Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Odd Einar Dørum

• statsråd Svein Ludvigsen

• statsråd Erna Solberg

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Åsa Elvik.

Åsa Elvik (SV): Eg har eit spørsmål til fiskeriministeren.

Dagbladet melde måndag at svenske Coop og ICA ville slutte å kjøpe norsk torsk fordi arten er trua av overfiske. Aftenposten og VG har begge på leiarplass denne veka uttrykt bekymring for den norske forvaltninga av torsken. Statsråden sjølv har i brev til meg sagt at bestanden av torsk ikkje er noka hyggeleg nyheit.

Men det er på tide å kome over frå å gi uttrykk for bekymring til faktisk å handle. Kvoten for norsk arktisk torsk har dei siste åra vore dobbelt så høg som forskarane har tilrådd. Vi peikar på at mangel på openskap i forhandlingane kan vere ei av årsakene til det, fordi offentlegheita ikkje får moglegheit til å leggje press på forhandlarane. Eg har tidlegare utfordra statsråden på kva slags reformer han er villig til å setje i gang i forhold til forhandlingane, og eg vil gjerne spørje statsråden ein gong til: Er det aktuelt for statsråden å ta Stortinget med på råd i samband med forhandlingane i den norsk-russiske fiskerikommisjonen?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg registrerer de aksjoner og de forslag som er kommet fra svensk hold, fra forbrukerhold og fra miljøorganisasjoner. Dette er knyttet til et minstemål på 40 cm. Da vil jeg minne om at minstemålet for torsk i Barentshavet er faktisk 47 cm, så her har vi altså en forvaltning som ivaretar minstemålbestemmelser på en helt annen måte enn det som praktiseres i Østersjøen. I så måte er det ingen grunn til å frykte at dette skal gå ut over torsk fanget i Barentshavet.

Når det så gjelder dette med bestand og eventuelt truet art, vil jeg vise til at vi på 1990-tallet har gjenoppbygd torskeressursen i Barentshavet, som på slutten av 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet så absolutt var truet. Det er også slik at vi forvalter denne ressursen sammen med russerne, og i de forhandlinger som ble gjennomført i høst, ble det nedsatt en norsk-russisk ekspertgruppe som skal fremme forslag om eventuelle endringer i forvaltningen og i kvotefastsettelsen. Det er også slik at man foretar nå kontinuerlig bestandsanslag, og i juni får vi nye anslag som skal danne grunnlaget for den ressursforvaltning og det kvoteuttak som skal bestemmes i de norsk-russiske forhandlinger til høsten. Det er for tidlig å si hvordan dette vil slå ut. Vi må ha den nødvendige faglige og vitenskapelige bakgrunnen for det.

For øvrig lytter jeg selvfølgelig til det Stortinget måtte ha å si når det gjelder forhandlingene. Men jeg ser ikke at det er grunnlag for å endre den praksis man har hatt i forhold til fastsettelse av de årlige kvotene, så vi følger det opplegget som har vært i mange år.

Åsa Elvik (SV): Eg høyrer at statsråden følgjer opp det han sa til Nordlys i førre veka: «Jeg lover ingenting og det akter jeg å holde.» Svaret var i same kategori som det.

Ein kan ikkje ro seg unna problemet når det gjeld det Havforskingsinstituttet seier, at torsken i Barentshavet er utafor trygge biologiske rammer. Når ein då ser at marknaden reagerer på at vi forvaltar torsken vår utafor trygge biologiske rammer, så er vi nøydde til å ta det på alvor.

I USA seier den største importkjeda av norsk sjømat at Noreg har to fortrinn. Det eine er kvalitet, og det andre er ryktet om at vi ikkje driv industrifiske og overfiske. Men det ryktet står for tur til å ryke. Dei importerer sjømat for over 28 milliardar kr. Marknaden reagerer på korleis vi forvaltar torsken, og eg synest då det er beklageleg at statsråden avviser alle forslag til korleis ein kan gjennomføre reformer som kan få torsken innafor trygge rammer.

Eg ønskjer å utfordre statsråden på følgjande: Han avviser ikkje at Kystfiskarlaget skal få ta del i den norsk-russiske forhandlingsdelegasjonen. Vil han gå inn for det her og no?

Statsråd Svein Ludvigsen: Når det gjelder sammensetningen av den gruppen som skal delta i forhandlingene med russerne, så vel som Reguleringsrådets sammensetning, skal jeg vurdere dette når tiden er moden for det. Det er ikke grunnlag for å ta den beslutningen nå.

Når det så gjelder beskrivelsen av bestandssituasjonen i Barentshavet, er ikke den riktig, verken i forhold til det som oppleves fra fiskernes side eller fra forskernes side. Men toktene for i år er ikke avsluttet, så la oss få det vitenskapelige grunnlaget før vi trekker konklusjoner.

Dernest: Reaksjonene fra forbrukerhold i Sverige når det gjelder torsken, er først og fremst knyttet til Østersjøen, og jeg minner om at her snakker man altså om et minstemål på torsk som ligger langt under det minstemålet vi har fra norsk side. Det illustrerer at vi har en helt annen forvaltning av fiskeressursene når det gjelder størrelsen på fangst, enn man har i Østersjøen, så den beskrivelsen som her gis, stemmer ikke med realiteten.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Heidi Sørensen.

Heidi Sørensen (SV): Til høsten reiser miljøvernministeren til Johannesburg for å følge opp Rio-konferansen. Der vil han understreke betydningen av at frivillige organisasjoner skal få delta i viktige forhandlinger som handler om ressurser og om å ta vare på miljøet.

Men på ett område – og kanskje på det forhandlingsområdet hvor vi har det største ansvaret, nemlig når det gjelder forvaltningen av den arktiske torskestammen – er frivillige organisasjoner utelukket fra å være med i forhandlingsdelegasjonen. Når det gjelder klima, kan vi være med, men ikke her. Ei heller er det åpenhet rundt hva som er den norske forhandlingsposisjonen i disse forhandlingene. Vi kan skjønne at det kan være vanskelig, fordi det er sensitive forhandlinger. Men da skjønner ikke jeg hvorfor statsråden avviser at det skal være åpenhet rundt fjorårets forhandlingsposisjon. Jeg har hørt statsråden si at dette er repeterende øvelser, men det vil i så fall være repeterende øvelser som russerne er godt kjent med. Hadde det ikke vært fint om Stortinget og allmennheten for øvrig også var kjent med disse repeterende øvelsene?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg holder fast ved at når det gjelder å ha åpenhet om forhandlingsposisjoner, er det et dårlig utgangspunkt når vi skal forhandle om felles ressurser mellom Norge og Russland. Jeg ser ikke at det gagner verken ressursforvaltningen eller norske interesser at vi skulle ha en åpen debatt om forhandlingsposisjoner, som da ville være godt kjent for forhandlingsmotparten.

