Svein Roald Hansen (A): Det er gledelig at finansministeren har funnet tid til å komme til spørretimen så jeg kan få stilt følgende spørsmål:

«I en pressemelding 8. juli i fjor varslet finansministeren at alle kvoter i reisegodsreglene, unntatt for kjøtt, alkohol og tobakk, skulle fjernes fra 1. januar i år. Kvoten for kjøttvarer skulle økes fra 3 til 10 kilo. Under budsjettbehandlingen ble det gitt bred støtte til dette.

Hva er begrunnelsen for at Finansdepartementet går tilbake på dette og vil beholde en samlet vektgrense for matvarer, inkludert kjøttvarer, på 10 kilo, og hvorfor er de nye bestemmelsene ikke innført fra 1. januar?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg er glad for å kunne svare på dette spørsmålet også i Stortinget.

Finansdepartementet sendte i sommer ut et forslag til en omfattende opprydding og forenkling i reisegodsforskriften. Det har naturlig nok vært fokusert på den del av forslaget som går ut på å oppheve kvoter og unntak.

Som det fremgår av den pressemelding som representanten viser til, var dette et forslag, og planen var at det nye regelverket skulle på plass 1. januar 2003. Forslaget er også omtalt i statsbudsjettet hvor Stortinget ble informert om at etter at Finansdepartementet har vurdert de innkomne høringsinnspill, vil den nye forskriften bli fastsatt så raskt som mulig. Finanskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra SV, Senterpartiet og Kystpartiet, tok dette til etterretning.

Det regelverket som nå bortfaller, hadde bl.a. kvoter for toll- og avgiftsfri innførsel av sukker og sjokolade- og sukkervarer. I tillegg kom den toll- og avgiftsfrie kvoten på 10 kg meieriprodukter, korn, melvarer, frukt, bær, grønnsaker, blomsterløk og knoller, avskårne roser, nelliker og brudeslør – for å fullføre listen fra den daværende tolltariffen. Innenfor disse 10 kg kunne det tas med inntil 3 kg kjøtt, flesk og bearbeidede kjøttvarer. Når det gjaldt f.eks. bildekk, sykler, kjøleskap, frysere og fjernsynsmottakere, kunne dette ikke tas med toll- og avgiftsfritt inn i Norge i det hele tatt.

Etter utløpet av høringsfristen foretok Finansdepartementet en nøye vurdering av de innspill som kom, og dette var viktigere enn å få fastsatt forskriften fra 1. januar 2003. Som nevnt inneholder forskriften en rekke andre bestemmelser enn kvoter for kjøtt etc., og det kom innspill på dette som måtte vurderes.

På bakgrunn av den sterke bekymringen som kom til uttrykk i høringsrunden, modifiserte vi forslaget noe ved å ta inn ost og fôrvare i kvoten på 10 kg. Jeg presiserer imidlertid at det ikke er en generell kvote for mat. Kvoten på 10 kg omfatter kun kjøtt, ost og fôrvarer. Man kan derfor ta med seg 10 kg kjøtt, men må da la osten ligge – eventuelt ta osten med neste gang man er på besøk i nabolandet. Øvrige matvarer reguleres bare av de generelle verdigrensene, og de er, som jeg har vært inne på tidligere, økt med 1 000 kr både for kortere og lengre besøk, altså over eller under 24 timer.

Svein Roald Hansen (A): Jeg takker for svaret.

Jeg er klar over at de endringene som er gjennomført, innebærer en betydelig opprydding, men da finansministeren gikk ut med dette i fjor sommer, tror jeg de fleste oppfattet det slik at den oppryddingen skulle bli enda et hakk bedre. Vi hadde en runde på slutten av fjoråret fordi det var flere ting som skulle inn under denne kvoten. Man måtte altså fortsette med det som finansministeren i pressemeldingen sa det skulle bli slutt på, nemlig at tolletaten bruker ressurser på å saumfare folks handleposer. Man endte altså opp med at osten og kjøttet skulle være innenfor kvoten sammen med fôrvarer.

Ser finansministeren at han har gjennomført en behandling av denne saken som har skapt forventning og forvirring, og altså en forsinkelse som skapte problemer på grensen ved årsskiftet? Hvilken erfaring vil han trekke av måten han har håndtert saken på?

Statsråd Per-Kristian Foss: Svaret på det første spørsmålet er nei. Svaret på det andre spørsmålet, om hvorfor forskriften ikke ble fastsatt tidligere, har jeg allerede svart på i mitt første svar. Jeg sa at jeg la vekt på å behandle innkomne høringsuttalelser skikkelig og seriøst fremfor å holde en antydet, men ikke lovet, frist ved årsskiftet. Jeg mener at høringer faktisk er til for å høre. Skal man høre, må man også se på det man får inn av svar. Da er det ikke uvanlig at man også av og til tar hensyn til dem. Men jeg gjentar: Hovedinnholdet er fortsatt en betydelig opprydding, som representanten sa, men også en oppmyking. Og fortsatt er det altså lov til å ta med 10 kg kjøtt dersom man innenfor samme kvote unngår å ta med fôrvarer og ost.

Svein Roald Hansen (A): Jeg er helt enig med finansministeren, og det er betryggende å høre at han mener at høringer er til for å høre, og at man er villig til å foreta justeringer og vurderinger i lys av det. Det er betryggende. Men jeg håper finansministeren i hvert fall kan, uten nødvendigvis å bekrefte det her i Stortinget, trekke den erfaring at når han går ut og varsler en reform, bør han kanskje også i pressemeldingen nevne at denne skal ut på høring, og at man kanskje skal tenke igjennom de svarene man får, før man trekker en endelig konklusjon – for i pressemeldingen var det ikke et spor av antydning om at dette skulle ut på høring.

Statsråd Per-Kristian Foss: I pressemeldingen var det presisert at dette var en høring, og i opplysningene til Stortinget var det grundig understreket at dette var en høring.