Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe, og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hallgeir H. Langeland (SV) (fung. leiar i komiteen):Eg har den gleda å leggja fram energi- og miljøkomiteen si innstilling om løyvingar på statsbudsjettet til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. Eg tek samtidig opp forslag som SV har aleine, og forslag som SV er med på, i innstillinga.

Når det gjeld tala i budsjetta, kjem dei fram gjennom eit fleirtal av regjeringspartia og Framstegspartiet. Dei har i komiteen dessverre funne det nødvendig å kutta endå meir på forsking, noko som fører til at det blir mindre innsats på forsking. Det verkar på meg nærmast som om ein ønskjer å avgrensa kunnskapane om energi og miljø gjennom dei kutta ein gjer. Det trur SV er eit feiltrinn.

Når det gjeld rammeuavhengige forslag, er det mange gode forslag som etter SVs syn vil bli vedtekne. Lat meg bruka nokre ord på det. Det eine er at ein skal gå inn og sjå på korleis verftsindustrien har det. Me veit at m.a. Kværner Egersund mista eit oppdrag til Dragados i Spania på grunn av, etter mi oppfatning, noko som kan sjå ut som at EU-land subsidierer verftsindustrien sin. Då må me frå Noregs side, på grunn av den hersens EØS-avtalen, inn og sjå på kva me kan gjera for å sikra norske verft oppdrag. Det er ein av dei tinga som Stortinget i dag vedtek, sjølv om SV ønskjer at ein skulle gå endå meir inn i EØS-avtalens betydning.

Så seier stortingsfleirtalet òg klart frå til miljøvernministeren at me skal ha ei melding om Kartverket. Miljøvernministeren svarte frekt og freidig fleirtalet med å seia at han ikkje ville leggja fram ei melding då fleirtalet vedtok det tidlegare, men no gjev stortingsfleirtalet han beskjed om at det skal han gjera.

Ei anna sak som stortingsfleirtalet forsøkjer å rydda opp i, er spørsmål knytte til nettariffering. Ein hadde bede om ei sak om dette, og fekk ei sak i statsbudsjettet som svært få kunne lesa og svært få forstod. Derfor bestemte stortingsfleirtalet at den saka skal sendast tilbake til statsråden, og me forlanger ei ny sak, der me får ei skikkeleg vurdering av nettariffering, og der me får konkrete forslag til korleis me kan føreta prisutjamning, som vil koma mange til gode.

At det er nødvendig for stortingsfleirtalet å gripa inn i ei regjeringsbehandling, t.d. på nettariffering og Statens kartverk, synest eg er litt beklageleg, men eg reknar med at ein no ryddar opp ein gong for alle, og at ein slepp å gjera dette igjen.

SV er også svært glad for at eit fleirtal, alle med unntak av regjeringspartia, sluttar opp om eit forslag om å sjå på korleis ein kan få auka utvinningsgraden på norsk sokkel. Me veit at om me aukar den frå 44 pst., som han er i dag, til 50 pst., utgjer det ifølgje Oljedirektoratet ei inntektsmoglegheit på 400 milliardar kr. Då er det gale etter SVs meining at ein ser ut til å prioritera leiting i Barentshavet, i staden for å sjå på kva moglegheiter ein har for å få meir ut av brønnane. Dette får altså fleirtal i dag, og det er SV glad for, men det forundrar oss at regjeringspartia vel å stå utanfor eit så godt forslag.

Straumprisen er eit heitt tema for tida, naturleg nok. SV var i si tid mot den dereguleringa som Senterpartiet og Eivind Reiten i si tid gjorde saman med Arbeidarpartiet. Det som blei sagt då, var at når ein fekk marknaden på plass, skulle prisen gå ned. Det var noko av grunngjevinga frå fleirtalet. Meir marknadsmakt skulle skapa lågare pris. Då må eg spørja fleirtalet, som den gongen, om det er det som skjer. Eg ser ikkje noko til dette, eg ser tvert imot at prisen stig og stig, og forbrukarane blir iltrare og iltrare på dette systemet som skulle gjera straumen billegare.

Då er det nødvendig å sjå på kva ein kan gjera. Då er det ikkje nok at energiselskapa og staten er fornøgde med at dei får auka sine inntekter, då må ein sjå på aktive tiltak som kan gjera at ein får ned straumforbruket utover det som marknaden sjølv gjer.

SV satsar derfor aktivt på tiltak som kan få ned forbruket av straum og få ned straumrekninga til folk. Men det er ikkje det Regjeringa prioriterer. Regjeringa prioriterer faktisk skattelette til rikfolk framfor dette. Dei prioriterer billegare brennevin. Og tek ein seg ein skarp ein, kan det nok vera at ein blir varm ei stund, men det er ikkje noko tiltak som gjeld for lang tid, det som har fleirtal her i Stortinget. Så dette er feil prioritering frå Regjeringa si side.

SV tilbyr derfor Regjeringa eit anna fleirtal, som kan få ned forbruket av straum og dermed redusera straumrekningane til folk og spara miljøet og redusera presset på utbygging av gasskraftverk. Seinast i går la me fram eit forslag om eit svensk støttesystem, som kan få ned forbruket, som går ut på å støtta vassboren varme, som går ut på å støtta varmepumper, og som går ut på å støtta pelletskaminar og solfangarar. Dette er eit konkret forslag som Regjeringa kan få fleirtal for om dei ønskjer å gjera noko med straumforbruket og -prisen.

SV har elles levert og i dag framsett ei rekkje gode forslag som kan bidra til å gjera noko med straumprisproblematikken og straumforbruket, om viljen vår er der.

PCB-forureining i norske hamner og fjordar er vel kjent og har vore snakka om i tiår. Men viljen til å rydda opp er mindre, sjølv om så vel Regjeringa som stortingsfleirtalet plussar på nokre skarve millionar. Når me veit at desse miljøavgiftene gjer at fisk og skaldyr er farlege å eta, satsast det ikkje nok. Med det tempoet fleirtalet har lagt opp til, vil det ta fleire tiår før ein får rydda opp i dette. Dette vil SV gjera noko med. Me aukar løyvinga til denne oppryddinga betydeleg, og foreslår at me får ein opptrappingsplan. SV har i denne saka forsøkt å få miljøvernministeren òg med på denne opptrappingsplanen, men me har hatt store problem med å få ut eit skikkeleg svar på problemstillinga – utan at eg dermed antydar at miljøvernministeren ikkje ønskjer at nokon skal vera på offensiven i ei så viktig sak som denne. Og om miljøvernministeren vil, kan altså SV bidra til ei opptrapping i denne viktige saka, men det spørst om miljøspørsmål er så viktige for miljøvernministeren lenger.

SV har elles ei rekkje tiltak for å styrkja miljøorganisasjonar og friluftsorganisasjonar, dessutan legg me til rette for aktivt og helsebringande opphald i naturen. Me har tiltak for vern, og me har tiltak for nasjonalparkar.

Dessutan aukar me innsatsen når det gjeld villaksen, som mange er opptekne av å koma ut i naturen og fiska opp. Men truverdet til denne regjeringa når det gjeld villaks, er lik null etter dei konsesjonstildelingane som er gjevne av Ludvigsen med godkjenning av miljøvernministeren, og dei 50 konsesjonane som ein no salderer budsjettet med, og som ingen vil ha, heller ikkje havbruksnæringa. Så her er det noko som er spinn hakkande galt. Tolv organisasjonar, inklusiv heile miljøbevegelsen, forlanger tiltak for villaksen. Miljøvernministeren høyrer ikkje etter.

Regjeringa vel skattelette for rikfolk og meir makt til pengemakta. Den kuttar i miljø- og energiforsking, den byggjer ut Snøhvit og gasskraftverk, den svekkjer arbeidet for å berga villaksen ved å dela ut oppdrettskonsesjonar, og håpar på marknaden når folk og landet treng reduksjon i straumforbruket og tiltak for å få ned straumforbruket.

Regjeringa er prega av høgt og fint snakk om miljøet, men det er veldig ofte store ord med tomme lommebøker.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp de forslagene han refererte til.

For øvrig vil presidenten bemerke at å omtale en avtale som et flertall i Stortinget har inngått med andre land, som en «hersens» avtale, neppe er særlig parlamentarisk. – Så fikk jeg sagt det.

Det blir replikkordskifte.

Siri A. Meling (H): SV sier i sine hovedprioriteringer under Olje- og energidepartementets område at «budsjettet for 2003 bør innlede en ny retning for norsk energipolitikk». Og videre:

«Bakgrunnen for dette er Norges unike stilling i verden, samt den økte nødvendigheten av å redusere miljøproblemene. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være redusert olje- og gassproduksjon og en stans i leteaktiviteten etter nye olje- og gassfelt, økt satsing på verdiskapning gjennom fornybare energikilder, energieffektivitet og energisparing.»

Jeg tillater meg å stille spørsmål ved realismen i denne foreslåtte nye retningen for energipolitikk.

Petroleumsnæringen stod i 2001 for ca. 23 pst. av brutto nasjonalproduktet i Norge og utgjorde ca. 45 pst. av norsk eksport. Ved å redusere produksjonen samt stanse ny leteaktivitet vil inntektsgrunnlaget for vår velferd bli dramatisk redusert.

SV er normalt den fremste talsmann for det ene velferdsgode etter det andre, men tenker tydeligvis ikke på at pengene skal tjenes først. Så mitt spørsmål er: Hvordan skal velferden sikres med bortfall av store inntekter, som konsekvensen er av SVs politikk? Kan SV og representanten Langeland gi et realistisk svar på dette?

Hallgeir H. Langeland (SV): Omgrepet «realisme» har vel ulikt innhald for Høgre og SV, vil eg gå ut frå. Derfor skal eg forsøka å svara ut frå det SV ser som realistisk og nødvendig for Noreg å gjera.

I mitt innlegg sa eg at det er viktig at ein hushalderer med dei ressursane som faktisk er på norsk sokkel, og som Høgre i dag kjem til å stemma mot at vi skal forsøka å få meir ut av. Det er eitt tiltak og ein måte å tenkja på som eg trudde òg Høgre var med på, men som dei altså ikkje er med på førebels – eit konkret tiltak som sikrar dei inntektene som blei etterlyst, anslått til ca. 400 milliardar kr. Det er ein måte å tenkja på som Høgre burde gjera meir enn det dei gjer.

SV har i heile si politiske historie hatt som mål å sørgja for at det er eit jamt og lågare tempo i oljeutvinninga enn det ein har i dag. Det hadde betydd at i staden for at ein har den jojo-økonomien som Høgre og marknadsliberalistane står for, ville ein kunne hatt ei stabil sysselsetjing på Kværner Egersund, kor representanten kjem frå, mens ein no altså har jobb ut frå marknaden. Ein burde hatt styring med dette, og det er SV sin politikk.

Problemet er rett og slett at Høgre si løysing er meir marknad. Når EØS-avtalen sørgjer for at det privatiserte Statoil sender oppdrag til utlandet, vil det jo ikkje vera jobbar i norsk verftsindustri med Høgre-politikk. Derfor har SV ei heilt anna retning, som Høgre tydelegvis ikkje heilt har forstått.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg har med interesse lyttet til representanten Langeland og spesielt lagt merke til at han nå er begynt å bli bekymret for strømprisen. Det er nye takter fra den kanten.

SV har gjennom mange år tatt til orde for at man må redusere forbruket av strøm. De har også vært villig til å øke avgifter nettopp for å oppnå dette. Representanten Langeland har også vært en ivrig forkjemper for elektrifisering av norsk sokkel, på tross av at man ikke har hatt kraft nok i markedet.

Vil representanten Langeland fortelle meg og det norske folk hva strømprisen ville ha blitt med SVs avgifter og med den kraftmangelen vi ville ha fått med elektrifisering av norsk sokkel? Ville den blitt 3 kr, 5 kr eller kanskje 7 kr pr. kilowattime?

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for eit godt spørsmål, for det er nettopp det eg la stor vekt på i mitt innlegg.

Kritikken frå Framstegspartiet som seiast å vera den største marknadsliberalisten her på huset, er heilt grunnlaus. Det er Framstegspartiet sin politikk som fører til at straumprisen vinglar opp og ned, sånn som no. Framstegspartiet ønskjer meir marknad, det får dei, men når prisen går opp, toar dei sine hender, og så ropar dei på staten, som skal løysa problemet. Det er jo heilt på – no må eg passa meg her, president! – det heng ikkje på greip, for det er den politikken som Framstegspartiet ønskjer seg, som gjeld no.

Og så til spørsmålet: SV sitt alternativ er å gå inn med tiltak som kan redusera straumforbruket. Framstegspartiet sitt er å byggja gasskraftverk og gi blaffen i jordas klimaproblem. SV har i dag og i går fremma konkrete forslag som skal få ned straumforbruket. Dersom me går inn med varmepumper, f.eks., dersom me støttar tiltak for å få til vassboren varme, dersom me støttar innkjøp av pelletskaminar, vil me bidra til at folk ikkje blir så straumavhengige som dei er i dag, og dermed få ned forbruket. På den måten vil prisen stabilisera seg, og ein vil få mindre marknadsmakt og dermed lågare pris. SV føreslår gjerne tiltak for å auka straumprisen for periodar – det gjer me òg i dag – for å få til dei tiltaka som trengst for at det norske folk skal få vera med og redusera straumforbruket og dermed bidra til å betra miljøet.

Framstegspartiet sin politikk er meir marknad. Framstegspartiet burde eigentleg unnskylda seg overfor det norske folk for at straumprisen er så høg; det er nemleg dei som har bidrege til det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Sylvia Brustad (A): Jeg har lyst til å starte med den saka som jeg tror folk flest er opptatt av i dag, og det er selvfølgelig de skyhøye strømregningene som mange kommer til å få rett over jul. Vi omtaler også dette i innstillinga, og selv om vi får en redegjørelse om dette fra ministeren på tirsdag, kommer jeg likevel til å bruke litt tid på å kommentere nettopp kraftsituasjonen.

Arbeiderpartiet har advart mot denne situasjonen lenge, men jeg mener at vi i altfor stor grad har talt for døve ører. Hovedårsaken til at vi nå er i den situasjonen vi er i, er at det er for lite kraft på markedet. Vi ser at veksten i forbruket øker ganske mye, mens tilgangen på kraft er veldig liten. Jeg skal ikke bruke mye tid på å rippe opp i gasskraftsaka, men jeg vil minne om at det er enkelte partier i denne salen som har kjempet imot gjennom lang tid. Svaret skulle isteden være gasskraftverk med CO2-håndtering. Da er det ganske oppsiktsvekkende at nettopp regjeringspartiene i samarbeid med Fremskrittspartiet nå bidrar til å utsette realiseringa av CO2-frie gasskraftverk fordi det kuttes så betydelig i forskning til dette. Da må jeg si at nå er det bare ei lita jolle igjen av det som skulle bli Bondevik II-regjeringas flaggskip i energipolitikken. At det bare bevilges 20 mill. kr til dette formålet for neste år, betyr selvfølgelig at dette skyves ut i tid. Jeg vil vise til at det for inneværende år er bevilget 65 mill. kr.

Jeg viser til finansinnstillinga der Arbeiderpartiet foreslo å bruke 50 mill. kr til dette formålet, men vi må ta til etterretning at stortingsflertallet har redusert ramma. Det er ikke mulig å opprettholde denne forskninga med så lave rammer som nå er stilt til disposisjon.

Debatten om strømpriser handler også om i større grad å ta i bruk fornybare energikilder, slik Hallgeir Langeland var inne på. Det er framtidsrettet både hvis vi tenker miljø, og hvis vi tenker økonomi. Arbeiderpartiet har – også i denne innstillinga – flere forslag om dette. Jeg vil bl.a. vise til det forslaget vi står sammen med SV om, om en plan for økt bruk av biobrensel. Heller ikke nå er regjeringspartiene med på dette forslaget. Vi hadde også noen av de samme forslagene da vi behandlet klimameldinga i vår. Vi foreslo i vårt alternative budsjett også å bruke mer penger på Enova. Hvis det hadde blitt vedtatt, hadde Enova fått 500 mill. kr neste år, slik Stortinget har lagt opp til.

Jeg opplever at det er stor interesse blant mange for å spare strøm og ta i bruk mer miljøvennlige energikilder. Denne interessen må vi sørge for å opprettholde. Derfor er det viktig at vi også er villig til å gi tilskudd til folk som ønsker å installere f.eks. varmepumpe i hjemmene sine. Det mener vi er et nødvendig forslag, og det er et framtidsrettet forslag.

FNs konferanse om bærekraftig utvikling gav oss alle en påminnelse om at vi har langt fram til vi har et bærekraftig samfunn. Til det er miljø- og fattigdomsproblemene for store. Men vi må ha håp. Vi må ha håp om at verdenssamfunnet sammen kan løse disse enorme utfordringene, for miljøet kan bare reddes dersom vi arbeider sammen, på alle nivåer og på tvers av sektorer. Vi må arbeide aktivt for et bedre miljø globalt, regionalt, nasjonalt og lokalt. Og jeg oppfatter at det langt på vei er bred enighet om dette. Jeg vil fra Arbeiderpartiets side gi støtte til det engasjementet miljøvernministeren har hatt internasjonalt når det gjelder dette. Men miljøarbeid handler også om å sette tanker og ord ut i livet, både hjemme og ute. Man må rett og slett gå fra prat til praksis. Da må jeg dessverre si at Regjeringas praksis nå går for mye i feil retning. Slik går det når en velger å samarbeide med Fremskrittspartiet i miljøpolitikken.

Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet førte til flere uheldige kutt på viktig miljøforskning og på andre områder innenfor miljøpolitikken. Vi har fra Arbeiderpartiets side tilbudt Regjeringa å gjøre noe for å rette opp igjen dette ved å tilby mer penger til miljø. Men det ville Regjeringa ikke ha.

Som jeg sa tidligere i mitt innlegg, er lokalt miljøengasjement en forutsetning for å få til en bærekraftig utvikling. Regjeringas politikk har så langt vært å svekke dette engasjementet. I årets budsjett har Regjeringa foreslått – og får flertall for det ved hjelp av Fremskrittspartiet – et kutt på om lag 20 pst. til lokalt miljøvern.

Vi behandlet tidligere i år friluftsmeldinga her i Stortinget. Den synliggjorde store og tradisjonelle skillelinjer i norsk politikk. Grunneierinteressene ble satt opp mot allemannsretten, og etter vår oppfatning vant grunneierinteressene på vesentlige punkter. For eksempel har det bare blitt mer hyttebygging i strandsonen, og tilgjengeligheten for folk flest har blitt dårligere. I Arbeiderpartiet er vi svært bekymret over denne utviklinga. Desto viktigere er det å sikre offentlige friareal. Derfor mener vi at bevilgninga til dette formålet må økes betraktelig.

Å ta vare på villaksstammene våre er en av mange viktige oppgaver for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Det får vi god anledning til å behandle seinere i vinter når vi skal behandle saka om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. At Regjeringa velger å foregripe denne saka med å dele ut de 40 nye laksekonsesjonene før denne saka er behandlet, og på tvers av det Regjeringa tidligere har sagt, kan en bare stille seg uforstående til. Men jeg vil allikevel understreke så sterkt jeg kan, viktigheten av at vi nå starter det krafttaket som må til over flere år for å bekjempe lakseparasitten gyro. Det er også derfor at vi fra vår side foreslår mer penger til dette formålet.

Å gjennomføre verneplanen for barskog og nasjonalparkplanen er også svært viktig. Dette er planer som Arbeiderpartiet i stor grad har bidratt til å legge fram og få vedtatt. Det er viktig å ta vare på den uberørte naturen vår. Det er viktig for oss som lever nå, men det er også svært viktig for dem som kommer etter oss. Jeg mener det er et negativt eller i beste fall et svært uklart signal når Regjeringa nå i forhandlinger med Fremskrittspartiet har gått med på at en skal utrede større grad av næringsvirksomhet i verneområder. Det kan ikke være i tråd med de signaler som miljøvernministeren tidligere har gitt. Og slik jeg leser det, betyr det bl.a. at det her ligger an til mer åpning for f.eks. scooterkjøring o.l. i verneområder, slik Fremskrittspartiet har ønsket. Det må bety at Fremskrittspartiet har vunnet og miljøvernministeren tapt. Det er handlinga som teller, og ikke de fine ordene.

Til slutt vil jeg ta opp noe som mange naturlig nok er opptatt av, og det er arbeidsledigheten som stiger altfor mye. Fra alle deler av landet kommer det inn meldinger om bedriftsnedleggelser, utflagginger, oppsigelser og permitteringer. Situasjonen er meget alvorlig. Også innenfor oljesektoren er det nå en vanskelig situasjon mange steder, fordi leteaktiviteten er lav og borerigger ligger i opplag. Ved mange verft er det få oppdrag, og utsiktene framover er ikke lyse. Hallgeir H. Langeland nevnte situasjonen ved Aker Kværner som ett eksempel, der 140 nå er blitt sagt opp på grunn av at det spanske verftet vant konkurransen. Situasjonen der – og ved andre verft – er det behov for å undersøke nærmere. Prisforskjellen er – vil jeg si – mistenkelig stor, og den er det all grunn til å sjekke nærmere.

Vi mener også det er all grunn til å ta situasjonen i norsk verkstedindustri alvorlig, og vi er derfor glad for at det er en samlet komite som støtter forslaget der vi ber Regjeringa gå gjennom konkurransesituasjonen for denne industrien og melde tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett.

Til slutt vil jeg ta opp de forslag hvor Arbeiderpartiet står alene eller sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Sylvia Brustad har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Leif Frode Onarheim (H): Det er alltid interessant å høre med hvilken patos man kan snakke om tillegg på budsjettene. Når man går gjennom forskningsbudsjettene, går gjennom Olje- og energidepartementets budsjett, er det ikke lett å se hvor forskjellen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ligger. Det er jeg i og for seg glad for. Men politisk korrekt eller politisk taktisk lurt er det neppe når jeg sier at jeg alltid har betraktet Arbeiderpartiet som et ansvarlig parti.