Når det gjelder delegasjonens sammensetning av frivillige organisasjoner, har jeg i møte med Kystfiskarlaget sist uke gitt uttrykk for at når jeg for første gang skal sette sammen forhandlingsdelegasjonen, er jeg åpen for å vurdere alt på nytt, i den forstand at det ikke er tatt noen beslutning om at ikke frivillige organisasjoner i økende omfang skal kunne være med i delegasjonen. Det har jeg ikke vurdert, og der har jeg heller ikke tatt noen beslutning. Men det skal gjøres, og så får vi se hva beslutningen blir.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Jeg synes det er ytterst bekymringsfullt hvis ikke statsråden tar disse signalene som kommer fra omverdenen, svært alvorlig, for dette handler både om vårt renommé som fiskerinasjon og om en bærekraftig norsk fiskeriforvaltning. Vi ser bekymringsfulle signal om torskebestanden, bl.a. i Barentshavet, når det gjelder flere årsklasser. Vi ser økt fisking av småfisk, og vi ser at det blir sendt tilbake torsk fordi man gjennom et kappfiske uten like har sendt torsk på markedet som ikke oppfyller kvalitetskravene. Vi har bygd opp en bærekraftig torskebestand på 1990-tallet. Kanskje er vi nå ved en ny korsveg. Det er også et spørsmål om strukturen i næringen, fordelingen til kystflåten, som er den mest bærekraftige delen av flåten, og som vi bruker i vår markedsføring av norsk fiskeriforvaltning i utlandet. Se på Eksportutvalget for fisk. De viser bestandig en sjark i markedsføringen av norsk fiskeriforvaltning. Hvordan vil statsråden styrke den delen av næringen som faktisk kan bidra både til bærekraft og til et bedre renommé for fiskerinæringen?

Statsråd Svein Ludvigsen: Fiskeriministeren er svært opptatt av både de reaksjoner som er knyttet til forvaltningen av fiskeressursene, og de som fra markedets side er knyttet til kvaliteten på fisken. Begge deler er viktig for Norges nest største eksportnæring. Så det tar jeg svært alvorlig.

Vi har oversikt over at de tre-fire siste årsklassene er svake, men å trekke konklusjoner om fremtidig forvaltning før vi har gjennomført forskningstokter, som skal skje i juni måned, er det ikke grunnlag for. Men det er en bærekraftig forvaltning som skal legges til grunn. Det er det som er hovedplattformen for fremtidig forvaltning, akkurat som det også har vært det på 1990-tallet – helt fra torskekrisen inntrådte på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Det er godt i tråd med den praksis som har vært ført på hele 1990-tallet, som har gjenoppbygd bestanden, og som jeg akter å videreføre. Og jeg lytter til de råd som kommer både fra Stortinget og fra markedet.

Presidenten: Neste hovedspørsmål er fra Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.

Fiskerinæringen har store utviklingsmuligheter, samtidig som det er alvorlige tankekors, med svikt i bestandene, med eksport av fisk hvor det dessverre er avdekket dårlig kvalitet, og tegn på omfattende fiskejuks. Det er mitt syn at alvorlige brudd på ressursforvaltningen, f.eks. gjennom utkasting av fisk eller feil vektoppgaver, må straffes svært strengt. Den forrige regjeringen satte i verk et sett av tiltak mot fiskejuks. Hva vil statsråden gjøre for å skape den orden som næringen trenger, og hva vil statsråden gjøre for å forhindre at norske fiskeprodukter og norsk fiskerinæring får svekket anseelse i markedet?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er helt enig i at kvalitet og ressursforvaltning er viktige fortrinn for norsk fiskerinæring. Det er selve bærekraften i å videreutvikle det potensialet som er innenfor fiskeri og marin næring.

De reaksjoner på ressurskriminalitet og miljøkriminalitet som ble avdekket på 1990-tallet, og som den forrige regjeringen iverksatte, vil bli videreført. Jeg har gjennomført et møte med næringen totalt og med kontrollverk og kystvakt tidligere i vinter, hvor vi gjennomgikk situasjonen. Vi har varslet at det blir et nytt møte i uke 25. Næringen har iverksatt en rekke tiltak ikke minst på etikksiden, for dette handler i betydelig grad om holdninger. Det er også slik at påtalemyndigheter og domstoler har skjerpet straffereaksjonene i den senere tid på disse områdene. Så det er en rekke tiltak på gang, og jeg oppfatter det slik at næringen tar dette meget alvorlig.

Når det gjelder de siste dagers hendinger med hensyn til å sende fisk av dårlig kvalitet ut av landet, har jeg konstatert at det her er svikt i alle ledd av næringen. Det er uholdbart og uakseptabelt at fiskerne bringer på land fisk av dårlig kvalitet. Det er like uakseptabelt at industrien kjøper og omsetter den. Og det er like uakseptabelt at eksportbedrifter forsøker å eksportere fisk av dårlig kvalitet.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg håper statsråden tar med seg den siste erfaringen til vurdering av reguleringsopplegget for neste år – men det blir en litt annen sak.

Statsrådens mest markerte bidrag har så langt vært å legge ned tipstelefonen om fiskejuks og en storstilt nedleggelse av fiskerikontor langs kysten. Mener statsråden at det er riktig vei å gå i forhold til de problemene vi ser?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg tror nok at man har et altfor smalt syn på det og ikke helt har oversikt over hva som foregår av tiltak, hvis man mener at tipstelefonen var den viktigste og eneste aktiviteten for å bekjempe miljøkriminaliteten. Regjeringen har, nettopp fordi det er viktig å se på dette ikke som vanlig juks, men som miljøkriminalitet, satt Økokrim på saken, og det er opprettet en generell tipstelefon for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Der mener jeg det hører hjemme, og arbeidet er da etter mitt skjønn videreført på en bedre måte enn ved å ha en spesiell telefon som gikk til forvaltningen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Hill-Marta Solberg.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg er helt enig med fiskeriministeren i at spørsmålet om å komme til livs fiskejuks ikke minst handler om holdninger. Da må jeg si at statsrådens bidrag når han kalte tipstelefonen for angiveri, var et bidrag i feil retning. Nå er statsråden åpenbart fornøyd med at det er opprettet en felles telefon hos Økokrim. Da må jeg også få lov til å fortelle fiskeriministeren at en person i går forsøkte å komme fram til denne telefonen hos Økokrim og finne ut hvilket nummer man skulle ringe. Vedkommende tok kontakt, som naturlig er, med Opplysningen. Der kjente man overhodet ikke til dette. Det nærmeste man kunne komme, var å bli henvist til sentralbordet hos Økokrim. Er dette et uttrykk for en ordning som fungerer godt? Er statsråden tilfreds med det? Eller er det mangelfull informasjon om hvordan folk skal komme fram til denne nye tipstelefonen?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er glad for at vi i hvert fall er enige om at det i betydelig grad dreier seg om holdninger, eller mangel på holdninger, når vi snakker om miljøkriminalitet og det såkalte fiskejukset.

Jeg er fornøyd med at vi har en generell telefon for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. Det syns jeg er riktig, og det er viktig. Når det gjelder tilgjengeligheten til telefonen i går, håper jeg det er forståelse for at fiskeriministeren ikke har oversikt over denne. Men det kommer i hvert fall tips inn til Økokrim, så telefonen er åpen og tilgjengelig. Jeg skal sjekke opp hvorfor Televerket og eventuelle opplysningstelefoner ikke har den nødvendige kunnskap om det, men det er i hvert fall ikke mangel på holdninger eller vilje i Fiskeridepartementet til å komme fiskejuks og miljøkriminalitet til livs.

