Steinar Bastesen (Kp): «Det har i flere medier kommet fram opplysninger om at det i norsk kunstgjødsel innblandes tysk kjøttbenmel, og at det har skjedd import av engelsk kunstgjødsel som inneholder benmel, samtidig som man i Norge ikke tillater norsk benmel brukt som gjødsel.

Hva vil statsråden gjøre for å hindre at de norske økosystemene blir en søppelplass for utenlandsk kjøttbenmel som kan inneholde smittestoff, f.eks. prioner, når man pr. i dag har liten kjennskap til smitterisikoen ved bruk av gjødsel som inneholder kjøttbenmel?»

Statsråd Lars Sponheim: Innledningsvis ønsker jeg å presisere at det ikke er noe generelt forbud mot å bruke gjødsel som inneholder kjøttbenmel, men reglene for slik bruk er strenge.

Handel med og bruk av gjødselvarer er en del av EØS-avtalen. Det er strenge krav til kvaliteten på og bruken av gjødselprodukter både i Norge og i EU. Bruken av gjødselprodukter som inneholder kompostert animalsk avfall eller kjøttbenmel, er basert på streng klassifisering av dyrehelsestatus samt på krav om at spesifisert risikomateriale er fjernet og destruert. Det er gjennom norsk nasjonal forskrift innført begrensninger for bruk av gjødsel som inneholder bl.a. kjøttbenmel. Slike produkter tillates ikke brukt på eng og beitearealer. Formålet med denne begrensningen er å hindre at matproduserende dyr får i seg materiale som er forbudt som fôr. EU har gjennom en ny EU-forordning om animalske biprodukter som ikke skal benyttes til humant konsum, innført tilsvarende begrensninger. EU-forordningen er ennå ikke en del av EØS-avtalen.

Kjøttbenmel fra Norsk Protein har blitt tatt i bruk som gjødsel i Norge de siste to årene, etter at forbudet mot bruk av kjøttbenmel i fôr til matproduserende dyr ble gjort permanent. Kjøttbenmel innholder mye nitrogen og fosfor, og resultater viser at kjøttbenmelet har god effekt som gjødsel. Det er foretatt forsøk for å lage anbefalinger om slik gjødsling. Når det gjelder smitterisiko ved bruk av norsk kjøttbenmel som gjødsel, vil jeg vise til at Veterinærinstituttet i en rapport den 28. januar 2001 konkluderte med at en slik risiko var neglisjerbar med bakgrunn i den norske dyrehelsestatusen.

Det er en viss import av gjødselprodukter med kjøttbenmel til Norge, disse kommer i hovedsak fra Sverige og Danmark. De fleste av disse importproduktene er beregnet på husholdning/småhage, hagebruk/veksthus eller grøntanlegg. Gjødselprodukter som omsettes lovlig i markedet i Norge, blir registrert hos Landbrukstilsynet. Landbrukstilsynet har ikke registrert produkter som inneholder kjøttbenmel fra Tyskland eller England, og har heller ingen opplysninger om import fra disse landene. Dersom det finnes slike gjødselprodukter på markedet, må dette i så tilfelle skyldes ulovlig import. Landbrukstilsynet er imidlertid ikke kjent med at slike ulovlige produkter finnes på det norske markedet i dag, eller at det har vært foretatt ulovlig import.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for svaret.

Nå er det slik at det norske folk reiser til Sverige for å handle varer, fordi det er billigere. Nå er det også slik at engelsk kunstgjødsel er billigere enn norsk kunstgjødsel. Er det slik å forstå at all kunstgjødsel blir kontrollert av Landbrukstilsynet, og kan landbruksministeren her i denne sal bekrefte at plenene til folk ikke blir brukt som søppelplass for produkter som inneholder kugalskap og prioner, som jeg tidligere har spurt om?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg tror at å stille garantier på noen av disse kompliserte områdene skal en være forsiktig med. Til det vet en for lite om prioner og hvor det forefinnes, og faren rundt dette. Det vi kan gjøre, er å ha veldig strenge regler på dette området, slik jeg gav uttrykk for i svaret mitt. Men man kan selvsagt aldri garantere noe 100 pst. i et land som er åpent, og hvor folk reiser og kan ha mye med seg. Jeg tror allikevel at muligheten for at man i reisebagasjen sin når man passerer grensen, har med seg veldig mye kunstgjødsel, og at det representerer en stor fare, er veldig begrenset og i så fall vil være begrenset til det som måtte være til bruk i private hager.

Når det gjelder godkjente produkter for salg i Norge, skal de godkjennes av Landbrukstilsynet, og det finnes ikke kunstgjødsel fra Tyskland eller England som Landbrukstilsynet har registrert lovlig solgt i Norge, slik som jeg gav uttrykk for i svaret mitt.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden igjen for svaret.

Jeg er klar over at dette ikke kan kontrolleres 100 pst., det har statsråden her bekreftet. Vi har fra flere medier fått bekreftet at det er fare for at det blir importert gjødsel fra England og fra andre land, og da havner det i hagene hos folk og i plenene til folk, og det er en fare etter min oppfatning. Jeg forstår det slik at Landbruksdepartementet ikke har noe forsvar mot akkurat det.

Statsråd Lars Sponheim: Jo, vi har et usedvanlig godt forsvar, og det er at vi har veldig strenge regler på området. Det er da slik at det vi har av fagfolk på området, som Veterinærinstituttet i Norge – våre beste fagfolk – sier at den risiko som representanten Bastesen nå prøver å dra opp til et stort problem, er neglisjerbar, den kan vi se bort fra. Det er ingen slik risiko, sier våre fagfolk, og det tror jeg også representanten Bastesen da må registrere.

Men derfra til å si at Norge er kjemisk rent, og at det ikke kan komme inn et og annet gjødselprodukt – f.eks. til bruk i private hager – som ikke går via de vanlige salgskanaler i Norge, det kan jeg selvsagt ikke gi noen garantier for.

Jeg tror også at sannsynligheten for at det representerer noen stor fare, skal vi se ganske mye bort fra. Det er jo frykten for at dette skal komme inn i husdyrene våre, som er problemet. Vi har forbud mot å ha det i fôr, og vi har forbud mot å bruke det i gjødsel på grasarealer, på beite osv., der det kan komme inn i husdyrene våre. Vi har veldig strenge regler på området, det har også England og Tyskland, og de er under skjerping.