Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Statsråden har varsla at kommunane dei næraste åra også etter 2003 må rekna med stramme rammer. Som ei følgje av slike mål må innbyggjarane førebu seg på at dei ikkje lenger kan rekna med grunnleggjande basistenester, t.d. skule, barnehage eller heimehjelp, der dei bur.

Kjem statsråden til å ta initiativ til å redusera dei oppgåvene kommunane i dag har?»

Statsråd Erna Solberg: Regjeringen vil ha en offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt, effektiv og rettet mot innbyggernes ulike behov og ønsker. I dette ligger det selvfølgelig en videreutvikling av de offentlige kjerneoppgavene til alle landets innbyggere samme hvor i landet de bor. Gjennom modernisering og omstilling arbeider vi for at ressursene blir frigjort til å løse utfordringene vi vil møte fremover, bl.a. de som følger av demografiske endringer. Forenkling av lover og regelverk og begrenset bruk av øremerkede tilskudd er viktige tiltak for å redusere byråkrati og legge til rette for økt handlingsrom i kommunene, som er ansvarlige for å ivareta basisoppgavene på en god, helhetlig og effektiv måte.

Dette stiller ikke minst krav til at sentrale politikere, bl.a. i de ulike fagkomiteene her på Stortinget, begrenser sin iver etter å detaljstyre kommunene og ikke skaper for store forventninger til de tjenestene kommunene er ansvarlige for å tilby. Det kan isolert sett argumenteres godt for hvert enkelt tiltak. Problemet er at summen blir for stor i forhold til de ansvarlige finanspolitiske rammer.

Jeg har tro på at norske kommuner, til tross for trange offentlige rammer, også i fremtiden vil være i stand til å ivareta basisoppgavene på en god måte. Men det er behov for nytenking og organisering, og for mange en sterkere fokusering på basistjenestene. Det må heller ikke være slik at de minste kommunenes manglende mulighet til å ivareta en tilfredsstillende oppgaveløsning skal hindre større kommuner i å løse oppgaver for andre, eller hindre kommuner i å samarbeide for å løse enkeltoppgaver. Utvikling av nye organisasjons- og samarbeidsformer og alternative måter å løse oppgavene på, vil være nødvendig for å få en bedre offentlig ressursutnyttelse og ivareta at folk har tilgang til basistjenestene der de bor.

Når det gjelder mine uttalelser om de fremtidige rammene for kommunesektoren, er det altså ikke et mål, men en understrekning av at det ikke er tvil om at arbeidskraftmangelen og situasjonen til de konkurranseutsatte næringene, som altså var hovedårsaken til behovet for et stramt budsjett i år, også kommer til å være viktige hensyn i årene fremover. Jeg har derfor advart kommunene mot å lage kortsiktige løsninger i den tro at 2003 er et unntaksår. Jeg tror og håper at både kommuneoverføringene og den kommunale handlefriheten vil øke fremover, og Regjeringen vil fremme forslag om dette, slik at Stortinget vil få mulighet til å ta stilling til forenklinger som gir bedre handlingsrom og større kommuneoverføringer.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Regjeringa deltek i ei konsultasjonsordning med KS. Så langt som eg forstår, er det semje om sjølve framstillinga av situasjonen, altså forholdet mellom oppgåver og midlar. Men det er usemje om på kva måte ein skal følgja opp. Så langt har Regjeringa nekta å koma med ein opptrappingsplan for å syta for større samsvar. Statsrådens svar, eg merka meg det òg i dag, er effektivisering, samanslåing, privatisering og konkurranseutsetjing.

Seinast i dag kom det ein rapport frå NIBR/Asplan, som viser at det ikkje er pengar å spara på konkurranseutsetjing. Dette står i motstrid til statsrådens ivrige forfekting av fordelane og innsparingane når det gjeld dette. Kjem ho til å revurdera sitt syn når det gjeld konkurranseutsetjing og privatisering?

Statsråd Erna Solberg: Jeg kommer ikke til å revurdere mitt syn når det gjelder privatisering og konkurranseutsetting. Det er forskjell på hvilke økonomiske effekter det har gitt avhengig av hvilke områder man har diskutert spørsmålet om konkurranseutsetting i forhold til. Det er ingen tvil om at i omsorgssektoren, knyttet særlig til sykehjem, er det mindre å hente. Samtidig har jeg lyst til å si at den rapporten som i dag er offentliggjort, også avviser alle representanten Magnhild Meltveit Kleppas påstander tidligere om at det blir dårligere kvalitet, og at det er den eneste grunnen til at det er funnet økonomiske besparelser.

Åtte kommuner har gjennomført konkurranseutsetting av sykehjem. De fleste av de kommunene har også opplevd at de har fått bedre økonomisk handlingsrom. De har fått mer stabilitet fordi de har en avtale over flere år, som tilbyderne har gitt en pris på. Det gir dem altså stabilitet i måten de skal styre sin økonomi på, som faktisk er større enn når de har det under egen produksjon. Samtidig viser det seg at kvaliteten er god!

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg deler statsrådens oppfatning av at når det gjeld rapporten i dag, er det mange interessante sider ved den. Men han rokkar ikkje ved det faktumet at det er lite, for ikkje å seia ingen ting, å spara ved konkurranseutsetjing og privatisering.

Det er òg rapportar som viser det same når det gjeld kommunesamanslåingar, særleg i kommunar med lange avstandar og der folk bur spreidd. Ville det ikkje då rett og slett vera heiderleg å fortsetja langs den lina som statsråden heldt i sitt fyrste svar, der ho nemnde basistenester og at ein må fokusera på dei? Ville det ikkje vore heiderleg frå Regjeringa si side å seia: No er det så stort sprik mellom oppgåver og midlar at vi fokuserer no på visse oppgåver som kommunane skal løysa, og så er det nokre oppgåver som det no ikkje lenger vert forventa at kommunane skal utføra?

Den faktiske situasjonen har no i tillegg, som eg forstår, vorte kraftig forverra sidan budsjettet vart lagt fram, fordi det kan vera snakk om ein svekt skatteinngang på inntil 2 milliardar kr.

Statsråd Erna Solberg: Basistjenestene i kommunene er definert av Stortinget i form av det som er lovpålagte oppgaver som kommunene skal gjennomføre. Den viktigste måten å begrense og styrke konsentrasjonen rundt basistjenester, er at man er tilbakeholden med å få flere områder hvor man får sterkere lovpålegg.

Dette storting har siden valget 2001 gått andre veien i forhold til å påføre kommunene flere oppgaver som det er gitt lovpålegg eller ønske om at Regjeringen skal lage lovpålegg om at kommunene skal gjennomføre.

Vi har vært tilbakeholdne bl.a. i forhold til barnehager, men også i andre saker om nettopp å påføre kommunene flere oppgaver, om en sterkere satsing på enkelte områder som i dag ikke er definert som basistjenestene gjennom lov- og regelverk, nettopp for at det i så fall vil gå på bekostning av andre ting. Vi vil komme tilbake, som jeg også sa i mitt svar, med invitasjoner til å lette på lovpåleggene, invitasjoner til å se på bedre kommuneoverføringer til neste år.