Det er derfor med stor undring jeg ser på noen av de forslag som partiet kommer med for tiden. I dette tilfellet vil jeg peke på det forslag som Arbeiderpartiet har fremmet sammen med SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet om Kartverket. Vi kan fort være enige om at bevilgningen, som i og for seg er den samme som Arbeiderpartiet har foreslått, ikke er så stor som mange hadde ønsket seg. Og det å be om en melding om kart og geodata, og hvordan departementet tenker seg fremtiden for Kartverket, er greit. Men å kreve at Kartverket ikke skal få lov til å tilpasse seg kostnadsmessig og organisasjonsmessig inntil meldingen er kommet, og kanskje behandlet, skader Kartverket. Ser ikke representanten Brustad at dette enten fører til at pengene brukes opp, slik at Kartverkets kasse er tom tidlig på høsten, eller at ansatte er der, men ikke har penger til de prosjektene som de er der for å jobbe med?

Sylvia Brustad (A): At representanten Onarheim ikke helt greier å se forskjellen i f.eks. bevilgningene til forskning på gasskraftverk med CO2-håndtering, for å bruke det eksemplet, synes jeg er underlig. Vi har fått meget klare tilbakemeldinger fra forskningsmiljøene, bl.a. fra SINTEF, som sier klart fra at kutt selvfølgelig vil skape problemer for det de er i gang med, f.eks. når det gjelder den konkrete saka. Jeg kunne ha nevnt andre eksempler. Og når i tillegg hovedsvaret fra denne regjeringa for å skaffe mer kraft har vært gasskraftverk med CO2-håndtering og det er der det kuttes i samarbeid med Fremskrittspartiet, må det være et problem for Regjeringa. Dette kommer på toppen av at regjeringspartiene også stemmer mot konkrete forslag om å fase inn fornybar energi, som f.eks. bioenergi, langt raskere enn det Regjeringa legger opp. De stemmer også mot mer penger til Enova, som kunne ha fått mer hvis de hadde stemt sammen med oss.

Så til spørsmålet om Kartverket: Der er min klare oppfatning at hvis Regjeringa hadde gjort jobben sin i forhold til det oppdraget de fikk fra et klart flertall i Stortinget i forrige runde, kunne dette vært unngått. Denne situasjonen oppstår fordi miljøvernministeren og Regjeringa ikke har gjort jobben sin. Dette er det faktisk miljøvernministeren som må bære ansvaret for, og ikke stortingsflertallet. Det er det som er saka.

Her er det foreslått betydelige kutt som vil få betydning for Kartverket og det de skal gjøre, og for mange ansatte, sannsynligvis. Men da er det bare ett svar på dette, og det er følgende: Miljøvernministeren må nå gå hjem til Miljøverndepartementet, gjøre jobben sin og lage en melding raskt. Det er det fullt mulig å gjøre – vi har ikke bedt om en 200 siders avhandling. Den må bli behandlet raskt i Stortinget, og så får vi avklart hvordan prosessen skal gå videre, også i forhold til de prosesser som er i gang. Så med andre ord: Hvis Regjeringa hadde gjort jobben sin, kunne denne situasjonen ha vært unngått, og jeg vil i hvert fall anbefale den å gjøre det denne gangen.

Øyvind Vaksdal (FrP): Representanten Brustad startet sitt innlegg med å vise en stor omtanke for dem som har fått en kraftig økning i strømregningen. Jeg har også registrert at hun i forskjellige media har uttrykt det samme. Jeg er noe forbauset over dette.

Jeg går selvfølgelig ut fra at representanten Brustad skjønner at i et marked hvor etterspørselen øker samtidig som tilbudet ikke øker tilsvarende, vil dette medføre en økning i strømprisen. Jeg vil derfor spørre om ikke hun og Arbeiderpartiet tar sin del av ansvaret for den håpløse situasjonen vi er kommet opp i, og vil samtidig minne om Arbeiderpartiets stemmegivning i Øvre Otta-saken og i forbindelse med Saltfjellet/Svartisen-utbyggingen, i tillegg til Jagland-regjeringens fomling i gasskraftsaken med å behandle CO2-utslipp etter forurensningsloven.

Sylvia Brustad (A): Jeg synes det er litt underlig at disse spørsmålene kommer fra Fremskrittspartiet, som til de grader er opptatt av at markedet skal styre på så å si alle områder. Det resultatet ser vi jo i og for seg nå. Vi er ikke opptatt av at vi skal skru klokka tilbake, men vi er opptatt av å si det vi har sagt lenge, og som vi har advart mot lenge: Hvis vi ikke greier å få mer kraft inn på dette markedet, vil det selvfølgelig bli et svært gap mellom det vi bruker, og den kraft som er tilgjengelig. Det er den situasjonen vi nå er i. Og jeg vil ta avstand fra utsagnet om at Arbeiderpartiet fomlet i forbindelse med gasskraftsaka. Det kunne jo ikke være så mye fomling når til og med den forrige Bondevik-regjeringa valgte å gå av nettopp på saka om gasskraft.

Jeg mener vi har gjort vårt for å prøve å få mer kraft inn på markedet. Vi kommer til å fortsette den kampen, og vi har selvfølgelig ikke noe imot at vi tar i bruk den teknologi som er mest miljøvennlig på ethvert tidspunkt. Derfor er det så underlig at nettopp Fremskrittspartiet, sammen med regjeringspartiene, kutter i forskning også når det gjelder gasskraftverk, noe som kunne ha gitt gasskraftverk med CO2-håndtering. Det blir det ikke noe mer kraft av. I tillegg stemmer Fremskrittspartiet imot våre forslag om mer grønn energi inn på markedet – bioenergi, tilskudd til varmepumper osv. – som kunne ha gitt mer kraft.

Jeg er også veldig spent på hva Fremskrittspartiet kommer til å gjøre når vi rett over jul skal ta stilling til forslag fra Arbeiderpartiet om et smartere strømbruk, der forbrukerne sjøl kan være med og påvirke sin egen strømregning. Det er jo klart at vi alle har et ansvar for å gjøre det vi kan for å ha nettopp et smartere forbruk.

Ellers mener Arbeiderpartiet at det fortsatt er et ganske stort potensial også i opprustninga av gamle kraftverk. Vi ser at det er en vei å gå der i forhold til prosesser som nok tar litt lang tid, men det tror jeg det er viktig å gå gjennom.

Jeg mener at vi ikke har noen grunn til å ha dårlig samvittighet her. Det tror jeg nok det er andre i denne salen enn Arbeiderpartiet som bør ha.

Hallgeir H. Langeland (SV): SV og Arbeidarpartiet står saman i ein del saker i innstillinga. Det synest SV er positivt, men det er eit par problemstillingar der me ikkje heilt snakkar same språk.

Den eine går på straumpris og tilgang på kraft. Det eine arbeidarpartiforslaget som SV støttar, går på at ein skal satsa meir på biobrensel og vassbåren varme. Det er etter SV si meining rett veg å gå. Men når me høyrer Arbeidarpartiet sitt svar til f.eks. Framstegspartiet, er det først og fremst gasskraftverk som skal løysa dette. Altså: Ein treng meir kraft i marknaden, det er det som er hovudbekymringa, og då kjem gasskraftverk først. Me i SV blir ofte skulda for å seia «Ja takk, begge deler», men her gjer Arbeidarpartiet det på ein måte som eg trur blir komplisert. Så mitt spørsmål til Arbeidarpartiet er: Kvifor er ei av desse to retningane viktigast, dersom ein først og fremst tenkjer på miljøet? Kva er viktigast for Arbeidarpartiet?

Det siste spørsmålet går på eit forslag som SV har når det gjeld å gå inn i EØS-avtalen sine verknader for norsk verftsindustri. Olav Akselsen, leiaren i næringskomiteen, seier at EØS-avtalen er «ein husmannskontrakt» – ikkje ein «hersens» kontrakt, som eg beklagelegvis kom til å seia. Når ein ser at ein i EU ser ut til å tilby prisar som er langt under dei norske, er det sånn å forstå at Arbeidarpartiet reknar dette med EØS-avtalen inn i det forslaget som har fleirtal? Er det grunngjevinga for at ein ikkje støtter SV sitt forslag?

Presidenten: Parlamentarisk var i hvert fall dette en bedre benevnelse!

Sylvia Brustad (A): La meg starte med strømprisene. Representanten Langeland lurte på hva det var som var viktigst for Arbeiderpartiet. Det viktigste for Arbeiderpartiet er få ned strømregninga for folk. For å få til det må vi gjøre som Ole Brumm og si «Ja takk, begge deler». Jeg tror ikke det holder bare f.eks. å satse på å få fornybar energi, men der er vi helt enige, Arbeiderpartiet og SV, og det må vi sette mye krefter inn på. Det er bare å konstatere dessverre – jeg kan ikke bruke ordet beklage her – at vi ikke får oppslutning om det i denne salen. Det kunne vært et svært viktig bidrag. Vi er også villig til å bruke betydelig mer penger på den type ting enn det som blir vedtatt her i kveld. Det er ikke snakk om enten–eller, i den ekstreme situasjonen vi nå er i, tror jeg vi er nødt til å si «Ja takk, begge deler.»

Ellers er det interessant å merke seg at SV – som nå taler lite om at SV egentlig er for høyere strømpriser – bare snakker om fornybar energi, som er bra, eller snakker om å differensiere strømprisene. Det er interessante ting begge deler, men sannheten er jo at SV har ønsket høyere strømpriser. Det er det vel også viktig å påpeke når de nå framstår som om de er veldig bekymret for at strømprisene stiger så mye som de faktisk gjør.

Så til det andre spørsmålet, hvorfor vi ikke er med på SVs forslag i forhold til situasjonen i verftsindustrien. Arbeiderpartiet har påpekt mange ganger at vi er svært bekymret for den situasjonen. Jeg har personlig vært på Kværner Egersund for ikke lang tid tilbake, og det er i høy grad grunn til å sjekke prisforskjellen mellom det spanske verftet og det norske. Det håper jeg virkelig at olje- og energiministeren tar et initiativ til. Vi mener at det er dekkende det som nå er forslag til vedtak I, som hele komiteen står bak, i forhold til å sjekke konkurransesituasjonen for verftsindustrien. Jeg deler fullt og helt den bekymringen som også Langeland har i forhold til dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Leif Frode Onarheim (H): Jeg er glad for at det ble et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet også i komiteen. Spesielt er jeg glad for at de budsjettøkninger som det ble enighet om, er gode: Styrking av kampen mot Gyrodactylus salaris, opprydding av PCB-forurensning og tilskudd til aksjon Jærvassdrag for å redusere næringsutslipp i vassdrag. Videre førte forliket til et økt tilskudd på 10 mill. kr til utjevning av overføringstariffer. Det er et faktum at det er ganske ulike priser på elektrisitet rundt omkring i landet, og tilskuddet er med på jevne dette ut – la meg føye til: i alle fall i normalperioder.

Budsjettet for 2003 skulle først og fremst legge til rette for lettelser for næringslivet, særlig det konkurranseutsatte. Dette gikk først og fremst ut på å få vedtatt et stramt budsjett for å redusere presset i norsk økonomi. Målet var naturligvis redusert rente og lavere kronekurs, noe som er helt nødvendig for at våre bedrifter skal kunne konkurrere med sine produkter på verdensmarkedet. Jeg er glad for at det fremlagte budsjett tilfredsstiller dette, og uten å ta all æren for rentekuttet i går, føler jeg meg sikker på at stramheten i budsjettet bidrog i sterk grad.

Men så er det jo slik at for å få et stramt budsjett, må pengebruken over statsbudsjettet prioriteres. Det er en vanskelig oppgave i politikken. Egentlig vil vi prioritere alt. Regjeringspartiene har derfor måttet tåle kritikk fra en del miljøer som har fremmet gode forslag til økte bevilgninger nettopp på deres område.

Men når det gjelder budsjettet for Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet mener vi å ha god prioritering, bl.a. satsing på forskning innenfor områder som CO2-håndtering og fornybar energi, satsing på infrastruktur for innenlandsk bruk av naturgass, vern av verdifulle naturområder og opprettelse av et kulturminnefond for å ta vare på en del av våre verdifulle historiske byggverk. Så vil mange i denne sal hevde – og har allerede gjort det – at det likevel satses altfor lite på disse områder. Jeg er ikke redd for å si at jeg gjerne hadde sett at vi kunne satset enda sterkere. Men hva hadde det ført til? Sem-erklæringens mål om at det offentlige forbruk ikke må være høyere enn veksten i økonomien, er nå det beste håndslag til nasjonens økonomiske verdiskaping. Derfor er jeg svært fornøyd med de tiltak som vi tross alt har fått plass til.

Energibalansen i Norge har forverret seg de senere år. Det er bred enighet om at tiden for de store vannkraftutbygginger er over. Det er likevel innenfor dette området mange utbyggings-, ombyggings- og opprustningsmuligheter som bare i begrenset grad vil påvirke miljøet, men som kan gi betydelige kraftmengder. Det er også nødvendig å se på overføringskapasiteten både fra våre naboland og innenlands. Den kraftmangel vi i disse dager registrerer, og de trange tverrsnitt i overføringsnettet viser med all tydelighet at vi her har store utfordringer fremover. Selv om vi i budsjettet satser betydelig på å utvikle nye fornybare energikilder, og med mange spennende prosjekter, er det utvilsomt slik at det i mange år fremover er nødvendig med fossile energikilder i tillegg til vannkraft for å dekke energibehovet. Med Norges fantastiske energirikdom, både av de rene, fornybare, og av de fossile, har vi en forpliktelse til ikke bare å lene oss tilbake og satse på import av mer forurensende energi i underskuddsperioder. Derfor er det viktig å forske på mer miljøvennlig bruk av naturgass, og ta nødvendige beslutninger for å kunne benytte den. Det er viktig at eierne av de tre prosjekterte gasskraftverk som har konsesjon, løpende vurderer lønnsomheten ved å bygge ut med den beste tilgjengelige teknologi vi i dag har. Vi kan ikke over lang tid ta sjansen på at værgudene skal gi oss nok nedbør til å holde magasinene fulle utover høsten!

Det kan hevdes at de høye priser vi nå ser, vil føre til en etterlengtet fokus på energisparing, både i næringslivet og i husholdningene. Enøktiltak er viktig uansett i hvilken forsyningsperiode man ser. Vi kan sikkert alle spare mye mer på strømmen. De høye priser har imidlertid så mange andre negative konsekvenser, ikke minst av sosial art, at det er nødvendig at vi nå tenker nytt når det gjelder å sikre vår langsiktige energibalanse.

Det er gledelig at budsjettene nå blir vedtatt i løpet av dagen. Med en fornuftig og rasjonell bruk av de midlene som stilles til disposisjon, bør vi kunne se frem til gode resultater på de ulike områder. En riktig prioritering både når det gjelder miljøtiltak, vern, energiforskning, sikring av den langsiktige energibalanse, og en balansert utvinning av våre rike olje- og gassreserver, skal stå høyt på vår politiske dagsorden. Det er en styrke for vårt land at enigheten om disse spørsmål er større enn det kan synes når vi ser budsjettkommentarene og hører lydnivået i debattene. Men det skjerper oppmerksomheten for Regjeringen og regjeringspartiene, og slik skal det jo være.

Jeg viser til forslagene. Høyre og Kristelig Folkeparti vil gå inn for IV, forslaget om økt utvinning. Grunnen til at vi ikke gjorde det i første omgang, var at Regjeringen allerede arbeider med det. Men vi støtter nå det forslaget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A): Vi er i dag inne i en bekymringsfull utvikling. Representanten Onarheim sa at det viktigste med høstens budsjett var å gi lettelser til næringslivet. Så begrunnet han at renta går ned med Regjeringens gode arbeid. Renta går ned på grunn av at strømprisen går opp. 10 milliarder kr har det vært oppslag om i media at staten vil tjene på den økte strømprisen som er nå. Næringslivet legger ned på grunn av den høye strømprisen. De permitterer arbeidstakerne istedenfor å drive, fordi de tjener mer penger på å selge strømmen.

Arbeiderpartiet er bekymret for denne utviklingen. Vi er også bekymret over at ikke regjeringspartiene er med og peker på at den utbyttepolitikken som drives i forhold til Statnett er bekymringsfull, når de nå skal bygge ut nettet. Vi ønsker en gjennomgang og en klarlegging av hvordan Statnett i framtiden skal greie sine utbyggingsplaner i forhold til sin økonomi. En ting er å stå og snakke fint fra Stortingets talerstol eller andre steder, det vi trenger er handling. Her kutter altså Regjeringen i det som de mener skal være framtidens energiløsning, gasskraftverk med CO2 -håndtering. Hva vil Høyre gjøre for å løse den energikrisen vi nå er inne i? De var tidligere opptatt av at gasskraftverk måtte bygges. Har Høyre gått fra den målsettingen?

Leif Frode Onarheim (H): Representanten Klungland sier at lettelser i næringslivet kanskje ikke var så viktig. Det er ikke så veldig interessant å ha mange ting på gang i dette landet hvis vi ikke har noen som produserer noe. Her tror jeg egentlig representanten Klungland og jeg er ganske enige.

Renten ned – strømprisen opp. Ja, det er riktig at de tilfeldigvis nå kom – skal vi si – motstrøms. Jeg tror ikke det er noen grunn til å tro at når vi får mer normal nedbør igjen, skal renten umiddelbart settes opp igjen. Vi er nå inne i en trend hvor jeg tror det er riktig at renten gikk ned, og jeg tror det har en mer langsiktig virkning enn det representanten Klungland peker på.

Men det er jo slik at vi begge to er bekymret for den utviklingen som er akkurat nå, for det er ikke godt verken for husholdningene eller næringslivet å ha så høye strømpriser. Derfor er det viktig at vi nå ser på hvordan skal man få bygd ut, slik at vi får en større handlefrihet når det gjelder disponibel kraft.

Når man hører hvor voldsom satsing det er fra Arbeiderpartiet på disse tingene, er det jo ganske interessant å legge merke til at det som var forslaget til den siste Stoltenberg-regjeringen, jo var lavere enn det man vil ha til disposisjon i 2003 til energiforskningen. Jeg synes derfor vi skal snakke litt lavere om disse enorme satsinger som det ene partiet gjør i forhold til det andre. Det er, med det man skal betale ut ved revidert i 2003, 45 mill. kr til disposisjon for forskning på disse områdene i 2003. Det er ikke nok, jeg skulle ønske det var mer, men det gir en brukbar mulighet for å komme videre på dette viktige punkt.

Øyvind Korsberg (FrP): Fra budsjettet ble lagt fram og til i dag har vi politikere fått mange innspill, og ulike innspill, også fra frivillige miljøvernorganisasjoner.

I fjor fremmet vi et forslag om at man burde se på regelverket for tildeling av støtte til disse frivillige organisasjonene. Jeg hadde også en replikkveksling med statsråden under budsjettbehandlingen i fjor, der statsråden sa at han vurderte å se på dette. Men nær sagt som vanlig har ingenting skjedd i så måte. Det er gledelig at også flere andre partier etter hvert ser på denne problematikken, og jeg er også glad for at SV og Senterpartiet har fremmet et forslag der man ber om få vurdert behovet for et nytt regelverk. Jeg synes forslaget er litt svakt, men det er iallfall et skritt i riktig retning, for jeg tror det er et behov for at regelverket ses på på nytt, slik at det kan bli oppfattet av ulike miljøvernorganisasjoner som mer rettferdig enn i dag.

Spørsmålet mitt til representanten Onarheim er: Hva vil Høyre gjøre for å få til et regelverk som oppfattes mer rettferdig av frivillige miljøvernorganisasjoner?

Leif Frode Onarheim (H): Ganske kort til dette spørsmålet: Jeg tror det er riktig som representanten Korsberg hevder, at det kan synes urimelig at noen organisasjoner som har få medlemmer, får ganske mye, mens andre blir avspist med et mindre beløp selv om de er ganske store. Jeg tror dette er noe man bør se på, og jeg tror at departementet er oppmerksom på dette. Det er et lite tankekors at det går ganske mange penger fra miljøvernbudsjettet til disse organisasjonene, men vi møter i høringene massiv kritikk av alt som gjøres. Det er demokratiets måte å gjøre det på.

Jeg synes vi skal se på hvordan disse midlene blir fordelt, og være oppmerksom på svakhetene. Jeg er veldig glad for at vi har aktive miljøvernorganisasjoner, men, som jeg tidligere har tatt til orde for, hadde det ikke vært galt om de samordnet sine ressurser noe bedre enn det som gjøres i dag.

Hallgeir H. Langeland (SV): Miljøvernministeren har vore etter måten profilert når det gjeld miljøspørsmål, i alle fall i ein periode av den tida Regjeringa har sete. Det som forundrar meg no i det siste, er det som har skjedd i forhold til villaksen og korleis ein på ein måte skal bevara villaksen – og der har Noreg eit spesielt internasjonalt ansvar. Der har ein lagt fram ei stortingsmelding, som Stortinget har til behandling. Men så vel Regjeringa å dela ut 40 laksekonsesjonar over bordet etter samtalar med Framstegspartiet. Ein vel i budsjettet å tildela 50 konsesjonar til, som ingen eigentleg vil ha fordi marknaden er metta. Dette kan ifølgje miljøvernbevegelsen bli ein katastrofe for villaksen når ein får så mange oppdrettsanlegg rundt omkring overalt der ein eigentleg frå Regjeringa si side skulle verna nasjonale laksefjordar og nasjonale laksevassdrag.

