Britt Hildeng (A): «Overgrep og mishandling i hjemmet
er tabubelagt, og mørketallene kan være
store. Det antas at behovet for skreddersydd hjelp er til stede
i flere større kommuner. I Oslo og Drammen har
mange eldre fått hjelp av «Vern for
eldre»-prosjektene. Prosjektene har vist at eldre
får et sted å gå der hjelp finnes og koordineres.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at eldre som er i fare
for eller har vært utsatt for overgrep, får
god hjelp og oppfølging?»
Statsråd Ingjerd Schou: Eldre er en sårbar og utsatt gruppe når
det gjelder vold og overgrep, og mange har begrenset fysisk funksjonsevne.
Dette gjør dem mer utsatt for både fysiske
og psykiske overgrep enn yngre.
I 1991 tok departementet initiativ
til å sette i gang et forsøksprosjekt hvor målsettingen
var å utvikle modeller for tiltak, motvirke vold mot eldre
i familien og fange opp problemer i en tidlig fase
for å forebygge lidelser. «Vern for eldre»-prosjektene
er et resultat av dette. For å få til et mest
mulig målrettet arbeid mot vold og overgrep er det nødvendig
med kunnskap. Det er bl.a. en av grunnene til at det i 1996 ble
etablert et eget kompetansesenter for voldsofferarbeid. «Vern
for eldre»-prosjektet ble en del av kompetansesenterets
arbeid.
Vold mot eldre må ses som
en del av den generelle voldsofferproblematikken i samfunnet. Justisdepartementet
har fått ansvaret bl.a. for handlingsplanen «Vold mot
kvinner», som skal gjennomføres i perioden 2002–2003.
Handlingsplanen omfatter 20 ulike tiltak, som også vil
komme eldre til gode.
Ett av tiltakene er prosjekter med sikte på å utvikle modeller
for hvordan kommunene mer effektivt kan styrke innsatsen mot vold
og overgrep. Det skal utvikles eller prøves ut
ulike modeller for forebygging av vold, samarbeid mellom
aktuelle instanser og bistand til ofre og overgripere.
Fra 1. juli i år ble det
etablert en ordning med familievoldkoordinator ved alle
landets politidistrikter, og politiet har fått
instruks om hvordan familievoldsaker skal behandles.
Jeg vil også nevne at det
i kjølvannet av «Vern for eldre»-prosjektet
har vært en prøveordning med opprettelse av rådgivningskontor
for kriminalitetsofre i syv byer: Drammen, Fredrikstad, Haugesund,
Tromsø, Kristiansand, Trondheim og Hamar. Kontorene er
opprettet i samarbeid med politiet
i vedkommende by, og bistår ofre for kriminelle
handlinger med råd og veiledning og videreformidler
behovet for juridisk- og helsemessig hjelp. I tillegg skal det etableres fire
nye rådgivningskontorer. Kompetansesenteret for voldsofferarbeid
er ilagt ansvaret for å koordinere
og videreutvikle arbeidet ved rådgivningskontorene. Med
de tiltakene som nå er i gang gjennom Regjeringens handlingsplan «Vold
mot kvinner» vil også eldre
voldsofre kunne få den hjelp de har
behov for.
For å sikre hjelp og oppfølging
ved overgrep mot eldre, er vi avhengige av at det lokale
apparatet er til stede og kan følge opp voldsofrene. Det
er viktig at det generelle hjelpeapparatet kan fange opp overgrep
når de skjer, og kan tilby riktig hjelp. Derfor må det
skje en styrking av tilbudet generelt, slik at det kan bli varige
tiltak som ikke er knyttet til enkeltprosjekter med begrenset
varighet. Et ledd i dette er et videreutdanningstilbud for ansatte
i pleie- og omsorgstjenesten/sosialtjenesten i kommunene
som Høgskolen i Oslo, kompetansesenteret og fylkesmannen
i Buskerud samarbeider om.
