Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Kristelig Folkeparti og 5 minutter til de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Einar Holstad (KrF) (ordfører for saken): Det er med glede jeg registrerer komiteens vilje til å avslutte en lang kamp for å gi politiet et nytt og framtidsrettet verktøy. Gjennom flere år har diskusjonen om nytteverdien av politihelikopter ensidig vært fokusert rundt kostnader. Viljen til endring av holdninger til ny og annerledes bruk av helikopter i politiet har vært en av de største utfordringene i flere år.

Den forebyggende effekten gjennom offensiv bruk av helikopter er lite utprøvd i Norge. Det har derfor vært liten tilgang til erfaringer på dette området. For snart to år siden ble det begått et grovt ran ved Vinterbro senter i Akershus. Det skulle gå 10 timer før Forsvaret stilte opp med et helikopter for å assistere politiet i jakten på forbryterne. I et moderne samfunn kan vi ikke lenger innrette oss slik at de kriminelle gis nærmest fritt leide etter å ha begått grove kriminelle handlinger.

Flere tragiske hendelser de siste årene har aktualisert bruk av eget helikopter i politiet. Blant flere kan jeg nevne en ulykke som skjedde på Ringveien i Oslo for to år siden, hvor en ung mor ble drept. Politijakt med bil endte i en katastrofe for en ung familie. Han som var skyld i ulykken gjennom å kjøre mot kjøreretningen i flere kilometer, gav politiet skylden.

Politiet er ofte utsatt for «umulige» oppgaver som skal løses i løpet av sekunder, og under meget sterkt press. Det er lett å kritisere politiets valg av løsninger når tragedien inntreffer. Jeg tillater meg å minne om at de fleste oppgaver politiet står overfor, løses tilfredsstillende, uten at vi leser om det i avisene.

I 17 måneder fram til 1. mai 1999 hadde politiet et svært godt virkemiddel i forebyggende trafikksikringsarbeid gjennom et eget politihelikopter. Det var innleid privat helikopter bemannet med politiets egne mannskaper, og godt utstyrt og forberedt på svært mange situasjoner som kan oppstå. Politihelikopteret bidrog i prøveperioden til å redde menneskeliv. Hvor mange alvorlige trafikkulykker som ble avverget gjennom at man var synlig langs de store veiene i Oslo-området, er det vanskelig å fastslå, av den enkle grunn at det aldri ble registrert. Gruppen som evaluerte prosjektet med politihelikopter, påpekte at tiltaket representerte en kvalitetsheving gjennom «økt effektivitet, ressursbesparelser og bedre utført polititjeneste».

Politihelikopter vil være et nyttig verktøy på mange felt av politiets arbeidsområder. Erfaringer fra Sverige, som har hatt en egen helikoptertjeneste i politiet siden 1964, viser at bruk av ett helikopter i trafikkovervåking kan være like bra som flere titalls politibiler for å skape den samme forebyggende effekten. Det ble ikke funnet midler til å fortsette ordningen med eget politihelikopter etter 1. mai 1999.

En samlet komite mener det er på tide at det nå etableres en egen helikoptertjeneste i politiet. Tjenesten skal være døgnbasert med høy beredskap. En samlet komite mener det er avgjørende viktig å etablere tjenesten som en egen tjeneste på linje med hundepatruljen, narkotika- og antiterrortjenesten. De fleste andre land i Europa har en helikoptertjeneste i politiet. Sverige har, som nevnt tidligere, hatt en slik tjeneste siden 1964.

Tjenesten skal være fritt tilgjengelig for de politidistrikt som naturlig kan gjøre seg bruk av den. Dette er et avgjørende prinsipp i forhold til bruk av og tilgang til tjenesten. Komiteen mener at dersom det ble innført en viss grad av egenbetaling, ville det kunne resultere i at politidistriktene vegret seg for å benytte politihelikopteret.

De fleste uttalelsene vedrørende mannskapssiden støtter at tjenesten skal bemannes med politipiloter og bisittere fra politiet med minimum fem års politierfaring. Det er viktig at pilotene har polititaktiske kunnskaper for å kunne løse krevende oppdrag på en sikker og effektiv måte. Det har vært ulykker med helikopter med sivile piloter på oppdrag for politiet, hvor situasjonen inne i helikopteret har vært en medvirkende årsak til ulykken. Det vises for øvrig til evalueringsrapporten fra prøveprosjektet av 27. april 1999.

