Heikki Holmås (SV): «Stortinget bad Regjeringen i forbindelse
med utjevningsmeldingen om å «medvirke til at
bruk av hospits som boligløsninger for barnefamilier og
enslige barn og ungdom opphører». På tross
av dette slår Dagsavisen den 22. mai d.å. fast
av flere hundre barn bodde på hospits.
Når har Regjeringen planlagt å få oppfylt
Stortingets vedtak?»
Statsråd Erna Solberg: Det er en klar intensjon
fra Regjeringen at barn ikke skal bo på hospits.
Vi erkjenner at vi ikke har løst denne oppgaven
fullt ut ennå. Men jeg har lyst til å si at dette
er prioritert høyt av Regjeringen i forbindelse med tiltaksplanen
mot fattigdom, og jeg mener at tallene fra Oslo
kommune i forbindelse med utviklingen viser at vi begynner å nå noen
av disse målene.
Jeg viser igjen til de tallene som jeg refererte
til i forrige spørsmål. Det var pr.
30. april 39 barn på hospits. Det er kun ett av dem som
har fått et privat tilbud. Alle de andre
er på det som ifølge Byggforsk og Dagsavisen er
et hospits, men som altså er et botreningstilbud nettopp
for flytninger, før de kan flytte ut til andre
områder. Det var ikke intensjonen fra Stortinget å forby å gi
nettopp denne typen botreningstilbud også til
flyktningfamilier.
Etter vår mening er det
viktig å få barna ut av hospitsene, men det er også viktig å tilby
dem en tilfredsstillende boligløsning fremover. Det er
derfor vi er opptatt av et bedre bolig- og tjenestetilbud
til bostedsløse barnefamilier. Et prosjekt er i gang i
Husbanken, der målsettingen er å prøve
ut ulike løsninger som kan legges til grunn for en nasjonal
strategi mot bostedsløshet. I prosjektet er de syv største
bykommunene invitert, samt Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen
og Kirkens Sosialtjeneste. I den forbindelse er det viktig at man
sorterer ut de som har et rent boligproblem – en del av
innvandrerfamiliene har det, fordi de opplever rasisme i boligmarkedet – og
de som får botreningstilbud. Noen av
dem som kommer som flyktninger til Norge, har også behov
for det for å starte å bo i det norske
samfunnet.
Vi har altså da, som jeg nevnte i
forrige svar, fremmet forslag om at også de
frivillige organisasjonene kan erverve boliger innenfor
10 pst.-regelen for vanskeligstilte. Vi jobber også med å utvikle
konkrete løsninger for hvordan man kan oppnå å bosette både
bostedsløse barnefamilier og andre
på tilfredsstillende måte i de syv kommunene
som deltar i prosjektet.
Bostedsløshet er et ekstremt uttrykk
for fattigdom og sosial utstøting,
og det er en av de utfordringene Regjeringen ser nærmere
på i arbeidet med tiltaksplan mot fattigdom. Det å ha
en bolig og en fast plattform er viktig for integreringen, kontakten
og nærheten for disse barna. Derfor er midlertidige løsninger ikke
gode. Det bør bli varige tilknytninger til lokalsamfunnet.
Vi legger tiltaksplanen frem høsten 2002 i forbindelse
med statsbudsjettet, og den vil omfatte målrettede tiltak
for å fange opp behovene både til enkeltpersoner
og grupper i befolkningen med de dårligste levekårene – innbefattet
i dette også boligpolitiske tiltak.
Heikki Holmås (SV): Jeg takker for svaret fra statsråden.
Jeg synes likevel at det er litt
tamt, for det tallet som statsråden kom med nettopp
nå, at 39 barn bor på hospits i Oslo, var nytt
av dagen. Det tallet kom ikke statsråden med
da vi spurte om akkurat det samme for et par dager siden i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett. Men det er jo bra at antallet går
nedover.
Jeg er også glad for at
statsråden i hvert fall sier at det å sikre
en stabil boligsituasjon er den beste måten å komme
seg ut av fattigdom på.
Det prosjektet som går på bostedsløse,
som Kirkens Bymisjon og veldig mange andre er med i, er
jo rettet inn mot, og midlene går i veldig stor grad til,
folk som har tilleggsproblemer utover det at de er fattige, mens
det som var konklusjonen i den rapporten som statsråden viste
til om barnefamilier på hospits til varig bosetting, var
at i all vesentlig grad hadde disse menneskene først og
fremst ett problem. Det var at de var fattige, og det var at mesteparten
av pengene deres kom fra sosialkontoret.