Britt Hildeng (A): Tiltaket «Vern for eldre» har gjort
et fantastisk arbeid i Oslo, men samtidig har de avdekket mangel
på fagkunnskap i det sosiale hjelpeapparat med hensyn til å håndtere
dette. Kompetansesenteret for vold gjør et godt arbeid,
bl.a. gjennom regionkonferansene sine. Tilbakemeldinger som jeg
får, går ut på at det er få eller
nesten ingen deltakere fra det kommunale tjenesteapparat. Årsakene
til det er sikkert mange, men dette er den yrkesgruppen som er nærmest
til å avdekke slike situasjoner. Når kunnskap
og kompetanse til å avdekke vold og metoder for å håndtere
dette, mangler, forblir eldrevolden et skjult og tabubelagt
fenomen.
Vil sosialministeren bidra til at det kommunale
tjenesteapparat blir skolert og satt i stand til å hjelpe
de mange eldre som nå lider i det skjulte på grunn
av vedvarende vold mot dem?
Statsråd Ingjerd Schou: Det viktigste er at man både
ser behovet og utarbeider tiltakene lokalt, at det skjer i den enkelte
kommune og i samarbeid med politiet. Jeg merker
meg synspunktene fra representanten Hildeng om at det er få deltakere
fra det kommunale tjenesteapparatet. Noe av oppfølgingen
blir da å ta dette opp i møte med kommunene
og å sette dette på dagsordenen.
Det vi kan følge opp med fra statens
side, er nettopp det som går på kompetanse
og det å stille kompetanse til rådighet ut fra
de erfaringene vi har så langt. Det handler om kompetansesenteret
som ble etablert i 1996, som representanten Hildeng selv
refererer til, masse erfaring fra det som går på etablering
av rådgivningskontor for voldsofferproblematikk i kommunene,
som viderefører erfaringene som vi har i prosjektet «Vern
for eldre», og ikke minst den erfaringen som også ligger
i prøveordningen med rådgivningskontorene for
kriminalitetsofre, og det som ligger i Justisdepartementets oppfølging
av handlingsplanen «Vold mot kvinner».
Jeg er helt enig med representanten i at denne
kunnskapen er til stede. Vi får mer av den hele
tiden, men det er viktig at vi sørger for at kommunene
og de ansatte som møter den enkelte eldre, blir dette til
del.
Britt Hildeng (A): Det er godt å høre
at sosialministeren er så positiv som hun er.
Nå er det ofte slik at når
en avdekker et problem som det offentlige hjelpeapparatet ikke
til fulle har sett, bidrar frivillige hjelpeorganisasjoner til å dra
i gang viktige hjelpeprosjekter, ofte i samarbeid
med kommuner og stat. Eksempler på det
har vi bl.a. når det gjelder spiseforstyrrelser, krisesentrene
o.l. Jeg er kjent med at det er frivillige organisasjoner som har
engasjert seg i spørsmålet om eldrevold, og noen
har også et godt samarbeid med Oslo
kommune og Oslos kommunale tiltak om vern for eldre. Behovet for
denne type tiltak er også påkrevd
i andre store byer.
Vil statsråden bidra til å legge
til rette for at slik virksomhet også kan komme
i gang i andre storbyer i Norge, gjerne i samarbeid
med frivillige organisasjoner?
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg har lyst til å gjenta at tiltakene
må forankres lokalt i den enkelte kommune og også sammen
med politiet. Samtidig erkjenner jeg fullt ut at det er viktig at
vi også bruker den kunnskap og den kompetanse
som det frivillige Norge kan stille opp med. Slik sett
er det viktig å oppfordre kommunene
til i større grad å involvere både
den kunnskap og den erfaring som de frivillige organisasjonene har,
og også se på muligheten for at de kan
delta i dette arbeidet.
Jeg er selv kjent med at flere av de frivillige
organisasjonene, f.eks. gjennom besøkstjenesten, sitter
med en del kunnskap når det gjelder å observere
saker hvor man er engstelig for at den eldre faktisk utsettes
for vold, og at de også har kompetanse til å forebygge
vold. Det er viktig at det offentlige Norge inkluderer
de frivillige organisasjonene der hvor det er hensiktsmessig. Jeg
tror, som representanten Hildeng, at de faktisk har mye å bidra
med.