Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ågot Valle (SV) (komiteens leder og ordfører for saka): En av Stortingets viktigste oppgaver er å kontrollere om regjering og forvaltning følger de vedtak som Stortinget har fattet. Sivilombudsmannen er Stortingets forlengede, men dog sjølstendige arm, og praktisk utøver av deler av denne kontrollen. Ikke bare det, Sivilombudsmannen er folkets advokat, og han har hele den offentlige forvaltninga som arbeidsområde. Ombudet har derfor en svært viktig rolle, og jeg vil understreke at det er svært viktig at forvaltninga følger opp de vedtakene eller henstillingene som ombudsmannen fatter eller kommer med. Det er viktig i forhold til tilliten til forvaltninga, i forhold til tilliten til demokratiet og i forhold til den enkeltes rettssikkerhet. Det forutsettes at forvaltninga både prioriterer henvendelsene fra ombudsmannen og legger ned et betydelig arbeid i disse.

Komiteen er godt fornøyd med den jobben Sivilombudsmannen gjør. Det er en enstemmig komite som står bak innstillinga til årsmeldinga. I årsmeldinga gjør Sivilombudsmannen greie for at de rettslige spørsmålene klagerne reiser, blir stadig mer kompliserte og vanskelige å forstå. Den offentlige lovgivinga gir i stadig økende grad borgerne «rettigheter». Den økende rettsliggjøringa av forvaltningas forhold til borgerne bidrar til å styrke den enkeltes rettsstilling, samtidig som forventninger til hva forvaltninga skal kunne gjøre, øker. At rettighetene er forankret i skjønnsmessige ord og uttrykk, bidrar til at klagebehandlinga blir stadig mer komplisert, ressurskrevende og tidkrevende. Det er derfor viktig at Stortinget gir de økonomiske rammer som er nødvendig for at ombudsmannen skal kunne utføre jobben sin som kontrollør og folkets advokat.

En samlet komite konstaterer at spørsmålet om innsyn i forvaltningas interne dokumenter fortsatt er uavklart. Det belyses gjennom to saker: Bergens Tidende bad om innsyn rundt Globus II, og Sivilombudsmannen bad om innsyn for å vurdere bruk av meroffentlighet. At tidligere statsråd Hanne Harlem avslår begjæring fra Sivilombudsmannen, er kanskje ikke så oppsiktsvekkende, men at statsråd Dørum gjør det, som er fra et parti som har flagget betydninga av innsyn, forbauser meg, for å si det mildt, sjøl om det dreier seg om en intern dialog om hvordan sak fra Sivilombudsmannen skal behandles. En samlet komite slutter seg til ombudsmannens vurderinger om at Justisdepartementets tolkning av ombudsmannsloven § 7 vanskelig korresponderer med ombudsmannens mandat. Komiteen ber derfor ombudsmannen komme med en vurdering av om en regelendring kan løse spørsmålet knyttet til innsynsrett, og i tilfelle komme med forslag om en slik endring. For ombudsmannens rett til utlån av dokumenter må ikke innskrenkes. Forvaltningas vide fullmakter kompenseres ved at ombudsmannen kan undersøke årsakene til avslagene. Når forvaltninga nekter ombudsmannen å se dokumenter, forrykkes balansen, og det mener i hvert fall SV at verken ombudsmannen eller Stortinget kan leve med.

Ombudsmannen reiser spørsmålet om hvilken rolle han skal ha etter omlegginga av billighetserstatningsordninga. Han drøfter også om ombudsmannens forhold til menneskerettigheter bør presiseres i lov eller instruks. Komiteen ber ombudsmannen komme med konkrete forslag til hvordan disse problemstillingene kan løses.

En annen problemstilling som blir tatt opp i årsmeldinga, er uklarheten omkring virksomheten i forhold til Trygderetten. Komiteen er enig i at det vil ha uheldige konsekvenser dersom forhold ved saksbehandlinga i Trygderetten ikke blir ryddet opp i ved fylkestrygdekontorene, som ombudsmannen nå forholder seg til. Komiteen er enig i at dersom situasjonen ikke bedres, taler mye for at ombudsmannen kun forholder seg til Trygderetten i denne type saker.

Det er en rekke både interessante og viktige problemstillinger ombudsmannen reiser i denne innstillinga. Det er likevel disse jeg har valgt å kommentere. Jeg vil til slutt drive litt PR for Sivilombudsmannens årsmelding, og si at den er leseverdig, og det er også innstillinga fra komiteen.