I vår situasjon er det nødvendig å vektlegge behovet for å nyttiggjøre seg de erfaringer andre lands politihelikoptertjenester har gjort. Helikopteret skal være av type lett tomotors. Helikopteret skal ha uniformert bemanning. Når komiteen har valgt å gi en detaljert beskrivelse av utstyret om bord i politihelikopteret, er det for å sikre en vel fungerende tjeneste fra dag én.

Under prøveprosjektet ble det varmesøkende kameraet først montert helt mot slutten av prøveperioden. Komiteen vil ikke gi rom for mellomløsninger denne gangen. For øvrig vises til evalueringsrapporten fra prøveprosjektet. Jeg vil i tillegg presisere at utstyr som nevnt i innstillingen er et minimum for å kunne etablere en forsvarlig tjeneste. Ved inngåelse av driftsavtale vektlegger komiteen krav til backup-helikopter som en betingelse for å oppnå kontinuerlig drift.

I en oppstartsfase er behovet for flytid anslått å være minimum 800 timer. Det må likevel til enhver tid være opp til den vakthavende politipiloten å avgjøre hvilke oppdrag som skal prioriteres, og omfanget innenfor tilgjengelige ressursrammer og sikkerhet for mannskapet. Brukerne av tjenesten, politiet og offentlige etater, vil naturlig trenge noe tid før de har lært seg å bruke den. Komiteen anser at politihelikopteret kan være en tilleggsressurs til redningstjenestens Sea King i oppdrag som søk etter savnede personer over land og oppdrag høyt til fjells. Et lett politihelikopter er både bedre og billigere i drift enn et redningshelikopter i nevnte oppdrag. Jeg ser etableringen av en egen politihelikoptertjeneste som en styrking av søksdelen av redningsberedskapen på land. Ved redningsoppdrag på sjøen vil dagens redningshelikopter fortsatt være det eneste fullverdige alternativet.

Planlagte oppdrag, enten for politiet eller andre offentlige etater, vil være til fordel for beredskapen. Under planlagte oppdrag vil helikopteret allerede være i aktivitet og i beredskap. Dette vil etter komiteens mening uansett ha en forebyggende effekt på flere typer kriminalitet. Politihelikopteret vil ha en forebyggende effekt ved helt enkelt å være i funksjon.

Det vil i en oppstartsfase være nødvendig å leie helikopter med teknisk tjeneste og driftsorganisasjon. Dette gir mulighet for en raskest mulig etablering av tjenesten. På sikt er det ønskelig med en egen driftsorganisasjon med en egen flygesjef. Tjenesten skal være døgnbasert og lokalisert i Oslo-området på en base med hangar, kontorer og andre fasiliteter samlet. Det er etter grundig vurdering valgt å plassere politihelikopteret i dette distriktet, da Oslo politidistrikt har ansvaret for landsomfattende og regionale oppgaver innenfor hundetjenesten samt narkotika- og antiterrorbekjempelse, i tillegg til tradisjonelle politioppgaver. Komiteen er av den oppfatning at det landsdekkende politihelikopteret skal organiseres under Oslo politikammer.

Det vil være en fordel om basen kan knyttes til en annen driftsenhet i politiet for å kunne ivareta det politifaglige miljøet best mulig. Komiteen ser på havnepolitiet som en slik mulighet. En samlokalisering vil optimalisere tjenestene.

Komiteen har som målsetting at en landsdekkende tjeneste på sikt skal omfatte andre steder enn Oslo-området. Når komiteen likevel finner å lokalisere det første politihelikopteret til Oslo, er det ut fra en samlet vurdering av befolkningstetthet, politiets tilgang på egne ressurser og det faktum at helikopterdekningen er bedre andre steder i landet. Det vil være en fordel om utvidelse til andre deler av landet skjer etter en evaluering av de erfaringer man høster de første årene i Oslo-området.