Presidenten: Åsa Elvik – til oppfølgingsspørsmål.

Åsa Elvik (SV): Ein skulle kanskje ha avslutta mens leiken var god etter innlegget til Hill-Marta Solberg. Men det gjeld spørsmålet som Karl Eirik Schjøtt-Pedersen stilte. Fiskeriministeren seier til Fiskeribladet 19. april i forhold til desse trailerane som det gjekk rykte om vart sende tilbake frå Portugal med ròten fisk, at han legg heile skylda på næringa, at alt er næringa sitt ansvar. Eg er ueinig i dette. Eg meiner at dei reguleringane som styresmaktene har i forhold til fiskeria, også bidreg til dårleg kvalitet.

Den kraftige overreguleringa som ein har f.eks. på gruppe II, bidreg til kappfiske, som fører til at ein får meir fisk på land enn det ein klarer å ta imot. Dette er ikkje bra for kvaliteten. Vi har fått ganske skremmande rapportar frå Finnmark om korleis fiskarane behandlar fisken, fordi dei er så redde for at dei ikkje skal klare å ta opp kvoten sin. Mange fiskarar har ikkje klart å ta opp kvoten sin i år. Mange fiskarar, spesielt i gruppe II, blir stoppa frå å fiske resten av året og har ikkje meir å leve av resten av året. Eg lurer på om statsråden innser at også styresmaktene sine reguleringar har konsekvensar for kvaliteten på fisken som blir bringa på land.

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er ingen tvil om at reguleringene har betydning for gjennomføringen av fisket. Det er da også meningen. Nettopp for å sikre både kvalitet og forutsigbarhet og at fiskerne skal kunne planlegge sitt fiske på en bedre måte, har vi endret reguleringsopplegget i år til det bedre i forhold til tidligere. Vi har ute et høringsnotat som skal sikre at både gruppe I- og gruppe II-båtene i fremtiden skal kunne planlegge sitt fiske bedre og sikre kvalitet fremfor et kappfiske. Men det er å fraskrive seg ansvaret og se bort fra realitetene hvis man bruker reguleringene som unnskyldning for at fiskere bringer dårlig fisk på land, at kjøpere kjøper det og at eksportører sender det ut av landet. Det er et ansvar som næringen har, og jeg oppfatter at det har næringen tatt innover seg, både når det gjelder fiskerne, eksportørene og produsentene. Så det er mulig at andre måtte mene at de er uten ansvar, men jeg oppfatter at næringen har tatt det ansvaret og har tatt det som skjedde, meget alvorlig.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Inge Lønning (H): Jeg har et spørsmål til justisministeren.

Det ble i denne uken kjent at en konsert ble avlyst ved et konsertlokale her i Oslo som heter Cosmopolite – verdensborger. Begrunnelsen for dette var frykt for demonstrasjoner og bråk fordi to av musikkgruppens fem medlemmer har jødisk bakgrunn, samtidig som de er sveitsiske statsborgere. Det er en episode som ikke er til ære for Norge, hverken som rettssamfunn eller som kultursamfunn. Det mildeste man kan si om en slik tildragelse, er at den er ugrei. Derfor vil jeg gjerne høre om justisministeren er enig med meg i at dette representerer en utfordring også til den delen av det norske samfunn som justisministeren har ansvaret for, nemlig ordensmakten og dens plikt til å sørge for at lovlig virksomhet kan foregå i det offentlige rom i Norge uten fare for sjikane eller voldelige demonstrasjoner.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er kjent med saken gjennom media i etterkant. Jeg synes det var en skammelig situasjon. Vi vet jo at vi har hatt markeringer med det som nå skjer i Midtøsten, som bakteppe, f.eks. i Gamle Logen mandag. Vi vet at det foregår demonstrasjoner i sentrum av Oslo til støtte for palestinere og også sist uke til støtte for staten Israels rett til å eksistere. Vi vet at disse demonstrasjonene i det alt vesentlige går helt ordentlig for seg. Vi vet at de som vil ytre seg, får ytre seg. Det skulle bare mangle at det ikke skulle være slik.

Det at et kulturinnslag som har tilknytning til deler av jødisk kultur, skulle stoppes, synes jeg rett og slett bare er bedrøvelig. Så jeg forutsetter, for å si det rett ut, at alle arrangører som har uro for sikkerhet, uopphørlig kontakter politiet. De kan regne med at arrangementer som har den type innslag som dette, vil få den sikkerhet som de skal ha. Vi kan ikke tåle anslag mot fredelige og frie ytringer, enn si kulturytringer.

Det burde – men det er selvfølgelig ikke noe jeg kan gjøre meg til dommer over – vært mulig i en så stor by som Oslo å ha funnet et egnet lokale, hvis lokaliteten av ulike grunner har vært et problem. Men jeg kan bare stadfeste at jeg selvfølgelig er fullt ut innstilt på at alle ytringer skal beskyttes så lenge de holder seg innenfor lovens ramme. Jeg har nevnt en rekke virksomheter som gjør det. Jeg må innrømme at jeg hadde en viss undrende tanke før de arrangementer som fant sted sist uke, og jeg konstaterte at de fant sted på en skikkelig måte. Jeg konstaterte også at representanten Lønning utfordret dem som ikke tålte hans ytring, akkurat som jeg tidligere har konstatert at biskop Stålsett tok oppgjør med dem som ikke tålte hans ytringer. Det er slik vi skal ha det.

Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Det som gjør saken enda mer problematisk i dette tilfellet, er etter mitt skjønn at denne konsertturneen var en turné i regi av Rikskonsertene, altså en offentlig, statlig institusjon, og at lederen for Rikskonsertene uttalte til mediene da det ble kjent at konserten var avlyst, at han som leder for Rikskonsertene hadde akseptert avgjørelsen. Det er etter mitt skjønn ganske rystende. Jeg vil spørre justisministeren om Regjeringen for fremtiden vil sørge for at offentlige institusjoner i Norge ikke aksepterer den type avgjørelser.

Statsråd Odd Einar Dørum: Kulturministeren har uttrykt seg klart om begivenheten, men jeg vil selvfølgelig gjøre det representanten ber om, for dette er et prinsipielt spørsmål som handler om ytringer, frie og fredelige ytringer, om kulturytringer, og de må gå sin gang. Nå har lederen for Rikskonsertene, som mange andre en fri ytringsrett som norsk borger. Jeg får da kommentere hans ytringer og si at jeg stiller meg sterkt undrende til dem, i den forstand at man faktisk, ville jeg tro, nettopp med bakgrunn i kulturlivet spesielt skulle se det som en særlig plikt å hegne om kulturytringer, så lenge de handler om det helt vanlige, det helt selvfølgelige, det som er en del av livet rundt oss. Jeg vil gjerne melde på følgende måte at hvis vi her begynner å gi etter for et eller annet skjønn, fordi vi er urolige for noe som er spent rundt oss, da har vi jo latt situasjonen andre steder slå inn i vårt eget land på en totalt uakseptabel måte. Så det jeg kan si til representanten, er at jeg på egnet måte skal diskutere med kulturministeren hvordan dette kan følges opp for ettertiden.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Nybakk.