Rigmor Andersen Eide (KrF): Jeg vil begynne med å understreke Sivilombudsmannens sentrale rolle. Til ombudsmannen kan borgere klage, og ombudsmannen kan sette i gang undersøkelser i forvaltningen. Dette er viktig for den enkeltes rettssikkerhet, og for en bedre forvaltning. Ombudsmannen har hele Norges offentlige forvaltning som arbeidsområde. Han er Stortingets tillitsmann, og de undersøkelser ombudsmannen foretar, er etter generelt mandat fra Stortinget. I årsmeldingen står det at ombudsmannen derfor ikke kan ses på som et overordnet myndighets- eller forvaltningsorgan, men mer som et personlig korrektiv til byråkratiet.

I årsmeldingen tar ombudsmannen opp forholdet til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Når det gjelder undersøkelser gjort av både ombudsmannen og av komiteen, har det generelt vært ombudsmannens holdning å være varsom med å ta saker til undersøkelse dersom de berører spørsmål Stortinget har behandlet. Prinsipielt sett er det ikke vanskelig å skille ut de saker der det er begått «urett mot den enkelte borger», men i praksis kan man få overlapping mellom komiteen og ombudsmannen. Det er her verdt å merke seg at omkontrollkomiteen tar opp saker som berører enkeltpersoner, mister vedkommende retten til å bringe saken inn for ombudsmannen. Man kan vanskelig trekke en generell linje ut av dette, men komiteen bør fortsette med å være varsom med å ta opp saker som berører enkeltmennesker. Dette grenseområdet kom senest til uttrykk i adopsjonssaken kontrollkomiteen behandlet i vår.

Behandling i Stortinget kan oppfattes som føring på en eventuell senere undersøkelse foretatt av ombudsmannen, og det ses på som svært uheldig. Folks tillit til ombudsmannen er avhengig av at man oppfatter det som om han behandler og undersøker klager på et selvstendig grunnlag. Det er derfor viktig, både for komiteen og for ombudsmannen, at man i den enkelte sak så tidlig som mulig avklarer hvem som skal behandle saken.

I årsmeldingen omtales også ombudsmannens rolle i forhold til menneskerettigheter. Menneskerettighetene innebærer at det stilles grunnleggende krav til rettssystemet og vernet av borgernes rettsstilling. På den måten regulerer menneskerettighetene individets stilling overfor offentlige myndigheter og myndighetenes forpliktelse overfor sine borgere. I Norge har menneskerettighetene forankring i Grunnloven, der det slås fast at myndighetene skal respektere og sikre menneskerettighetene. Også de menneskerettighetskonvensjoner som Norge er bundet av, skal ses på som tungtveiende rettskilder når en anvender lovgivning, i rettsanvendelse. Når ombudsmannen undersøker klagesaker eller tar opp saker på eget initiativ, er en del av grunnlaget for undersøkelsen nettopp å avklare om forvaltningen i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til og fremmet menneskerettighetene i sin skjønnsutøvelse. Å krenke menneskerettighetene til et individ innebærer at det er begått urett mot den enkelte borger. Ombudsmannen kan ikke treffe rettslig bindende avgjørelser, men komme med uttalelser som blir tillagt saklig vekt.

Kristelig Folkeparti ønsker å understreke ombudsmannens verdifulle rolle i forhold til ivaretakelsen av menneskerettighetene. Det er her er sentralt poeng at ombudsmannen kan ta opp saker på eget initiativ, og at han derfor kan iverksette undersøkelser av forvaltningens praktisering av menneskerettighetene uten å måtte vente på klage fra berørte. Ombudsmannens anbefalinger trenger ikke være basert på rettslige vurderinger, og det gir et større spillerom enn hva domstolene har. Forholdet til menneskerettighetene blir relativt ofte påberopt i klager til ombudsmannen, særlig gjelder dette saker som omhandler asyl, opphold, familiegjenforening og utvisning. I disse sakene tok ombudsmannen bl.a. opp den lange saksbehandlingen. På denne måten er sivilombudsmannen med på å sikre den enkeltes rettigheter og forbedre forvaltningen. Kristelig Folkeparti er derfor svært fornøyd med det arbeidet som gjøres av ombudsmannen.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 30.