Presidenten: Dette spørsmålet,
fra Eva M. Nielsen til barne- og familieministeren, vil bli besvart
av kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland.
Eva M. Nielsen (A): Jeg stiller følgende spørsmål
til besvarelse:
«Ekstra barnetrygd til familier i
Nord-Troms og Finnmark er et sentralt virkemiddel for å sikre
bosetting og rekruttering i regionen. Nå hevder EFTAs overvåkningsorgan,
ESA, at denne ordningen er i strid med EUs regler. ESA
mener Norge må betale tillegget i barnetrygden også til
foreldre som arbeider i regionen, og som har
barn i et EU-land, ellers må ordningen opphøre.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre dette viktige distriktspolitiske virkemidlet?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Jeg vil svare på spørsmålet
på vegne av barne- og familieministeren.
Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet
av EUs trygderegler. Det er et hovedprinsipp i disse reglene at
man skal være trygdet i det landet man arbeider
i. Personer som er bosatt i EØS-området, og som
arbeider i Norge, vil altså være trygdet i Norge
og få rett til trygdeytelser, bl.a. barnetrygd, herfra.
Fra 1989 har det vært utbetalt et
tillegg i barnetrygden for barnetrygdmottakere i Finnmark og Nord-Troms,
det såkalte Finnmarkstillegget. Tillegget utgjør
i dag 3 840 kr pr. barn pr. år. Finnmarkstillegget
er en del av tiltakspakken for Nord-Troms og Finnmark, som ble opprettet
bl.a. på bakgrunn av de negative utviklingstrekkene i folketall
og næringsliv i området.
Tillegget til barnetrygden skal være
et tilskudd til dem som faktisk bor i tiltakssonen. Det er derfor
et vilkår for utbetaling av Finnmarkstillegget at både
barnet og den som tar imot barnetrygden, bor og oppholder seg i
Finnmark eller i Nord-Troms. Personer som arbeider i sonen, men
som er bosatt utenfor, har dermed ikke fått
utbetalt Finnmarkstillegget.
Som representanten Nielsen viser til, har norske
myndigheter mottatt et supplerende åpningsbrev fra EFTAs overvåkingsorgan,
ESA. ESA hevder at vilkåret om bosetting i sonen for rett
til Finnmarkstillegget er i strid med Norges forpliktelser etter
EØS-avtalen, og mener altså at EØS-borgere som
arbeider i tiltakssonen, må få utbetalt Finnmarkstillegg
for sine barn selv om de ikke er bosatt
i sonen.
Vi må svare ESA innen 19.
mars. Det er for tidlig å si hva vi konkluderer med. I
brev av 21. januar besvarte barne- og familieministeren stortingsrepresentant
Ballos spørsmål til skriftlig besvarelse om samme
sak. Det fremgår av dette brevet at det i utgangspunktet
synes å være gode grunner
for å opprettholde bosettingskravet, men
at dette må vurderes nøye i forhold
til synspunktene ESA har fremmet.
Jeg kan berolige representanten Nielsen med
at det ikke er tale om å fjerne Finnmarkstillegget,
men eventuelt å utbetale tillegget til noen
flere enn i dag.
Eva M. Nielsen (A): Jeg takker for svaret. Det var et godt svar.
Det er et paradoks at man nå har kommet
opp i en situasjon hvor kanskje utlendinger vil ha krav
på et tillegg i barnetrygden hvis de jobber i tiltakssonen,
mens nordmenn som jobber innenfor samme sone, ikke
vil ha den samme rettigheten. Det er jo et paradoks som man kanskje
bør vurdere.
I St.meld. nr. 8, Rikt mangfold i nord. Om
tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, er disse problemstillingene ikke
berørt. Meldinga ligger nå til behandling i Stortinget,
og det kan jo hende at det forkludrer litt det som skal skje her.
Kan statsråden svare på hvorfor
man ikke har berørt denne problemstillingen med
ESA i meldinga, siden man var kjent med dette da den ble lagt fram?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er litt vanskeleg
for meg å svara på eit så detaljert spørsmål
til eit departement eg ikkje har ansvaret for. Det kan
eg ikkje gjera. Men det som er heilt klart, er at Barne-
og familiedepartementet må svara ESA innan 19. mars. Svaret
må føreliggja for ESA før 19. mars, og
dermed vil det vel kanskje bli avklara før meldinga skal
behandlast her i Stortinget. Eg er heller ikkje detaljert
informert om tidsplanen for den meldinga, men eg går ut
frå at ho ikkje blir ferdig så tidleg.
Eva M. Nielsen (A): Det er riktig. Man vil rekke å få det
svaret til Stortinget iallfall før denne meldinga skal behandles.
Jeg er klar over at dette bare gjelder trygdeytelser,
men vi har jo også en skattefordel som gjelder
tiltakssonen. Jeg vil bare forsikre meg om at Regjeringa
har en strategi for hvordan man skal møte dette
trykket, for det kan jo settes spørsmålstegn både
ved skattefordelen og ved nedbetaling i forbindelse med studiefinansiering. Har
Regjeringa en strategi for å møte eventuelle
andre krav fra ESA som berører den samme tiltakssonen?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg må svara generelt på spørsmålet.
Generelt ynskjer Regjeringa å halda
på dei fordelane som Nord-Troms og Finnmark har fått,
med bakgrunn i den gamle problemstillinga med at folk flytter frå landsdelen.
Det er jo òg noko av det som er grunnhaldninga
i den stortingsmeldinga som representanten Nielsen nemnde i førre
oppfølgingsspørsmål. Då er vi nøydde
til å ta dei fightane med ESA som vi får. Vi ser
jo at det ikkje berre er når det gjeld tiltakssona,
men òg når det gjeld andre område,
at vi er nøydde til å endra
vår praksis, fordi ESA krev det av oss. Vi kjempar så godt
vi kan for å behalda dei særfordelane som Nord-Troms
og Finnmark har i dag, og vi seier òg i stortingsmeldinga
at vi eventuelt vurderer nye. Men så må vi
innretta oss etter dei krava som ESA kjem med, og der
stiller vi heilt likt med alle andre tidlegare
regjeringar.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål
5.