Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Jorunn Ringstad (Sp) (ordførar for saka): Innst. S. nr. 218 handlar om gradvis sterkare liberalisering av marknaden for posttenester, utan at det er sett ein dato for når postmarknaden skal vere fullt ut open for konkurranse. Bakgrunnen er at vedlegg XI til EØS-avtalen skal endrast slik at det omfattar europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/39/EF av 10. juni 2002. Dette er eit endringsdirektiv til det eksisterande postdirektivet. Postdirektivet har som føremål å skape felles rammevilkår for postoperatørar i den indre marknaden og sikre ålmenta eit landsdekkjande tilbod av grunnleggjande posttenester av god kvalitet til ein rimeleg pris.

Postdirektivet som no skal endrast, gir medlemsstatane høve til å reservere visse tenester til den eller dei postoperatørane som utfører den universelle tenesta, i den grad dette er naudsynt for å sikre eit universelt tenestetilbod. Dei tenestene som kan reserverast, er innsamling, sortering, transport og utlevering av innanlands og grensekryssande brevpostsendingar med vekt inntil 350 gram og med pris inntil fem gonger grunntaksten for eit prioritert brev innanfor den fyrste vektklassen.

Direktivet 2002/39/EF legg opp til gradvis liberalisering i fleire trinn. Forslaget er at frå 1. januar 2003 skal det tillatne einerettsområdet i EU vere avgrensa til brevpostsendingar med vekt inntil 100 gram og med pris inntil tre gonger grunntaksten for eit prioritert brev innanfor fyrste vektklasse. Frå same dato skal òg som utgangspunkt utgåande grensekryssande post vere liberalisert, men medlemsstatane kan gjere unntak dersom det er naudsynt for å sikre den universelle tenesta.

Frå 1. januar 2006 skal einerettsområdet reduserast ytterlegare, til 50 gram og med pris inntil to og ein halv gong grunntaksten.

Til slutt skal kommisjonen innan 31. desember 2006 gjere framlegg overfor parlamentet og rådet om at full liberalisering skal finne stad i 2009. Men i førekant av dette siste steget fram til full liberalisering skal kommisjonen gjere ein studie når det gjeld effekten av liberaliseringa for den universelle tenesta.

I komiteen er det delte meiningar om forslaget om ytterlegare liberalisering av posttenestene. Høgre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet støttar forslaget i St.prp. nr. 46. Arbeidarpartiet støttar fyrste trinn, men vil ikkje ta stilling til liberalisering utover dette før studien av effekten av liberaliseringa er gjennomført. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går mot alle trinn av liberaliseringa.

Eg går ut frå at dei andre partia vil gjere greie for synspunkta sine, og eg vil bruke resten av innlegget til å forklare Senterpartiet sitt.

Vi er klar over at mange av dei instansane som har uttalt seg, er positive til ytterlegare liberalisering av Posten. Men vi meiner det må leggjast vekt på Kommunal- og regionaldepartementet sine kommentarar. Kommunal- og regionaldepartementet viser til at liberaliseringa truleg vil kome sentrale strok til gode, medan det i mindre sentrale strok berre vil vere plass til ein aktør, og at staten truleg vil måtte kjøpe tenester i enkelte område. Forslaget vil òg redusere verdien av einskapsporto når einerettsområdet blir redusert. Kommunal- og regionaldepartementet meiner òg at det kan bli nødvendig å setje i verk tilbod av posttenester til konkurransedyktige prisar i alle delar av landet dersom ei liberalisering fører til auka skilnader med omsyn til prisar og tilbod. Difor er det etter Kommunal- og regionaldepartementet si utsegn viktig å greie ut konsekvensane av liberaliseringa for distrikta.

Senterpartiet støttar Kommunal- og regionaldepartementet i at det er viktig å finne ut kva liberalisering har å seie for distrikta. Vi meiner at den utgreiinga, som også Samferdsledepartementet meiner skal skje, bør vere gjennomført før det i det heile blir vurdert om det skal skje ytterlegare liberalisering. Til og med Samferdsledepartementet peikar på at full liberalisering av postmarknaden vil kunne få store konsekvensar, særleg for distrikta. Samferdsledepartementet seier òg at dei er opptekne av å sikre at vidare liberalisering ikkje går ut over den universelle tenesta. Dette er etter mi meining gode argument for å stoppe opp og vente på den utgreiinga som skal gjennomførast.