Så mitt spørsmål til representanten Onarheim er: Er det i tråd med Regjeringa sin politikk og er det i tråd med god miljøpolitikk å gjera desse overgrepa overfor villaksen?

Det andre spørsmålet går på at Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet har eit felles forslag om at ein skal gå inn og sjå på den målsetjinga ein har for Enova i forhold til energieffektivisering, og koma med skikkelege enøktiltak og satsa på alternativ fornybar energi. Me ønskjer ein uavhengig analyse av det kapitalbehovet dette selskapet har i forhold til dei mål Stortinget har sett.

Er det ikkje god butikk å arbeida på den måten, sidan Høgre ikkje støttar det?

Leif Frode Onarheim (H): Det er riktig som representanten Langeland sier, at villaksen er det viktig å verne. Vi har et spesielt ansvar for det. På den annen side er det også viktig å se hva som i realiteten truer villaksen. Der er vi inne i en prosess. Vi vet ikke helt hvordan den ender, for vi er ikke kommet så langt i behandlingen. Men det har kommet frem ganske mange interessante synspunkter på hva som egentlig er problemet. Jeg er svært villig til, sammen med miljøvernministeren, å gå inn og se hva vi kan gjøre som virkelig gir resultater.

Når det gjelder de laksekonsesjonene som er gitt, synes jeg for det første at representanten Langeland viser at det er ikke lett å tenke langsiktig i næringsutvikling. Det er klart at om det nå er litt dårlige priser på laks, tror jeg ikke det betyr at oppdrettsnæringen i Norge er død og borte. Det vil fortsatt være stor interesse for den. Om man da skulle dele ut disse konsesjonene eller ikke, tror jeg var en avveining og måtte være en avveining i forhold til hva disse 40 søkere opprinnelig var blitt lovet, og hvilke problemer det måtte være med laksefjordene når man så at det ikke var sammenfall mellom konsesjonene og det som var foreslått vernet. Et flertall i komiteen så ut til å støtte en slik tanke, og så valgte fiskeriministeren å gå ut uten at denne komiteen egentlig var rett adressat for å vurdere det.

Når det gjelder Enova, er jeg enig med representanten Langeland i at det alltid er fornuftig å forsøke å se hvilke mål vi skal sette for en virksomhet og hvordan vi skal organisere og finansiere den. Nå har jeg stor tiltro til Enova. Jeg synes de har grepet dette ganske bra an, og jeg tror at den kurs de er på nå, er god. Men de er ganske nye, så det krever litt tid før man kan se hvilken retning de går i, hvilken organisasjon de har og hvilken kapasitet de har.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Øyvind Vaksdal (FrP): Vanligvis er det de færreste i samfunnet som er interessert i energipolitikk, men dette har nå endret seg dramatisk. Dette skyldes selvfølgelig den situasjonen vi nå har fått i kraftmarkedet, med mangel på strøm og en eksplosiv utvikling i strømprisene.

Undertegnede og andre fra Fremskrittspartiet har gjennom en årrekke advart mot at denne situasjonen ville oppstå. Med en jevn økning i strømforbruket samtidig som man ikke øker kraftproduksjonen, gir resultatet seg selv: skyhøye strømpriser som den norske befolkning nå må svi for. Alt dette er resultat av en totalt feilslått energipolitikk. Det hjelper forferdelig lite at Regjeringen og stortingsflertallet gjennom mange år har hatt som målsetting å redusere strømforbruket, når resultatet like lenge har vært det stikk motsatte. Dette sier dessverre litt om virkelighetsoppfatningen hos flertallet i dette hus. Det kunne ha vært fristende i dag å si: Hva var det jeg sa? Men det skal jeg selvfølgelig ikke gjøre.

La oss se litt på situasjonen i kraftmarkedet de siste ti år. Etter at energiloven kom for ti–elleve år siden, ble mange planer om kraftutbygging lagt i en skuff. Dette skyldtes at man trodde at et fritt kraftmarked – der kundene fritt kunne trade kraft – ville sørge for at prisene ble holdt nede, og dette kunne da svekke lønnsomheten i noen av de planlagte kraftutbyggingsprosjektene. Nå viste det seg imidlertid at de fleste strømkunder holdt seg til sin faste leverandør og var lojale mot sitt lokale kraftselskap. De utnyttet med andre ord ikke mulighetene som lå i kraftmarkedet.

Etter noen år med stabil strømpris fant kraftselskapene ut at de likevel ville realisere noen av sine planer. Planene ble tatt ut av skuffene og børstet støv av. Og hva skjer så? Jo, nå er det politikere i regjering og storting som sier nei. Verneinteresser og politikere går nå hånd i hånd og skal verne hver eneste liten bekk. Noen utbyggingsprosjekter ble halvert i forhold til omsøkt størrelse, og disse var blant de heldige, mens andre igjen ikke fikk bygge noe i det hele tatt. Jeg tenker da spesielt på Saltfjellet/Svartisen-utbyggingen vi hadde for et par år siden.

Og da noen fornuftige politikere i dette hus for seks–sju år siden fant ut at man også kunne bruke gass til kraftproduksjon, ja, da klarte Jaglandregjeringen også å trenere dette ved å behandle CO2-utslippet etter forurensingsloven, selv om dette åpenbart ikke er forurensing.

Først våren 2000 fikk vi på plass et vedtak som gir eventuelle norske gasskraftverk samme rammebetingelser som andre i EØS-området. Men da var det skapt så stor politisk usikkerhet rundt dette at aktørene utsatte sine planer. Den sittende regjering har også bidratt sterkt til denne usikkerheten med de utroligste krumspring for å trenere utbygging av gasskraftverk.

Norge framstår i dag som en energistormakt med en energiproduksjon på nærmere 3 000 TWh i form av olje, gass og kraft. Det aller meste av dette blir eksportert. Vi bruker bare 6–7 pst. selv.

Jeg har spurt meg selv mange ganger om hvordan det er mulig at en energistormakt som Norge ikke klarer å være selvforsynt med strøm. Jeg har vanskelig for å finne noe fornuftig svar på dette.

Regjeringen  sier  selv  at  vi  i  et  normalår  mangler 6–7 TWh, og vi må derfor importere kraft fra bl.a. kjernekraftverk og sterkt forurensende kullkraftverk. Det burde vært umulig å stille seg på en slik måte for en nasjon som nærmest flommer over av energi. Det er jo ikke energi vi mangler i Norge. Nei, vi har dessverre en total mangel på politisk handlekraft når det gjelder å ta i bruk noe mer av de enorme energiressursene vi har.

Fremskrittspartiet vil at vi fortsatt skal bygge ut noe mer vannkraft der dette ikke har alvorlige konsekvenser for naturen. Vi vil legge forholdene til rette for opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg. I tillegg vil vi åpne for mikro- og minikraftverk som også samlet har et stort kraftpotensial, og selvfølgelig også ta i bruk mer av våre enorme gassressurser både til kraftproduksjon og som energikilde ellers i samfunnet.

Fremskrittspartiet tar avstand fra Regjeringen og stortingsflertallets kostbare luftslott med å subsidiere vindmøller og lignende, tiltak som verken kan stå på egne bein økonomisk eller vil gi noe kraft av betydning.

Fremskrittspartiet vil nå som tidligere at det norske folk og næringsliv skal få rikelig tilgang på energi til fornuftige priser. Det skulle bare mangle at ikke vi som bor i et kaldt land i nord, skulle få bruke noe mer av våre enorme ressurser for nettopp å kompensere for dette.

Så til budsjettet: Som kjent støttet Fremskrittspartiet subsidiært den framforhandlede budsjettavtalen med regjeringspartiene, etter at vårt alternative statsbudsjett falt. Dette medførte at vi fikk økt bevilgningene til fartøyvern og distribusjon av naturgass.

I komiteen har vi også inngått en avtale med regjeringspartiene som har medført en økning av budsjettpostene til PCB-opprydding og bekjempelse av gyro, og sist, men ikke minst, fikk vi doblet tilskuddet til utjevning av nettariffer, noe som vil slå positivt ut for dem som har høyest nettleie. Dette er selvfølgelig langt fra det vi opprinnelig hadde i vårt alternative budsjett, men likevel små skritt i riktig retning.

Jeg er imidlertid tilfreds med at flertallet står bak tilbakesendelse av den delen av budsjettforslaget som omhandler nettariffering, slik at vi kan få en skikkelig behandling av dette til våren. Jeg håper Regjeringen tar dette på alvor.

Jeg er også tilfreds med at flertallet nå støtter at vi skal få en utredning av ulike modeller for en offentlig medfinansiering til forskning innenfor petroleumssektoren, herunder et petroleumsrettet forskningsfond, etter at vårt primære forslag om et fond på 10 milliarder kr dessverre falt ved behandlingen av statsbudsjettet.

Jeg tar opp forslagene nr. 13–17 på vegne av Fremskrittspartiet, og forslag nr. 9 på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten: Øivind Vaksdal har teke opp dei forslaga han refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A): Fremskrittspartiet har vist seg å være et handlekraftig parti, iallfall i egen organisasjon. Men når en hører på representanten Vaksdal, kommer en fort til at uttrykket «dette henger ikke på greip» har nokså mye for seg.

Fremskrittspartiet ønsker fri konkurranse på energimarkedet. De skriver i sine merknader at de «ser på energi som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal kunne omsettes i markedet, og fritt skal kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side». Det er en politikk som de gjennomfører konsekvent. Det betyr at Fremskrittspartiet faktisk står bak den strømprisen som vi har i dag. Det betyr at markedet skal bestemme. Det betyr at det ikke vil bli bygd ut mer kraft før prisen er høy nok og det norske folk har fått svi nok, som representanten Vaksdal også sa i stad.

Hvordan kan Fremskrittspartiet stå på talerstolen og skylde på andre politiske partier når de har en slik gjennomført markedsliberal politikk på energiområdet som de har? De vil ikke være med på noen tiltak for å redusere strømprisene, de vil la det flyte fritt. Er Fremskrittspartiet bekvem med dagens strømpriser? Og hva mener de skal til for å løse den prissituasjonen folk og næringsliv i dag opplever?

Øyvind Vaksdal (FrP): Representanten Klungland sier at Fremskrittspartiet er et handlekraftig parti. Det har han helt rett i. Vi ser, som han sier, på energi som en handelsvare, og vi skal ha minst mulig innblanding fra det offentlige for å påvirke forbruket. Det er også helt riktig som representanten Klungland sier, at vi ønsker at markedet skal bestemme. Det som blir problematisk, er når representanten Klungland og andre politikere i denne sal hindrer markedet i å fungere og hindrer de aktørene som ønsker å bygge ut, å bygge. Det er da man griper direkte inn i markedet og hindrer at markedet fungerer. Det er derfor vi har de prisene vi har i dag, for vi har omtrent ikke bygd ut en eneste kilowatt i Norge de siste ti årene.

Hallgeir H. Langeland (SV): Så billig som representanten Vaksdal no prøvde å sleppa unna, det går ikkje. Her må ein stå inne for den politikken ein står for. SV er for at det skal vera nokså høge straumprisar, sånn at ein skal kunne framskaffa dei alternativa me ønskjer, fornybar energi og straumsparing. Det er me ærlege og seier. Men det å seia at ein eigentleg ikkje vedkjenner seg marknadsliberalismen, som ein no på ein måte seier indirekte, det blir jo direkte feigt. Viss ein vil byggja dei gasskraftverka som det har vore planar om, og som har konsesjon, må ein jo setja av pengar til det – ein må altså gå inn og styra pengar sånn at dei blir bygde. Det kunne ein ha gjort, for Framstegspartiet har jo vore med på å leggja premissane for statsbudsjettet. Kor er pengane til alt dette som det har vore snakk om? Nei, ver ærleg og sei at ein høg straumpris er Framstegspartiets politikk, for dei ønskjer at marknaden skal råda. Det er ei ærleg sak. Det å prøva å vri seg unna med at det ikkje skjer noko, at det ikkje blir bygd ut noko, og heller ikkje foreslå å byggja ut noko, er feigskap. Her må ein stå rakrygga og seia: Me meiner marknaden skal rydda opp i dette. Når det ikkje skjer, må me akseptera at straumprisane aukar. Ein kan ikkje kjefta på regjering og storting når ein sjølv er med på å leggja premissane i budsjettet.

Eg vil gjerne utfordra Framstegspartiet til å seia om dei no kjem til å setja av pengar til å byggja ut nye vasskraftprosjekt eller gasskraft. Er det det me skal venta på frå Framstegspartiet si side, sånn at straumen blir billigare? Det må jo vera det som må skje.

Øyvind Vaksdal (FrP): Hallgeir Langeland er jo nå som tidligere allergisk mot alt som har med marked og markedskrefter å gjøre, og han har åpenbart ikke skjønt hvordan dette fungerer. Jeg skal prøve meg en gang til.

Det er jo slik at i et marked bør det være både tilbud og etterspørsel. Det er jo nettopp i et marked hvor det blir ubalanse mellom tilbud og etterspørsel at dette innvirker på prisen. Når representanten Langeland og hans likesinnede nekter økt produksjon av strøm i markedet, stiger prisen. Så enkelt er det bare. Det er ikke slik som Langeland spurte om på slutten, at det er storting og regjering som skal bevilge penger til kraftutbygging. Vår oppgave er å legge forholdene til rette for at de aktører som ønsker å bygge ut, skal få lov til det. Men vi skal ikke bruke offentlige kroner på dette.

Ingmar Ljones (KrF): Eg vil minna representanten Vaksdal om følgjande: For det første, Noreg fører ein radikal og ambisiøs klimapolitikk. For det andre: Noreg er eit av dei fyrste landa i verda som har utarbeidd ein heilskapleg politikk for alle sine hav- og kystområde. Regjeringa har lagt fram ein nasjonal plan for korleis vi skal følgja opp FN sin konvensjon om biologisk mangfald, og Regjeringa held aktivt fram med å protestera mot utslepp frå Sellafield-anlegget.

Kristeleg Folkeparti har faktisk vore med på å flytta tyngdepunktet i norsk miljøpolitikk gjennom at vi gjekk inn i regjeringssamarbeid med Høgre.

Menneskeskapte klimautfordringar er allereie eit faktum. Klimaet er i ferd med å bli varmare, våtare og villare, som det heiter, og vi opplever periodar med tørrvêr. 1998 var det hittil varmaste året på jorda, og det vekkjer oppsikt hjå meg når Framstegspartiet avviser at dette kan vera menneskeskapt. Eit overveldande stort fleirtal i FN sitt klimapanel er overtydd om det. Eit heilt verdssamfunn bruker store ressursar på å motverka desse endringane gjennom avtalar om å få ned klimautsleppa. Då er det merkeleg at Framstegspartiet kan vera så konsekvent i å avvisa at klimaendringane er menneskeskapte. Difor er spørsmålet til representanten Vaksdal: Med dei endringane som no er påviste, m.a. i vêret, i klimaet, i økosystemet og når det gjeld forureining, kunne då representanten Vaksdal vera med på ein diskusjon, vera med på laget, slik at vi kan få ei endring? Det gjeld innanfor vern, miljøvern og forureining.

Øyvind Vaksdal (FrP): Representanten Ljones nevnte en del tiltak som Norge var med på. Noen var svært fornuftige, og noen var ikke så fornuftige, sett med våre øyne. Det vi alle er enige om selvfølgelig, er at vi har klimaendringer. Men det vi mener ikke er godt nok bevist, er årsakene til de klimaendringene vi har. Derfor ønsker ikke vi å snu opp ned på verden på grunn av noe som er så dårlig vitenskapelig fundamentert som dette.

Vi tapte tidligere voteringen om ratifisering. Vi har da konsentrert oss om å redusere mest mulig på skadevirkningene for det norske folk og det norske næringsliv som følge av dette. Vi er ikke med på symbolpolitiske tiltak som Regjeringen og SV fant på like før ferien, men vi er opptatt av, når vi først har ratifisert Kyoto-mekanismene, at vi skal bruke disse fullt ut, slik at næringslivet selv bør få velge om de skal foreta rensetiltak enten på sine bedrifter eller andre steder, eller kjøpe kvoter utenlands.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingmar Ljones (KrF): Ei berekraftig utvikling har lenge vore eit sentralt omgrep i miljøpolitikken. Miljøkonferansen i Johannesburg tidlegare dette året stadfesta at utfordringane når det gjeld miljø og utvikling, er globale, og at dei rike landa har eit særskilt ansvar for å medverka til å få best mogleg miljø globalt.

For å syna at vi tek dette ansvaret, må vi prioritera rett nasjonalt. Vi er medansvarlege for dei menneskeskapte klimaendringane. Vi må leggja opp til ei miljøriktig utvikling av samfunnet som tilfredsstiller behova til dagens menneske og generasjonar som kjem. Vi er sjølve ein del av naturen og skaparverket, og vi må forvalta livsgrunnlaget med det ansvaret vi er pålagde. Ei forsvarleg forvalting tek utgangspunkt i tre prinsipp:

• Naturen si tolegrense må ikkje overskridast.

• Føre var-prinsippet må leggjast til grunn.

• Forureinar må betala for å retta opp miljøøydelegging.

Samarbeidsregjeringa prioriterer miljøet høgt. I eit stramt økonomisk opplegg for budsjettet som m.a. hadde til føremål å få ned renta og kronekursen, har vi funne rom for viktige miljøsatsingar. Det har allereie gitt resultat: Første rentereduksjon er komen, og miljøprofilen blir stendig tydelegare. Vi aukar løyvinga til opprydding i forureina sediment med PCB-innhald i hamner og fjordområde med til saman 15 mill. kr, og samstundes blir det gitt ei bestillingsfullmakt på 20 mill. kr for å sikra tilstrekkeleg framdrift i arbeidet med å fjerna miljøgifter og sediment. I dei 15 mill. kr som er løyvde, ligg det 5 mill. kr som skal gå til opprydding av skipsvrak og PCB frå sediment på havbotnen. Vi er glade for at vi står saman med Framstegspartiet når det gjeld denne viktige satsinga.

Eg viser elles til havmiljømeldinga som Regjeringa har lagt fram, og komiteen si behandling som skal starta på nyåret. Denne meldinga vil leggja viktige føringar for korleis vi skal få eit godt havmiljø, som er ein føresetnad for å kunna hausta forureiningsfri mat frå havet.

Å ta vare på gamle kulturminne og kulturstader er viktig, både for oss sjølve og av omsyn til dei som kjem etter oss. Kulturminnefondet blir tilført avkasting frå fondet på 6,5 mill. kr. Dette kjem i tillegg til vidareføringa av dei om lag 15 mill. kr som er på budsjettet for inneverande år.

I budsjettet for 2003 har Norsk Vasskraft- og Industristadmusem i Tyssedal blitt løfta fram. Gjennom eit tilskot lagt opp som eit spleiselag mellom Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet, blir restaureringsarbeidet ved dette museet fullfinansiert. Eg er glad for denne løyvinga. I tillegg vil eg understreka det verdfulle arbeidet som er utført lokalt, slik at det her kan knytast viktige band mellom komande generasjonar og ein del av grunnlaget for velferda i dette landet, nemleg utnyttinga av vassressursane våre til energiproduksjon.

Pårekneleg og berekraftig energiforsyning er framleis grunnlaget for velferdssamfunnet vi lever i. Den siste tida har vist kor sårbare vi er når vi baserer energiproduksjonen vår i hovudsak på vasskraft. Eg er difor glad for at vi i eit stramt budsjett har funne rom for å vidareføra den sterke satsinga på utvikling av alternative energikjelder. Løyvinga til Energifondet er i 2003 på 479 mill. kr, nesten ein halv milliard, inklusiv 200 mill. kr som følgje av påslaget på nettariffen til dette formålet.

Auken i straumprisen i det siste er ei tøff utfordring for oss alle. Det må likevel nemnast at når straumprisen aukar, blir folk flest meir omtenksame når det gjeld elforbruket sitt. Dette viser at potensialet for straumsparing og omlegging til annan miljøriktig energi er der.

Regjeringspartia er opptekne av miljøriktig bruk av naturgass. Gjennom miljøriktig bruk av naturgass vil Noreg bruka potensialet sitt til å bli eit føregangsland innanfor dette feltet.

Eg meiner at dei prioriteringane som blir vedtekne i dag, legg eit godt grunnlag for at vi i energi- og miljøkomiteen kan få spelerom for å realisera vår målmedvitne satsing på berekraftig utvikling, der forvaltaransvaret viser att både nasjonalt og internasjonalt.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Synnøve Konglevoll (A): Etter denne budsjetthøsten er det klarere enn noen gang at Bondevik II-regjeringa har sitt parlamentariske grunnlag i Fremskrittspartiet. Derfor har Fremskrittspartiet fått gjennomslag for store kutt, bl.a. i forskning på CO2-frie gasskraftverk og miljøforskning.

Men i tillegg til å flytte på penger har også regjeringspartiene gått i kompaniskap med Fremskrittspartiet om en rekke verbalforslag. Jeg må si at jeg ble lettere sjokkert da jeg hørte at Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for økt turistmessig bruk av verneområder opprettet etter naturvernloven. Jeg frykter at Regjeringa er i ferd med å ofre viktige prinsipper i det klassiske naturvernet fordi man måtte bli enig med Fremskrittspartiet. Men det er ikke bare derfor jeg er bekymret. Jeg er også bekymret fordi jeg frykter at regjeringspartiene i utgangspunktet ikke er så opptatt av å slå ring om viktige prinsipper som det i lang tid har vært enighet om. Et eksempel ser vi i budsjettinnstillinga under kapittel 1427 Direktoratet for naturforvaltning. De overordnede mål for Direktoratet for naturforvaltning er å bevare biologisk mangfold og å verne og styrke allemannsretten. Det står i budsjettproposisjonen som Børge Brende la fram, og det har en enstemmig komite slått fast gang på gang. Men når Høyre og Kristelig Folkeparti har kommet i regjering, har man justert – for å si det sånn – denne overordnede målsettinga og sier ikke at Direktoratet for naturforvaltning har som overordnet mål å verne og styrke allemannsretten, bare å sikre den. Noen kan si at dette er ordspikkeri. Men jeg vil spørre representanten Ljones om dette. Hvorfor vil Høyre og Kristelig Folkeparti ikke lenger skrive at Direktoratet for naturforvaltning skal verne og styrke allemannsretten? Hva mener representanten Ljones i så tilfelle er forskjellen mellom det statsråd Børge Brende og Arbeiderpartiet og SV skriver, at man skal verne og styrke allemannsretten, og det Høyre og Kristelig Folkeparti skriver, at man bare skal sikre den?

