Morten Høglund (FrP): Jeg vil få lov å stille følgende
spørsmål til nærings- og handelsministeren:
«Deler av norsk næringsliv
sliter med konkurranseevnen. Samtidig er det uavklart hva som blir
resultatet av pågående EØS-forhandlinger. Norsk
næringsliv generelt og havbruksnæringen spesielt
vil kunne ha store fordeler av frihandelsavtaler med land utenfor
EØS-området.
Hvilken strategi har statsråden for å bidra
til at norsk næringsliv får bedre tilgang
til markedene i f.eks. Asia og Nord- og Sør-Amerika?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det overordnede målet i handelspolitikken
er å legge til rette for at våre ressurser kan
utnyttes mest mulig effektivt. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette
er å redusere sentrale handelsbarrierer nasjonalt så vel
som internasjonalt.
For eksportbedriftene er god internasjonal
markedsadgang en forutsetning for lønnsom drift. Samtidig
er god markedsadgang for andre lands bedrifter til det
norske markedet viktig for å stimulere til effektiv
ressursbruk nasjonalt, noe som bl.a. kommer forbrukerne til gode gjennom
lavere pris og større vareutvalg.
WTO er vårt fremste redskap for å sikre
bred markedsadgang for norske eksportører. 145
land forhandler i dag om betingelsene for å få bedre
handelsregelverk på en rekke områder, som bl.a.
tjenester, landbruk, markedsadgang for industrivarer, herunder fisk
og fiskeprodukter, bedre regelverk for antidumping og
subsidier.
GATT-avtalen oppfordrer til ytterligere frihandel gjennom
regionale og bilaterale avtaler. Parallelt
med forhandlingene i WTO ser vi en rask utbredelse på verdensbasis
av slike frihandelsavtaler, og utviklingen har akselerert de siste årene.
Regionale og bilaterale frihandelsavtaler
inngått mellom andre land hindrer
norske eksportører like konkurransevilkår
på viktige markeder. Utviklingen tilsier derfor at Norge hele
tiden bør vurdere potensialet ved å inngå nye eller
videreutvikle eksisterende frihandelsavtaler.
EFTA-landene fulgte i EUs kjølvann
da frihandelsavtalene med landene i Sentral- og Øst-Europa ble inngått tidlig
på 1990-tallet. De siste årene har vi imidlertid
forhandlet frem mer ambisiøse avtaler som også omfatter tjenester,
investeringer og offentlige anskaffelser med land utenfor EØS-området.
Vi har nettopp fullført forhandlinger med Chile.
Avtalen sikrer bl.a. markedsadgang for norsk maritim transport og
fiskeprodukter. EFTA vil i mai åpne forhandlinger
med Sør-Afrika, som er et interessant
marked for flere norske sektorer. Videre vurderer EFTA-landene
muligheten for en frihandelsavtale
med Sør-Korea. Dette vil bl.a. sikre tollfri adgang for norsk
laks, som nå er underlagt en toll på mellom
10 og 20 pst.
Vi arbeider altså aktivt med å sikre
norsk næringsliv tilgang til nye markeder gjennom regionale
frihandelsavtaler i EFTA-regi. EFTA-landene utgjør et betydelig marked
som andre land er interessert
i. Derfor ser vi at WTO og EFTA-sporet utfyller hverandre. Vi etterstreber altså en
balanse mellom regionale
frihandelssystemer og det multilaterale systemet som fremmer norsk
verdiskaping både på kort
og lang sikt.
Morten Høglund (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er tilfredsstillende at man gjennom EFTA
søker å få til ytterligere frihandelsavtaler.
Siden 1992 har handelen med våre handelspartnere
som vi har frihandelsavtaler med, økt med i gjennomsnitt
8 pst., mens handelen med de handelspartnere vi ikke
har frihandelsavtaler med, bare har økt med 2,6 pst.
Så nytten av frihandelsavtaler er klar. Vi ser jo også det
nå i EØS-forhandlingene når vi prøver å kompensere
for bortfallet av frihandelsavtaler med søkerlandene.
At vi har fått en avtale på plass
med Chile, er gledelig. At vi ser ut til å kunne gå i
en posisjon hvor vi forhandler med Sør-Korea, er også gledelig.
Ser statsråden for seg en horisont utover disse? Og kan
vi tillate oss å strekke ambisjonene noe lenger og videre?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er helt riktig som representanten Høglund
sier: Handelen med de land som vi har inngått frihandelsavtale
med, har økt markert mer enn handelen med de land vi ikke
har en slik avtale med.
Det er for enkelte bransjer dette
er særlig viktig, og fisk – som det var nevnt – er
en av disse. Selv om det i totalsum ikke er en stor del
av norsk handel, er det en viktig og stor andel som går
på handel med bl.a. fisk. Mexico er et av de landene vi
har inngått avtale med, noe som definitivt har vært
positivt. Nå er vi ferdige med Chile. Vi har samtaler gående
i EFTA om Sør-Korea. De vurderingene vil vel
antageligvis bli finalisert i det ministerrådsmøtet
som vi skal ha i juni, for øvrig i Norge.
Representanten spør om vi har ambisjoner
utover dette. Vel, det avhenger mye av hva andre land
gjør, og av hva andre store handelsmakter gjør.
Vi vet at eksempelvis USA har vært på banen og
sondert muligheter mot andre land. Vi må følge
den utviklingen nøye og ta de initiativ
som er nødvendige for å ivareta våre
interesser.
Morten Høglund (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Nettopp det siste landet som ble
nevnt fra statsrådens side, nemlig USA, er kanskje det
største markedet som vi har ved siden av EU.
Det å få et ordnet forhold til USA og en frihandelsavtale
der tror jeg vil være av stor viktighet for mange næringer.
Vi har en avtale med Mexico. Får vi på plass avtalen
med Canada, er det USA som mangler imellom der. Jeg tolker statsrådens
svar slik at man i hvert fall vil undersøke grunnlaget
for en frihandelsavtale mellom EFTA
og USA.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det var særlig to land som var nevnt.
Det var Canada, som vi har holdt på med veldig lenge, og
som de fleste av oss hadde både trodd og håpet
at vi skulle ha vært ferdig med. Der står det
i realiteten på ett punkt, og det er det som går
på skipsbygging og canadiske tollmurer for import av skip.
Det er forhold vi jobber intenst med på mange nivåer.
Når det gjelder USA, vet vi at USA
har inntatt flere spor, i betydning av WTO som et hovedspor, men
at de også ser på muligheten for andre
avtaler bilateralt. I den sammenheng er det naturlig at vi også fra
norsk side vurderer om det er grunnlag for å ta
initiativ av mer konkret art knyttet
til forhandlinger. Slike vurderinger pågår.