Det er foretatt kostnadsberegninger ved henholdsvis kjøp og leie av helikopter. Hvis man beregner utgiftene over en åtteårsperiode, kommer kjøpsalternativet klart best ut. I startfasen bør man velge det alternativ som er mest hensiktsmessig, men jeg vil understreke at målet på sikt er å bygge opp en eid materiell struktur. Det er etter min mening viktig at man styrker grunnlaget for framtidig drift gjennom en gradvis kompetanseoppbygging de første årene, og at man får en organisasjon som er mest mulig kostnadseffektiv.

Samtlige høringsinstanser understreker at kostnadene ved etablering av en politihelikoptertjeneste ikke må belastes de ordinære driftsbudsjetter uten at overføringene øker tilsvarende. Meldingen vurderer kostnaden for ett års drift å ligge i størrelsesorden ca. 12 mill. kr. Det er da tatt hensyn til ca. 800 timer flytid.

Komiteen forutsetter at politihelikoptertjenesten skal være operativ fra senest 1. september 2003. Jeg vil presisere at en tidligere oppstart vil kunne øke beredskapen i Oslo-området, både på sjøen og på land.

Skal vi nå nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken, må vi bruke alle tilgjengelige hjelpemidler. En egen helikoptertjeneste i politiet vil være et viktig bidrag i kampen for å nå denne visjonen. Jeg vil gratulere politiet og det norske folk med et nytt våpen i kampen for å verne om liv og verdier.

Jeg viser til komiteens enstemmige innstilling og forslag til vedtak.

Anne Helen Rui (A): Denne saken har en ganske lang forhistorie. Allerede i 1994-95 ble Dokument nr. 8:88 om å etablere fast helikoptertjeneste i politiet tatt opp av representanten Roy N. Wetterstad. Jeg husker det godt, for jeg var også da i den samme komiteen.

Det ble satt i gang et prøveprosjekt, som også ble foreslått fra denne sal og motstrebende tatt imot av byråkrati og politi. Prøveprosjektet fikk en rar start, da man valgte ikke å bruke de få tjenestemenn i etaten som hadde helikoptersertifikat, men derimot valgte å bruke tid og penger avsatt til et prøveprosjekt til å utdanne nye politipiloter. Til tross for dette viste prøveprosjektet svært positive resultater. I alle fall kunne ikke sluttrapporten tolkes på noen annen måte.

Stor var derfor forundringen når konklusjonen på prøveprosjektet den gangen ble at justisministeren, som også den gang het Dørum, likevel ikke ville innføre helikopter som et nytt arbeidsredskap i politiet. Han valgte å være konservativ og lot være å ta nye arbeidsmåter i bruk. Denne saken mener jeg viser hvor mye makt byråkratiet har i et departement, kanskje spesielt når det byttes ministre.

Motstanderne har vært mange, også innad i politiet. Derfor er jeg meget spent på om vi denne gangen vil få se at Stortingets vilje virkelig vil skje i praksis. For meg har denne saken gitt meg verdifull læring. Jeg har blitt mer skeptisk og mistenksom overfor ethvert departement og dets ministre, mer oppmerksom når det gjelder løsningsforslag som kommer, og om mulig enda mer sta.

Hvorfor mener vi at helikopter er et nyttig arbeidsredskap for politiet? For det første kan liv spares ved at man raskt kan være i lufta med varmesøkende kameraer når mennesker blir meldt savnet. Vi har hatt nok av eksempler på at pårørende mener at politiet har reagert for seint i slike saker. Hvert sparte menneskeliv er for oss svært viktig. Denne og den forrige regjering har formulert en nullvisjon for trafikkulykker. Her kan overvåkning over lange strekninger gå raskt og effektivt. Vi har store områder med nasjonalparker og andre verneområder som må overvåkes. Dette arbeidet vil bli billigere og bedre utført med helikopter. I dag gjøres dette arbeidet via snøscooter på snøføre og via fotpatrulje når det er mulig. Men mange uker i året er det ikke mulig å ta seg fram i en del av våre nasjonalparker uten helikopter. Vi vet også at de som vil begå faunakriminalitet, har tilgang til best mulige framkomstmidler. Vi har biljakter, også på tvers av kjøreretninger, som har kostet og vil koste liv i Norge. Det har de ikke i Sverige, fordi der bruker de helikopter til slike forfølgelser. Ved spaning på smuglere av alle slag og i gisselsituasjoner er helikopter et ypperlig redskap. Fra helikopteret kan man følge med, og så kan man dirigere politibilene, eventuelt politifolkene, direkte dit de skal. På denne måten unngås tap av tid og blindebukkleting som i dag foregår. På samme måten kan det arbeides ved store ran der biler byttes og brennes, og båter også noen ganger tas i bruk. Ved å ha videokameraer påmontert helikopteret vil også dette kunne benyttes i etterforskningsøyemed og i retten som bevisføring.