Marit Nybakk (A): Veldig mange av oss reagerer på det som nå skjer i Midtøsten, og tar avstand fra det vi oppfatter som overgrep, og det som skjer med den palestinske befolkningen. Det legitimerer imidlertid verken antisemittisme eller tiltak og utslag som kan minne om rasisme her i Norge. Jeg vil be justisministeren bidra til å sørge for og passe på at vi ikke får tendenser i Norge som vi nå ser i andre europeiske land, der synagoger brennes, og der man er i ferd med å få en jødeforfølgelse som minner om det som skjedde under nazistene før og under annen verdenskrig. Vil justisministeren se ekstra til at dette ikke skjer i vårt land?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det har jeg allerede gjort i den forstand at jeg både sist jeg var statsråd og også nå har hatt kontakt med representanter for den jødiske minoritet når de har hatt synspunkter på sikkerhet. Politidirektoratet tok initiativ på egen hånd, uten at jeg behøvde å si et ord – og slik skal det jo være – da det var nødvendig. Jeg har også deretter fulgt opp, slik at man skal ha den trygghet man skal ha for sitt trosliv og for sine sosiale aktiviteter, uten å måtte lide for, som norske borgere og ut fra sin tro og tilhørighet, det som er skarpe konfrontasjoner andre steder. Jeg må bare si til representanten at jeg føler et særlig ansvar for det. Og jeg kan gjerne tilføye: På samme måte som Regjeringen synes det var et poeng at ikke alle muslimer i Norge skulle lide for al-Qaida, ville det være totalt absurd hvis jøder i Norge skulle lide for at svært mange av oss reagerer på den politikk som føres av regjeringen Sharon.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg har et spørsmål til justisministeren, og det omhandler soningskøer, som er et økende problem.

I gjentatte avisartikler har man vist til at soningskøen i Norge øker, dessverre, og vi har sett at det bl.a. har ført til at folk med kriminell atferd går ute. Man har sågar gått så langt at man har løslatt andre som har sittet inne til soning, for å frigjøre kapasitet, i henhold til medias oppslag. Noen av oss hadde forventet en handlekraft fra denne regjeringen til å ta et oppgjør for å få gjort noe med dette, for det kan ikke være tilfredsstillende for Regjeringen å ha et slikt problem. Det er også i dette et problem i forhold til respekt for ofrene som lider som en følge av de overgrepene som har skjedd. Spørsmålet blir da: Hva har Regjeringen tenkt å gjøre med dette for å få redusert det som tydeligvis er et økende problem?

Statsråd Odd Einar Dørum: Nå er spørsmålet stilt flere ganger tidligere i spørretimen. Det hindrer ikke at det kan gjentas, for det er en påtrengende utfordring. Det er også meldt som interpellasjon i morgen, og av respekt for interpellanten som har fått akseptert sin interpellasjon i Stortinget, vil jeg gi hoveddelen av svaret da.

Kortsvaret er at ja, det er en soningskø. Det er en prioritering i forhold til den køen på for det første varetekt, for det andre langvarige dommer og gjenger og deretter voldskriminalitet. Vi er nødt til å se på hva vi skal gjøre med den, og vil selvfølgelig komme tilbake til det i budsjettsammenheng. Det er kortsvaret av det jeg har sagt tidligere, og det er det svaret som jeg gir til representanten Ellingsen her og nå.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Tilleggsspørsmålet går på at jeg er gjort kjent med at Justisdepartementet legger om sine rutiner for innrapportering i forhold til soningskø. Jeg er gjort kjent med at man tar ut folk som søker om utsettelse av soning, og de som ikke møter til soning, skal heretter ikke innrapporteres som en del av den ordinære soningskøen. Hadde justisministeren vært regnskapsfører, ville jeg sagt at det var kreativ bokføring, men det kan jeg kanskje ikke gjøre her, så det vil jeg ikke gjøre. Men dog, det betyr etter mitt skjønn at man er oppe i en situasjon der man sannsynligvis har en reell og en offisiell statistikk på hva som er realitetene i forhold til soning. For meg er det et paradoks hvis folk som ikke møter til soning, og som søker utsettelse, ikke skal regnes som en del av soningskøen, da de visselig ikke har fått gjort opp for seg. Jeg lurer da på om ministeren kan bekrefte at det er et faktum at man vurderer en slik omlegging.

Statsråd Odd Einar Dørum: Etter min kunnskap har vi hatt den registrering som vi nå har for soningskøer, en tid, men det er riktig at det tidligere ble omlagt en gang på 1990-tallet, forrige gang det var stor kø. Det representanten spør om, er om noen individer som av ulike grunner har fått domsutsettelse, av forskjellige grunner ikke teller i køen, og det er helt riktig. Han har også henvendt seg til departementet og bedt om tall på det og skal få det ved neste telling. Men vi driver ikke med kreativ bokføring. De spørsmål som blir stilt av Stortinget, blir besvart overfor Stortinget.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Knut Storberget.

Knut Storberget (A): Det er til justisministeren. Vi skal diskutere soningskø i morgen, slik at jeg skal ikke berøre hovedtema i så måte. Men i forlengelsen av spørsmålet om å gjøre noe i forhold til presset mot strafferettsapparatet har jeg lyst til å spørre justisministeren om Regjeringen nå gjør seg noen tanker om det å gjøre behovet for soningsplasser mindre, altså å forebygge reelt sett. Der er det to ankepunkter som har vært oppe i debatten nå i det siste, særlig i kjølvannet av det som skjedde i Moss. Det er spørsmålet om rusbruk, særlig om alkoholbruk tilknyttet skjenkesteder, men også spørsmålet om det integreringsarbeidet som gjøres i skolene. Dagsavisen har de siste dagene kjørt en artikkelserie om det som nå har skjedd på Hersleb skole i Oslo, hvor man nettopp har kuttet ganske drastisk i et flerkulturelt voldsprosjekt, samtidig som de fleste politikere roper høyt om at vi skal være mest mulig aktive på feltet. Når skal Regjeringen begynne å vise ansikt i forhold til det som virkelig kan korte på soningskøene, nemlig det forebyggende arbeidet?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at vi begynner å bevege oss ganske langt utenfor hovedspørsmålet.

Statsråd Odd Einar Dørum: Med presidentens tillatelse skal jeg likevel prøve å svare.

Det er tidligere bebudet en sak for Stortinget om forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Det er også slik at jeg som statsråd i Justisdepartementet i 1999 gikk til det utradisjonelle skritt å lage en spleiseordning med Oslo kommune som beror, om å plassere barnevernskonsulenter på bydelspolitistasjonene i Oslo – utenom Stovner, hvor man ved hjelp av lokal spleising i Groruddalen hadde en allerede. Det er et forsøk på å fange opp tidlig. Jeg har også regelmessig kontakt med det forebyggende arbeid. Jeg har også en slik kontakt med byrådet i Oslo, og jeg vil selvfølgelig undersøke – fordi jeg er opptatt av det – spørsmålet som er reist om Hersleb. Det er en viktig skole, og jeg er enig med representanten i at det som kan forebygges i skolen, er viktig. Jeg har selv konstatert, f.eks. sist helg ute på jobb med Oslo-politiet, hvordan politiets kontroll når det gjelder våpen blant ungdom, gjør politiet til helter, uansett etnisk bakgrunn. Jeg vet at Oslo-politiet nettopp legger vekt på å oppnå en slik «heltestatus» for å få tak i våpen.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP): Selv om statsråden viser respekt for morgendagens interpellant, bør han også vise respekt for dem som deltar i dagens spørretime.