Eg vil òg vise til debatten om distriktspolitikk i Stortinget i mai 1995, der det vart vedteke:

«Stortinget ber Regjeringen fastlegge rutiner som sikrer at konsekvensene for distriktspolitikken blir utredet som en del av beslutningsgrunnlaget, når Stortinget skal avgjøre om politikken på viktige samfunnsområder skal legges om.»

Så langt kan ikkje eg sjå at dette har vore gjort i denne saka.

Konklusjonen til Senterpartiet er at vi vil røyste mot innstillinga i denne saka. Vi vil òg røyste mot Arbeidarpartiet sitt forslag.

Tor-Arne Strøm (A): Arbeiderpartiet mener at en reduksjon av eneretten vil kunne medvirke til at Posten får lavere inntekter. Det kan føre til at Posten får mindre penger å bruke på ulønnsomme posttjenester. Enten kan de ulønnsomme delene av virksomheten bli redusert og noen postkunder få dårligere tjenester, eller så må statlige kjøp økes.

Arbeiderpartiet viser til at kravet om lik porto over hele landet gjelder tjenester som er omfattet av eneretten til Posten, og en reduksjon av eneretten innebærer at en mindre del av brevposten vil være omfattet av dette kravet. Arbeiderpartiet har som mål at lik porto over hele landet blir opprettholdt for enerettsområdet som en viktig del av tjenestenivået til Posten.

Arbeiderpartiet viser til at postdirektivet fastsetter et minstekrav til fem dagers omdeling av post, mens vi i Norge har postombæring til nesten alle husstander og virksomhet alle virkedager, dvs. seks dager i uken. Dette er også en viktig del av kvaliteten på posttilbudet, etter Arbeiderpartiets oppfatning.

Arbeiderpartiet mener at distribusjon av post fremdeles må være en infrastrukturtjeneste der samfunnet har et ansvar for å gi likeverdige tjenester til alle innbyggere. Det må opprettholdes et mest mulig likt posttilbud til lik pris over hele landet. Alle basistjenester og grunnleggende banktjenester skal være tilgjengelig i alle kommunene i landet.

Arbeiderpartiet viser til artikkel 23 i direktivet. Ut fra dette ville det etter Arbeiderpartiets vurdering være mer naturlig å vente med vedtak om ytterligere liberalisering fra 1. januar 2006 til etter den føreste evalueringen, som skal gjøres i 2004. Arbeiderpartiet viser til tidligere merknader om hvor viktig det er å opprettholde likeverdige tilbud over hele landet, og vil derfor utsette avgjørelsen om ytterligere liberalisering til 2005. Dette er en saksbehandling som ikke vil forsinke den videre prosessen.

Arbeiderpartiet vil som konsekvens av dette foreslå et tillegg i forslaget til vedtak slik:

«…med unnatak av avgjerda om å redusere einerettsområdet til Posten AS til 50 gram frå 1. januar 2006.»

På denne bakgrunn vil jeg fremme det forslaget som er omtalt i innstillingen.

Helt til slutt har jeg lyst til å berøre den utbyttepolitikken som drives mot Posten i dag. I dag tar vi et utbytte fra en bedrift som går med underskudd. En kan da stille spørsmål ved om dette er riktig. Vi har i dag en bedrift som er under stor omstilling, og som fortsatt vil være det. Da er det også viktig at en har et skikkelig grunnlag økonomisk for å klare denne oppgaven. Det er derfor viktig at både regjering og storting følger med i den situasjonen Posten befinner seg i, og også framover, og eventuelt ser nærmere på de disse problemstillingene.

Presidenten: Representanten Tor-Arne Strøm har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sverre J. Hoddevik (H): Det er rett, som tidligere sagt, at EU-kommisjonen i utgangspunktet legger opp til en trinnvis liberalisering i to direktiv. Det første er delt i to trinn, og det er det debatten i dag dreier seg om.

Mindretallet, representert ved Arbeiderpartiet, har hentet sine argumenter fra artikkel 23. Det er riktig at også EU-kommisjonen har ønsket en rapportering hvert annet år i en evalueringsprosess av denne liberaliseringa. Men vi ser det slik at dersom EU-kommisjonen hadde sett for seg at den løpende evalueringa skulle få direkte innvirkning på direktivutforminga, hadde man tatt hensyn til det også når man samtidig utformet et direktiv som nå allerede tar to trinn, med referanse til 2003 og 2006.

Så problematiserer mindretallet dette med Postens levekår generelt, Postens inntekter osv. Vi i Høyre og i regjeringspartiene vil ikke gå langt inn i denne prosessen, all den tid det er varslet en stortingsmelding om disse vilkårene generelt. Vi vil komme tilbake til dette når vi skal ha den debatten.