Politiet klager alltid over små budsjetter. Å bruke helikopter vil også kunne gi mindre uttelling på overtidsbudsjettet. Jeg skal synliggjøre dette ved et eksempel. I mange år var pinsetrafikken gjennom Vestfold på den gamle E18 meget, meget stor. Utenfor Holmestrand stod det iallfall to dager i pinsen en politibil til skrekk og advarsel. Det var én eller to politimenn eller -kvinner i den. De satt ikke der gratis. Det mener jeg heller ikke at de skulle gjøre. Men jeg mener at et helikopter til denne bruk hadde vært mye billigere, for det kunne overvåket mye større strekninger og ikke bare den lille strekningen utenfor Holmestrand der bilen stod. Et politihelikopter vil derfor være mye mer avskrekkende på mange veier.

Ved demonstrasjoner av forskjellige slag, eventuelle motdemonstrasjoner og overvåking av områder når statsoverhoder og andre prominente personer er på besøk, er helikopter også et ypperlig arbeidsredskap, framfor biler. I kampers hete kan biler bli gjenstand for hærverk, ramponeringer og til og med brukes til å beskytte seg bak. Å bruke et helikopter derimot i politiet mener jeg er et godt arbeidsredskap. I tillegg vil det kunne spare politifolks liv og helse, og det er også en viktig side av denne saken.

Carsten Dybevig (H): Dette er en god dag for politiet i Norge. Politiet gis nå tilstrekkelige ressurser og virkemidler til å kunne bekjempe kriminalitet i samfunnet, og politihelikoptrene skal være nyttige virkemidler og en ny offensiv mot den kriminaliteten som hersker i samfunnet.

Jeg må si at vi tar kriminalitetsbildet på alvor. Arbeiderpartiet viste oss en avmaktspolitikk på 1990-tallet, hvor man ikke var villig til å bruke tilstrekkelige virkemidler for å bekjempe den kriminaliteten som fantes. Vi ser at bare på de siste fem–seks årene har anmeldte forbrytelser økt med ca. 10–15 pst. Vi ser en økning i antall voldsforbrytelser på 25 pst. fra 1997 til 2001, og en økning i antall narkotikaforbrytelser på 40 pst. fra 1997 til 2001. Så her trenger vi en hel rekke nye tiltak for å bekjempe kriminalitet. Nytt politihelikopter er ett av de tiltakene som skal gi politiet et effektivt virkemiddel for å bekjempe den kriminaliteten som vi ser vokser.

Regjeringen har det siste halvåret som den har vært i posisjon, lagt opp til en rekke tiltak: Det er bl.a. tiltak for å bekjempe seksuelt misbruk av barn. Det har vært forslag om å øke strafferammen for ulovlig bruk og bæring av våpen og kniv. Det har vært utvidede fullmakter til å ransake personer og kjøretøy på offentlig sted. Det har vært mer penger til politiet. Det har vært en kraftig økning både i statsbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett hva gjelder midler til politiet. Det har vært en omorganisering av politiet, som nå gjennomføres i stor stil, og som viser seg allerede å få effekt. Det har vært tiltak mot organisert kriminalitet, og vi har hatt et utvidet samarbeid i Schengen-området gjennom bl.a. Europol og Interpol. Nå kommer det også snart nye lovtiltak mot terrorisme gjennom Ot.prp. nr. 61. Så jeg må si at denne regjeringen og de partiene som står for flertallet i denne salen, viser handlekraft i forhold til det kriminalitetsbildet som vi har sett de siste årene.