Jeg vil gjerne be statsråden om å svare mer utfyllende på det spørsmålet som ble stilt, nemlig om det er slik at Justisdepartementet nå vurderer å legge om rutinene for hvordan man fører køene for soning. Det er uansett slik at det viktigste grepet man gjør, er å sørge for å fjerne soningskøene ved at folk får sone. Det har noe å gjøre med respekten for rettssikkerheten i vårt land at folk blir straffet for kriminelle handlinger. Det er svært faretruende hvis det er slik at man driver en form for soningskømanipulasjon i departementet for å få det til å se penere ut enn det det faktisk er. Det bør statsråden svare på. Driver man med statistikkmanipulasjon, eller er man reelt sett opptatt av at de som er dømt for kriminelle handlinger, skal sone?

Statsråd Odd Einar Dørum: Hadde spørsmålet vært stilt et annet sted enn i Stortinget, ville svaret kanskje vært ledsaget av en karakteristikk. Det skal jeg la være.

Selvfølgelig har vi en registrering som er den vi forteller offentligheten om, og selvfølgelig skal registreringen være tydelig. Hvis det skal skje endringer i den – og jeg har i alle fall ingen planer om å endre den på en slik måte at tallet skal manipuleres bort – vil jeg selvfølgelig si fra, og det vil bli presentert på en skikkelig måte. Jeg er interessert i at det tallet vi har, er der. Men jeg bekrefter det jeg tidligere har sagt i forbindelse med at representanten Ellingsen har spurt om de som har såkalt domsutsettelse av ulike grunner, teller i køen: Det har de ikke gjort til nå. Han har spurt om tallet, og han har fått til svar at det skal bli oppgitt neste gang. Men det er overhodet ikke snakk om å manipulere med tallet, gjøre tallet annerledes enn det det er. Det reelle tallet ligger på bordet, slik at jeg skal vite det, offentligheten skal vite det, og Stortinget skal vite det.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg tillater meg å stille et spørsmål til justisministeren.

Torsdag 18. april vedtok Stortinget med regjeringspartienes stemmer et forslag fra Fremskrittspartiet om å vurdere bruk av Forsvaret til å uttransportere asylsøkere. I ettertid har det blitt skapt full forvirring rundt vedtaket og om hva Regjeringen vil gjøre med det pålegget som Stortinget har gitt.

Statsråd Dørum var ute i media lørdag og sa at han ikke ønsket å bruke Forsvaret til en slik oppgave, mens andre statsråder og medlemmer av regjeringspartiene har forsvart vedtaket. Spørsmålet om vi virkelig skal bruke Forsvaret mot sivile i fredstid er en alvorlig og svært prinsipielt viktig sak.

Jeg har derfor behov for å få avklart følgende av statsråden: Er det slik at justisminister Dørum tar avstand fra dette vedtaket? Kan justisministeren forsikre at det er uaktuelt å bruke Forsvaret mot sivile i fredstid?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kan gjenta det jeg sa til media, og som noen steder er gjengitt i sin helhet. Jeg gjør meg aldri til dommer over vedtak i Stortinget. Stortinget gjør vedtak, og de står der. Men av og til har man en særlig plikt til å gjøre en rask vurdering av det man blir bedt om å vurdere. Det ble foretatt en slik rask vurdering, det hadde selvfølgelig ryggdekning i Regjeringen – man driver jo ikke frilansvirksomhet som statsråd – og derfor var det slik at jeg på vegne av Regjeringen sa at av prinsipielle og praktiske grunner gikk vi ikke videre med dette. Så var det en våken journalist som spurte om hvordan jeg kunne gjøre det så raskt. Jeg sa da at jeg allerede sist onsdag, på et spørsmål fra representanten Ellingsen, har svart at Regjeringen jobber med helt konkrete planer for en forsert utsending av den kø av asylanter som har oppstått her i landet. Jeg viste til at de planene ville komme i nær framtid. Derfor, fordi vi har planene på bordet og også har den fulle støtte og et trykk fra politiets organisasjoner, er det både av prinsipielle og praktiske grunner slik at vi ikke går videre med forslaget. Vi ble bedt om å gjøre en vurdering. Vurderingen ble gjort. Og vurderingen er meldt overfor offentligheten og selvfølgelig herved også i Stortinget.

Gunn Karin Gjul (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg synes det er en ganske underlig situasjon som har oppstått vedrørende orienteringen om den saksbehandlingen som justisministeren har gjort i denne saken, for det er i hvert fall tidenes korteste saksbehandling. Denne saksbehandlingen burde kanskje vært gjort i forkant av det vedtaket som ble gjort i Stortinget sist torsdag, i hvert fall for å hindre at asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge, får melding om at de faktisk kan bli møtt av Forsvaret.

For humanisten og Venstre-mannen Odd Einar Dørum må det være ekstra vanskelig i sak etter sak å oppleve at viktige rettssikkerhetsgarantier blir satt på prøve av hans partifeller i Stortinget. Han opplevde det før jul, i forbindelse med at regjeringspartiene ble presset av Fremskrittspartiet til å sette fangetransport ut på anbud, og han opplever nå igjen at Fremskrittspartiet tvinger Regjeringen til å la andre enn politiet bruke tvangsmidler.

Er statsråd Dørum bekvem med å sitte i en regjering som sitter på Fremskrittspartiets nåde i slike saker?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har tidligere gjort oppmerksom på at jeg ikke er privatpraktiserende Venstre-medlem i regjeringen, men at jeg er Venstre-statsråd i en regjering og hefter for Regjeringen. Som statsministeren tidligere har sagt: Når Regjeringen taler, taler den med én stemme. Jeg har hatt fullmakt til å tale med Regjeringens stemme, så sånn sett skulle saken være krystallklar på vegne av Regjeringen.

Når det gjelder tidenes raskeste saksbehandling, kan jeg, ved å konsultere mitt eget minne, huske en periode på slutten av 1970-tallet, da jeg var relativt ung stortingsrepresentant, da man fikk beskjed om at det i løpet av 48 timer skulle gjennomføres en ordning med 100 pst. sykelønn i Norge. Det frustrerte meg så mye at jeg av prinsipielle grunner stemte imot.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til kommunalministeren.

Denne saken handler dels om et viktig prinsipp om hvilken rolle Forsvaret skal ha, og dels handler dette om hvorvidt Regjeringen er enig med Regjeringen og hvorvidt regjeringspartiene er enig med regjeringspartiene. Det er fortsatt forvirring om det. Ansvarlig statsråd i stortingssalen den kvelden vedtaket ble fattet, var kommunalminister Erna Solberg, og ifølge flere presseoppslag var det slik at kommunalministeren gav sin tilslutning til og støttet regjeringspartienes stemmegivning, der man gjorde et vedtak som justisministeren etterpå har sagt at han er helt uenig i.

