Morten Lund (Sp): Jeg har følgende spørsmål
til olje- og energiministeren:
«Statkraft er av konkurransemyndighetene
pålagt å selge eierandeler i Trondheim Energiverk eller
annen kraftproduksjon i Midt-Norge. Energiselskap i Midt-Norge og
Trondheim kommune kan være aktuelle kjøpere.
Hva vil departementet foreta seg for å sikre
nasjonalt og fortrinnsvis lokalt eierskap til de kraftproduksjonsanlegg
som nå må selges?»
Statsråd Einar Steensnæs: Kjøp av kraftverk er konsesjonspliktig etter
industrikonsesjonsloven. Denne loven inneholder regler som innebærer
at statsforetak, norske kommuner og fylkeskommuner og
selskaper med mer enn 2/3 offentlige eierskap, kan få konsesjon
på ubegrenset tid uten hjemfallsvilkår. Norske
så vel som utenlandske private aktører
kan få konsesjon for inntil 60 år med
vilkår om hjemfall til staten ved konsesjonstidens utløp
ved kjøp av konsesjonspliktige kraftverk.
Dersom det overdras vannfall som ikke
tidligere har vært konsesjonsbehandlet, har staten og subsidiært
fylkeskommunen der vannfallet ligger, forkjøpsrett. Staten har også forkjøpsrett
til eierandeler i selskaper som har konsesjon på ubegrenset
tid dersom en overdragelse medfører at den offentlige eierandelen
synker under 2/3. Dersom denne forkjøpsretten ikke
benyttes, må selskapets tidsubegrensede konsesjon
omgjøres til tidsbegrenset.
Departementet har som kjent ute til høring
et forslag om et eiernøytralt hjemfall som vil likestille
offentlig eide kraftverk med privateide med hensyn til
konsesjonstid og hjemfall. Dette forslaget har skapt betydelig debatt,
og Regjeringen har derfor besluttet å nedsette et offentlig
utredningsutvalg som skal vurdere hjemfallsinstituttet. Viktige
momenter vil i denne sammenheng være hensynet
til langsiktig nasjonal styring og kontroll
med vannkraftressursene, verdiskaping og ressursbruk
i kraftsektoren.
Enhver som ønsker å kjøpe
kraftproduksjon eller eierandeler i kraftproduksjon som
eventuelt måtte bli solgt som følge
av konkurransemyndighetenes pålegg, må forholde
seg til gjeldende regler som jeg nå har redegjort for.
Som konsesjonsmyndighet må departementet
på samme måte behandle eventuelle søknader
som måtte komme, i tråd med det gjeldende lovverket.
Utover dette er det ikke mulig for konsesjonsmyndigheten å gi noen
forhåndstilsagn om en mulig framtidig konsesjonsbehandling.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, og håper at dette
er godt nok til å sikre norsk eierskap.
Aftenposten hadde den 17. mars en
artikkel om situasjonen for Statkraft, at de har kommet i den situasjonen at
de nå blir nødt til å selge en del kraftverk.
Overskriften var: «Selger kraftverk ut av Norge».
Det er ingen tvil om at stortingsflertallet
har ønsket norsk eierskap. Det var derfor Statkraft
fikk 6 milliarder kr i økt egenkapital
og 10 milliarder kr i lånegaranti for
to–tre år siden. Det er også derfor
det er et flertall imot privatisering av Statkraft.
Salg til Statkraft må ikke bety
at det blir salg til utlandet i neste omgang – det tror
jeg stortingsflertallet mener. Spørsmålet er om
det da er lagt noen politiske retningslinjer for Statkraft
når det gjelder forestående
utsalg, som, etter det Aftenposten sier, omfatter til
sammen kraftproduksjon for 10 milliarder kr, der
den største av de bitene er det som spørsmålet
tar utgangspunkt i.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg viser til at dagens bestemmelser, som faktisk
nå snart er 100 år gamle, har vist seg meget nyttige
i forhold til å sikre nasjonal styring
og kontroll og sikre også verdiskaping
og ressursbruk under offentlig styring. Det er det viktig å videreføre.
Derfor var forslaget om et eiernøytralt hjemfallsinstitutt
utformet slik at hovedintensjonen i nåværende
regelverk skulle kunne videreføres. Særlig gjelder
det det nasjonale eierskapet.
Jeg viser til at departementets forslag om
75 års hjemfall uansett ville føre til
at staten hadde den nødvendige kontroll med og nødvendige
eierskap til vannkraftressursene. Jeg anser for min del vannkraftressursene
for å være en viktig nasjonal
naturressurs, som vi må behandle med den største
varsomhet med hensyn til oppfølging av nasjonal
kontroll, og at dette også er ivaretatt av Regjeringens
forslag.
Morten Lund (Sp): Jeg vil få følge opp litt
i forhold til det at Statkraft i sin helhet er statlig, og at det
finnes anledning for generalforsamlingen, som da er statsråden, til å ta
opp slike ting som dette. Når det da i den artikkelen i
Aftenposten står at man i forhold til dette salget snakker både
med utenlandske og norske kjøpere,
er det også ut fra reglene slik at om man selger
inntil en tredjepart av andelene til utenlandske
selskap, kreves det ikke konsesjonsbehandling.
Hvis noen av de lokale aktørene
som her er interessert i å kjøpe,
skulle prøve å reise den kapitalen som trengs, kreves
det veldig mye. En situasjon man kunne ha tenkt seg for både å oppfylle
konkurransemyndighetenes krav og det at lokale aktører
kan kjøpe, er at det opprettes et selskap der Statkraft
kan være en del av det selskapet. Er det en mulighet
som statsråden har tatt opp med selskapet eller
vurdert på annet vis, om Statkraft i det framtidige Trondheim
Energiverk kan eie en mindre andel, og at de lokale energiverkene
kan stå for resten?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil vise til det jeg sa avslutningsvis
i mitt svar til spørreren, nemlig at det ikke er
mulig å gi noe forhåndstilsagn
når det gjelder en eventuell framtidig konsesjonsbehandling.
Men mer generelt vil jeg si at både når
det gjelder utbygging av vannkraft, når det gjelder utvikling
av aluminiumsindustrien, og når det gjelder utvikling av olje
og gass, altså petroleumsvirksomheten, har dette skjedd
nettopp fordi vi fikk utenlandsk kapital til å være
med på dette viktige industrielle løftet. Det å i
enhver sammenheng se utenlandsk kapital som en trussel, det blir
feil. Vi har stor nytte av at både utenlandsk kompetanse
og kapital arbeider i dette landet. Det er viktig at man beholder
nasjonal kontroll og styring. Det er det som
er det essensielle.