Presidenten: Også dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til utenriksministeren, som altså vil bli besvart av utviklingsministeren:

«Det er gjennom avisene blitt kjent at EU omdefinerer begrepet øy til bare å gjelde øyer som har en fast bosetting på minst 50 personer. Dersom et utvidet EU, der Norge eventuelt er med, bestemmer seg for å legge samme retningslinjer til grunn for territorialfarvannets grunnlinje som det britiske krav fra før 1951, vil det få konsekvenser i forhold til dagens grunnlinje.

Kan utenriksministeren redegjøre for hva det vil bety for vårt territorialfarvann med en slik EU-definert grunnlinje?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Representanten Bastesen refererer i sitt spørsmål til de kriterier som EU-kommisjonen har satt for hvilke øyer som skal omfattes av de statistiske studier som kommisjonen driver som et ledd i sin regionalpolitikk. Disse omfatter bl.a. en minstestørrelse og et minste folketall.

Kriteriene har med andre ord ingen sammenheng med eller innvirkning på folkerettens regler for hvorvidt et landområde skal kunne defineres som ei øy og kunne tas med i betraktning ved fastsettelse av grunnlinjer, beregning av sjøterritoriets yttergrense og bedømmelse bl.a. av hvorvidt landområdet gir opphav til en kontinentalsokkel utenfor.

De sistnevnte spørsmål besvares av havrettens hevdvunne prinsipper og regler for øyer. Det hersker ingen tvil om at grunnlinjen beregnes fra kystens ytterpunkter, også på øyer. Prinsippene for trekking av rette grunnlinjer, bl.a. rundt Fastlands-Norge og skjærgården rundt sistnevnte, ble bekreftet av Den internasjonale domstol i 1951, som også representanten refererte til. De nevnte EU-studier vil ikke få noen betydning for folkerettens regler på dette feltet og derfor heller ingen betydning for våre territorialfarvann.

Steinar Bastesen (Kp): Vi har opplevd i denne sal at til og med Grunnloven har måttet vike for EUs regelverk. Det presses nå på fra Utenriksdepartementet for at en ny EØS-avtale skal undertegnes, samtidig som EU utvides østover. Dagens EØS-avtale spiser seg stadig lenger inn på områder som etter avtalens forutsetning skulle avgjøres nasjonalt. Kravet om fri flyt av kapital i oppdrettsnæringen, som ligger innenfor dagens grunnlinje og er en del av norske fiskerier, er et eksempel på det. Kravet om økt rett til eierskap i norsk fiskeflåte er alt presentert av EU. Hva slags garanti har utenriksministeren for at ikke Norge, gjennom en ny EØS-avtale, kan risikere å tape ytterligere selvråderett i nasjonalt territorium innenfor dagens grunnlinje?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg tror det er viktig å skille mellom hva dette forslaget fra EU faktisk innebærer, og hva folkeretten sier i forhold til hevdvunne prinsipper. Når det gjelder forslaget fra EU-kommisjonen, er det, så vidt vites, knyttet til den regionalpolitikk som EU skal utøve, altså også overfor øyer med hensyn til minstestørrelse og minste folketall. Dette vil selvfølgelig være relevant i forhold til andre spørsmål knyttet til EU, som vi sikkert har muligheter til å komme tilbake til.

Når det imidlertid gjelder spørsmålet om konsekvensene for territorialfarvannet som Norge opererer i forhold til, er det andre typer rettslige forhold som råder. Der har havrettens hevdvunne prinsipper og regler for øyer status som internasjonal sedvanerett og er særlig gjenspeilet i artiklene 2–7 og 121 i FNs havrettskonvensjon av 1982.

Det andre forhold (presidenten klubber) er knyttet til Den internasjonale domstols vedtak i 1951, og jeg kan eventuelt komme tilbake til det spørsmålet, siden tiden er ute.

Steinar Bastesen (Kp): Grunnlinjeprinsippet var et av de meste omstridte utenrikspolitiske spørsmål for Norge før domstolsavgjørelsen i Haag i 1951. Gjennom senere havrettstraktater har Norges uttaksrett og bevaringsplikt blitt utvidet i forhold til fiskeressursene, noe som EU så sent som i 1994 ville omgå gjennom forhandlinger om medlemskap og EØS-avtalen.

Er det noen grunn til å tro at EU vil respektere dagens grunnlinje dersom Norge skulle gå inn i EU og EU beslutter at felles prinsipp for grunnlinje skal legges til grunn som deres felles fiskeripolitikk?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Ja, da har jeg anledning til å komme tilbake til nettopp dette spørsmålet.

Dommen fra Den internasjonale domstol i Haag i 1951 er, som representanten var inne på, en meget viktig dom. Den gjaldt en sak mellom Storbritannia og Norge. Prinsippene i dommen er imidlertid senere knesatt i artikkel 7 i FNs havrettskonvensjon, og slik anses den å ha sedvanerettslig status. Her er det altså ingen fare for at EUs regelverk skal kunne forhindre den sedvaneretten og den artikkelfestede retten som Norge har i forhold til grunnlinjeprinsippet og i forhold til vårt territorialfarvann.

Presidenten: Spørsmål 3 vil bli besvart senere.