Thore A. Nistad (FrP): I det EØS-direktivet som vi har til behandling i dag, åpnes det for en ytterligere liberalisering av posttjenestene i Fellesskapet. Det er vi i Fremskrittspartiet selvsagt glade for. Men forslaget går ikke ut på helt fri konkurranse, slik vi kunne ha ønsket. Det innebærer tross alt at vi kommer et godt stykke på vei, samtidig som det viser til at rådet ønsker en full liberalisering innen 2009.

Fremskrittspartiet er derfor fornøyd med det forslaget som ligger i direktivet, og vi står sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti i denne saken.

Geir-Ketil Hansen (SV): I SV går vi imot å starte liberalisering av posttjenestene, slik flertallet i komiteen nå foreslår. Det er grunn til å understreke at Norge med dette vedtaket vil gå lenger enn andre EU-land i å liberalisere, slik vi for øvrig har gjort det på mange andre områder.

Det sentrale spørsmålet i denne saken er hvilke konsekvenser en økt liberalisering av posttjenestene vil få for distriktene, de deler av landet hvor det ikke er så mye penger å tjene på post. Økt liberalisering betyr økt fokusering på å tjene penger på posttjenester, og sannsynligvis mindre søkelys rettet mot de overordnede samfunnsmessige formål, nemlig et landsdekkende postnett, et likeverdig posttilbud, lik porto over hele landet og postombæring seks dager i uken, samme tilbud i Oslo som på Værøy og Røst.

Konsekvensene av økt liberalisering kjenner vi ikke. Men faren for at Distrikts-Norge blir taperen og får en dårligere posttjeneste, er stor. Sannsynligheten for at staten må inn og kjøpe posttjenester, er stor. Men omfanget kjenner vi ikke til; det foreligger ingen utredning om det i saken.

Her bør man merke seg høringsuttalelsen fra Kommunal- og regionaldepartementet, hvor de sier:

• Liberalisering kan komme de sentrale strøk til gode.

• I mindre sentrale strøk vil det være rom for bare én aktør.

• Det må settes i verk tiltak som medvirker til å gi et likeverdig tilbud av posttjenester til konkurransedyktige priser over hele landet.

Og departementet sier så at det på denne bakgrunn er viktig å utrede konsekvensene av liberaliseringen for distriktene. Det er ikke gjort i denne saken.

Jeg har vanskelig for å se at landet som helhet skal få en bedre posttjeneste ved å liberalisere. Fram til i dag har Posten Norge kunnet kryssubsidiere. Noe av overskuddet på de lønnsomme delene har bidratt til å opprettholde et fullverdig tilbud i de mindre lønnsomme delene av landet.

Posten Norge har vært gjennom en temmelig omfattende omorganisering, mange postkontorer er nedlagt, og organisasjonen har gjennomgått en betydelig nedbemanning. En økt liberalisering vil bety ytterligere inntektstap for Posten, nye, store kutt i organisasjonen og kutt i tilbudet, og nedlegging av flere postkontorer vil komme som en konsekvens.

Stortinget vedtok i mai 1995 følgende:

«Stortinget ber Regjeringa fastlegge rutiner som sikrer at konsekvensene for distriktspolitikken blir utredet som en del av beslutningsgrunnlaget, når Stortinget skal avgjøre om politikken på viktige samfunnsområder skal legges om.»

På samferdselssektoren har Stortinget i inneværende periode vedtatt fristilling og liberalisering i et stort omfang, konkurranseutsetting av jernbanen, fristilling av Luftfartsverket, fristilling av Vegvesenet og konkurranseutsetting av riksvegfergedriften, og vi vedtar nå liberalisering av posttjenestene. Felles for alle disse beslutningene har vært at stortingsvedtaket fra 1995 om å utrede de samfunnsmessige konsekvensene av vedtakene ikke er blitt fulgt opp. Det beklager vi sterkt, og derfor vil SV stemme imot forslaget fra komiteen og tilleggsforslaget fra Arbeiderpartiet.

Jan Sahl (KrF): Kristelig Folkeparti har aldri vært noen sterk pådriver for ytterligere åpning for konkurranse på markedet for posttjenester. Og det er vi heller ikke i dag. Men når det er sagt, så er Kristelig Folkeparti tilfreds med måten som Samferdselsdepartementet har foreslått at dette direktivet skal implementeres på i norsk lovgivning. Etter vår mening er framgangsmåten ryddig og bidrar til forutsigbarhet for aktørene i markedet.