Ingmar Ljones (KrF): I og med at det er ein representant frå Arbeidarpartiet som nettopp tek opp problematikken kring CO2-forskning generelt og midlar til å forska på m.a. CO2-frie gasskraftverk, trur eg det kan vera viktig å nemna at om ein ser på framlegget frå Arbeidarpartiet og det som no er kome frå Regjeringa og stortingsfleirtalet si side, er løyvingane som no blir vedtekne, faktisk større. Sem-erklæringa seier 100 mill. kr til denne forskninga. Til no er det med det som kom i revidert nasjonalbudsjett og løyvinga dette året, blitt 70 mill. kr. Det står altså 30 mill. kr att, og eg er viss på at desse pengane også vil komma på plass.

Det er fleire sjansar. For det første kjem no behandlinga av gassmeldinga, og ho femnar ganske vidt. Det gjeld teknologiutvikling og pilottesting, det gjeld oppretting av innovasjonsselskap, det gjeld investeringsstønad, og det gjeld også utgreiing av infrastruktur for deponering og reinjisering av CO2. Dette til saman har ei så sterk fokusering nettopp på den delen at det, som nemnt, inneber ei betydeleg sterkare satsing enn det som Arbeidarpartiet hadde lagt opp til. No er det naturleg å invitera til eit samarbeid ved behandlinga av revidert nasjonalbudsjett og ikkje minst ved behandlinga av budsjettet for 2004, så vi kan få eit endå større lyft nettopp på dette viktige området.

Så eit par ord om satsinga på å bevara det biologiske mangfaldet. Der har Regjeringa ved miljøvernministeren vist ei frisk satsing når det gjeld å verna området og følgja opp behandlinga av meldinga. Og det står trass i alt, som også representanten var inne på, at ein skal sikra det biologiske mangfaldet gjennom dei løyvingane som er. Men eg trur at vi kunne ta kapittel for kapittel og sagt at sjølvsagt skulle vi hatt meir pengar, men i avveginga mellom ulike budsjettpostar har vi funne ein god miljøprofil denne gongen.

Øyvind Korsberg (FrP): Min replikk skal dreie seg om situasjonen i kraftmarkedet og høye strømpriser, og det er vel ikke så unaturlig i disse tider.

Når man følger debatten som har pågått i media, og ser litt bakover i tid, synes jeg Kristelig Folkeparti framstår som ganske uklare når det gjelder hva slags energipolitikk man ønsker.

I innstillingen til energimeldingen som ble behandlet 9. mars 2000 skriver Kristelig Folkeparti i en merknad sammen med andre partier følgende: Medfører ikke riktighet. Sitatet er hentet fra Innst. S. nr. 233 for 1997-98, om oppfølging av Kyotoprotokollen, som ble behandlet i Stortinget 11.06.1998.

«Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det bør utarbeides en plan for utfasing av oljefyring.»

Og videre står det:

«I nybygg bør det vurderes å forby installering av oljefyring. I løpet av 15 år bør minst 80 pst. av oljefyringen være fjernet.»

Står Kristelig Folkeparti fremdeles for en slik politikk – spesielt sett i lys av dagens og framtidens situasjon i kraftmarkedet? Hvor mye høyere ville strømprisene blitt dersom oljefyring skal forbys og utfases, slik som Kristelig Folkeparti tok til orde for 9. mars 2000?

Ingmar Ljones (KrF): Regjeringa og regjeringspartia satsar på ei meir robust energiforsyning enn det som er tilfellet i dag. Det er ei målmedviten satsing på energisparing og nye og fornybare energikjelder. Enova har jo no fått ein unik sjanse til å tilføra så mykje som 10 TWh årleg i ny elproduksjon og elsparing innan 2010.

Dessutan satsar denne regjeringa og regjeringspartia på bruk av miljøvennleg naturgass. Vi har lagt til rette for opprusting og utviding av vannkraftverk innafor miljømessige rammer, og det er gitt mange konsesjonar til å kunna utvida og oppgradera kraftverk, og det vil bli ei betydeleg utfordring. Dessutan – det høyrest kanskje merkeleg ut – er nettopp denne regjeringa og regjeringspartia med på å framskunda gasskraftverk med CO2-handtering for å skaffa meir energi. Det er no laga ein handlingsplan som inneber signal om å redusera oljefyringa med 25 pst. Mange har slike kjelar med oljefyring på plass og kan ta dei i bruk i det unntakstilfellet som er akkurat no. Men det er like viktig å nemna at gjennom plan- og bygningslova er det lagt til rette for å kunna påby nye utbyggingsområde og leggja til rette for vassboren varme. Vi må ikkje bli så opptekne av den vanskelege straumsituasjonen som er no, med aukande straumprisar og ganske nedtappa magasin, at vi gløymer å fokusera på miljøriktig energi, der vassboren varme, varmepumper m.v. går inn som ein viktig del.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det kunne være fristende å spørre om hvordan Kristelig Folkeparti egentlig har det nå i dag. Forliket i budsjettet med Fremskrittspartiet har jo innebåret en del, jeg vil anta, ganske smertelige kutt, og da tenker jeg spesielt på de kuttene som har vært foretatt på forskningssiden. Man har kuttet i energiforskningen med 45 mill. kr og i miljøforskningen med 15 mill. kr, og det var i utgangspunktet et budsjett som innebar en realnedgang, på grunn av at lønns- og prisveksten ikke var fullt ut kompensert.

Jeg har for lengst skjønt at Fremskrittspartiets strategi er å lukke både øynene og ørene og gå baklengs inn i framtiden. Men det er vel neppe en strategi som Kristelig Folkeparti støtter. Ironisk nok påberoper Fremskrittspartiet seg at man har for dårlig kunnskapsgrunnlag i klimapolitikken. Men mer forskning vil de ikke ha. Jeg synes faktisk at det er litt sent av representanten Ljones å spørre nå om Fremskrittspartiet er med på laget i klima- og miljøpolitikken, etter at budsjettkompromisset ligger på bordet. Nei, Fremskrittspartiet er ikke med på laget i klimapolitikken – derimot sitter de med begge hendene på rattet når pengene skal fordeles gjennom statsbudsjettet. Men hvis nå Kristelig Folkeparti ønsker å demonstrere og vise at de har andre planer enn Fremskrittspartiet har, og ønsker å gå riktig vei inn i framtiden, utfordrer jeg Kristelig Folkeparti til å gi klar beskjed om at deres strategi nå framover er at vi skal øke vår andel fornybar energi i årene framover, og ikke redusere den. Jeg ville sette stor pris på å få et klart svar på dette spørsmålet.

Ingmar Ljones (KrF): Eg skal ikkje gi nokon karakteristikk av representanten Malvik som hadde ordet, men eg skal gi ein liten karakteristikk av innlegget, nemleg at det å peika på alt det som måtte vera vrangt og uheldig i budsjettet, vinn alltid gjenklang hjå mange. Og som ein liten parentes til den generelle behandlinga av budsjettet dette året: Det har vore sørgjeleg å registrera kor mange politikarar som har vore aktivt framme og fortalt om kor dårleg det står til, og kor mykje vrangt og vanskeleg det er. Slik også innafor miljøpolitikken. Men det er viktig at vi i fellesskap kan satsa på det vi er einige om, og dei betydelege miljøutfordringane vi har. Avslutninga på innlegget til representanten Malvik var kanskje eit lite signal om at vi kan arbeida saman, for SV sitt program og SV sine formuleringar har veldig mykje felles med det som er Regjeringa sin miljøpolitikk. Difor er det viktigare å visa til dei stega og dei framstega som vi tek i høve til miljøpolitikken, enn stadig å nemna det som ein synest er for smått og for lite.

Eg nemnde litt tidlegare at Kristeleg Folkeparti er glad for at vi er i samarbeid med Høgre i regjering, for på den måten å flytta tyngdepunktet i norsk miljøpolitikk i rett lei. Det endå meir positive er at denne gongen har Framstegspartiet skrive seg inn i fleire merknader som går direkte på positive og gode miljøtiltak, og difor ser vi fram til eit samarbeid. Vi har ei betydeleg satsing, som eg nemnde, innafor Enova. Det er betydeleg forsking på å få f.eks. CO2-frie gasskraftverk, og eg understrekar miljøvennleg bruk av naturgass og fornybar energi. Det er jo der ein verkeleg må satsa no, og eg skal forsikra at alle gode innspel vil bli vurderte nøye og tekne med. Men det er alltid ei avveging i budsjettsamanheng.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Inger S. Enger (Sp): Et av de mest omtalte temaene i avisene de siste ukene har vært strømprisene. Denne debatten har i grunnen også vært ganske preget av strømpriser og energi, så jeg syns det er brukt mye tid på det, og det er sagt mye bra. Derfor tror jeg jeg hopper litt lett over den delen, for de fleste har jo nå skjønt og jeg føler at det er bred enighet om, at det er viktig å gjøre mer enn å skru av lyset.

Det er svært mange elementer i en sak som denne, noe kan gjøres fort, og noe må gjøres på lang sikt. Forskning er en av de langsiktige tingene, og jeg tror, etter å ha hørt debatten i dag, at regjeringspartiene har forstått at det var uklokt av dem å være med og kutte på forskningen. Jeg velger å ta lett på dette i denne sammenhengen, og går rett på Enova. Enova er jo ikke noen gammel virksomhet – bare vel ett år. På dette året har Enova mottatt søknader om midler til gode prosjekter innenfor bl.a. vindkraft, vannbåren varme og enøk som langt overstiger tilgjengelige midler. Bare i løpet av første kvartal i år hadde Enova mottatt søknader om prosjektstøtte på mer enn 1 milliard kr. Når det er så stor vilje til å satse på fornybar energi, er det synd at det ikke er flertall for å øke bevilgningene til Enova. Det hadde vært vel anvendte penger.

Det var et forslag som er lagt på representantenes plasser i dag fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, som også er et element når det gjelder alternative energikilder. Forslaget går ut på å utrede en ordning med tilskudd og lån til installasjon av vann- og luftbåren oppvarming i boliger og offentlige bygg. For skal vi få fart i overgangen til oppvarming med vannbåren varme og økt bruk av bioenergi, må det gis støtte til investeringene. Dette vil være et viktig bidrag for å stimulere til å ta i bruk nye oppvarmingskilder og redusere bruken av dyrebar strøm og forurensende olje, og jeg må jo si det er hyggelig hvis enda flere slutter seg til det forslaget.

Det skal vernes mye i dette landet, og mer omfattende og i raskere tempo enn før. Ambisjonene til miljøvernmyndighetene er høye, og motivene er sikkert gode. Det må være hyggelig for miljøvernministeren med opprykk på den internasjonale lista over vernestatistikk. Men vern må ha et mer forpliktende innhold enn bare et vedtak. For det koster penger, og det koster mye penger. Naturressurser tas ut av bruk, og det må gis rettferdige erstatninger. Myndighetene må også føre tilsyn med og ta medansvar for forvaltning av områdene. I tillegg burde det satses offensivt på å skape ny aktivitet og lokal næringsvirksomhet i tilknytning til de vernede arealene – sjølsagt innafor bærekraftige rammer.

Det virker dessverre som om Regjeringa mener jobben er gjort når et vedtak om passivt vern er fattet. Det er et godt prinsipp å sette tæring etter næring, som det heter. På samme måte må verneomfanget tilpasses viljen til å finansiere forpliktelsene som følger med det.

Senterpartiet foreslår i budsjettinnstillinga å sette av 4,3 mill. kr ekstra til Statens naturoppsyn, slik at det i alle fall kan opprettes stillinger i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark. Dette har dessverre ikke flertallet støttet. Men det er støtte til prinsippet om at det er mulighet for å drive informasjon og tilsyn i nasjonalparkene, at de kan ha forankring i lokalsamfunnene, og at det også går an å kjøpe tjenester fra lokalt fjelloppsyn.

I årets budsjett er det også en ny og svært uheldig tendens når bevilgningene til rovdyrerstatningene må økes, mens midlene til forebyggende tiltak går ned. Senterpartiet har tanker om kostnadseffektive virkemidler innen rovdyrforvaltningen. Jeg skal la det ligge, for det blir heldigvis god anledning til å komme grundigere tilbake til dette temaet i året som kommer.

Kulturminnefond er en bra sak. I Oppland fylke er det flest verneverdige bygninger i hele landet. Der var det i fjor søknader om 11 mill. kr, og bare 2,4 mill. kr ble innvilget. Dette eksemplet viser med all tydelighet at det er behov for mer penger til kulturminnevern. Norsk kulturminnefond må bygges opp til å bli en viktig aktør i forhold til å ta vare på de verdifulle fellesverdiene våre. Det er et viktig anliggende for Senterpartiet. Foreløpig er det litt dårlig tilslutning fra flertallet, men vi skal ikke gi oss.

Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Senterpartiet er med på i innstillinga, og også forslag nr. 24, som er omdelt i salen.

Presidenten: Inger S. Enger har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Det vert replikkordskifte.

Øyvind Halleraker (H): Der jeg kommer fra, Vestlandet, er Senterpartiet tradisjonelt oppfattet som et i beste forstand borgerlig og konservativt parti – et parti med nærhet til næringslivet, og ikke minst opptatt av å utnytte ressurser til vårt felles beste.

I dagens budsjettinnstilling sier Senterpartiet som en av sine hovedprioriteringer at de vil redusere utvinningstempoet for olje og gass på norsk sokkel. Dette er det SV som har målbåret i alle år. Oftere og oftere ser vi dessverre at SV og Senterpartiet finner hverandre. Partiets tradisjonelle velgere sitter undrende tilbake – de som er igjen.

Spørsmålet mitt til representanten Inger Enger blir: Hvilket svar har hun til alle bedriftene og ikke minst arbeidstakerne – ja, hele befolkningen på kysten – hvis Senterpartiets nedtrappingspolitikk ble gjennomført, med de økonomiske konsekvenser det ville få for arbeidstakere innen denne industrien og bedriftene i leverandørindustrien?

Inger S. Enger (Sp): Jeg takker representanten Halleraker for at han ser på oss som et på mange måter verdikonservativt parti. Han sa vel at det var historie, men det er det ikke. Vi er på mange måter det. Og det er fordelen med å være et parti i sentrum: Noen ganger detter man ned på den ene siden, noen ganger på den andre, og likevel blir det riktig.

Når det gjaldt dette med å redusere oljeutvinninga, så er nok ikke det noen ny tanke for Senterpartiet. Senterpartiet har stått for det lenge. Det betyr ikke at oljen ikke skal brukes, men – holdt jeg på å si – er den der, så veit en hvor en har den. Og en har lenger tid på seg. Det er også å ta vare på ressursene å bruke dem på lang sikt.

Dessuten må jeg jo si at Halleraker kanskje glemte en av de tingene som vi faktisk går inn for nå, nemlig å øke produksjonen, altså haleproduksjonen på modne felt, og prøve å utvinne mer olje der. Det er svært viktig å utnytte de områdene som allerede er i bruk, ikke bare å gå inn i nye områder. Så det er vår strategi på det området.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne utfordra Senterpartiet litt på rovdyrpolitikken. Vi er opptekne av å ta vare på våre internasjonale forpliktingar i forhold til Bern-konvensjonen, dette med at me skal ha dei viktigaste rovdyrartane, og at dei skal ha gode leveforhold i Noreg. Der er eg usikker på kva Senterpartiet meiner. Det verkar på meg som om Senterpartiet veldig ofte trekkjer pistolen så snart dei høyrer ordet rovdyr, og slik sett har dei mykje til felles med amerikanarar. Av og til verkar det òg som om Senterpartiet, dersom ein hadde hatt anledning til å fylla på med rovdyr inn i Sverige, gjerne ville ha gjort det, for å få dei vekk. Det betyr at Senterpartiet nærmast ikkje har nokon grenser for kor langt ein kan gå for å kvitta seg med rovdyra. Derfor er det knytt stor usikkerheit til om Senterpartiet eigentleg ønskjer at det skal vera rovdyr i Noreg.

SV har sett fram to forslag for å forsøkja å gjera det litt enklare for bl.a. primærnæringa i distrikta i forhold til rovdyr. Me har eit forslag der me ønskjer å prøva ut ein svensk modell for erstatning, der ein får erstatninga i forkant. Han verkar der. Kva er grunnen til at Senterpartiet ikkje stør SV i dette? Kvifor stør ikkje Senterpartiet SVs forslag om eit forsøksprosjekt i Nordreisa i Nord-Troms, der ein forsøkjer å få til ein sameksistens, slik ein bl.a. har fått det til i Abruzzo i Italia?

Inger S. Enger (Sp): Jeg forstår at Langeland og jeg har litt ulikt utgangspunkt når det gjelder dette med rovdyra. Han sa at det ikke er noen grenser for hvor langt Senterpartiet vil gå når det gjelder å få rovdyr over til Sverige f.eks. Det er jo nesten slik det er. Rovdyra har heller ikke grenser. Jeg glemmer aldri en avisoverskrift. Det var vel i Nationen, hvor det stod at det hadde vært en opptelling, og overskriften var: 13 ulver i Norge, 19 i Østfold. Så det kommer liksom litt an på hvordan man teller. Ulvene løper fort. De har faktisk ikke grenser. Det er de som ikke har det.

Vi setter nok beitedyr og bufe høgere enn vi setter rovdyr. Det er tross alt en næring. Men jeg veit at vi skal forholde oss til Bern-konvensjonen, og den debatten får vi ta en annen gang.

Når det gjelder Senterpartiets syn på å være med på dette forslaget, sa vi altså nei til det. Bakgrunnen for det er at man skal få erstatning nesten uansett hva som skjer. Jeg synes det er veldig nedverdigende overfor de bøndene det gjelder, for de vil uansett passe godt på dyra, om de får erstatning eller ikke. Så for meg blir det veldig feil når de kan få erstatning uansett. Det er bakgrunnen for at vi ikke ville være med på forslaget. For meg blir det det samme som om man sa at alle får sjukepenger, og man får like mye uansett hvor frisk man er. Slik føler jeg det også blir med dette. Man får erstatning sjøl om man ikke har tap. Slik sett syns jeg at dette er feil å være med på. Man legger ansvaret over på næringa i enda større grad enn man har gjort før.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.

May Britt Vihovde (V): Meir enn nokon annen stad er det på det energi- og miljøpolitiske området tydeleg at Samarbeidsregjeringa tar ein ny og langt meir offensiv kurs enn arbeidarpartiregjeringa gjorde.

For Venstre er dette sjølvsagt gledeleg. Venstre sa i valkampen at vi ønskte eit regjeringsskifte, bl.a. for å få ein meir offensiv miljøpolitikk. Det har vi fått. Samarbeidsregjeringa har markert seg svært positivt på dette området, og det har kome ein ny giv i norsk miljøpolitikk.

I går kom nyheita om at britiske styresmakter tek sikte på at det vert innført eit mellombels forbod mot utslepp av det radioaktive stoffet Technetium. Det er grunn til å tru at norske styresmakter sine pågåande argument overfor Storbritannia har hatt eit visst gjennomslag. Venstre er skuffa over at den britiske regjeringa ikkje stoppa desse utsleppa no. Likevel er det håp om at det kan finnast gode løysingar, men dette krev at vi framleis har trykk på denne saka. Venstre vil i regjering og storting følgje med på at dette vert følgt opp. Samstundes er det klart at Venstre sine aktivitetar kysten rundt for å vidareføra og forsterka innsatsen mot atomforureining i havet utanfor Noreg vil bli haldne ved lag. Venstre prioriterte denne problemstillinga høgt ved siste val, bl.a. gjennom ein landsomfattande underskriftskampanje, der vi samla inn i overkant av 40 000 underskrifter mot utsleppa frå Sellafield.

Den tilnærma sjokkarta prisauken på elektrisitet som vi i Noreg har opplevd denne hausten, har både negative og positive sider. Dei negative sidene i samband med kraftig auke i prisen på elektrisitet overfor hushalda har vore sterkt fokuserte på i media og har skapt eit bilete av krise som det ikkje er grunnlag for. Samstundes er det klart at den kraftige prisauken på elektrisitet har gjort fleire alternativ til elkraft konkurransedyktige. Dette gir enøkarbeid og bioenergi eit kraftig fornya argument som vi truleg kan sjå verknader av i form av redusert elforbruk.

Det er viktig at Regjeringa gjennom sitt budsjett no legg til rette for å nytta denne situasjonen til vidare og forsterka innsats på energiøkonomisering og alternative energikjelder.

Det er også verdt å nemna Regjeringa si miljøsatsing på andre område. På budsjettet for Samferdselsdepartementet vert løyvingane til kollektivtrafikk kraftig auka. Det inneber auka satsing på T-bane i Oslo, bybane i Bergen og rabatt for skoleelevar og studentar i kollektivtrafikken.

Å ta globalt ansvar – ved eit historisk høgt bistandsbudsjett – er òg å ta på alvor dei miljøutfordringane som mange fattige land står overfor. Å vera med på å løysa miljøutfordringane i andre delar av vår verd er faktisk òg eit viktig bidrag for å ta på alvor våre eigne miljøutfordringar. Lufta er til for alle, vert det sagt. Og forureining kjenner ingen landegrenser.

