig at det i dag sitter asylsøkere
i norske mottak som tidligere har fått behandlet sine
søknader om asyl i Sverige eller andre
land tilknyttet Dublin-samarbeidet. Når disse asylsøkerne ikke
returneres umiddelbart ved ankomst til Norge, skyldes dette at ulike
prosedyreregler i Dublin-konvensjonen innebærer
at det alltid vil ta noe tid før tilbakeføring
kan skje.
Norske myndigheter må, etter
at politiet har foretatt fingeravtrykksundersøkelser,
sende en formell forespørsel
om overtakelse eller tilbaketakelse til det aktuelle Dublin-land.
Å få svar på en slik forespørsel kan
ta noe tid. Dersom man får aksept for tilbakeføring,
fatter Utlendingsdirektoratet et avslag, og asylsøkeren
bortvises til Dublin-staten. Slikt vedtak skal fattes så snart
som mulig, og direktoratet har styrket sin beredskap for å kunne
behandle disse sakene raskt. Etter endelig
vedtak skal uttransport skje raskt, og politiet
prioriterer disse sakene.
For å effektivisere og forenkle
rutinene rundt retur arbeider Norge nå med å få i
stand særavtaler med Sverige, Danmark, Finland og Tyskland.
Avtalene vil innebære at en asylsøker umiddelbart
kan returneres til et av avtalelandene dersom det er sannsynlig
at dette landet er nærmere til å ha ansvaret i
medhold av konvensjonen.
For øvrig kan jeg nevne at direktoratet
har satt i gang en hurtigsaksbehandling av søknader som
er antatt grunnløse. For disse sakene foretas det ikke noen
Dublin-prosedyre, og uttransport kan derfor skje raskt, i mange tilfeller
raskere enn om søknaden behandles etter Dublin-konvensjonen.
Vedrørende opprettelsen av nye mottak ønsker
jeg å presisere at UDI er ansvarlig
for at det til enhver tid er et tilstrekkelig antall mottaksplasser
for asylsøkere i Norge. I den forbindelse etableres det
for tiden mottak i alle landets fylker, herunder også Østfold
fylke. I forbindelse med etablering av mottak får kommunen
en vertskommunal kompensasjon som skal dekke utgifter til helsetjenester,
barnevern, tolk og administrasjon
som påløper i forbindelse med mottaket. Kommunekompensasjonen består
av to elementer, der det ene elementet er et grunnbeløp
på 175 000 kr som kommunen får
uavhengig av antall mottaksplasser. I tillegg kommer 1 900 kr
pr. mottaksplass i kommunen. Disse tilskuddene skal dekke de kommunale
utgiftene som er nevnt ovenfor.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
og jeg er meget glad for at departementet nå er i fullt
arbeid med å gjøre noe på dette området.
Det er jo en enorm tilstrømming til Norge, og det vi risikerer
hvis man ikke får fortgang i dette arbeidet,
er at de som har et reelt beskyttelsesbehov, ekte
flyktninger, blir sittende i lange køer på grunn
av at UDI og mottaksapparatet er overarbeidet.
I Sarpsborg kommune, som er en av mange kommuner
i Østfold hvor det nå etableres statlige mottak, har man
vært misfornøyd med at man pålegges oppgaver, fordi
man ikke får dekket de fullstendige kostnadene
til nettopp det som statsråden nevnte, helse-
og tolketjenester, barnevern og administrasjon. Her får
man altså et beløp på 479 000 kr
til å dekke dette. Men kommunen lager et eget mottaksregnskap
for å kunne legge på bordet hva som er de reelle
og nødvendige kostnadene for å yte disse tjenestene
(presidenten klubber).
Vil statsråden innføre ordninger,
slik man har i Sverige og Danmark, der de fulle kostnader
blir dekket når kommunene pålegges disse tjenestene?
Statsråd Victor D. Norman: Det er ikke ønskelig for noen
parter at staten fra tid til annen ser seg nødt til å etablere
mottak for asylsøkere i kommuner som i utgangspunktet ikke ønsker
dette. Imidlertid må vi ta innover oss de forpliktelser
vi har i forhold til dem som søker asyl i Norge, og det
minste vi må kunne tilby, er innkvartering til
dem som kommer. Kommunene har på flere områder
det samme ansvar for beboere i mottak som for
befolkningen ellers i kommunen. I tråd med forutsetningen
om at statlige mottak ikke skal være
en økonomisk belastning for kommunene, gis det en økonomisk kompensasjon
til vertskommuner for statlige mottak. Denne vertskommunale kompensasjonen
skal dekke de kommunale utgiftene til tolk, helsetjeneste, barnevern
og administrasjon i forbindelse
med mottakene. Og noe mer er det for så vidt ikke å si
om det.
Presidenten: Øystein Hedstrøm – til
tilleggsspørsmål. Presidenten ber representanten
vennligst holde seg innenfor taletiden.
Øystein Hedstrøm (FrP): Ja, da begynner vi på 30 sekunder – nå!
Departementet og UDI har nå startet
med en ny måte å utplassere asylanter
på, såkalt spredt bosetting i desentraliserte
mottak. Dette har vært prøvd i en rekke andre land,
bl.a. i Skåne-området i Sverige. Evalueringen
av den privatboendemodellen har som konklusjon at dette virker for
gettoisering og imot integrering. Vil departementet ta innover seg
de resultatene man har oppnådd med spredt bosetting i andre
land og lære av disse, slik at man ikke gjør
de samme feilene man har gjort der?
Statsråd Victor D. Norman: Når det gjelder forsøket
med at asylsøkere kan finne seg bolig selv, ble dette foreslått
i St.meld. nr. 17 for 2000-2001, Asyl- og flyktningpolitikken i
Noreg. Forslaget fikk tilslutning i Stortinget. I komiteinnstillingen
var det enighet om etablering av en forsøksordning
der asylsøkere kan finne seg bolig selv. Det ble forutsatt
at dette ble gjort innenfor strukturer som knytter
enkeltpersoner opp mot mottak.
Erfaringer fra Sverige, som har hatt en ordning
med såkalt egetboende siden 1994, er både
positive og negative. Det er behov for å få mer
kunnskap om alternative mottaksformer i Norge i tillegg
til dagens mottakssystem med i hovedsak sentraliserte mottak. Et
prøveprosjekt der beboere fra mottak
selv kan finne seg et sted å bo med en viss bostøtte,
er primært et tiltak for å øke kunnskapen
på dette området når det gjelder å finne
fram til modeller som gir større muligheter for et aktivt
liv, og som også kan være økonomisk
lønnsomt for samfunnet som helhet. Vi har erfart at lange
opphold i mottak kan virke passiviserende og reduserer beboernes
mestringsevne. Så vi fastholder at forsøket er
fornuftig.
Presidenten: Vi går så tilbake
til spørsmål 23.