Det har også vært økt fokusering bl.a. i forhold til soningskøene i Norge, hvor det i årevis har vært unnlatelsessynder fra tidligere arbeiderpartistatsråder. Blant annet skal det bygges nytt fengsel i Halden. Det skal ominnredes på Vardeåsen, og det er tiltak for å utdanne flere fengselsbetjenter. Summen av disse tiltakene, i tillegg til vedtaket om politihelikoptre i dag, er at det er en ny kriminalpolitikk som vi ser, hvor kampen mot kriminalitet har blitt oppgradert, og naivismens dager er talte. De reelle kriminalstatistikkene forteller oss at gammelmodig, tradisjonell sosialdemokratisk naivisme nå blir avløst av en praktisk og nøktern justispolitikk. Politihelikoptre er en del av denne pakken for å bekjempe kriminaliteten, som når nye høyder.

Når det gjelder politihelikoptre spesielt, har dette spørsmålet vært oppe mange ganger. Det er nå viktig at vi slutter å prate, og at vi vedtar det forslaget som nå ligger foran oss. Tjenesten skal være døgnbasert. Den skal ha høy beredskap, og det skal være en tjeneste på lik linje med f.eks. hundepatruljen. Erfaringene fra Europa, bl.a. også Sverige, viser at helikoptre i politiets tjeneste representerer en enorm kvalitetsheving i politiets arbeid med å bekjempe kriminalitet. Politihelikoptertjenesten skal være fritt tilgjengelig for alle politidistrikt, selv om den i utgangspunktet nå skal plasseres og lokaliseres i Oslo. Den skal være bemannet med politipiloter og bisittere fra politiet. Politihelikoptrene skal også være en tilleggsressurs til redningstjenesten, som vi tidligere har diskutert. Det vil selvfølgelig styrke den delen av arbeidet som bl.a. går på søksdelen av beredskapen i landet. Helikoptre kan selvfølgelig også påta seg oppdrag for andre offentlige etater og være en støtte til dem, og kan selvfølgelig også være et virkemiddel i aksjoner som alene kan ha en forebyggende effekt. Meldingen går også ut på at helikoptertjeneste i politiet faktisk vil være med på å spare inn ganske store pengesummer på andre områder.

Det kan vi ta et eksempel på. Det har vært en del søking etter savnede personer, som antakelig vil bli mye lettere nå, hvor man har et varmesøkende kamera plassert i politihelikopteret. Totalbildet med et nytt politihelikopter vil gi politiet helt nye virkemidler, helt nye ressurser og helt nye muligheter til å bekjempe den omfattende kriminaliteten.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg må starte med å slutte meg til forrige taler, for å gjøre det enkelt her. Jeg synes Carsten Dybevig hadde en glitrende gjennomgang av status – hva som har vært, og hva som må være målet vårt.

Samtidig må noen av oss kanskje helle en smule malurt i begeret her. Her står altså representantene i tur og orden på denne talerstolen og sier hvor bra det nå skal bli. Og det blir det sikkert. Man viser til at man får en mer funksjonell tjeneste, man blir mer operativ, og man sparer penger. Da blir mitt spørsmål, som nesten er et paradoks: Hvorfor går ikke flertallet inn for helikoptertjeneste flere steder, hvis det er så bra? Hvorfor går vi ikke inn for det i Stavanger, Bergen, Trondheim eller Tromsø? Men det gjør man altså ikke. Man sier nå at vi skal ha ett helikopter.

Jeg aksepterer fullt ut at det er en god start, men jeg forventer at hvis det er så bra som det er beskrevet av dem som har vært her oppe før meg, bør tjenesten utvides i største hastighet. Og personlig vil jeg be ministeren om at han, i tilfelle man går inn for utvidelse, vurderer Finnmark. Jeg tror at et helikopter nr. 2 med fordel bør prioriteres til Banak. Og det har sammenheng med den forrige saken vi debatterte. Jeg tror at et helikopter nr. 2 der oppe, som er rigget for mindre SAR-oppdrag, altså Search and Rescue, med fordel kunne vært brukt til berging i innlandsområder på Finnmarksvidda. I tillegg kunne et slikt helikopter ha bistått reinpolitiet. Vi vet at det der er store avstander, og at det tidvis er ganske stor uenighet og kompliserte konflikter der oppe hvor man tyr til både det ene og det andre, jf. medieoppslag.