For Kristelig Folkeparti er det også betryggende at verken EUs postdirektiv eller endringsdirektivet, som vi i dag tar stilling til, rokker ved kravene til det universelle tjenestetilbudet. Posttjenester av god kvalitet skal fortsatt være tilgjengelige i alle deler av landet, til en rimelig pris.

I Kristelig Folkeparti er vi fornøyd med at Regjeringen ikke legger opp til å forsere den liberaliseringstakt som er lagt til grunn av EU. Postdirektivet gir nemlig medlemslandene muligheten til å forsere tempoet. Men om vi hadde forsert liberaliseringsprosessen, ville det ha vært uheldig, fordi utenlandske aktører hadde fått muligheter til å konkurrere i Norge, mens Posten Norge ikke hadde hatt tilsvarende muligheter i andre europeiske land.

Kristelig Folkeparti mener dessuten at det er nødvendig med en grunnleggende utredning av hvilke konsekvenser liberaliseringen vil få for posttjenestene i hele landet. Konkurranse er ikke noe mål i seg selv. Det er ikke noe poeng i å gå videre med ytterligere liberalisering dersom det ikke viser seg å gi bedre posttjenester. Det kan tvert imot være et poeng å stoppe liberaliseringsprosessen dersom det skulle vise seg at tilbudet blir dårligere.

Økt konkurranse på postmarkedet vil skape både praktiske og politiske utfordringer. Noen av disse utfordringene og andre, mer generelle postpolitiske spørsmål vil vi kunne komme tilbake til i Regjeringens stortingsmelding om virksomheten til Posten Norge AS.

I lys av den rivende teknologiske utviklingen og utviklingen i det europeiske postmarkedet tror vi i Kristelig Folkeparti det er viktig at vi holder den postpolitiske debatten varm. Et velfungerende postsystem er en svært viktig del av infrastrukturen vår. Ikke minst er Posten viktig for å kunne opprettholde en spredt bosetting og et levedyktig næringsliv i utkantstrøk. Hva vil det f.eks. bety for næringslivet i Distrikts-Norge dersom vi må gi opp prinsippet om geografisk enhetsporto? Slike spørsmål kan vi bli nødt til å stille oss i framtiden.

Avslutningsvis er jeg nødt til å avlegge Arbeiderpartiet en liten visitt. Jeg synes det er underlig at Arbeiderpartiet, som vanligvis er svært pliktoppfyllende når det gjelder å godkjenne EØS-direktiver, fremmer et forslag om å utsette avgjørelsen om å redusere enerettsområdet til 50 gram. Arbeiderpartiet vet, like godt som Kristelig Folkeparti, at denne reduksjonen kommer. Når Arbeiderpartiet legger inn et slikt forslag, bidrar det etter Kristelig Folkepartis mening kun til en unødvendig usikkerhet hos aktørene og de ansatte i Posten.

Statsråd Torild Skogsholm: To saker på postområdet behandles her i dag. Den ene er St.prp. nr. 46 for 2002-2003, og den andre er Ot.prp. nr. 41 for 2002-2003 om lov om endringer i postloven. Lovforslaget er i stor grad en oppfølging av forslaget satt fram i stortingsproposisjonen.

Det nye direktivet fastsetter en plan for en videre gradvis liberalisering av postmarkedet. Liberaliseringen skal skje i to trinn, i 2003 og i 2006, uten at det allerede nå fastsettes en dato for når postmarkedet skal være fullt ut liberalisert.

Regjeringen har tro på at en gradvis og kontrollert liberalisering av markedet for posttjenester vil føre til et bedre og mer variert tjenestetilbud til en lavere pris.

Fra mindretallet i samferdselskomiteen er det blitt reist spørsmål om gjennomføringen av direktivet vil kunne medføre et dårligere posttilbud. Jeg vil derfor understreke at direktivet ikke vil medføre endringer i posttilbudet i noen deler av landet. De krav til tjenestetilbud, tilgjengelighet og kvalitet som følger av Postens konsesjon, ligger fast. Det vil derfor ikke bli foretatt endringer i kravet om at post i utgangspunktet skal utleveres seks dager i uken, eller at grunnleggende banktjenester skal tilbys i hele Postens ekspedisjonsnett. Det ligger fast.