Delar av opposisjonen har openbert glede av å hevda at denne regjeringa dels hoppar når Framstegspartiet seier hopp, dels fører ein rein Høgre-politikk. Ein kunne vore freista til å bruka uparlamentariske uttrykk om slike påstandar, men eg skal nøya meg med å seia at dei er heilt usaklege. Dette gjeld generelt, men ikkje minst viser vi dette på det politikkområdet vi no debatterer.

Med all respekt for regjeringspartnar Høgre må ein vel kunna seia at miljøpolitikk ikkje har vore deira hovudsatsingsområde dei seinare åra. Eg tar parlamentarisk leiar Oddvard Nilsen som sanningsvitne når han i ein tidlegare debatt rosa Venstre og Kristeleg Folkeparti for deira pådrivarrolle når det gjeld Regjeringa sin politikk på miljøområdet. Slik kan samarbeid gi innverknad og ny giv, også for eit miljøengasjement som har lege latent i Høgre, bl.a. frå den noverande miljøvernministeren si tid som leiar i Unge Høgre. Venstre gler seg over og tar gjerne sin del av æra for at dette er ei offensiv miljøregjering.

I budsjettet ligg auka satsing på energisparing og alternativ energi, reinseteknologi for naturgass og hydrogen, viktige signal om bruk av naturgass, noko som kan gi oss fleire gassferjer, auka innsats for trygg mat, miljøvenleg omlegging av skogbruk, meir til forsking og meir til tilskotsordningar for energiutnytting. Når ein aukar posten til barskogvern samstundes som ein løyver 18 mill. kr til kartlegging av biologisk mangfald, viser Regjeringa at ein tek på alvor behovet for vern av naturområde og behovet for større forståing for kor viktig det er å ta vare på vårt biologiske mangfald.

Miljøpolitikk handlar om livskvalitet og helse i dag og i framtida. Miljøpolitikk er å tenkja på barn og barnebarn og på heile kloden når politiske vedtak skal gjerast. Arealvern, kollektivtrafikk, stans i skadelege utslepp, ein berekraftig energipolitikk basert på fornybare kjelder og internasjonalt forpliktande samarbeid er viktige ingrediensar i Venstre sin miljøpolitikk.

Som eg sa i starten på innlegget mitt: Venstre meiner Samarbeidsregjeringa har gitt ein ny giv i norsk miljøpolitikk. Å vera med i eit regjeringssamarbeid er å kunna påverka for å få gjennomslag for det som ein brenn for. Venstre er godt nøgd med det engasjementet som Regjeringa har når det gjeld å ta viktige skritt for å løysa miljøutfordringane.

Til slutt: Venstre støttar sjølvsagt dei forslaga som Høgre og Kristeleg Folkeparti støttar.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Rolf Terje Klungland (A): Det var interessant å høre på representanten fra Venstre, som hevder at de driver en offensiv miljøpolitikk, samtidig som de kutter i miljøforskning og kutter i forskning på gasskraftverk med CO2-håndtering. Men det som blir enda mer interessant, er når Venstre skal ut i valgkampen og hevde at samarbeidet med Fremskrittspartiet på miljøområdet fører til at Regjeringen har en offensiv satsing på miljø. Det andre som skal bli interessant, er når Venstre går ut og sier at de vil ha en strømpris på rundt en krone kilowatten. De synes det er rett. Da vil vi få mange alternative energikilder. At folk skal betale den regningen som de får nå, er altså Venstres politikk.

Det gir meg grunn til å spørre: Er ikke dette litt av årsaken til at Venstre kanskje ikke er høyere oppe på meningsmålingene enn de er i dag? Ser ikke Venstre den virkeligheten som er ute i samfunnet, der sosialkontoret faktisk må begynne å betale strømregninger for folk som ikke greier å betale for seg? Og er det Venstres politikk å øke avgiftstrykket med 10 milliarder kr? Jeg ser fram til svaret.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

May Britt Vihovde (V): Dersom eg skal seia noko kort om forliket med Framstegspartiet: Det har faktisk heller blitt meir midlar til miljøsatsing enn mindre. Representanten Klungland snakkar om at denne regjeringa har kutta på forskingsmidlar. Vi har faktisk auka postar til miljøforsking meir enn det regjeringa Stoltenberg hadde lagt opp til, sjølv om det nok kom eit lite kutt i det forliket. Det som eg synest er positivt, er at i denne salen kan Regjeringa inngå forlik med Framstegspartiet, med Arbeidarpartiet og med Sosialistisk Venstreparti på miljøpolitikk og faktisk få eit fleirtal for ei endå større satsing på dette området enn ein hadde den førre perioden.

Så til straumprisar. Nei, Venstre ønskjer ikkje ein straumpris på ei krone pr. kilowatt. Men det vi ser, er at når straumprisen no går opp, når marknaden fungerer, vil det òg vera alternative energikjelder som vil vera lønsame. Og når desse blir lønsame, når folk tek dei i bruk, kan vi få redusert elforbruket, og prisen kan gå ned. Men det viktigaste er å ha ein tilgang til alternative energikjelder som gir folk moglegheiter til å velja det som er det beste for miljøet. Då trur eg at straumprisane på sikt vil gå ned. Det er marknaden som har gjort at det no er ein auke. Eg har sagt, sjølvsagt, at dette er negativt for alle dei hushaldningane som i dag slit økonomisk, og som får denne ekstrarekninga på bordet. Men på sikt trur eg at prisen vil gå ned, og folk vil ta i bruk mange andre energikjelder som er like gode.

Så kan eg då til slutt seia at det var gledeleg med eit lite kutt i renta i går, som kanskje kan vera med og kompensera litt av den auken som mange av dei som i dag har ein vanskeleg situasjon, får.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Steinar Bastesen (Kp): Vi behandler i dag energibudsjettet. I dag går det ut en julehilsen til det norske folk fra Bondevik II og fra Carl nr. 1. Julehilsenen går ut på å stjele 10 milliarder kr fra det norske folk og fylle i en statskasse som er overfylt fra før. Vi har jo ikke plass til alle pengene i Norge; vi må plassere dem i fond, vi må plassere dem i utlandet.

Vi overførte ren energi, vannkraft, til utlandet i den tiden vi hadde overfylte vannmagasiner. Nå må vi importere kullkraft, og vi må importere atomkraft for å fylle det gapet som har oppstått. Det er merkelig at i Europa generelt finner de ut at gassen er en ren energikilde, mens vi i Norge finner ut at gass er fy fy. Derfor sender vi gassen herfra. En må ikke tror at vi lager strøm av det, nei, vi sender gassen fra oss, så lager de strøm nedover i Europa, og så importerer vi den gassen sammen med strømmen fra kullkraft og atomkraft.

Hva skal folk gjøre? Her sitter de rundt i husene sine. Mange av dem er minstepensjonister. Skal de sitte og fryse? Vi bor i et land som er på toppen av globusen, der globusen er festet. Jeg må spørre igjen: Skal folk sitte og fryse? De blir anbefalt å fyre med ved, de blir anbefalt å fyre med olje istedenfor strøm, for det må vi importere, og det blir for dyrt. Fremskrittspartiet sier at strøm er en handelsvare på lik linje med andre handelsvarer, så det kan vi kjøpe. Ja, det er ikke farlig å kjøpe for dem som har noe å kjøpe med.

Vi fikk en rentenedsettelse i går. Rentenedsettelsen går – i samme grad som det skjer i de frie markedskreftenes spill – til en dyrere strømpris.

Folk som bor i distriktene vil ha lys i gatelyktene. Folk i distriktene bryr seg ikke så mye om hvor strømmen kommer fra. De bryr seg bare om at strømmen ikke er for dyr. Vi som bor i Oslo, har lys i hvert eneste hjørne av huset, vi har strøm og lys overalt hvor vi går. Det folk er opptatt av her, er hvor strømmen kommer fra, og de er opptatt av hva den koster. Når folk har utette hus, enten de har utett gulv eller utette vinduer, så heter det at de skal få tilskudd til å få det forbedret. Det får de ikke. De må greie seg selv. De må havne på sosialen for å få de pengene som skal til for å betale strømregningen.

Vi har fått en regjering som har sagt nei takk til å forske videre på CO2-frie gasskraftutslipp, og vi har fått en regjering som ikke vil bygge gasskraftverk når vi mangler strøm.

Vi har fått en invasjon av kongekrabbe. Selv om det ligger under et annet departement, må en i mange tilfelle spørre seg selv hvilket departement kysten hører under. Kongekrabben, som er satt ut i Russland, har vandret til Norge og er nå på veg over til Svalbard og Bjørnøya – til et meget sårbart miljø. Ingenting blir gjort. Vi har fremmet forslag her i denne salen, fra denne talerstolen, og ingenting blir gjort for å forsøke å forhindre det. Nei, etter de bilaterale forhandlingene skal russerne få fange mer.

Jeg kunne holdt et langt foredrag om selen og selproblematikken på kysten, men jeg skal prøve å holde meg fra det. Jeg kommer tilbake i sak nr. 3 for å si noe om Sellafield også.

Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil begynne med å gjøre oppmerksom på at vi behandler budsjettet for 2003 i dag. Grunnen til at jeg gjør det, er at når det er snakk om den dårlige miljøpolitikken, hevder regjeringspartiene å kunne skylde på Stoltenberg-regjeringen. Jeg vil minne om at denne regjeringen nok har mer innenfor miljøområdet enn både Hornsrud, Gerhardsen og Willoch noensinne hadde. Men det er altså budsjettet for 2003 vi behandler, og da hadde jeg satt pris på at de hadde tatt utgangspunkt i det. Det viser seg at Regjeringen satser mindre på miljø og kutter på miljøsektoren sammen med Fremskrittspartiet.

For nesten et år siden hadde jeg en interpellasjon her i Stortinget. Jeg sa da:

«… det går mot kraftkrise om få år i Norge. Sekretariatet for samarbeidet mellom systemansvarlige i el-selskapene i Norden, Nordel, har laget en ny strømprognose for Norden. Denne viser at et tørrår som i 1996 kan føre til store sonevise utkoblinger av strøm i Norge. Før man kommer så langt, vil vi oppleve en sterk vekst i strømprisene. Statsråden skriver i brev til energi- og miljøkomiteen datert 15. februar 2002 at vi i dag har et underskudd i kraftbalansen på 6-7 TWh i normalår, og at marginalproduksjonen i vårt kraftmarked er kullkraft. I brevet går statsråden inn for å bygge gasskraftverk i Hammerfest. Argumentasjonen for bygging av gasskraftverket er at import av energi til LNG-anlegget vil være kullkraft. Vi har altså et underskudd på 6-7 TWh i et normalår. Tørrår kan inntreffe når som helst.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre kraftbalansen for Norge i tiden fremover?»

Ja, vi har kommet et år nærmere krisen, og hva har Regjeringen gjort? NVE har lagt fram to rapporter i den senere tid. Den ene handler om kraftbalansen fram mot 2015, den andre handler om kraft til norsk offshoresektor. I disse rapportene kommer det fram at vi har for lite kraft, og at vi stadig vil få mindre kraft tilgjengelig.

Vi har rekordhøye strømpriser. Statnett ser seg nødt til å dele opp Kraft-Norge i fire regioner for å unngå utkoplinger, og kraftleverandører har sluttet å ta i mot nye kunder. Jeg har det ikke med å si: hva sa jeg – selv om det mange ganger kan være fristende.

Det er et problem når en som energipolitiker møter overskrifter som: slutt på fritt strømvalg, nei til nye strømkunder, krisen tvinger kraftleverandørene i kne og billige strømleverandører gir opp. Men det blir enda vanskeligere når en møter overskriften om at sosialkontorene forbereder seg på strømhjelp til jul. Høye strømpriser har en usosial profil. Det er småbarnsfamilier, folk med dårlig råd, kommuner og næringsliv som først og fremst rammes. Småbarnsfamiliene har som kjent trange økonomiske rammer, men dersom industrien og arbeidsplassene forsvinner, er dette likevel langt mer alvorlig for framtidens Norge. Dette skjer i energinasjonen Norge. Dette skjer i en nasjon som flommer over av energi, men som velger å eksportere energien ut av landet som råvare.

Aluminiumsverket i Farsund på Lista taper 3 000–5 000 kr pr. tonn aluminium de produserer, i stedet for å selge kraften. Smelteverk rundt i landet stopper produksjonen for at eieren skal tjene mer på salg av kraft. I ytterste konsekvens kan det være at de kaster ut arbeidstakerne for å selge dyr strøm til mennesker som ikke har råd til å betale. På toppen av dette har det kommet fram at det slett ikke er sikkert at de arbeidstakerne som nå kastes ut, vil få ledighetstrygd engang. Regelverket skal etter medieoppslagene være slik at bedriftene ikke kan gjøre dette. Hvis dette er riktig, har vi altså et regelverk som straffer arbeidstakerne når eieren og Regjeringen skal tjene mer penger. Dette er en praksis som Arbeiderpartiet vil ta avstand fra.

Hva er det vi driver med? Det er nå på tide å ta hånd i hanske, men hvor er Regjeringen? Regjeringen er forpliktet til å foreta seg noe med situasjonen før vi kommer til krisen. Den kan i hvert fall ikke hevde at den ikke har vært advart.

Olje- og energiministeren sa i Stortingets muntlige spørretime 16. oktober:

«Men fra vår side ser vi ikke at situasjonen ligger slik an at vi skulle gå mot de høye økningene som er indikert, f.eks. på 30 pst. Det kan være verdt å merke seg at prisene på Konkurransetilsynets «10 på topp»-liste for uke 42 i år er betydelig lavere enn tilsvarende «10 på topp»-liste i fjor. Vi ligger altså fremdeles gunstig an, selv om vi i tiden fremover må regne med noe økning i kraftprisene.»

Og videre sier han:

«Regjeringen legger ikke opp til at vi skal ha betydelig økning i strømprisene.»

Hva har skjedd etter det? Strømprisene fyker i været.

I Stortinget 4. desember sier statsråden:

«Det vi imidlertid også ser, er at kraftmarkedet virker.»

Og videre:

«Her må vi stole på at markedet vil gi de nødvendige signalene til forbrukerne.»

Dagen etter skriver Aftenposten at Statnett «griper inn i markedet og deler landet i fire prisområder.»

Det er virkelig grunn til å spørre: Har ikke statsråden oversikt? Vil han ikke se de enkeltskjebnene som kommer i kjølvannet av den energipolitikken han driver? Eller ønsker han at Norge skal være et annerledesland også i forhold til energispørsmål og priser?

Informasjonsdirektør i Statnett, Tor Inge Akselsen, sier at reguleringen er en inngripen i markedet og et signal om at situasjonen gir grunn til bekymring.

Løsningen på kraftkrisen er fra Regjeringens side å skylde på Arbeiderpartiet. Tiden for det må være over. Regjeringen må nå se at den har et ansvar i forhold til den situasjonen vi er oppe i. Da bruker altså Regjeringen gasskraftverk med CO2-håndtering som løsning – samtidig som de i budsjettet med Fremskrittspartiet går inn for å redusere bevilgningen til alternativ energi med 30 mill. kr, for noen dager etterpå å redusere bevilgningene til CO2-frie gasskraftverk i stedet. I Sem-erklæringen lover de 100 mill kr i løpet av to år til slik forskning. Det kan ikke være enkelt for Regjeringen å være et haleheng til Fremskrittspartiet i klimapolitikk, energipolitikk og miljøpolitikk.

Regjeringen har fra Arbeiderpartiets side liten troverdighet igjen når det gjelder energisituasjonen og forsyningssikkerheten. Jeg er overbevist om at flertallet i det norske folk ikke har tiltro til Regjeringen når det gjelder dette spørsmålet. Det er synd at Arbeiderpartiet ikke får flertall for å gjøre noe med situasjonen. Vi er imidlertid optimister og sikre på at fornuften vil seire til slutt.

Øyvind Halleraker (H): En vesentlig premiss for Samarbeidsregjeringens budsjett var å bidra til å sikre og skape arbeidsplasser. Tøffe prioriteringer var nødvendig.

De siste dagers utvikling i rente- og kronekurs bekrefter at Regjeringen er i ferd med å lykkes. Men Regjeringen er også svært opptatt av å bidra til nyskaping og utvikling, og derigjennom legge grunnlaget for framtidens arbeidsplasser. Særlig innenfor energiforskning er dette viktig, fordi utviklingspotensialet er enormt på verdiskapingssiden, og konsekvensene av ny kunnskap betyr så mye på miljøsiden.

Det er avsatt betydelige midler til energiforskning, nærmere 260 mill. kr. Jeg registrerer at dette er et beløp regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er enige om, og som for øvrig er fullt på høyde med siste budsjett fra Stoltenberg-regjeringen. Og det er inneværende år vi snakker om, ikke Hornsrud. Et overordnet mål for forskningen må være å involvere industrien i sterkere grad. Skal man lykkes innenfor dette feltet, må det være en god symbiose mellom industrien, forskningsmiljøene og myndighetene. Morgendagens energiløsninger kan bare utvikles i et offensivt samspill mellom disse miljøene. Et godt eksempel på dette er forskning på CO2-håndtering. I saken om Snøhvit-utbyggingen bad lisenshaverne om at pilotprosjektet for CO2-fritt gasskraftverk ikke nødvendigvis måtte ligge ved gasskraftverket på Melkøya, men derimot ved et eksisterende gasskraftverk, for ikke å forstyrre framdrift ved Snøhvit-utbyggingen. I gassmeldingen fra Regjeringen er det redegjort for selskapets satsing på Kårstø i Rogaland for utvikling av et slikt pilotprosjekt. Jeg tror jeg har hele komiteen med meg når jeg sier at vi ser med spent forventning fram til at lisenshaverne kommer i gang med dette viktige forskningsprosjektet. Forskning på CO2-håndtering har høy prioritet og oppmerksomhet i det politiske miljøet.

Det er jo også en spennende idé at avgasser fra gasskraft kan utnyttes til verdiskapende industrielt formål, som f.eks. algeproduksjon som grunnlag for fiskefôr til oppdrettsnæringen. De konkrete planene som foreligger på dette området, både fra Green Global Energy på Kolsnes og fra Statoil på Kårstø, er komiteen opptatt av, og vi mener at statlig deltakelse på dette feltet er viktig for å lykkes.

Haleproduksjon og økt reservoarutnyttelse er forskningsområder som flertallet i komiteen ønsker prioritert. Hvis vi gjennom økt haleproduksjon også øker utvinningsgraden fra dagens 44 pst. til 50 pst., ja, så innebærer dette en brutto merverdi på om lag 450 milliarder kr. Det er også mye vi kan gjøre på NOx-utslipp fra forbrenningsmotorer, og da særlig fra dieselforbrenning.

Statsråd Børge Brende har satt Norge på verdenskartet i miljøsammenheng, med særlig høy profil og troverdighet på utslipps- og klimapolitikk. Gøteborg-protokollen forplikter oss på en reduksjon fra dagens 260 000 tonn til 193 000 tonn, altså en reduksjon på 67 000 tonn. Kystflåtens andel av disse utslippene er på hele 40 pst. Derfor har komiteen vært spesielt oppmerksom på at tiltak overfor denne gruppen prioriteres framover. Det er utviklet billige og overkommelige tiltak som kan iverksettes med relativt kort tidshorisont. Overgang til gassdrift er selvfølgelig enda bedre som langsiktig mål, men koster mer og vil ta lengre tid.

Avslutningsvis nevner jeg at Regjeringen også vil øke satsingen på hydrogen og varsler at den vil legge til rette for etablering av et større nasjonalt hydrogenprogram. Det er framtidsrettet og vitner om at Regjeringen har visjoner for å komme nærmere målet om å utnytte hydrogen som en av framtidens viktigste og reneste energibærer.

Øyvind Korsberg (FrP): Arbeidet med opprettelse av nasjonalparker og verneområder har skutt fart under denne regjeringen. Resultatet er at mang en lokalbefolkning og mange lokaldemokratier føler seg tilsidesatt og overkjørt av Regjeringen og byråkratiet. En rekke grunneiere over det ganske land får sine eiendommer båndlagt, uten reell mulighet og rett til erstatning for tap.

På bakgrunn av Grunnlovens prinsipper om privat eiendomsrett, den tydelig urettferdige behandlingen av lokalsamfunn og av grunneiere og et høyt konfliktnivå ved vern av områder, mener vi at det er behov for en grundig gjennomgang av videre vernearbeid. Det er med skuffelse vi registrerer at regjeringspartiene, med Høyre i spissen, ikke vil være med og støtte vårt forslag om å fremme nødvendige tiltak for å redusere konflikter i forbindelse med opprettelse av verneområder.

Norge er et land med unik natur og unikt landskap. Det er viktig at positive naturopplevelser i vårt land sikres for bruk av framtidige generasjoner. Med andre ord må det ikke legges unødvendige restriksjoner på tiltak og aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruk av naturen på en forsvarlig måte, og som ikke påfører naturen skade.

Det er gjort flere forsøk på å starte opp miljøtilpasset næringsvirksomhet i naturparker og verneområder. Slik næringsvirksomhet som er rettet mot turisme, kan bidra med viktige og sårt tiltrengte arbeidsplasser i distriktene, sommer som vinter. Imidlertid er det mange initiativ som stoppes på grunn av begrensninger i forskrifter og manglende vilje hos sentrale myndigheter. Heldigvis gir budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor det er enighet om at Regjeringen innen 1. oktober 2003 skal komme tilbake til Stortinget med en sak om bærekraftig bruk av utmark og fjellområder, håp om bedre tider. Initiativ som bidrar til utvikling av kvalitetsturisme, med respekt for lokalsamfunn og demokrati, bør framdyrkes og støttes.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet klarte å få med seg regjeringspartiene og de andre partiene på å øke bevilgningene til bekjempelse av Gyrodactylus med 5 mill. kr i årets budsjett. Like viktig er det å få iverksatt Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan mot Gyrodactylus og den langsiktige oppfølgingen av bekjempelsen av lakseparasitten, og at det blir bevilget nødvendige midler til å følge opp handlingsplanen i kommende års budsjett.