Er det riktig at kommunalministeren klarerte og støttet regjeringspartiene i deres stemmegivning den kvelden?

Statsråd Erna Solberg: Det er riktig at kommunalministeren gav uttrykk for at det kunne være mulig, og at vi skulle vurdere å bruke det som faktisk er ordlyden i forslaget. Jeg har lyst til å minne om at ordlyden i forslaget ikke er at vi skal bruke Forsvaret til å uttransportere. Det står altså at man ber Regjeringen vurdere om Forsvarets ressurser kan brukes. Det er slik at Forsvaret gjennom sine ressurser har vært brukt i spesielle flyktningsituasjoner, bl.a. i forhold til transportkapasiteten på fly. Det var også gitt som et klart premiss i de samtaler vi hadde med regjeringspartiene, at på det området kunne det være mulig å gjøre en vurdering. Den vurderingen ble altså foretatt fredag, gjennom en diskusjon mellom kommunalministeren, justisministeren og forsvarsministeren, hvor forsvarsministeren gjorde oppmerksom på at vi for øyeblikket ikke har noen ressurser av den typen som kan brukes til å hjelpe på en uttransporteringssituasjon, hvor vi i dag av og til chartrer inn fly til den typen trafikk. Og i den grad vi har ressurser igjen i et magert forsvar, så er de i dag brukt i forbindelse med situasjonen i Afghanistan.

Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP): Jeg vil gjerne tilbake til justisministeren. Jeg synes for øvrig at kommunalministeren redegjorde grundig og bra i forhold til hva som er ordlyden i forslaget. For dette vedtaket er på en måte fremstilt som om Forsvaret skal settes inn med fulle styrker og våpen og det hele for å transportere ut asylsøkere. Det er selvfølgelig ikke korrekt.

Men nå er det sånn at Forsvaret også i dag brukes til forskjellige sivile gjøremål. Militære har på en måte kommando over Kystvakta, som har en oppgave i forhold til bl.a. Småbåtregisteret, der de kan gå inn og ta båter og pågripe folk. Så mitt spørsmål til justisministeren i forhold til dette med å bruke Forsvaret i enkelte oppgaver er: Vil nå justisministeren følge opp forslaget fra Stortinget og komme tilbake med en utredning slik at Stortinget på et bredere grunnlag kan vurdere hvorvidt det er mulig å bruke Forsvaret til enkelte politioppgaver, og at politiet kan brukes til enkelte oppgaver innenfor Forsvaret?

Statsråd Odd Einar Dørum: Det prinsipielle svaret på det spørsmålet foreligger faktisk i sårbarhetsmeldingen, som Stortinget har fått. Der blir det gjort rede for forholdet mellom politimyndighet og bruk av Forsvaret på ulike måter. Og der framgår det at det i fredstid er slik at politiet har ansvaret. Det kan i gitte omstendigheter være slik at Forsvaret trer inn på områder det er gjort grundig rede for, men omstendighetene er meget spesielle og de er spesielt definert, de er bl.a. knyttet f.eks. til mulige terroranslag osv. Det eksisterer også en praktisk avtale mellom Miljøverndepartementet og Forsvaret om overvåkning av kystområdene, men det skjer under sivil kontroll.

Det spørsmålet som her er reist, gjelder asylanter. Og den vurderingen som jeg da gjorde på vegne av Regjeringen og med full tilslutning i Regjeringen, den har jeg gjort. Det er selvfølgelig fullt mulig å presentere det bredere. Men jeg vil gjerne si det slik at i den utstrekning Stortinget vil vurdere det, så ligger det faktisk en sak i Stortinget som trekker opp Regjeringens prinsipielle syn på dette – sårbarhetsmeldingen.

Presidenten: Inga Marte Thorkildsen – til oppfølgingsspørsmål.

Inga Marte Thorkildsen (SV): Ifølge svaret fra statsråd Solberg i stad var det her snakk om et ressursmessig spørsmål og ikke et prinsipielt spørsmål. Mitt korte spørsmål til justisminister Dørum blir da: Er Dørum enig i at dette først og fremst dreier seg om ressurser og ikke om prinsipper?

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har avgitt et svar etter den prosedyre som tidligere er skissert, og i det svaret sa jeg at av prinsipielle og praktiske grunner går vi ikke videre med saken, og jeg har ikke endret på den uttalelsen.

Presidenten: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Dette er jo meget interessant. Det første er at statsråd Solberg har bekreftet at hun «klarerte» regjeringspartienes stemmegivning i Stortinget. Det andre er at vi får fram et klart ulikt syn mellom Regjeringens representanter i denne saken. Jeg registrerer at statsråd Solberg – det er henne jeg vil rette spørsmålet til – uttaler at det var riktig å stemme for forslaget, men det var ikke praktisk hensiktsmessig å følge det opp, altså et prinsipielt ja til forslaget, mens justisministeren sier at han av prinsipielle og praktiske grunner mener at det ikke var riktig å gå videre. Man kan altså oppfatte det slik at statsråd Solberg her sier prinsipielt ja og er for at man burde stemme for et slikt forslag, mens statsråd Dørum sier prinsipielt nei og mener at vedtaket ikke var gunstig. Avdekker ikke dette at statsråd Solberg og statsråd Dørum har klart ulike prinsipielle vurderinger?

Statsråd Erna Solberg: Det er ingen ulike prinsipielle vurderinger, idet undertegnede aldri har klarert eller regjeringspartiene aldri noen gang har ment at man skulle bruke Forsvaret i form av militært mannskap til å uttransportere asylanter eller flyktninger. Vår oppfatning og innholdet i det som ble foreslått fra Fremskrittspartiet, var at man skulle vurdere Forsvarets ressurser. Og i en begrenset vurdering av det er det sånn at det tidligere har vært brukt forsvarsmessige ressurser i den formen, bl.a. transportfly, til hjelp i flyktningarbeid også i Norge. Og det er i og for seg et interessant spørsmål, når vi likevel chartrer inn fly for å transportere i gitte sammenhenger. Men når da denne debatten er vridd om til å bli en debatt om å bruke Forsvaret som sådant, er det ingen forskjell mellom det justisministeren sier, det jeg mener, og det regjeringspartiene faktisk mener. For oss er det ikke aktuelt å sende asylanter ut med forsvarspersonellet. Men spørsmålet er om Forsvaret hadde noen ressurser som kunne hjelpe i det arbeidet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.

SND har fått utarbeidet en rapport om framtidig satsing i marin sektor hvor en del av konklusjonen ikke uventet er at kystbyene vil komme til å ha vekst i folketallet, og at mange av småkommunene vil komme til å være tapere i framtidens befolkningsutvikling. Konklusjonen på denne rapporten som skal legge grunnlaget for SNDs valg av investeringsstrategi, er at kravet til store langsiktige investeringer og arbeidskraft med høy kompetanse vil plukke ut kystbyene som vinnere, og samtidig gjøre mange utkantkommuner til tapere.