Min utfordring til justisministeren er at dette er et godt første trinn. La oss ikke måtte vente lenge på trinn to, tre, fire og fem når det gjelder å utvide politihelikopterstaben.

Statsråd Odd Einar Dørum: Forslag om å etablere en egen helikoptertjeneste i politiet har vært tatt opp en rekke ganger de siste 20 årene, senest i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2000-2001. I Budsjett-innst. S. nr. 4 for 2000-2001 anmodet Stortinget om at det ble foretatt en gjennomgang av kost-nytteeffekten av en egen helikoptertjeneste i politiet uten at en slik tjeneste belastet andre deler av politiets ordinære driftsbudsjett. Den stortingsmelding som nå er til behandling, er departementets svar på denne anmodningen.

Det kan ikke herske tvil om at politiet i en del situasjoner vil ha behov for helikopterstøtte. Erfaringene viser at man i en del situasjoner har hatt behov for å leie inn helikoptertjenester enten fra Forsvaret eller fra sivile aktører. Dette har vært en modell hvor det er rekvirerende politidistrikt som selv foretar vurderingen, og som prioriterer denne type ressursbruk opp mot andre alternativer.

Med bakgrunn i komiteens innstilling, som vil bli fulgt opp, er det enkelte forhold jeg finner grunn til å understreke.

Det er viktig at det legges til rette for en løsning som ikke bare vil være en løsning for enkelte deler av landet. Mens behovet i det sentrale østlandsområdet springer ut av forhold som befolkningstetthet og kriminalitet, vil behovet i andre deler av landet henge sammen med øvrige politiressurser og geografiske avstander. Men jeg har selvfølgelig merket meg komiteens praktiske tilnærming til dette, at man må starte et sted og høste erfaringer et sted, og jeg legger selvfølgelig det til grunn.

Stortinget bevilget i 1996 5 mill. kr til et prøveprosjekt med politihelikopter på Østlandet, som flere har vist til. Med utgangspunkt i prøveprosjektet er det antatt at nytteeffekten av helikopter først og fremst knytter seg til

• søk etter savnet/forsvunnet person før eller der det ikke er aktuelt å sette inn redningshelikopter

• spaning ved mistanke om alvorlig kriminalitet, som også flere talere har vært inne på

• kontroll /oppsyn/utrykning i forbindelse med natur-/miljøkriminalitet

• kontroll/overvåking i forbindelse med masseansamlinger/-forflytninger, slik som arrangementer og demonstrasjoner

I forbindelse med den faglige evalueringen fra prosjektgruppens side fremkom det at rekvirentene av politihelikopter – altså politidistriktene og politiets særorganer – betraktet helikopter som et helt nødvendig redskap i et fåtall situasjoner, men som en svært nyttig tilleggsressurs ved løsning av forskjellige politioppdrag. Behovet for helikopterstøtte er estimert til opp mot 1 000 timer pr. år. Jeg opplever det slik at det er denne viktige suppleringen av politiets virkemidler til å reagere som ligger til grunn for den enstemmige komiteinnstillingen.

Det siste momentet jeg vil fremheve, er kostnadene ved å drifte en helikoptertjeneste. Stortinget har selv i tilknytning til en tidligere budsjettinnstilling, som jeg har referert til, understreket at politihelikopter ikke må gå på bekostning av det øvrige driftsbudsjettet.

Et annet forhold av betydning er at man i Norge har relativt liten erfaring med å etablere og drive en helikoptertjeneste i politiet. Derfor anser jeg det både viktig og nødvendig at man skynder seg langsomt fram, og gradvis etablerer det erfaringsgrunnlag som skal til for å kunne gi politiet en effektiv helikopterstøtte, samtidig som dette kan skje på en økonomisk rasjonell måte.

Jeg opplever det slik at det er denne tilnærmingen som ligger i komiteinnstillingen, og som også lå i saksordførerens oppsummering. Vi skal starte med det tiltaket som her er skissert, og som er foreslått oppstartet i Oslo, og så får vi høste erfaringene og bygge organisasjonen på en slik måte at det blir en naturlig del av politiets operative kapasitet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.