Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«Statens kartverk ivaretar viktige
samfunnsoppgaver, blant annet oppgaver relatert til sikkerheten
innenfor flere områder. Ulykker med
helikopter som har styrtet på grunn av kollisjon med kraftlinjer
som ikke har vært merket av på kart,
er eksempler som viser konsekvensene av et uoppdatert
kartmateriale.
Kan statsråden garantere at omorganiseringen
av Statens kartverk og budsjettreduksjonene som stortingsflertallet
har vedtatt, ikke vil gå ut over de sikkerhetsrelaterte oppgavene
til Statens kartverk?»
Statsråd Børge Brende: Den forserte sjøkartleggingen er bl.a.
et viktig bidrag til sikkerheten til sjøs og bidrar til
sikker ferdsel og reduksjon i antall miljøkatastrofer.
På landsiden vil fokus for Statens
kartverk de nærmeste årene skyves mer
over fra geodataproduksjon til tilrettelegging og sikring
av eksisterende og nye digitale data. Disse data vil produseres
innenfor spleiselaget Norge digitalt,
et spleiselag mellom kommuner og statlige organer.
Den samlede tilrettelegging og produksjon av data
er et viktig bidrag til beredskap og sikkerhet og angår
nær sagt alle sikkerhetsaspekter. Blant annet
utgjør kart et grunnlag for beredskapsplanlegging av sikkerhetstiltak
knyttet til flom, skred og ulykker. Digitale kartdata og satellittposisjoneringstjenester
benyttes av politi, brannvesen og ambulanser.
De planlagte aktivitetene de kommende år
vil generelt ivareta en god kvalitet på de sikkerhetsmessige
samfunnsoppgaver Kartverket er satt til å ivareta. Sammenlignet
med dagens nivå vil kvaliteten bedres.
Representanten Konglevoll nevner spesielt
helikopterulykker. Her har Miljøverndepartementet, Samferdselsdepartementet
og Forsvarsdepartementet i fellesskap finansiert oppdatering og
drift av luftfartshinderdatabasen til utgangen av 2004. En vesentlig
oppgave er innsamling av data for kraftledninger med høye
luftspenn. Fra 2005 er det forventet at etableringsfasen i hovedsak er
fullført, og at en går over i en driftsfase hvor alle
tiltakshavere må rapportere tiltak over en viss høyde.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er også eksempler
på at det har skjedd ulykker selv om kraftlinjene ikke
er på over 15 meters høyde, det vil si det kravet
som er for å være med i registeret til
luftfarten. Det viser jo at det å ha oppdaterte kart er
viktig for sikkerheten. Dette er bare ett eksempel
på viktigheten av det arbeidet som Kartverket gjør.
Skal det være et oppdatert redskap, krever det også ressurser.
Som statsråden sa, er gode kart viktige for at
samfunnet skal fungere på mange områder.
Problemet for Kartverket
og for sikkerheten i Norge er at det har vært
gjennomført store kutt de siste årene. I og med
at Regjeringen allerede i 2003 må antas å hente inn
det man kunne spare ved å legge ned fylkeskartkontor, må vi
altså regne med at de kuttene som er foreslått
i år, må spares gjennom å kutte i oppgaver
andre steder. Mitt spørsmål til miljøvernministeren
er da: Hva slags oppgaver er det man har tenkt å kutte
ytterligere i?
Statsråd Børge Brende: Først må jeg slutte meg til det
representanten fastslår, nemlig at kart er meget viktig.
Det er en viktig innsatsfaktor også i økonomien å ha et
godt kartgrunnlag, og det stilles strengere krav til godt kartgrunnlag
når man også går inn i en digitalisert
kartverden. Derfor har departementet lagt stor vekt på at
vi skal spisse Statens kartverk i forhold til det som er kjerneoppgaven,
nemlig å ha et godt oppdatert kartgrunnlag. Vi har gjennom
en intern evaluering og ulike konsulentrapporter
funnet ut at det å ha et fylkeskartkontor i hvert fylke ikke
er hensiktsmessig. Det er mer hensiktsmessig å slanke den
biten ned for så å få mer penger å bruke
på det som er viktig oppdatering av kartgrunnlaget. Det
er også slik at det effektiviseringspotensialet
som det er vist til i proposisjonen til neste år, er det
mulig å ta ut gjennom effektivisering og rasjonalisering
og ikke færre kartdata.
Synnøve Konglevoll (A): Vi er tydeligvis enige om betydningen av kart,
men ikke enige om hva dette krever av politisk innsats.
Statsråden sier at man skal spisse oppgavene,
og viser til at man har kuttet ned på antall fylkeskartkontor.
De klare tilbakemeldingene vi har fått fra veldig mange
kommuner, er at det å ha et fylkeskartkontor i sitt fylke
er veldig viktig for at kommuner skal kunne gjøre en god
jobb. Derfor vil nedlegging av fylkeskartkontor ramme kommunenes
arbeid.
Det som statsråden likevel ikke
svarer på, er hva man skal kutte i når man har
tjent inn det man kan tjene inn på å legge ned
fylkeskartkontor, spesielt med tanke på at mange
av de ansatte vil måtte ha ventelønn. Hva er det
da man skal spare penger på, og hvor store oppsigelser
ser man for seg at det kan bli i Kartverket?
Statsråd Børge Brende: Representanten Konglevoll og jeg er helt enige
om at vi skal ha et effektivt og godt kartverk. Men det er også min
oppgave å påse at staten, som i dag bruker 350 mill. kr
hvert år på Kartverket, får mest mulig
igjen for pengene. Når det da ligger dokumentasjon på mitt
bord om at man kan få mer kart ved å effektivisere,
spisse, modernisere og omorganisere, synes jeg det er riktig å gjennomføre
det. For på statens utgiftsside er det mange ting det ropes
om og kreves mer penger til, både innenfor
psykiatri, sykehussektoren og barnehagesektoren – jeg bare
nevner noe. Det leverer Regjeringen i budsjettet. Det er helt riktig
at hvis det er slik at man bruker mer penger på å produsere
kart enn hva som er nødvendig gjennom en uhensiktsmessig
struktur, må vi ta tak i det. Jeg forventer at opposisjonen også støtter
en mer moderne stat som leverer mer effektive tjenester.
Presidenten: Da tror presidenten alle
de spørsmål som skulle stilles i dag, er blitt
stilt, og vi har fått svar.
Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.