Mitt spørsmål til fiskeriministeren er: Vil fiskeriministeren tillate SND å bruke virkemiddelordningene for å forsterke sentraliseringen og dermed la dette bli en selvoppfyllende profeti, eller vil fiskeriministeren legge til rette for at man skal sette inn mottiltak for å styrke bosettingen og næringsutviklingen i de kommunene og de områdene som rapporten utpeker som tapere?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at vi har en betydelig sentralisering og urbanisering i hele Norge, og det er en utvikling som har i seg konsekvenser av negativ karakter, også i forhold til det vekstpotensialet vi ser innenfor marin sektor. Det er klart at skal vi utnytte det vekstpotensialet som er der, vil det også være behov for både bosetting og arbeidskraft i distriktene.

Når det gjelder SND og deres rapport og virkemidlene, minner jeg om det som Stortinget for så vidt har vært orientert om, og som ligger til grunn for det arbeidet vi gjør. Regjeringen ser nå på hele virkemiddelapparatet, ut fra et ønske om å se det i en sammenheng og gjøre det mer målrettet, og vi vil komme tilbake til Stortinget når det gjelder det. For vi må erkjenne at når vi har hatt en så negativ utvikling på 1990-tallet som den vi har hatt – også under den regjeringen som spørreren satt i – er det en konsekvens av at virkemiddelapparatet ikke har vært godt nok. Det akter denne regjeringen å forsøke å gjøre noe med.

Odd Roger Enoksen (Sp): Det er bra at Regjeringen har tenkt å målrette virkemiddelapparatet bedre, men man kan gjøre det på to måter. Man kan gjøre det som rapporten konkluderer med, konsentrere innsatsen om vekstområdene, eller man kan gjøre det motsatte, konsentrere innsatsen om de områdene som har tilbakegang i folketallet, og som dermed trenger ekstra drahjelp.

Kanskje er det nok å minne om et lokalsamfunn som Lovund i Nordland for å vise et eksempel på et lokalsamfunn som har opplevd en eventyrlig vekst nettopp på grunn av oppdrettsnæringen, og som på mange måter er beviset på at det faktisk er mulig å motvirke den ensidige sentraliseringen som vi ser.

Det må være mulig for fiskeriministeren på et prinsipielt grunnlag å svare på spørsmålet: Vil han innrette virkemiddelapparatet slik at det vil motvirke sentraliseringen, eller slik at det vil forsterke sentraliseringen?

Statsråd Svein Ludvigsen: Regjeringen ønsker å bidra til en positiv utvikling innenfor marin sektor. Derfor har vi igangsatt et betydelig program for satsing på torsk, derfor skal vi tildele 40 nye konsesjoner i løpet av sommeren, og derfor arbeider vi nå intenst med å få avklart dette med laksefjorder så vel som verneplaner langs kysten. Og det er fordi man ønsker å satse på det vekstpotensialet som finnes innenfor marin sektor, et vekstpotensial som er knyttet til distriktene, til kysten – langt fra byene.

Så svaret mitt er: Ja, vi ønsker å satse på det potensialet som finnes langs kysten.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp): Det naturlige oppfølgingsspørsmålet blir da: Vil fiskeriministeren iverksette det ved at han gir klare signaler til SND om at virkemidlene deres skal bidra til å opprettholde og utvikle bosetting langs hele kysten? Eller vil han rett og slett sitte og toe sine hender og vente og se på at det blir knyttet opp mot noen få regionsentre? Det er det naturlige oppfølgingsspørsmålet når statsråden sier at han er opptatt av hvorledes man kan bremse sentraliseringen.

Sentralisering er ikke noe mantra. Det er en utvikling som kan møtes med mottiltak fra enhver regjering. Ett av mottiltakene burde være å sette inn en offensiv for å hindre nettopp den sentraliseringen som rapporten spår, ved å si at når det gjelder SNDs virkemidler, skal man prioritere de områdene langs kysten som har størst behov i forhold til bosettingsgrunnlaget og i forhold til befolkningsgrunnlaget. Vi vil rett og slett ha mange levende Flakstad-er, à la Flakstad i Lofoten, og ikke for mange à la Nyksund og det man ser der.

Statsråd Svein Ludvigsen: Vi deler målsettingen om å ha en levende kyst og levende distrikter. Det er jo nettopp derfor Regjeringen ser på hele virkemiddelapparatet og skal gjøre det mer målrettet – for å motvirke den utviklingen man har hatt, ikke minst på 1990-tallet, som en konsekvens av mangelfulle virkemidler og av en politikk som ikke har klart å motvirke i tilstrekkelig grad. Og vi akter å bruke marin sektor som et virkemiddel.

Når vi har fått denne gjennomgangen av virkemiddelapparatet, som SND er en del av, er det naturlig at både Regjeringen og Stortinget trekker konklusjoner. Og jeg registrerer at vi har felles interesser i å bruke virkemiddelapparatet til å styrke bosetting og næringsliv i Distrikts-Norge.

Presidenten: Aud Gaundal – til oppfølgingsspørsmål.

Aud Gaundal (A): Mange kystkommuner har diskusjoner gående om hvorledes en i framtida kan sikre at rettigheter og verdier som er skapt i lokalsamfunnene, også blir i lokalsamfunnene – særlig med bakgrunn i at mange kystkommuner opplever at det er der fraflyttinga er størst.

Jeg har et konkret spørsmål til statsråden: Hva kan han tenke seg å gjøre for å legge til rette slik at råstoffet kommer industrien langs kysten til gode?

Statsråd Svein Ludvigsen: Dette er et særdeles komplisert spørsmål, ikke minst fordi det er så nært knyttet til markedsforholdene. Eksport av ubearbeidet vare har steget i de senere år, og kostnadene ved filetproduksjonen har vært meget ugunstige. Det er klart at det har skjedd en uheldig utvikling.

Dette er noe som man både i industrien og ved politiske virkemidler forsøker å bidra til får en annen utvikling. Dette er en betydelig utfordring i tiden fremover, men – som jeg har sagt – vi ønsker å satse på fiskeriene og på marin sektor, og da er nettopp det å sikre råstoffet en bearbeidingsgrad ute i distriktene en viktig del av dette.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lodve Solholm (FrP): Også eg vil stille eit spørsmål til fiskeriministeren.

Litt tilbake til dette med ròten fisk. No har vi forstått av Fiskeribladet at det vel var eit rykte som oppstod i ein bar, som gjorde at ein kom til at det var nokre trailerar som vart stoppa ved grensa.

Men hovudproblemet er dette med det «olympiske» fisket som går føre seg i korte periodar, for å få på land mest mogleg fisk. Mitt spørsmål går på om statsråden til neste år kan tenkje seg å ha fleire periodar enn dei to som vi har hatt i år, slik at vi unngår dette «olympiske» fisket og unngår dårleg kvalitet på fisken, og samtidig også unngår det som kjem til å skje no, at industrien må permittere. I løpet av kanskje 14 dagar er sesongen over, og det gjer at ein heller ikkje får fast leveranse. Kan statsråden gi uttrykk for nokon tankar om korleis han til neste år vil organisere dette fisket?

Statsråd Svein Ludvigsen: La meg først få understreke at når det nå snakkes om råtten fisk, så er vel ikke det en helt riktig beskrivelse av den tilstanden som fisken befant seg i. Dette er loddesprengt fisk, som tradisjonelt er blaut og av dårlig kvalitet. Graden av råttenhet og graden av blauthet kan vi kanskje ikke avklare helt, men jeg synes det er viktig å ha sagt det.