Jeg må også få si at jeg er godt fornøyd med at vi klarte å få 10 mill. kr ekstra til fartøyvern under budsjettforhandlingen med regjeringspartiene. At disse 10 mill. kr kom på en egen post, gir i alle fall meg håp om at det også i kommende år blir bevilget penger på denne posten fra Regjeringens side, og gjerne mer enn dagens beløp.

I fjor bad et stortingsflertall om å få en egen melding om kart og geodata. Det har statsråden ikke fulgt opp. Jeg synes det er ganske merkelig og oppsiktsvekkende at statsråden ikke har fulgt opp stortingsflertallets ønske, spesielt siden han vurderer en stor og omfattende omstillingsfase, organisatorisk og oppgavemessig, hos Statens kartverk. Det er derfor nødvendig denne gang med et eget forslag, siden statsråden tydeligvis ikke bryr seg om flertallsmerknader fra komiteen.

Flertallet som står bak forslaget, er opptatt av at alle sider og konsekvenser av omstillingen kommer fram, og at det ikke skjer endringer før meldingen er behandlet av Stortinget. Det er derfor viktig å presisere at siste setning i VI i forslaget til rammeuavhengig vedtak skal lyde: «Inntil en slik melding er behandlet av Stortinget, endres ikke Statens kartverks organisering og drift.» Jeg håper at presidenten ved voteringen kan opplyse om den lille rettelsen i siste setning.

Presidenten: Det skal vi prøve å huske på.

Statsråd Einar Steensnæs: Det budsjettet som Stortinget i dag har til behandling, rommer mange av de mest sentrale forutsetninger og mål for den videre utvikling av et godt velferdssamfunn i landet vårt. En sikker og miljøvennlig energiforsyning, kraftoverføring, beredskap, vannressursforvaltning, hensynet til en utvikling på sokkelen som sikrer verdiskaping og inntekter innenfor bærekraftige rammer, og ikke minst forskningen på energi- og petroleumssektoren er viktige bærebjelker for den videre utvikling av velferden.

Regjeringen har først i Sem-erklæringen og deretter i gassmeldingen varslet en offensiv satsing for å framskynde realiseringen av gasskraftverk med CO2-håndtering. For 2002 er det bevilget 50 mill. kr gjennom Forskningsrådet for utvikling av miljøvennlig gasskraft. I tillegg ble det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett bevilget 25 mill. kr til arbeidet med å få fram miljøvennlige gassteknologier.

Regjeringen ønsker å videreføre den offensive satsingen på gasskraftverk med CO2-håndtering. Forskning og utvikling og pilottesting vil bli prioritert i årene framover. Dette betyr bl.a. at når det foreligger en konkret prosjektsøknad som Regjeringen ønsker å støtte, vil vi fremme forslag om bevilgning til å gjennomføre et slikt prosjekt. Som det varsles i gassmeldingen, vil Regjeringen også legge til rette for en ordning med sikte på å gi investeringsstøtte til fullskala gasskraftverk med CO2-håndtering fra 2006. Dette viser at Regjeringen, ved siden av å utforme et ansvarlig budsjett, også er svært opptatt av å framskynde miljøvennlige gasskraftløsninger.

Forliket om budsjettet har ført til en reduksjon i bevilgningene til forskning, og spesielt i støtten til renseteknologi for gasskraftverk, i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag. Arbeiderpartiets representanter forsøker å gi inntrykk av at Arbeiderpartiet har satset mer på slik forskning på CO2-frie gasskraftverk. Det er ikke riktig. Samarbeidsregjeringens satsing på forskning på CO2-frie gasskraftverk for 2003 er minst på høyde med Stoltenberg-regjeringens forslag til inneværende års statsbudsjett.

Når det gjelder situasjonen i kraftmarkedet, er det flere talere som har kommet inn på dette. Jeg kommer i tråd med det som er opplyst tidligere, tilbake til denne saken i et eget innlegg på tirsdag. Jeg finner derfor ikke noen grunn til å gå noe nærmere inn på det. Jeg vil bare vise til at det som Arbeiderpartiet har framlagt i ni punkter sammen med SV, ikke ville bety en eneste kilowattime mer i den situasjonen vi er oppe i i dag. En rekke av de forslagene er gode forslag, og de er faktisk sammenfallende med Regjeringens egne forslag. På en rekke andre områder er det en ny politikk. Men jeg har noen merknader til hvordan en slik politikk ville slå ut i mer kilowattimer. Det ville iallfall bli færre slike kilowattimer pr. krone enn om Enova kunne stå fritt til å disponere slike midler.

Olje- og gassnæringen er Norges viktigste næring, og den langsiktige verdiskapingen i sektoren skal sikre nasjonal verdiskaping og velferd for fellesskapet i generasjoner framover. Vi står overfor ganske tunge teknologiske utfordringer i den videre forvaltningen av ressursene på kontinentalsokkelen, både når det gjelder å sikre økt ressursutnyttelse, utbygging av mindre felt og utvinning på dypere vann, samt i forhold til miljø.

I St.meld. nr. 38 for 2001-2002, Om olje- og gassvirksomheten, trekker Regjeringen opp et langsiktig utviklingsscenario for aktivitetene og produksjonen på norsk kontinentalsokkel. Økt offentlig og privat satsing på forskning vil være en vesentlig faktor for å realisere denne utviklingsbanen.

Hovedtyngden av teknologiutvikling skjer i leverandørindustrien og innen forskningsmiljøene. Disse aktørene har ikke de samme inntektene fra virksomheten som staten og oljeselskapene. Erfaring viser at en offentlig krone utløser det tredobbelte av relaterte investeringer i olje- og gassklyngen. Gjennom eierandeler og skatt tar staten det vesentligste av den økte verdiskapingen fra virksomheten.

Flertallet i komiteen ber om at det foretas en utredning på ulike modeller for en offentlig medfinansiering til forskning innenfor dette feltet. Jeg er positiv til begge de to forslagene, som begge også står sentralt i Regjeringens oljemelding, og som skal behandles i Stortinget i neste uke. Jeg har også merket meg at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil slutte seg til forslagene.

Avslutningsvis må jeg si litt om Snøhvit. Vi har fått opplyst gjennom medieoppslag at kostnadsøkningene for Snøhvit-utbyggingen vil komme opp i om lag 5 milliard kr. Dette er vesentlig høyere enn tidligere antatt. Kostnadsøkningene er i hovedsak knyttet til vektøkninger på landanlegget og dessuten til forsinkelser i forbindelse med ESA-saken.

– President, hvis jeg bare kan få fullføre denne viktige informasjonen til Stortinget, er jeg takknemlig for det.

Departementet hadde et møte med operatøren, Statoil, 9. desember, hvor Statoil opplyste om at foreløpige beregninger viser at total kostnadsøkning for prosjektet kan bli på 5–6 milliarder kr. Ifølge Statoil er Snøhvit-utbyggingen fortsatt et samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt. Dette prosjektet skal behandles i Statoils styre 13. desember, og deretter vil selskapet legge fram eksakte anslag for utviklingen i prosjektet.

Jeg legger ikke skjul på at jeg er bekymret for kostnadsutviklingen i Snøhvit-prosjektet, og departementet vil følge utviklingen nøye.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sylvia Brustad (A): La meg først i forhold til Snøhvit si at jeg regner med at statsråden holder oss orientert om utviklinga. Det er det jeg har skjønt, og som også lå i det statsråden nå sa.

Så har jeg lyst til å stille noen spørsmål i forbindelse med utviklinga i strømprisene, for det er ingen tvil om at mange mennesker kommer til å få store problemer med de regningene som kommer etter jul. Da må det noen akuttiltak til, men vi må også for framtida greie å løse det som er hovedproblemet, nemlig mangelen på kraft. Jeg må si at der har jeg ikke sett så veldig mange initiativ fra dagens regjering.

Det er faktisk slik at det er et kraftig kutt på forskning på gasskraftverk med CO2-håndtering, som da skulle være svaret. Vi trenger ikke ha noen lang debatt om hvem som hadde mest, men man bagatelliserer det kuttet som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet nå legger opp til her. Og som SINTEF sier:

«Vi er midt inne i forskningsprosjekter som er finansiert av Forskningsrådet, og ser med sterk bekymring på at denne pågående aktiviteten muligens må skjæres ned.»

Det betyr at gasskraftverkene med CO2-håndtering blir skjøvet ut i tid. Det betyr at vi får enda mindre muligheter til å få mer kraft inn på markedet, noe som nå er nødvendig. Og for inneværende år var det faktisk bevilget totalt 65 mill. kr til denne typen forskning, og for neste år er det bevilget 20 mill. kr. Og hvis ikke det er en forskjell, så vet ikke jeg.

Regjeringa vil ikke ha gasskraftverk med dagens teknologi. Regjeringa skyver fram og må bruke lengre tid før vi også får gasskraftverk med CO2-håndtering. Regjeringa og regjeringspartiene stemmer imot en lang rekke forslag på fornybar energi, som også ville ha bidratt positivt i forhold til kraftmangel og derved fått ned prisene, og Regjeringa kunne ha fått mer penger til Enova hvis de hadde valgt å samarbeide med oss. Men det valgte Regjeringa bort. Hvor skal statsråden ta krafta fra for å få strømprisene ned?

Statsråd Einar Steensnæs: Det er viktig at vi legger til rette for at strømprisene kan gå ned. Det er viktig for privathusholdninger og for offentlig sektor så vel som for næringslivet. Og i forhold til de tiltakene som jeg vil komme nærmere tilbake til i Stortingets møte tirsdag den 17. desember, vil jeg komme nærmere inn på både de initiativ jeg har tatt, og den faktiske situasjonen. Vi ser at Norpools spot- og terminpriser har økt svært kraftig siden forrige uke, men utviklingen av første del av uke 50 antyder at disse prisene nå er i ferd med å stabilisere seg. Dette kan vi imidlertid ikke være helt sikre på.

Når det fra flere blir spurt om ikke statsråden har kontroll, så er det slik at mye kan en ha politisk kontroll over, men været er ikke under mitt departement. Det måtte være Kirkedepartementet som kanskje ligger nærmest til å ta seg av det. Men det er klart at kombinasjonen av en usedvanlig tørr høst – faktisk den tørreste høsten siden NVE begynte målingene i 1931 – kombinert med en tidlig vinter, har skapt en ekstrem situasjon. Og jeg må si jeg er veldig spent på om det energimarked som er etablert med Arbeiderpartiets støtte og et klart flertall i dette stortinget, også vil tåle denne ekstreme situasjonen. Jeg hadde i går et interessant møte i Stockholm med minister Pagrotski fra den sosialdemokratiske regjering i Sverige, og vi er enige om hvordan vi skal vurdere dette.

Jeg synes også det er viktig å si at de husholdningene som vil komme i beknip på grunn av høye strømpriser, må få hjelp. Dette ser Regjeringen på, og Kommunal- og regionaldepartementet har i dag sendt ut en pressemelding hvor de varsler økt støtte til lys og varme i bostøtteordningen for å hjelpe 75 000 husstander som kan komme inn under en ordning, for å avbøte på den situasjonen.

Presidenten: For øvrig er jo statsråden kjent for å ha et godt forhold både til Kirkedepartementet og til andre som kan påvirke situasjonen.

Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg har ved flere anledninger utfordret olje- og energiministeren på hva han vil gjøre for å øke tilbudet i kraftmarkedet. Hver gang får jeg høre den samme leksa om omlegging av energibruk og den samme klokkertro på at bare man får svidd av nok milliarder på vindmøller, så skal dette være nok til å avhjelpe etterspørselen i strømmarkedet.

Jeg har ved flere anledninger advart statsråden mot at dette selvfølgelig ikke – på langt nær – vil være nok, uten at statsråden har tatt dette på alvor. Jeg vil derfor på bakgrunn av den prekære situasjon vi nå har i kraftmarkedet, med den prisutviklingen man har sett, spørre statsråden om hva som skal til for at han skal se alvoret i situasjonen. Må man opp i fem kroner kilowatten og strømrasjonering før han vil kaste av seg handlingslammelsen og åpne for mer kraftutbygging, slik at vi i alle fall nå kan få bygd ut Saudavassdraget?

Statsråd Einar Steensnæs: Det er, som representanten Vaksdal riktig sier, nødvendig å legge til rette for en sikker, forutsigbar energiforsyning. Det er ikke ønskelig at vi står overfor situasjoner hvor vi ikke kan ha forutsigbare kraftpriser på et stabilt nivå, og at vi kan levere til markedet det de ønsker til enhver tid. Det gjelder energibalansen i dette, men det gjelder også effektbalansen. Effektbalansen er også en betydelig utfordring fordi det er flaskehalser i nettet som vi er nødt til å gjøre noe med.

Men det som gjør det vanskelig å bli enig med representanten Vaksdal og Fremskrittspartiet om hvilken energipolitikk en skal legge til rette for, det er at denne energipolitikken må være bærekraftig i forhold til viktige miljø- og klimahensyn. Representanten Vaksdal har jo selv sagt at det synes han er å svi av – tror jeg det var han sa – noen millioner til Enova. Vi har en helt annen politikk, et helt annet hensyn å ta. Vi ønsker å komme oss ut av den ensidige avhengigheten av vannkraften ved å supplere med nye fornybare energikilder. Vi ser ikke på dette som å svi av midler, men som en fornuftig supplering av en mer fleksibel energiportefølje. Samtidig må vi satse på fornuftig strømsparing, energisparing, f.eks. ved å satse på vannpumper og god isolasjon. Og i en situasjon som dette må vi også – i et begrenset omfang, selvfølgelig, og begrenset i tid – tillate fyring med ved og med olje.

I tillegg til dette arbeider jeg også aktivt for å forbedre koblingen både i det nordiske markedet og innen Norge, hvor det er flaskehalsproblemer, og med å sørge for å forsyne det nordiske energimarkedet med nødvendig strøm utenfra. I dag importerer vi både fra Russland og Tyskland. Det var bl.a. dette jeg tok opp med den svenske ministeren. Og vi har felles standpunkt og innstilling til dette.

Hallgeir H. Langeland (SV): Først til det som no ser ut til å utvikla seg til å bli ein skandale på Snøhvit-feltet, der ein allereie er oppe i 5 milliardar kr i overskridingar, der Hydro ønskjer å trekkja seg ut, og der me veit at staten gjennom Statoil og SDØE er inne med store eigardelar – SDØE med 30 pst. Med Åsgard friskt i minne bør statsråden verkeleg gripa fatt i denne saka og sørgja for at Stortinget får den nødvendige informasjonen, slik at ein kan forhalda seg til det som faktisk skjer, for det ser jo ut til at kostnadsauken kan bli endå større enn det me veit i dag. Eg utfordrar derfor statsråden til å seia litt om korleis han vil handtera saka i forhold til Stortinget.

Så til straumprisen: Den dereguleringa som Kristeleg Folkeparti og andre stod for, skulle bringa forbrukarane lågare pris. Det var heile intensjonen med endringane i energilova. Og så ser ein altså resultatet, der ein får høg straumpris, som SV i utgangspunktet ikkje er med på dersom ein ikkje målrettar det inntektene skal gå til. Dersom ein f.eks. gjennom denne prisauken kunne brukt meir pengar på energisparing, hadde det vore eit godt tiltak. Men det er ikkje det som skjer. Staten bruker inntekta si til heilt andre ting. Statsråden bruker pengane til skattelette for rikfolk, til billigare sprit. Det er det pengane går til. Dei går ikkje til å få ned energiforbruket, som er nødvendig. Derfor er utfordringa mi, som eg sa i hovudinnlegget mitt: Vil statsråden no vera med i eit konstruktivt samarbeid med SV om å gå inn med tiltak som kan redusera forbruket vårt, og på den måten unngå eit press når det gjeld bygging av gasskraftverk, Saudafallene osv.?

Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder Snøhvit-saken, vil jeg selvfølgelig orientere Stortinget på egnet måte om situasjonen.

Jeg sa i mitt innlegg at jeg er bekymret for situasjonen. Statoil har i tidligere prosjekter vært gjennom dårlig prosjektstyring. Representanten viste til Åsgard. Mongstad er også et stikkord. Men jeg må presisere at jeg i dag ikke har noen grunn til å anta at Snøhvit-prosjektet vil føye seg inn i rekken av slike prosjekter. Så langt vi kan se i dag, basert på opplysninger fra Statoil, er Snøhvit fremdeles et lønnsomt prosjekt. Men lønnsomheten i prosjektet blir selvfølgelig redusert når en får den type kostnadssprekk. Jeg vil avvente styremøtet i morgen, hvor kvalitetssikrede tall vil bli lagt fram, og hvor vi deretter vil bli orientert. Deretter vil jeg komme tilbake med nødvendig relevant informasjon til Stortinget. Det vil jeg ta ansvar for.

Jeg er veldig glad for – det fikk jeg ikke tid til å si i mitt hovedinnlegg – den positive, brede støtte – med unntak av Fremskrittspartiet – når det gjelder oppslutningen om Enova og det viktige arbeidet de gjør. Jeg legger ikke skjul på at det å holde på såpass mye penger gjennom ulike budsjettrunder, både internt og eksternt, er en utfordring. Jeg er veldig glad for at iallfall det beløpet har stått seg gjennom alle disse budsjettrundene, og at Enova kan få iallfall tilnærmet det de bør ha, og det som Stortinget har sluttet seg til at de skal ha, nemlig ca. 500 mill. kr, og at vi kan lage stabile, forutsigbare rammer for dette. Det er ikke dereguleringen i markedet som har skapt de høye prisene. Det er faktisk slik at forbrukerne i dag nyter godt av lavere priser enn med den gamle ordningen. Vi har en spesiell situasjon i dag, med høyere priser enn det vi ønsker, men det er en situasjon jeg er innstilt på at vi skal bringe tilbake til mer normale tilstander.

Inger S. Enger (Sp): Først tillater jeg meg å kommentere litt av det Steensnæs nevnte i et tidligere innlegg. Han sa at han ikke var herre over været. Det skal vi ikke forlange. Og at det har vært en veldig tørr høst, er vi også klar over. Men jeg tenkte at statsråden kanskje hadde hatt makt til å gjøre noe med nettoeksporten vår av kraft, for vi hadde faktisk en nettoeksport ut fra Norge fram til 17. november. Det er ganske lenge etter at det hadde slutta å regne svært mange steder i landet. Det var det.

Ellers har jeg med meg her «Strategi for utbygging av vannbåren varme». Det er et offensivt skriv fra Steensnæs. Det står veldig mye godt i det, og jeg må si at det har vel vært som en flaggsak for Regjeringa. Men når vi leser i budsjettsammenheng, er det svært vanskelig for Senterpartiet å finne igjen den satsinga som det står om i strategiplanen. Vi har minus på energiforskning, og Enova har «stått seg» på 500 mill. kr, som Steensnæs nå sa. Men det er svært mange av oss som hadde ønsket at Enova skulle fått mer penger. Hvordan tenker Steensnæs seg framdriften med hensyn til denne strategien etter budsjettforliket?

Til slutt: Det ligger et forslag på alle pulter, men jeg vet ikke om det ligger på statsrådenes pult. Steensnæs nevnte i dag at han kunne tenke seg å støtte en del forslag. Jeg vil derfor spørre Steensnæs om han lar Regjeringa støtte forslag nr. 24 i dag.

Statsråd Einar Steensnæs: Det er riktig. Jeg har fått anledning til å se på forslaget, og jeg kan godt starte med det.

Intensjonen i dette forslaget er positiv. Det som likevel må vurderes, er hva som kan være lønnsomt uten statsstøtte, slik at vi ikke bruker veldig viktig prioriterte penger til tiltak som vil være lønnsomme uansett, og hvor informasjon kanskje er det viktigste tiltaket. Det andre er at vi ikke skaper et marked som blåses opp, slik at useriøse aktører kommer inn i markedet. Det har vært et hensyn som vi i samtaler med Enova har vurdert – rett og slett at vi bygger opp markedet slik at det blir kvalitet, og at det er seriøse aktører som inviteres inn. Jeg er villig til å se på forslaget fra Inger S. Enger, men jeg ber om at jeg da får anledning til å vurdere dette på fritt grunnlag og melde tilbake til Stortinget. Jeg vil derfor anbefale at dette forslaget oversendes Regjeringen til nærmere vurdering.

Når det så gjelder uttrykket «nettoeksport ut fra Norge», vet alle hva en da snakker om. Men egentlig er det mer snakk om kraftflyt ut og inn av landet, fordi vi er i ett nordisk elmarked. Vi eksporterer og importerer egentlig ikke, men alle aktørene i det nordiske elmarkedet står på like fot og skal sørge for at hele markedet fungerer.

Det som da blir litt vanskelig, er disse flaskehalsene som gjør at dette ikke er et perfekt fungerende marked. Når det oppstår situasjoner som dette, vet vi bl.a. at deler av Vestlandet kommer i beknip. Vi klarer rett og slett ikke å ordne med en kraftflyt som gjør at vi får ens priser i markedet. Det danner seg prissoner, og vi er da nødt til å ta tak i denne situasjonen. Det gjør den faglig ansvarlige etat, nemlig Statnett, som sørger for at vi ikke skaffer oss ytterligere problemer. Det er på grunnlag av dette jeg ber om at en har respekt for hvordan aktørene bør forholde seg, slik at markedet fungerer best mulig.