Direktivet gjør det heller ikke nødvendig å endre kravet om geografisk enhetsporto for sendinger innenfor enerettsområdet. Jeg kan derfor forsikre om at lik porto vil bli opprettholdt for enerettsområdet.

På denne bakgrunn anbefaler Regjeringen at EUs nye direktiv på postområdet tas inn i EØS-avtalen, og at det innarbeides i norsk regelverk.

Forslaget vil kunne få økonomiske konsekvenser for Posten og eventuelt også for staten. En reduksjon av eneretten vil nok føre til en nedgang i Postens inntekter fra adresserte brev i tillegg til den reduksjon vi ser i dag på grunn av den teknologiske utviklingen. Inntektssvikten stiller Posten overfor store utfordringer, både markedsmessig og økonomisk. Hvor stor effekten blir, er avhengig av hvor konkurransedyktig Posten vil klare å være når det gjelder kvalitet og pris.

Jeg tror at Posten er godt forberedt på å møte den økte konkurransen. Selskapet har gjennomgått betydelige effektiviseringer av virksomheten og foretatt en omfattende satsing på bedre service og nye tjenester.

I hvilken utstrekning en reduksjon av eneretten vil få innvirkning på det årlige statlige kjøpet av bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester, er usikkert. Det vil bl.a. avhenge av om Posten mister markedsandeler og inntekter på lønnsomme områder, og om nettokostnadene ved tjenester som Posten plikter å tilby, dermed øker totalt sett.

På grunn av at kravet om geografisk enhetsporto knytter seg til tjenester innenfor enerettsområdet, vil forslaget innebære at en mindre del av brevposten vil omfattes av dette kravet. Om Posten faktisk kommer til å operere med ulike priser for sendinger utenfor enerettsområdet, er imidlertid usikkert. Posten har i dag enhetsporto også for sendinger som ikke har krav til enhetsporto, som f.eks. for brevpost utenfor enerettsområdet og for Norgespakken.

EUs regelverk på postområdet er ikke til hinder for at medlemslandene kan velge å forsere tempoet for liberaliseringen i forhold til direktivkravene. Vårt forslag følger imidlertid den liberaliseringstakt som er lagt til grunn av EU.

EU tar sikte på å utrede konsekvensene av en ytterligere liberalisering av postmarkedet, med tanke på at en endelig sluttdato for liberaliseringen kan settes til 2009. Samferdselsdepartementet her i landet har tatt initiativ til og er allerede i gang med å utrede konsekvensene for Norge av en liberalisering utover den foreslåtte liberalisering i 2003 og 2006. Utredningsresultatet skal gi grunnlag for bred offentlig debatt. Et eventuelt lovforslag om ytterligere liberalisering vil bli utarbeidet på bakgrunn av de konklusjoner som kan trekkes fra konsekvensutredningen.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørgulv Froyn (A): Representanten Sahl var litt opptatt av hvordan Arbeiderpartiet forstår EU-direktiv, og mener forslaget som er levert, strider mot det som er Arbeiderpartiets praksis når det gjelder å harmonisere lov- og regelverk i Norge i forhold til EU.

Det er et interessant spørsmål – om man skal tolke det i positiv mening – Sahl reiser, fordi det bidrar til og gir mulighet til å oppklare hvilket forhold vi selv bør ha til disse regelverkene som man formulerer i EU-direktiv.

Det er slik at det er ikke pålegg som er absolutte, som ikke gir rom for nasjonal bevegelse. Man skal ikke konstruere det som skjer innenfor rammene av EU, som noe som ikke lar seg røre ved. Og i dette tilfellet, hvor vi går inn på et så komplisert område som post og deregulering av post, er det all grunn til å se på hvilke muligheter vi har til å ivareta de nasjonale interessene vi har, for å sikre en framtidig postdistribusjon som landet Norge vil være tjent med.

Når Arbeiderpartiet deler sin tilslutning til dette direktivet i to, er det for det første fordi vi er forpliktet til å ha et regelverk på plass fra 1. juli d.å. Det får vi. Det andre er at vi legger til rette for at vi kan dra nytte av de erfaringer som man høster fram til neste trinn i dereguleringen, 1. januar 2006.

Dette avviser regjeringspartiene. Dette avviser Kristelig Folkeparti, og til Kristelig Folkeparti kan jeg da bare si at tross den vennlighet som de mener å vise Arbeiderpartiet, og den oppmerksomhet som Arbeiderpartiet får, forbauser det meg at Kristelig Folkeparti, med sin bakgrunn, med stor frimodighet både går imot all verden og likevel blir med på ferden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.