Spørsmålet mitt er da: Hva
vil statsråden gjøre for å bidra til
mer penger på denne fronten, slik at vi kan få bygd
flere billige boliger i kommunene, og også for
den saks skyld til Kirkens Bymisjon, slik statsråden er
for, og som jeg også er positiv til?
Statsråd Erna Solberg: Vi har altså foreslått å øke boligtilskuddet
og øremerke flyktningboliger med 75 mill. kr i revidert
nasjonalbudsjett. Ytterligere økning av boligtilskuddet,
som nettopp er et tilskudd slik at kommunene kan erverve eller
gi direktetilskudd til personer for å kunne bosette
seg, vil vi komme tilbake til i forbindelse med handlingsplanen
mot fattigdom og i forbindelse med statsbudsjettet til høsten.
Jeg har lyst til å understreke at
jeg er enig i at disse tallene er nye. Vi har bedt om å få tallene
fra Oslo kommune, og de er fra deres egen rapport
av 30. april. Men det er viktig at når man tar utgangspunkt
i Byggforsk-tallene, som stod i Dagsavisen, så inkluderer
de også et botreningstilbudsenter,
som er et kortvarig botilbud, men som jeg tror at alle
politiske partier egentlig synes er bra, nemlig Deichmansgt. bosenter
for flyktninger, som har en stor gruppe barn boende, nettopp
fordi dette er et tilbud som er botrening for dem som skal flyttes
videre ut. Det betyr at vi må ha en viss nøkternhet
i bruken av de tallene som står i oppslag.
Jeg tror heller ikke man skal undervurdere
det annengangsbosetningsproblemet som Oslo kommune står overfor.
Det skaper veldig vanskelige styringsforhold, nettopp
i forhold til boliger.
Heikki Holmås (SV): Annengangsbosettingsproblemet, som statsråden
viser til flere ganger, og som også rapporten
viser til, kommer i stor grad av at førstegangsbosetting
fungerer for dårlig.
Statsråden sier at det blir
bevilget 75 mill. kr ekstra til boliger for flyktninger
som ankommer, fordi det er flere flyktninger som ankommer, som vi
prøver å få bosatt rundt omkring
i landet. Men da er det jo et problem når kommunene
melder at det er behov for å få bevilget 300 mill.
kr for å sørge for skikkelig bosted
til flyktninger, at staten bare er villig til å stille
opp med 75 mill. kr. Kommunene sier sågar at
de vurderer å trekke seg fra hele avtalen som
statsråden og KS sammen har fremforhandlet.
Da er spørsmålet mitt til
statsråden todelt. Det ene er – tilbake igjen
til grunnspørsmålet: Når kan statsråden love at
Stortingets vedtak i forbindelse med utjevningsmeldingen kan være
oppfylt? Det andre er: Hva sier statsråden
når det gjelder problemet med å sørge
for nok boliger til folk som førstegangbosetter
seg?
Statsråd Erna Solberg: Når det gjelder spørsmålet om
førstegangsbosetting, kan Stortinget ta stilling til dette
i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og se
om de finner rom til å prioritere dette på bekostning
av andre ting. Det er det dilemmaet man alltid står
overfor i forhold til dette.
Jeg har også lyst til å minne
om at det har vært en enorm økning i bevilgningene
til akkurat dette formålet, og det har vært en
vridning av bevilgningene fra andre typer grupper til
flyktningboliger de senere årene, delvis fordi vi bosetter
mange – når saksbehandlingen går raskere,
får vi et større trykk i noen år – og
delvis fordi det ser ut som om kommunene i større grad
i stedet for å integrere i det vanlige boligmarkedet, nå også kjøper
og bruker det.
Vi kommer til å gå gjennom
de tallene som KS har lagt frem, for å vurdere hvor mye
vi på en måte automatisk skal si skal
utløse nye innkjøp av boliger eller
bygging av boliger, og hvor mye man må kunne regne med at
det vanlige integreringstilskuddet skal være
med på å dekke av boutgifter. Det er også en
del av det kommunene får som kompensasjon for boutgiftene.
Så om når vi skal klare å oppfylle
Stortingets vedtak: Vi har et kommunalt selvstyre. Det er kommunene
som har ansvaret. Vi jobber sterkt med veiledning. Blant annet har
sosialministeren sagt at de vil følge Oslos eksempel
med hensyn til å lage en veiledning, f.eks. kvalitetsavtaler,
som gjør at i den grad vi må bruke heldøgns
omsorgstilbud, så skal det være gode
tilbud for dem som er der.