Rolf Terje Klungland (A): Statsråden sa at forslaget fra Arbeiderpartiet og SV ikke ville bringe inn én ny kilowattime i markedet. Det må med respekt å melde være litt feil, for det må jo være slik at prinsippet er at en spart kilowattime er en kilowattime tjent, og den vil selvfølgelig komme på markedet. Men dette er altså et eksempel på den bagatelliseringen som Regjeringen og statsråden driver med med hensyn til energispørsmål. Det er ikke til å legge skjul på at vi er veldig skuffet over at vi ikke får flertall for de forslagene som kommer.

I går mottok vi et brev fra statsråden om det som går på toveiskommunikasjon, der den samme bagatelliseringen er med. Altså: Han ser veldig positivt på forslagene, men de vil ikke bety noe. Derfor er han til sist negativ til å følge opp forslagene.

Jeg synes det er en skremmende holdning, fordi vi nå har en pris på energi som er langt over taket. Jeg fikk en telefon fra en som hadde funnet moren sin i stuen. Hun hadde seks grader der og hadde skrudd av alle lys, for hun var redd for rasjonering. Hun husket det fra krigen. Det må jo gå inn på statsråden at det kommer slike tilfeller opp i dagen.

Statnett har regulert Norge inn i fire områder. Det mener jeg tyder på at det er problemer i forhold til det frie markedet. Er statsråden enig i at energiloven faktisk ikke virker når markedet er så presset som nå?

Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil gjerne be om at en ikke oppfatter det som bagatellisering når en får forslag til vurdering, og når en går faglig, konkret og på fullt alvor inn og vurderer om dette kan være et forslag som kan avbøte en vanskelig energisituasjon. Jeg gjør det ut fra det beste faglige skjønn og med de beste intensjoner. Jeg har som statsråd ingen prestisje i bare å måtte forholde meg til det som måtte komme opp i mitt eget departement, eller i mitt eget hode. Jeg er faktisk mer enn villig til å samarbeide med Stortinget om alle de positive tiltak som vi trenger. Vi trenger faktisk en idédugnad når det gjelder mange forslag, så jeg er åpen som en låvedør i forhold til dette.

Det er sider ved det forslaget som var innlevert fra Sylvia Brustad – det var kanskje flere medforslagsstillere også – når det gjelder toveiskommunikasjon, og det har jeg gjort rede for. Men det er først og fremst på effektsiden og ikke uten videre på energisiden. Jeg vil da be representanten Klungland lese dette, ikke med – skal jeg si – skepsis fordi han ikke fikk full tilslutning til og begeistring på alle områder som forslaget var ment å dekke, men avgrenset til der hvor det faktisk har betydning. Dette er jeg positiv til, og det står også i mitt svar.

Jeg håper også at representanten Klungland ikke vil legge seg til en lettvint retorikk som viser til at eldre mennesker misforstår denne situasjonen, slår av ovnene og fryser – for faktisk finnes det også, og det er trist! Det er ingen grunn til å gjøre det. Det skal være «mykje lys og mykje varme» også i den lysets høytid som vi nå går inn i. Vi må sammen informere på en korrekt måte, slik at eldre mennesker som ikke har full oversikt, og som har opplevd trange tider under krigen, ikke misforstår. Dette kan skape angst. Jeg vil innstendig be om at representanten Klungland og andre også bidrar til dette. Men det er klart at det er en vanskelig situasjon, og vi har vår fulle utfordring for å finne ut av dette.

Når det gjelder energiloven, vil jeg si: Jeg håper virkelig ikke at representanten Klungland, på vegne av Arbeiderpartiet, nå er i ferd med å skape tvil om energiloven og det nordiske energimarkedet, for dette har vi stått sammen om. Det er problemer, men vi har tillit til at Statnett og andre som har ansvar, vil gjøre jobben sin.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingvild Vaggen Malvik (SV): La meg innledningsvis få påpeke at jeg er litt overrasket over at statsråden fraskriver seg ansvaret for været på generelt grunnlag. Jeg tror kanskje det kunne vært på sin plass at olje- og energiministeren tok kontakt med miljøvernministeren og fikk en liten innføring i sammenhengen mellom fossil energi, utslipp av klimagasser og klimaendringer. For oss som ikke setter vår lit til høyere makter når det gjelder å løse disse problemene, anser vi faktisk olje- og energiministeren som den som er mest ansvarlig for været, fordi vedkommende påvirker været hver eneste dag med den aktiviteten som Olje- og energidepartementet har ansvaret for.

Regjeringen har siden stortingsvalget i fjor høst framstått i media som aktive pådrivere for utvikling av ny fornybar energi. Regjeringen har reist land og strand rundt og snakket varmt for at andelen fornybar energi skal øke. Både på FN- toppmøtet i Johannesburg og på klimakonferansen i New Delhi stod Norge i spissen for å øke andelen ny fornybar energi til 10 pst. innen 2010.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var veldig stolt av å være fra Norge da jeg var på denne konferansen, og var veldig fornøyd med miljøvernministerens innsats. Men en slik innsats forplikter. I ettertid har det, i følge Dagens Næringsliv, vist seg at Regjeringen parallelt har sittet i Brussel og forhandlet med EU om at Norge skal få slippe å øke andelen fornybar energi, og dermed unngå et krav som EU har kommet med i form av et nytt direktiv. Begrunnelsen som statsråd Steensnæs har gitt, er at unntaket er nødvendig for å bygge disse gasskraftverkene, noe som ble veldig tydelig gjennom den gassmeldingen som Regjeringen la fram midt under klimatoppmøtet i New Delhi.

I lys av Regjeringens klimapolitiske engasjement var dette veldig uheldig, men det var kanskje samtidig et signal om hva vi kan vente oss av en regjering hvis politiske liv ligger i hendene på Fremskrittspartiet.

Naturligvis er Regjeringens innsats i internasjonale forhandlinger prisverdig, men det hele blir liksom litt mindre troverdig når miljøvernministerens glødende entusiasme ikke gjenspeiles i budsjettdokumentene. Da snakker jeg ikke bare om kuttene i Miljøverndepartementets budsjett, bl.a. kuttet på 15 mill. kr i miljøforskningen. Også det at det i forliket ble kuttet med 45 mill. kr i energiforskningen, som sikkert var smertefullt for Kristelig Folkeparti, måtte gjøre ganske vondt langt inn i miljøvernministerens klimapolitiske samvittighet.

Budsjettet for 2003 burde ha innledet en ny retning for norsk energipolitikk. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være å redusere olje- og gassproduksjonen og få en stans i leteaktiviteten etter nye olje- og gassfelt, økt satsing på verdiskaping gjennom fornybare energikilder, økt energieffektivitet og energisparing.

Hovedgrepene som vi foreslår for å starte denne omleggingen, er:

• få betydelige mer midler til satsing på ny fornybar energi gjennom Enova

• målrettet satsing på bioenergi

• offensiv konvertering fra oppvarming med fossile energikilder og elektrisitet til oppvarming med nye fornybare energikilder

• få i gang et arbeid med en nasjonal utbyggingsplan for vindkraft

• statens andel i oljeinvesteringer bør kuttes

• vi bør fjerne statens bidrag til letevirksomheten

• i energiforskingen bør hovedinnretningen omprioriteres fra petroleumsforskning til forskning på ny fornybar energi og enøk

Framtidens energikilder er fornybare. Norge må øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft. Nye fornybare energikilder kjennetegnes ved at de ikke fører til utslipp av klimagasser, og har mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder.

En helt sentral del av en omlegging av energipolitikken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet handler om å ha flere bein å stå på. Det er også fornuftig næringspolitikk. Markedet for ny og fornybar energiteknologi vokser kraftig, og Norge bør forberede seg på en virkelighet der olje og gass kommer til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette er bakgrunnen for at vi ønsker en kraftig økning i bevilgningene til energiforskning, og er imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass.

Strømkrisen har fått mye oppmerksomhet i media i det siste. Høye priser er i seg selv et incitament til energisparing, men problemet er at mange ofte ikke har råd til å foreta de nødvendige engangsinvesteringene som skal til for å kunne spare på strømmen. Av denne grunn ønsker vi i SV å innføre støtteordninger for husholdninger som vil yte sitt bidrag til kraft- og effektbalansen, etter modell fra vårt naboland Sverige. Går det an i Sverige, går det også an i Norge. Dette er en typisk vinn-vinn-situasjon både for staten og for forbrukerne, det gjør godt både for kraft- og effektbalansen og for den enkeltes lommebok.

Dette er noe av bakgrunnen for at vi bl.a. ønsker en kraftig økning av overføringene til Enova. Det er liten tvil etter min mening om at Enova er underfinansiert med tanke på mål og tidshorisont for disse målene, målene er altfor lite ambisiøse.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Børge Brende: I år markerte Miljøverndepartementet sitt 30-årsjubileum. På de 30 årene har det vært en rivende utvikling i miljøvernpolitikken. I året for FN-toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg er det blitt særlig synlig hvor nært lokalt, nasjonalt og globalt miljøvernarbeid henger sammen.

Norge arbeidet for mest mulig forpliktende målsettinger i Johannesburg. I samarbeid med andre positive krefter var vi med på ikke bare å avverge tilbakeslag, men også å flytte posisjoner.

Nå skal vi omdanne ordene fra Johannesburg til handling her hjemme. Statsbudsjettet for 2003 dreier seg om nettopp det.

I Johannesburg ble det vedtatt at tapet av biologisk mangfold skal reduseres betraktelig innen 2010. Vi er vant til å tenke på regnskogen når vi snakker om verdens biologiske mangfold. Vi har også arter som trues av utrydding, og som bare kan berges hvis vi sikrer leveområdene. Samtidig er de villmarkspregede områdene i Norge redusert.

Det har vært mye snakk om at det hjelper lite å tale fra Stortingets talerstol hvis man ikke gjennomfører det i praksis. Det er Regjeringen helt enig i. Derfor opprettet vi den første nye nasjonalpark på ti år i Forollhogna, for å ta vare på kanskje de flotteste reinbukkene, og i hvert fall de største, i Norge, og å sikre villreinen. Vi har også i løpet av dette året opprettet Norges største sammenhengende verneområde, Dovrefjell-Sunndalsfjella, der også villreinen er et viktig element.

Vi har etter mange års venting skåret gjennom og faktisk vedtatt Kystverneplan Nordland, som innebærer over 60 nye verneområder, kanskje noe av det flotteste av norsk natur. Det er også områder her, tre stykker faktisk, som kvalifiserer til nominasjon til UNESCOs verdensarvliste. Man har kystlandskap i Vega, Tyssfjord-Hellemobotn og ytre del av Lofoten – fantastiske eksempler på natur som også de som kommer etter oss, skal ha de samme mulighetene til å oppleve som vi. Vi har Nærøyfjorden i Sogn og Fjordane og Geirangerfjorden i Møre og Romsdal, som også nå kvalifiserer til å stå på UNESCOs verdensarvliste. Vi har også vedtatt et landskapsvernområde i forbindelse med Nærøyfjorden.

Når det gjelder barskogvern, så har vi gjennomført noe som mange har snakket om, men som det ikke har vært gjort så mye med, og det gjelder alle de skadelige miljøsubsidiene som eksisterer på dette området. Landbruksministeren har i forbindelse med budsjettet gjort endringer i forhold til den subsidieringen som ligger der til ikke-stedegne trær, og også gjort endringer i forhold til de subsidiene som ligger der til bygging av skogsbilveier.

Det er mange som i mange år har snakket om villaksen, men denne regjeringen har faktisk fremlagt en proposisjon, som Stortinget har til behandling, som foreslår opprettelse av 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. Så nå er det opp til Stortinget å levere også når det gjelder denne proposisjonen.

Regjeringen har også foreslått en ny offensiv mot gamle miljøsynder gjennom økte bevilgninger til PCB-opprydding. Det er 10 mill. kr i økning her pluss 20 mill. kr i tilsagnsfullmakt. Det skjer ikke minst for å følge opp det som kom ut av Johannesburg-konferansen, nemlig at skadene fra helse- og miljøfarlige kjemikalier skal minimaliseres innen 2020.

Vi er blitt smertelig klar over at vi har problemer lokalt, men at de skapes globalt på dette området. Hav- og luftstrømmene gjør nordområdene til en global avfallsplass for miljøgifter. Isbjørnen hersker i polarområdene, men blir et hjelpeløst offer for PCB og andre farlige stoffer som vandrer i næringskjedene. Måsegg er ikke lenger anbefalt kost for barn og kvinner i fruktbar alder. For å oppnå konkrete resultater her hjemme må vi også jobbe internasjonalt for at produksjon og bruk reduseres og stanses i alle land.

Med sine 30 år er Miljøverndepartementet et ungt departement. Miljøvernpolitikken er et ungt saksområde. Vi har utrettet mye, men mye står igjen. Det er særlig viktig å forstå mulighetene som ligger i miljøvern og kulturminnevern, fremfor å fokusere på begrensningene.

Kulturarven er en kilde til historisk forståelse og nasjonal stolthet og identitet, hvor Kulturminnefondet vil være sentralt og også den tilleggsbevilgningen man nå har fått på fartøyvernet.

Norsk turisme vil stå langt sterkere i den internasjonale konkurransen dersom vi verner kulturminner og kulturmiljøer, og hvis vi tar vare på villaksstammene og våre unike naturområder gjennom vernearbeidet. Regjeringen er i god gang med dette arbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Synnøve Konglevoll (A): Regjeringa har nå sittet i litt over ett år. Da det budsjettet vi behandler i dag, blei lagt fram, forventet vi at det var en oppfølging av de løftene Regjeringa har kommet med i miljøpolitikken. Regjeringa har sagt at den vil sikre allemannsretten og friluftslivet, men i stedet la den fram et budsjett som viderefører en for lav bevilgning til oppkjøp av områder som bør sikres for allmennheten, og Regjeringen kutter i de sårt tiltrengte midlene til friluftsliv.

Regjeringa har sagt at den vil styrke det lokale miljøarbeidet, bl.a. når det gjelder kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, men da budsjettet blei lagt fram, hadde Regjeringa kuttet på en rekke poster som går til lokalt miljøvern.

Regjeringa har sagt at den vil styrke miljøvernforskninga. Men hva skjer? Jo, i samarbeid med Fremskrittspartiet kutter Regjeringa 15 mill. kr til miljøforskning, 15 mill. kr til energiforskning og 30 mill. kr til forskning på gasskraftverk med CO2 -håndtering. Det er dramatiske kutt, og det er spesielt betenkelig når begrunnelsen til Fremskrittspartiet er at man ikke tror på forskerne, eller ikke liker konklusjonene deres. Dersom politikerne skal dele ut forskningsmidlene etter hvor godt konklusjonene passer partiprogrammene, er vi inne i en farlig utvikling.

Jeg har to spørsmål til statsråden. For det første: Når har statsråden tenkt å gå fra ord til handling når det gjelder styrking av friluftslivet og allemannsretten og styrking av det lokale miljøarbeidet? Og for det andre: Føler statsråden seg komfortabel med å samarbeide med Fremskrittspartiet og gjennom det foreta dramatiske kutt til miljø- og energiforskninga?

Statsråd Børge Brende: I Regjeringens opprinnelige budsjettforslag var det lagt opp til en reell økning på miljøbudsjettet – etter at man da har tatt hensyn til konsekvensjusteringer – med 3,9 pst. Etter at budsjettforliket med Fremskrittspartiet forelå, er en det påplussing neste år på 3,7 pst. At dette da skal være dramatiske kutt, har jeg litt problemer med å forstå. Jeg synes at vi fikk en god budsjettavtale med Fremskrittspartiet, ikke minst fikk vi en god illustrasjon på det i går, at budsjettet var sånn innrettet at det også la opp til en rentenedgang. I tillegg fikk vi påplussinger på to veldig sentrale områder: Bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 5 mill. kr, og vi fikk også økt innsatsen i forhold til gamle miljøsynder når det gjelder PCB.

Når det gjelder friluftsbudsjettet, kjenner jeg meg heller ikke igjen i den beskrivelsen som representanten Konglevoll gav. Friluftsbudsjettet får en nettoøkning, det er en økning i bevilgningene med 2 mill. kr til sikring, med 3 mill. kr til tiltak i nasjonalparkene og 3 mill. kr til tiltak i andre naturvern- og friluftsområder. Og dette kommer i tillegg til alle de naturområdene som Regjeringen nå har sikret for ettertiden, ved å skjære gjennom og opprette den første nye nasjonalpark på ti år og Norges største sammenhengende verneområde, Dovrefjell-Sunndalsfjella. Vi har skåret gjennom og fått vedtatt også Kystverneplan Nordland. I Møre og Romsdal har vi tatt vare på viktige elvedeltaer gjennom en plan som har ligget og ruget altfor lenge.

Jeg synes at det vi har fått til, er bra for miljøet, og det er bra bevilgningsmessig. Men det er ikke bare penger som avgjør på Miljøverndepartementets budsjett, man må også fatte de riktige beslutningene. Det ligger mange muligheter i forhold til å innrette pengebruken på en fornuftig måte.

Når det gjelder klimaforskningen, er det ikke reelle kutt der i forhold til i fjor. Det er fortsatt en liten påplussing, så vidt jeg har forstått. Det er også slik at under ett så er de justeringene som har skjedd på forskningssiden, til å leve med.

Øyvind Korsberg (FrP): Etter budsjettforliket i energi- og miljøkomiteen har vi i Fremskrittspartiet fått et brev fra Høyre, datert 3. desember, undertegnet av Leif Frode Onarheim, og jeg skal sitere litt fra brevet som gjelder Kartverket:

«For å tilpasse Kartverkets aktiviteter til budsjettrammen, legger Regjeringen i budsjettproposisjonen opp til å iverksette effektiviseringstiltak i Kartverket. Gjennom en skarpstilling av virksomheten og reduksjon av antall fylkeskartkontorer fra 18 til 12 vil det kunne spares inn 50–60 årsverk.»

Dersom dette medfører riktighet, burde Stortinget helt opplagt ha fått den meldingen som stortingsflertallet bad om i fjor, spesielt siden det skal fjernes en rekke fylkeskartkontorer. Mange årsverk skal spares inn, noe som kan bety oppsigelser. Hvordan blir tilbudet til befolkningen i de områdene som mister tjenester som kartkontorene gir?

Kan statsråden bekrefte fra Stortingets talerstol at meldingen kommer, og at omorganisering og drift av Kartverket ligger i bero inntil Stortinget har behandlet kartmeldingen? Og medfører brevet fra Høyre og Onarheim riktighet?

Statsråd Børge Brende: Jeg vil bare presisere noe som ble sagt i et tidligere replikkordskifte, at i fjorårets budsjettinnstilling var det en flertallsmerknad – ikke et forslag – om at man ønsket at det skulle fremlegges en kartmelding. Men samtidig ble det også understreket at man ønsket en gjennomgang av hele Kartverkets virksomhet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Den gjennomgangen kom, og det fulgte også penger med, 20 mill. kr i påplussing til Kartverket. Jeg har forstått det slik nå at komiteen ikke er fornøyd med den gjennomgangen, at det i hvert fall ikke var tilstrekkelig det som kom i revidert nasjonalbudsjett i vår. Og det er klart at når Stortinget legger opp til at man ber Regjeringen fremme en kartmelding, har jeg ikke noen annen mulighet enn å ta det til etterretning, og det vil jeg selvsagt gjøre. Jeg tar også til etterretning det som stortingsflertallet trolig vil vedta i dag, at inntil kartmeldingen er fremlagt og – har jeg også forstått – vedtatt av Stortinget, skal det ikke skje større omorganiseringer ved Kartverkets virksomhet.

Den siste biten er jeg noe mer betenkt i forhold til, fordi det er et veldig stramt budsjett for Kartverket neste år som Stortinget nå vedtar, slik at det hadde vært mest hensiktsmessig at Kartverket hadde hatt frihet til å organisere seg i forhold til det bevilgningsnivået man har lagt opp til. Det får man ikke muligheten til, men her får man bare ta til etterretning det Stortinget trolig legger opp til.

Det skal bli en kartmelding i løpet av våren. Jeg håper at det blir en kartmelding som gir en god oversikt over de mulighetene vi har fremover. Og spesielt etter at digitaliseringen og sjøkartleggingen er ferdig i 2006, åpner det seg også andre muligheter. Så det skal bli en god debatt i Stortinget, en god oppfølging i komiteen, og jeg håper også å kunne få gjennomgå strukturen knyttet til Kartverket og hva som er den hensiktsmessige måten å organisere seg på fremover, hvor også konkurranseutsetting i økt grad bør være et viktig element.

Hallgeir H. Langeland (SV): Statsråden har opfatta stortingsfleirtalet heilt rett når det gjeld Kartverket. Eg vil berre antyda at fleirtalet òg vil ha forståing for at det kan få budsjettmessige konsekvensar når ein må stoppa opp, og me vil koma tilbake til det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Dette er mitt signal til det som er audmjukt forstått av statsråden.

Så har eg ei viss forståing for at statsråden brukar innlegget sitt på skrytelista si. Eg synest det er fornuftig å visa kva ein får til.

Men det som blir mi utfordring, er følgjande: Når statsråden foreslår å gjera noko for villaksen, er det andre i Regjeringa som motarbeider dette. Det er slik at når statsråd Brende prøver å gjera noko for villaksen, kjem statsråd Ludvigsen slepande med ein bråte med oppdrettsanlegg og legg det i vegen for det vernet som statsråd Brende ville ha. Og ikkje nok med at han gjev 40 nye konsesjonar midt i Stortingets behandling av villaksmeldinga, men han kjem òg med 50 nye konsesjonar i forliket med Framstegspartiet, fordi han skal skaffa seg 240 mill. kr – 50 konsesjonar som folket og marknaden ikkje vil ha. Likevel seier statsråden at dette budsjettforliket er positivt for miljøet – når det har slike konsekvensar for det alle miljøvernorganisasjonane meiner er ei viktig satsing for å bevara villaksen og vårt internasjonale ansvar for det. Dette krev ei forklaring.