Når det gjelder neste års reguleringer: Vi skal evaluere årets reguleringer når vi nærmer oss slutten av året, og før vi bestemmer neste års. Det er klart at det er muligheter til å forbedre dette. Det forbereder vi også i form av et høringsnotat vi nå har ute, hvor man ser på om flere av gruppe II-fiskerne kan flyttes over i gruppe I, slik at man skaper større forutsigbarhet, og at man – ikke gjennom flere perioder nødvendigvis – gir hver fisker større mulighet til å disponere sin kvote for dermed i samarbeid med industrien å kunne fange fisken og levere den når den er kvalitetsmessig på topp, og når markedet kan betale mest. Slik unngår vi det kappfisket som vi ser et resultat av i forhold til den loddesprengte fisken som ble sendt ut.

Men det er for tidlig å trekke en konklusjon om hvordan reguleringen skal være neste år. Det er slik i år som det har vært i alle de andre årene, at man forsøker å forbedre dette år for år, og det skjer i et nært og tett og godt samarbeid med fiskeriorganisasjonene.

Lodve Solholm (FrP): Det er klart at med omsyn til graden av ròtenskap kan det vel i så måte ha noko å seie kor seint det var då rykta oppstod i baren.

Men det som eg har vanskeleg for å sjå, er om det er andre måtar å regulere dette på enn at ein opnar for ein større grad av periodisering. Det kan jo vere at det blir eit problem også når f.eks. båtane får ein viss kvote og ein får fridom til å fiske den når ein vil. Eg ser for så vidt at det er eit poeng. Men eg vil peike på dette med periodisering. Eg har iallfall fått tilbakemelding frå næringa om at ein veg å gå er at ein får periodisering. Så det bør vere ein kombinasjon – at fiskarane får kvotar som dei kan regulere sjølve utover heile året, men at ein kanskje samtidig også opnar for ein større grad av periodisering.

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg tar imot alle gode forslag og forslag til forbedring av reguleringsregimet. Men igjen vil jeg understreke at det er viktig at næringen selv har holdninger til dette med kvalitet, og at vi ikke skal bringe på land og ut på markedet fisk som ikke holder kvalitetsmål. Den imagen som vi forsøker å bygge opp knyttet til fiskeriene på kvalitetssunn, norsk god fisk, og det at vi har et regulerings- og forvaltningsregime som ivaretar miljøet, er en viktig forutsetning for at vi skal lykkes med potensialet.

Når det så gjelder dette ryktet som har oppstått i en bar, har jeg ikke noe særlig erfaring med slikt. Jeg var ikke på denne baren, så jeg har ikke noen synspunkter på det.

Presidenten: Informasjon kan man hente mange steder, høres det ut til.

For øvrig er det presidentens oppfatning at den eneste blaute fisken som er etendes, er lutefisk.

Da går vi til neste hovedspørsmål.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har også et spørsmål til fiskeriministeren.

Folk langs kysten nærer nå en stor bekymring for utviklingen i fiskeriene og for bosetting og sysselsetting. De signalene som er kommet fra fiskeriministeren om utestenginger fra fisket, har utløst en sterk debatt i våre kystsamfunn.

Fiskeriministeren mener ifølge media at denne bekymringen skyldes at folk ikke har satt seg inn i saken, og at det ikke skal skje endringer i kvotefordelingen mellom båtstørrelser eller i forhold til deltidsfiskernes rett til å fiske. Samtidig sier fiskeriministeren at det skal skapes større lønnsomhet.

Mitt enkle spørsmål til statsråden blir da: Hvor skal den bedrede lønnsomheten hentes, når det ikke skal skje ved omprioritering innenfor næringen? Er det ikke slik at det må tas fra noen, dersom andre skal få større lønnsomhet?

Statsråd Svein Ludvigsen:   Fiskeridepartementet sendte i februar ut et høringsnotat om adgangsbegrensninger for fisket etter sei og hyse med fartøyer under 28 meter. Jeg synes det er viktig å slå fast at den misforståelsen som noen forsøker å bygge opp under, er feil. Jeg har ikke foreslått at vi skal ta fisk fra små båter og gi til større fartøyer, jeg har ikke foreslått å begrense muligheten til å drive kombinasjonsfiske, og jeg har heller ikke foreslått å redusere pensjonistenes muligheter til å fiske.

Når så noen i tillegg bidrar til å bygge opp under den misforståelsen at dette handler om deltakerloven, har jeg tillatt meg å si at man kanskje burde bruke mer tid på å lese høringsutkastet før man tillegger fiskeriministeren oppfatninger som ikke gjenspeiles der.

Det vi har lagt ut i dette høringsnotatet, er en invitasjon til å komme med synspunkter. Fiskeriministeren har ingen prestisje knyttet til de forslag som der er kommet. Vi skal ta imot høringsuttalelsene og vurdere det før vi bestemmer noe som helst. Men jeg minner om at det vi foreslår når det gjelder sei og hyse, er godt i tråd med det reguleringsregimet som har vært for torsk på 1990-tallet. Så det ligger ingen dramatikk i det.

Men jeg skal gi ett eksempel på hvordan man kan øke lønnsomheten. Det gjelder debatten om denne torsken som var sendt til markedet, og som ikke holdt i kvalitet. Nettopp ved å regulere på en slik måte at fiskerne kan planlegge sitt fiske og levere fangsten når prisen og kvaliteten er på topp, kan bidra til økt lønnsomhet.

For øvrig er det min oppfatning at skal vi sikre bosettingen langs kysten, er det særdeles viktig å sikre et næringsgrunnlag godt nok for dem som driver helårsfiske. Men det skal være plass til begge deler, både kombinasjon og helårsfiske.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker for svaret, men jeg fikk vel egentlig ikke svar på det jeg spurte om. Derfor har jeg et par konkrete spørsmål jeg gjerne vil be statsråden svare på.

Er det ikke slik at fiskere på de små fartøyene skal falle ut av fisket dersom de på grunn av restriksjoner i fisket, f.eks. for sei og hyse, eller andre forhold ikke har fisket nok i to av de tre siste årene? Og i forhold til dette høringsdokumentet og signalene fra statsråden: Er det ikke slik at adgangen til å starte i fiskerinæringen som deltidsfisker skal falle bort?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg tror det er viktig at vi nå har klart for oss at dette høringsnotatet er sendt ut for at vi skal få synspunkter på ulike sider ved et fremtidig reguleringsregime. Jeg tror det blir feil hvis vi i Stortinget på en måte skal drøfte et høringsnotat som om det er den beslutningen som er fattet.

Jeg tror det er viktig å ta med seg i det som nå ligger på bordet, at vi bl.a. ønsker å flytte de mest aktive fiskerne i den såkalte gruppe II over i gruppe I, nettopp for å sikre at de mest aktive kan planlegge fisket sitt og sikre sin andel av kvotene. Det er altså ikke riktig at vi ønsker å stenge noen ute. Det vil fortsatt være slik at det er en åpen gruppe, gruppe II.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.