Signe Øye (A): Jeg har følgende spørsmål
til olje- og energiministeren:
«Flere og flere større forbrukere
av strøm inngår fastprisavtale på strøm.
Elektrokjeler med uprioritert nettleie ødelegger for bioenergi
og annen alternativ oppvarming. Dette er med på å forverre
kraftsituasjonen ytterligere, fordi summen av fast pris og uprioritert
nettleie blir lavere enn fjernvarmepris basert på f.eks.
bioenergi.
Hva vil statsråden gjøre
for å hindre at dette skjer?»
Statsråd Einar Steensnæs: Norge er særdeles avhengig
av vannkraften. Vi opplevde vinteren 2002–2003 at nedbøren
og produksjonsmulighetene kan variere betydelig
frå år til år. Dette gjør at
vi må ha tilstrekkelig fleksibilitet i kraftsystemet vårt
for å kunne sikre balansen mellom forbruk og
mulig produksjons- og overføringskapasitet. Tilstrekkelig
fleksibilitet bidrar til å dempe prisøkningene
og redusere ulempene ved f.eks. anstrengte kraftsituasjoner. Videre
utvikling av fleksibiliteten i forbruket er derfor viktig og er
for øvrig et sentralt tema i St.meld.
nr. 18 for 2003-2004, Om forsyningssikkerheten for strøm
mv., som er til behandling i Stortinget.
Forbruket av kraft til elkjeler vil normalt være
avhengig av prisforholdet mellom elektrisitet
og andre energibærere. Elektrokjeler med uprioritert
overføring har redusert nettleie i henhold til NVEs forskrifter.
Disse kan kobles ut dersom det oppstår en anstrengt situasjon
i nettet. Dette betyr at fleksibilitet kan oppnås både
gjennom at forbruker vurderer elektrisitetsprisen inklusiv nettleie opp
mot prisen på andre energibærere, samt
at forbruker kan pålegges å koble ut
ved anstrengte situasjoner i nettet. I den sammenheng vil det være
positivt dersom fornybare energikilder kan utgjøre den
alternative kilden.
Jeg har likevel registrert
at enkelte kjelkunder har inngått fastprisavtaler på kraft,
noe som kan bidra til at forbruket blir mindre fleksibelt,
slik også Signe Øye påpeker. Ved inngåelse
av fastprisavtaler vil incentivene til å skifte energibærere
i perioder med høye kraftpriser kunne bli mindre.
Problemstillingen som representanten Øye tar
opp, er også nevnt i St.meld. nr. 18 om forsyningssikkerheten. Det
er i denne meldingen vist til at Norges vassdrags- og energidirektorat
nå foretar en gjennomgang av dagens regelverk for uprioritert
overføring for bl.a. å vurdere i hvilken grad
dagens regelverk legger til rette for økt fleksibilitet
samt hvordan denne type forbruk skal kunne håndteres
i en anstrengt kraftsituasjon. Denne gjennomgangen skal etter
planen avsluttes i løpet av første halvår i år.
Jeg vil derfor avvente dette arbeidet før jeg tar nærmere
stilling til hvorvidt rammene for elektrokjeler fungerer hensiktsmessig.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg skjønner at statsråden
er enig med meg i at dette er et problem som gjør
at fleksibiliteten i energimarkedet ikke er god nok.
Jeg vil belyse et problem med å vise
til et konkret eksempel, og det gjelder et bioenergiprosjekt
i Eidsberg kommune i Østfold. Der planlegger de fjernvarme basert på bioenergi
fra kornavrens fra den lokale mølla på Mysen.
Men når de skal tilby fjernvarmeavtalene til de større
forbrukerne i kommunen, får de beskjed om at den normale
fjernvarmeprisen er altfor høy i forhold til de prisene
som bl.a. kommunen og fylkeskommunen har på strøm
til elektrokjelene sine, for disse har inngått fastprisavtaler,
og det er billigere, også billigere enn oljeprisen.
Da må jeg spørre statsråden: Mener
statsråden, når det ikke er tatt stilling
til dette i St.meld. nr. 18, at her må man gjøre
noe, eller vil man fortsette med å vente og se?
Statsråd Einar Steensnæs: Det prosjektet som representanten Signe Øye
beskriver, er et godt prosjekt, og jeg håper det lar seg
realisere.
Når det gjelder fjernvarme, har jeg
for min del tatt initiativ til et program for økt
infrastruktur – hele 4 TWh, som er en
betydelig investering – over fem år. Jeg håper at
det vil utløse flere fjernvarmeanlegg. Det er med andre ord
i statens og Regjeringens interesse
at vi får avklart de problemstillinger som Signe Øye tar
opp, og det arbeidet er allerede igangsatt. Jeg viser til det jeg
sa i mitt første svar, nemlig at dette er en
identifisert problemstilling. Den er omtalt i meldingen om forsyningssikkerhet.
Vi er allerede i gang med å vurdere tiltak for å hindre
den type negative utslag som kan skape usikkerhet når
det gjelder investeringer i fjernvarme.
Jeg ønsker å avvente
NVEs gjennomgang av dette før jeg tar nærmere
stilling til om disse rammene er hensiktsmessige, eller
om de må endres.
Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Statsråden viser til NVE. Initiativtakerne
i Eidsberg har tatt opp problemstillingen med NVE, og de svarer
at de kan gjøre noe med problemet tidligst i 2005. I verste fall
kan dette prosjektet da falle i grus og ikke bli realisert,
for det er jo ikke slik at disse initiativtakerne lar
dette ligge på is i år etter år
for å se hva Regjeringen kommer fram til, og hvorledes
man tar fatt i dette.
Derfor har jeg en oppfordring til statsråden
om at han i hvert fall får fortgang i denne saken, at han
kan gå inn og endre disse avtalene ganske
raskt, slik at ikke flere prosjekter – for det
er flere prosjekter over det ganske land og ikke bare
det som jeg nå viser til – står i fare
for ikke å bli realisert.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg kan forsikre representanten Øye om at Regjeringen
og denne statsråden faktisk har betydelig oppmerksomhet
mot og prioriterer utnyttelse av mer bioenergi. Her ligger det et
potensial som på langt nær
er utnyttet. Derfor har det også vært
en prioritert oppgave å legge til rette for mer fjernvarme. Jeg
tror vi på generelt grunnlag kan si at investorene i fjernvarme
kan se at denne regjeringen legger til rette for at det skal være
gunstig og lønnsomt, at det skal være nok
incentiver til å investere i fjernvarme, og at vi i den sammenheng
vil se på alle problemstillinger som skulle gjøre
slike investeringer usikre.
Jeg ber samtidig også om
forståelse for at når jeg har satt et fagdirektorat
på oppgaven å se på eventuelle skeivvirkninger
og forslag til endringer, vil jeg måtte avvente den utredningen,
slik at det vedtaket som gjøres, er stabilt og robust – og
forutsigbart for framtiden.