Heilt til slutt: PCB har vore ei gammal, god Høgre-sak. Men det forundrar meg at statsråden er så vag i si formulering. SV ønskjer å trappa opp satsinga på dette, og lurer på kvifor han ikkje er tydelegare på dette.

Statsråd Børge Brende: Grunnen til at det nå foreligger en odelstingsproposisjon i Stortinget om villaksen, er at det har vært et godt samarbeid mellom fiskerimyndighetene og miljømyndighetene ved denne fremleggelsen. Nå har vi et konkret forslag på bordet i forhold til at i noen områder skal villaksen ha forkjørsrett. Men det bør ikke komme som en overraskelse på representanten Langeland at det fra en regjering som faktisk er positiv til oppdrettsnæringen – som representerer viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge – kommer nye laksekonsesjoner. I alle fall burde man ikke være overrasket over at to statsråder fra Høyre, som alltid har vært positive til oppdrettsnæringen innenfor bærekraftige rammer, støtter dette. Det som har vært avgjørende for meg, er at det må være mulig å bevare den atlantiske villaksen, samtidig som man har en sterk oppdrettsnæring. Oppdrettsnæringen representerer nå bortimot 20 milliarder kr i eksportinntekter for Norge, og det bør den også gjøre i årene fremover. Men det Regjeringen gjør, er rett og slett å komme med konkrete forslag til hvordan disse motsetningene skal bli redusert. Fiskeriministeren har for noen uker siden skåret igjennom og bestemt at oppdrettsanleggene må ISO-sertifiseres, og alle skal være det innen 2006, for å hindre rømninger. 500 000–600 000 oppdrettslaks rømmer hvert år, og det holder ikke.

Vi jobber også i forhold til en gyroplan. Direktoratet for naturforvaltning har fremlagt denne, og i forbindelse med budsjettfremleggelsen i 2004 vil vi ha en gjennomgang av den fra Regjeringens side. Vi har da også økt satsingen på gyrobekjempelse i budsjettforliket med Fremskrittspartiet. Vi har også i høst laget nye forskrifter i forbindelse med vask av kobbernøter fra oppdrettsnæringen for å redusere kobberutslippene.

Når det gjelder SFT, eller pilotprosjektet for sedimenter og PCB, skyldes vanskeligheten med å trappe opp enda mer til neste år at vi nå er i en pilotsituasjon og derfor trenger mer erfaring for å gjøre de riktige tingene.

Inger S. Enger (Sp): Jeg forstår også godt at Børge Brende bruker tid på skrytelista. Lista for vern og andre gode ting som er gjort, er lang, så jeg forstår veldig godt det.

Ministeren nevner bl.a. Dovrefjell-Sunndalsfjella og Forollhogna, som er blitt nye nasjonalparker. Det er greit nok. Men både i budsjettsammenheng i fjor og også i år er det tydelig at disse nasjonalparkene trenger stillinger for oppsyn. Det er det ikke funnet penger til. Jeg synes det blir tatt litt lettvint på denne siden av det. Det snakkes om at det er bra å få til parker, men jeg vil også be ministeren svare på hvordan han ser på at det er manglende oppsyn, altså SNO-midler, til disse parkene.

Ellers er det en annen ting jeg vil peke på, og det gjelder budsjettforliket. Der står det bl.a. at innen 1. oktober 2003 skal det komme en sak om bærekraftig bruk av utmark og fjellområder i Norge. I den sammenheng skal bl.a. spørsmålet om nærmere retningslinjer for økt turistmessig bruk av disse områdene vurderes.

Det syns jeg høres veldig greit ut. Her er bl.a. ordet «kvalitetsturisme» nevnt. Jeg vet ikke hva det betyr. Men jeg håper alle kan ha glede av det, ikke bare nikkersadelen.

Mitt spørsmål til statsråden i denne sammenhengen er: Tenkes det også her på å legge vekt på lokale utmarksressurser som f.eks. vilt og fisk? Det er veldig viktig at verdiskapingen og næringsutviklingen der den finner sted, også styrker det lokale næringsgrunnlaget. Hvilke tanker gjør ministeren seg om det?

Statsråd Børge Brende: Når det gjelder etableringen av Forollhogna nasjonalpark og Dovrefjell–Sunndalsfjella, har Regjeringen lagt opp til at det neste år skal brukes i overkant av 1 mill. kr til økt oppsyn i disse områdene, som jeg også har svart komiteen i brevs form. Jeg er enig i – og vi hadde gjerne sett – at vi kunne ha brukt mer, men det skal være en opptrapping knyttet til dette. For når man først oppretter et verneområde for å sikre viktige interesser, slik som f.eks. villrein, er det avgjørende også for den lokale legitimiteten at man føler eierskap til dette, og at man føler at man får noe igjen for det, bl.a. gjennom en bedre sikring av områdene. Jeg synes det er et bra initiativ som Senterpartiet følger opp her, med styrking av SNO og oppsynsbiten med hensyn til disse verneområdene.

Når det gjelder økt turistisk bruk av våre områder som er vernet, tror jeg det er helt nødvendig når vi nå skal doble antall nasjonalparker som en følge av den nasjonalparkplanen som Stortinget har vedtatt. Bærekraftig turistisk bruk av naturområdene tar ikke disse områdene skade av. Tvert imot ligger det store muligheter her i forhold til mange av våre nasjonalparker, både Jotunheimen, Rondane og Trollheimen. Noen nasjonalparker er det bestemt at det skal være strengere restriksjoner knyttet til, f.eks. Børgefjell og en del av nasjonalparkene nordpå som ikke skal merkes, osv., slik at det skal være en variasjon i forhold til disse. Man kan bare se på den muligheten som ligger i disse seterdalene som eksisterer i Forollhogna nasjonalpark, hvor man har sett en oppblomstring i forhold til å leie ut setrene, for folk har blitt kjent med Forollhogna og synes det er spennende å bruke det til turisme. At man leier ut seteren i en nasjonalpark, er strålende. Det er ikke i strid med vernebestemmelsene.

Sylvia Brustad (A): Noe av det beste ved å være ute i naturen er etter min mening – og jeg tror jeg deler det med mange – følelsen av stillhet, ro og fred og ren natur. Det er det viktig å hegne om.

Jeg har nå hørt miljøvernministeren mange ganger – det er interessant, og det har det også vært i dag – og jeg hører også at han stadig vekk skryter av hva han har fått vernet. Det kunne kanskje av og til være på sin plass å si at det også har vært noen andre med i forarbeidene til dette, at det ligger noen verneplaner som er vedtatt tidligere osv. Men la nå det ligge.

Vi er enige i å verne mange av de tingene som er blitt vernet. Men hva er vitsen med det når Regjeringa samtidig inngår et samarbeid med Fremskrittspartiet, der man skal utrede større grad av næringsvirksomhet i vernede områder? Nå hører jeg miljøvernministeren her snakker om åpning av setrer osv. Det er i og for seg kanskje en uskyldig sak. Men komiteen har stilt statsråden spørsmål om dette kan bety økt motorisert ferdsel. Det har ikke miljøvernministeren avvist, og det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende. Det må bety at miljøvernministeren er i lomma på Fremskrittspartiet i denne saken.

Det er Fremskrittspartiet som har fått gjennomslag for mer scooter og annen motorisert ferdsel. Det er i så fall en ganske oppsiktsvekkende snuoperasjon fra en statsråd som bruker mye av sin tid i taler og foredrag – ikke bare her, men også andre steder – til å skryte av alt det han nå har bidratt til og fått vernet.

Mitt spørsmål er: Hva er vitsen med å skryte av at man verner når man etterpå inngår forlik med partier som åpner for mer motorisert ferdsel, og føler ministeren seg bekvem med dette som må bety mer motorisert ferdsel i vernede områder, mindre stillhet, mindre ro og mindre ren natur?

Statsråd Børge Brende: Som jeg sa, faktisk i forrige replikk, følger Regjeringen nå opp den nasjonalparkplanen som Stortinget vedtok i 1992-93. Det er Stortinget som har lagt grunnlaget for det vernearbeidet som Regjeringen nå gjennomfører. Problemet er at det har vært en del vernesaker som har vært gryteklare ganske lenge, og som ikke er gjennomført. Jeg nevnte bl.a. Kystverneplan Nordland som har ligget altfor lange. Den vedtok Regjeringen for en ukes tid siden. Det er veldig viktig for å ta vare på helt eksepsjonelle naturverdier, også i internasjonal sammenheng. Da vi fikk vår første nye nasjonalpark på ti år, Forollhogna, sier det også noe om at planer er én ting, men gjennomføring er noe annet.

Jeg sa også i den forrige replikkvekslingen at når man utvider verneområdene, må man være åpen for at de i større grad kan brukes også i lokal verdiskaping. Det har jeg hele tiden sagt, og det trodde jeg også var Arbeiderpartiets syn. Det med seterdaler er jo bare en illustrasjon. Fylkesmannen i Oppland har nå utarbeidet en plan for hvordan man faktisk kan gjøre dette på bærekraftige premisser, som også er premissene i dette vedtaket som Kristelig Folkeparti, Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet har samarbeidet om.

Men ellers må jeg si jeg synes det er ganske rørende at Arbeiderpartiet nå er bekymret for at dette vedtaket eventuelt skal føre til en utglidning når det gjelder motorisert ferdsel i utmark. Etter at jeg overtok denne jobben, trakk jeg tilbake de forskriftene som den regjeringen som Sylvia Brustad satt i, hadde fremmet, om en betydelig liberalisering av scooterforskriftene. Dette har det ikke skjedd noen endringer i. Nå er det åtte kommuner som prøver ut disse forskriftene, og så skal vi ta en evaluering av det i ettertid.

Det jeg derimot har sagt i høst, er at jeg er bekymret over den økende barmarkskjøringen som f.eks. skjer på Finnmarksvidda. Vi har sett flyfoto av dette, og dette er barmarkskjøring som kan medføre uopprettelige skader f.eks. på våtmark. Det er faktisk mulig å øke den turistiske bruken, men på bærekraftige premisser.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Synnøve Konglevoll (A): Statsråden sa her i sted at man kan gjennomføre mye god miljøpolitikk sjøl om en ikke har så mye penger. Det er for så vidt riktig, men jeg tror at statsråden ikke hadde hatt noe imot det om Arbeiderpartiet hadde fått gjennomslag for sitt alternative budsjett der vi har ca. 74 mill. kr mer enn Regjeringen til energi- og miljøpolitikken.

Men også innenfor ramma viser Arbeiderpartiet gjennom sitt alternative budsjett at det er mulig med en bedre miljøpolitikk enn den Regjeringa og Fremskrittspartiet har vedtatt. Vi har 15 mill. kr mer til miljøforskning enn regjeringspartiene, herunder øremerkede midler til å rekruttere kvinnelige forskere, og vi vil gjenopprette Regjeringas kutt til polarmiljøsenteret i en tid der polarforskning blir stadig viktigere.

Vi styrker innsatsen til lokalt miljøvern med 10 mill. kr. Vi styrker innsatsen til friluftsliv med 12 mill. kr. Vi øker innsatsen til forebyggende tiltak mot rovdyrskader med 5 mill. kr, og vi øker innsatsen for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactilus salaris med 8 mill. kr i forhold til Regjeringas forslag.

Jeg kunne sagt mye om alle disse viktige områdene, men det er likevel ett område der vi har en økning som jeg spesielt vil nevne i dag, og det er nasjonalparksentrene. Dette er et område der jeg mener at Stortinget har grunn til å ha litt dårlig samvittighet. Det er nå over ti år siden St. meld. nr. 62 for 1991-92 om «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge» ble behandlet og vedtatt her i Stortinget. I oppfølginga av denne meldinga har man vært enige om etablering av i alle fall 13 nasjonalparksenter.

Og hva er et nasjonalparksenter? Nasjonalparksentrene har som overordnet mål å formidle natur- og kulturverdier, kompetanseoppbygging og bidra til god forvaltning av nasjonalparkene. Nasjonalparksentrene har en desentralisert rolle for å sikre Direktoratet for naturforvaltnings overordnede mål om å bevare biologisk mangfold og verne og styrke allemannsretten. Nasjonalparksentrene innebærer dermed en desentralisering av kompetanse framfor en sentralisering av den i Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning. Nasjonalparksentrene betyr også arbeidsplasser og mulighet for turisme i distriktene.

Av de nasjonalparksentrene som ble nevnt allerede i St. meld. nr. 62 for 1991-92 er det to stykker som ennå ikke er etablert, Saltdal i Nordland og Reisa i Troms. Problemet er at bevilgningene i for mange år har vært på et for lavt nivå. Og det som ligger i bevilgningen, går til dem som allerede er etablert, der noen sliter med økonomien.

Regjeringa er nå i et arbeid der de fullfører verneplanen som ble vedtatt i 1992. Nå er det også på tide å få gjort noe med nasjonalparksentrene. Både Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har en økning i budsjettet. Regjeringspartiene er med i en flertallsmerknad om at innenfor bevilgningen for 2003 vil det bli prioritert etableringsstøtte til Femundsmarka, Folgefonna, Nordland og Reisa nasjonalparksenter. Spørsmålet er, med den lave bevilgningen, om det er nok penger, og hva som egentlig ligger i ordet etableringsstøtte. Det håper jeg miljøvernministeren kan svare på. Han har som kjent muligheten til å ta ordet på slutten av debatten.

Høyre gikk til valg på løfter om lavere skatt. Det har ikke minst kommuner, skoler og sykehus fått merke. Innenfor Miljøverndepartementet har Kartverket fått merke det. Først i fjor fikk Regjeringa gjennomslag for kutt på totalt 38 mill. kr, et kutt som i realiteten innebar å vingeklippe Kartverket.

I fjor var det imidlertid et flertall som la inn sterke merknader i budsjettinnstillinga, og Regjeringa kom tilbake i revidert nasjonalbudsjett og rettet opp noen av kuttene. Men hva så vi da dette budsjettet ble lagt fram? Jo, den økningen som kom i revidert, var borte igjen! Men ikke bare det, i budsjettet lå det føringer som i realiteten betydde store endringer for Kartverket, mens Regjeringa hadde valgt å se bort fra kravet fra et flertall i komiteen om en egen melding. Derfor er det nå et flertall som har fremmet et forslag om at vi vil ha en sånn melding. Vi vil ha den raskt, og vi godtar ikke organisatoriske endringer, f.eks. nedlegging av fylkeskartkontor, før Stortinget har behandlet denne meldinga. Betyr det at Kartverket trenger økte midler, regner vi med at Regjeringa i så tilfelle kommer tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett.

Politikk handler om å velge. Foreløpig har Regjeringa valgt skattelette foran økt satsing på miljø. Regjeringa har valgt Fremskrittspartiet foran miljøforskning, og fremdeles er det sånn at det er langt mellom ord og handling.

Siri A. Meling (H): Vår velstand er bygd opp hovedsakelig rundt det vi som nasjon klarer å skape ut fra våre naturgitte ressurser.

Olje, gass, vannkraft, satsing på nye fornybare energikilder og en miljøvennlig energibruk gjør til sammen at Norge har alle forutsetninger for å bli Vest-Europas ledende energileverandør. Vi er et lite land i folketall, men store i forhold til våre naturressurser. Dette gir oss et helt spesielt og privilegert utgangspunkt. Vi har muligheten til å kunne kombinere rollen som foregangsland når det gjelder energi, med det å være et foregangsland når det gjelder miljø.

Dette er en mulighet og et ansvar Regjeringen ikke bare tar på alvor, men som den har et aktivt og dynamisk forhold til. Eksempler på dette er bl.a. den intensive forskningen som gjøres i forhold til å kunne etablere gasskraftverk med CO2-håndtering. Lykkes vi her, er det ikke bare til glede for vår egen nasjon, men det vil være et vesentlig bidrag til reduksjon av klimagasser globalt. Denne satsingen avspeiler seg også i det framlagte forslaget til budsjett.

Et annet eksempel er Regjeringens arbeid med havmiljø og tanken rundt helhetlige forvaltningsplaner, hvor aktiviteter innenfor petroleum og fiskeri kan balansere godt side om side, og hensynet til miljøet kan ivaretas på en god måte.

I tillegg er fokuseringen på oljevernberedskapen og tiltak for å beskytte vår kystlinje høyt på Regjeringens agenda. Hendelsen med «Prestige» utenfor Spanias kyst er en kraftig påminnelse om alvoret rundt disse problemstillingene.

Vi har en stor utfordring i arbeidet med å hente ut verdipotensialet av energinasjonen Norge. Det er selvfølgelig viktig at olje og gass blir pumpet opp av havet og genererer penger i statskassen.

Selv om vi snakker om oljeutvinning i minst 50 år og uttak av gassforekomster i minst 100 år, er det viktig at vi klarer å utvikle både leverandørindustrien og de industrielle mulighetene råvarene gir oss for verdiskapning på land. Derfor er det et faresignal at oppmerksomheten knyttet til den norske olje- og gassvirksomheten gradvis synes å ha endret seg fra industriell utvikling til forvaltning av inntektene fra virksomheten.

Vi må benytte mulighetene, og vi må være aktive i forhold til denne virksomheten som et verdiskapningsobjekt. Derfor er det positivt at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet fokuserer på rammevilkår for vår industri, gjennom stramheten i budsjettet for å stimulere til lavere rente, lavere kronekurs, skatte- og avgiftsreduksjoner samt lavere lønnsvekst, men også gjennom sin aktive vilje til satsing innenfor utdanning og forskning.

Petroleumsvirksomheten er i høy grad en kunnskapsbasert næring, og vi vet at utfordringene i de mer modne deler av havområdene vil være å kunne øke utvinningsgraden innenfor eksisterende felter og stimulere til haleproduksjon. Regjeringen er opptatt av dette, og det viser også målet om å øke den gjennomsnittlige utvinningsgraden til 50 pst. for olje og 75 pst. for gass. Høyre stiller seg derfor bak forslaget om å be Regjeringen vurdere ulike former for langsiktig medfinansiering av forskning innen denne sektoren, herunder vurdere et petroleumsrettet forskningsfond. For hver prosent vi klarer å øke utvinningsgraden, øker statens inntekter til å kunne finansiere velferdsgoder betraktelig. Knapt på noe annet område vil sannsynligheten for å kunne hente store inntekter i forhold til hver forskningskrone brukt, være større.

Det er urovekkende at norsk offshorerettet verftsindustri ser ut til å tape i kampen om enkelte typer av oppdrag, og siden prisforskjellen til verft innen EU i nyere tid har vist seg stor, noe eksemplet fra Aker Kværner Egersund viser, stiller vi oss sammen med flertallet og ønsker å få utredet hva årsaken til dette kan være.

Videre er vi opptatt av at norsk leverandørindustri og norsk teknologi skal vokse og videreutvikle seg gjennom internasjonal vekst. I forslaget til budsjett kan nevnes eksempler innen to områder hvor staten direkte bidrar til dette. Det ene er gjennom økonomiske bidrag til INTSOK, og det andre som kan nevnes, er støtten til PETRAD. Innenfor begge disse organisasjonene har Regjeringen gitt en aktiv støtte. INTSOK har nettopp det mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskapning og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Dette arbeidet skjer bl.a. gjennom ulike fellestiltak for medlemsbedriftene, som møter, seminarer og delegasjonsreiser. Egne lokale rådgivere er bl.a. ansatt i viktige land som Angola og Nigeria, nettopp for at næringslivet skal kunne få best mulig innpass til mulighetene disse land kan by på. Det er positivt at Regjeringen økte sitt bidrag kraftig i 2002, og at nivået opprettholdes i budsjettet for 2003.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Halvorsen (A): Det er en merkelig situasjon som vi har greid å sette oss selv i når det gjelder tilgang på elektrisk kraft. Vi har visst i mange år at vannkraftutbyggingens tid er over, og at det bare er mindre utbygginger og diverse moderniseringer av gamle anlegg som er igjen. Det vi også har visst i mange år, er at Nordsjøen er full av gass som kunne ha vært utnyttet til elproduksjon. Det er nå knapphet og høye priser på elektrisk kraft, som det kanskje kan komme noe positivt ut av, nemlig at det blir bygd miljøvennlige gasskraftverk raskt. Det er iallfall lov å håpe.

Jeg synes det er positivt at komiteen har klare merknader om at det skal satses på fornybar energi, og at det skal satses på bioenergi, solvarme og vannpumper. Dette er bra og vil på sikt bli viktig, men i et tiårsperspektiv er det bare gasskraftverk som kan gi selvforsyning og stabile priser.

Nå som snøen begynner å dekke mesteparten av vårt land, dukker det på nytt opp et uløst problem, bruk av snøscooter.

La meg først nevne noe som jeg tok opp for mange år siden i miljødebatten, sikkert tre-fire år siden. Vi har kanskje nå en mulighet til å hindre disse firehjuls motorsyklene, eller hva det nå heter, som miljøvernministeren også var inne på, i å spre seg ukontrollert. Men da må noe gjøres, og jeg spør statsråden om det jobbes med lovendringer for sterkere regulering for bruk av barmarkskjøretøyer.

Det andre spørsmålet er også til miljøvernministeren og gjelder snøscooter. Det er titusener av scootereiere som ønsker lovlig kjøring i såkalte rekreasjonsløyper. Jeg er klar over at Miljøverndepartementet, som også miljøvernministeren var inne på, har forsøk i åtte kommuner, og at Stortinget får en sak når forsøket er avsluttet. Det er greit. Vi må finne løsninger som baserer seg på miljøets premisser. Men de nye forskriftene som ble innført i sommer, krever såkalt kjøreopplæring. Vil statsråden anbefale fylkesmennene å gi løyve til slike opplæringsløyper, slik at nødvendig opplæring kan gjennomføres?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.