John I. Alvheim (FrP): Jeg skal få stille den ærede helseminister
følgende spørsmål:
«Det er fra nyttår
innført en ny egenandel for pasienter
som kontakter sin allmennlege på telefon. En slik enkelthenvendelse
kan koste pasienten inntil 85 kr. Det er grunn til å anta
at flere pasienter ikke har råd til denne egenandelen
og dermed vil la være å kontakte sin lege med
de følger det kan få i lege/pasient-forholdet
og for den enkelte pasient.
Hvilken lovhjemmel eller forskriftshjemmel
har departementet benyttet for å innføre denne
nye egenandelen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Hjemmel for å kunne kreve egenandel
i kommunehelsetjenesten følger av kommunehelsetjenesteloven § 2-3,
jf. forskrift av 30. mars 1984 om vederlag
for legehjelp og fysikalsk behandling. Med hjemmel i folketrygdloven § 5-4
yter trygden stønad til dekning av utgifter til undersøkelse
og behandling hos lege. Stønaden ytes etter fastsatte
refusjonssatser. For å ha et enhetlig og regulert system
for pasientenes egenbetaling ved legebesøk forhandler staten og
Kommunenes Sentralforbund hvert år med Den norske
lægeforening om honorartakstene i normaltariffen for Legeforeningens
medlemmer samt om basistilskudd og driftstilskudd.
Med statens fastsetting av trygdens refusjonssatser i forskrift
er også egenandelene gitt.
Gjeldende avtale om basistilskudd, driftstilskudd
og honorartakster er inngått for perioden 1. juli 2003 – 30. juni 2004.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2004
vedtok Stortinget en økning av egenandelene for legehjelp,
psykologhjelp og fysioterapi på 12 pst. fra 1. januar 2004. Dette
er midt i en gjeldende avtaleperiode, og økningen kan i
utgangspunktet gjennomføres av staten ved å redusere
refusjonssatser innenfor de avtalte honorartakstene, slik
at egenbetalingen øker som forutsatt. Honorartakstene for
leger består imidlertid i all hovedsak enten av bare egenandel eller
av bare trygderefusjon. Hvis staten skal iverksette
en økning av egenbetalingen innenfor
gjeldende honorartakster, kan det derfor bare skje ved å omgjøre refusjonstakster
helt eller delvis til egenandeler. Skal i stedet de eksisterende
egenandelene økes, innebærer det endringer
i de avtalte honorartakstene, og det krever enighet med Legeforeningen.
Det er bakgrunnen for at iverksetting av en egenandelsøkning
for legehjelp krever forhandlinger.
En enkel pasientkontakt kan skje ved frammøte,
ved bud, ved telefon eller ved brev, herunder e-post.
Takster for enkel pasientkontakt kan bare benyttes
når kontakten inneholder rådgivning fra legen eller
dennes hjelpepersonell, f.eks. på grunn av endring
i pasientens tilstand eller endring i behandlingsopplegget
som følge av foretatte undersøkelser, eller
når kontakten fører til fornyelse av resept, forlengelse
av sykmelding eller lignende. Takst kan ikke
benyttes i forbindelse med timebestilling eller i forbindelse
med enkel melding om prøveresultat.
Fram til årsskiftet var det en egenandel
for alle slike enkle kontakter gjennom frammøte,
bud, brev og telefon når disse resulterte i resept, henvisning eller
sykmelding. De fleste telefonkonsultasjoner gjelder såkalte
telefonresepter, og var allerede før årsskiftet
pålagt egenandel.
Mange leger synes å være
innstilt på å finne praktiske løsninger
som kan begrense omfanget av dette med å sende regninger,
som har vært påpekt. Et annet forhold som vil
begrense dette omfanget, er at trygden trolig fortsatt vil betale
for mer enn halvparten av de aktuelle kontaktene, fordi pasientene
har frikort. Jeg forstår imidlertid svært godt
og tar på alvor reaksjonene som er kommet fra en del hold
mot den nye egenandelen.
Forhandlingene i desember ble kompliserte fordi
egenandelsøkningen skulle gjennomføres
midt i en avtaleperiode. Det gav færre frihetsgrader
til å håndtere økningen på en
hensiktsmessig måte. Jeg er imidlertid innstilt på at
staten i forhandlingene om normaltariffen nå i vår skal
ta sikte på å få rettet opp uheldige
utslag av de gjennomførte egenandelsøkningene
fra 1. januar i år. Jeg vil ta initiativ
til nødvendig dialog med Den norske
lægeforening om dette.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er glad for at han vil ta saken opp. Men jeg må samtidig
si at jeg er ganske imponert over hvilke kronglete
veier man er i stand til å finne når man skal
pålegge pasienter flere egenandeler.
Dette var enda et uheldig resultat
av budsjettforliket med Arbeiderpartiet. Jeg synes det er ganske
alvorlig at staten i forhandlinger med Den norske lægeforening
enkelt og greit overfører offentlige kostnader til pasienten
i form av statlige egenandeler. Så enkelt bør
det ikke være for staten å pålegge våre
pasienter tilleggsskatt for sykdom. Tilbakemeldinger til meg fra
mange allmennleger viser at antall telefonhenvendelser har gått
drastisk ned fra 1. januar. Dette bekymrer meg, og det
bekymrer også fastlegene. Skal en tro på ulike
uttalelser fra de politiske partiene – også Arbeiderpartiet – er
det flertall i Stortinget for å fjerne egenandelen på telefonhenvendelser,
og jeg ber statsråden sørge for at så blir
gjort.
Forstod jeg statsråden riktig, at
han vil gå inn i forhandlinger med Legeforeningen og prøve å få fjernet denne
egenandelen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som jeg sa i mitt innlegg, har staten hatt
relativt få frihetsgrader, gitt de budsjettvedtak
som Stortinget har gjort, og som alltid danner grunnlaget for forhandlingene
med Den norske lægeforening. Det er inngått
en avtale, og den har de parter jeg har referert til. Det betyr
at endringer må skje ved en ny avtale.
Jeg har sagt at jeg vil ta initiativ
til en nødvendig dialog med Den norske
lægeforening om dette. Det er mitt siktemål at
staten i forhandlingene om normaltariffen nå i vår
skal ta sikte på å få rettet opp uheldige
utslag på de punkter hvor erfaringene tilsier det.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Jeg er glad for at saken blir tatt opp, men
det går jo noe tid. Dette vil ikke bli aktuelt
før langt utpå våren. Og hvilken skade
som da har skjedd i forholdet pasient/lege, vet vi ikke,
men det er bekymringsfullt.
Ellers vil jeg minne statsråden om
at det er levert inn et Dokument nr. 8-forslag i dag, som går
på gjeninnføring av refusjon fra Rikstrygdeverket
for telefonhenvendelse til lege. Siden det er et flertall i Stortinget
for å fjerne denne ordningen, skulle det være
helt unødvendig med et slikt forslag. Jeg vil bare
minne statsråden om dette forslaget som nå ligger
i Stortinget, og som skal behandles i vår.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er kjent med dette forslaget og regner
med at sosialkomiteen
vil gi meg mulighet til å uttale meg om det. Da vil jeg
opplyse Stortinget om min videre håndtering
av disse spørsmålene.