Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg har følgende spørsmål
til helseministeren:
«Det har lenge vært stor
uklarhet omkring ambulansetjeneste på Kunes i Lebesby kommune,
Finnmark. Styret i Helse Finnmark har nå vedtatt at tjenesten
skal legges ned fra 1. mars i år. Dette betyr dramatisk
svekkelse av ambulansetilbudet der kjøretiden allerede
er 4–5 timer til sykehuset i Hammerfest.
Hva vil statsråden gjøre
for å ivareta akuttberedskapen til denne delen
av befolkningen på en bedre måte
enn det som nå skjer?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg aller først understreke at
befolkningen i Finnmark har krav på et likeverdig tjenestetilbud
på linje med den øvrige befolkningen i landet.
Det gjelder også trygghet for at en god ambulansetjeneste
vil være tilgjengelig om behovet oppstår. Samtidig
skal Helse Finnmark gjennom betydelige omstillinger, i likhet med
de andre helseforetakene. Derfor må helseforetakene være
innstilt på å endre sine arbeidsformer
for at vi skal ha en kvalitativt god og moderne sykehustjeneste.
Det kan medføre endringer i tjenestetilbudet, organiseringen
av arbeidet, sammensetningen av personell og størrelsen
på personellgruppene. Budsjettvedtaket i Stortinget åpner
for at man skal omstille og tilpasse sin virksomhet innenfor
sin ressursramme i løpet av 2005.
Innenfor foretakssystemet
er det helseministerens overordnede ansvar at de akuttmedisinske
tjenester fungerer etter de forutsetninger som er gitt
i spesialisthelsetjenesteloven. Samtidig er det viktig at helseforetakene får
mulighet til å ivareta den rollen som Stortingets
vedtak om helseforetaksloven forutsetter. Det er et sentralt element
i reformen at det regionale helseforetaket
skal gis muligheter til å finne gode og samlende
løsninger for regionen.
De lokale helseforetakene skal også ha
nødvendig fleksibilitet i den praktiske driften. Modellen
vil spille fallitt dersom det skulle utvikle seg en praksis med
detaljstyring fra sentralt hold i enkeltsaker. Det innebærer imidlertid ikke
at det samtidig innenfor foretaksmodellen er
fritt fram for hvordan helseforetakene løser sine
oppgaver. Det skal skje i samsvar med de krav til tjenestene som
er fastsatt av Stortinget gjennom lovvedtak og øvrige vedtak
fattet i denne sal.
De sentrale helsemyndighetene har et styrings-
og oppfølgingsansvar for å sikre at tjenestene
er i samsvar med de mål som politiske organer setter. I
tillegg har Statens helsetilsyn og fylkeslegene et tilsynsansvar
dersom det oppstår tvil om tjenesten er forsvarlig. Dette
er viktig også i forhold til oppfølging
av det samlede ansvar som Helsedepartementet har for at helsetjenestene
faktisk fungerer.
Helse Finnmark har lagt ned ambulansestasjonen
på Kunes fra 1. mars inneværende år.
Området dekkes av ambulanser fra Mehamn, Lebesby eller
Lakselv. I særlige tilfeller kan legebemannet redningshelikopter
fra Banak benyttes. Omleggingen av tilbudet er ikke
vurdert som uforsvarlig av tilsynsmyndigheten i Finnmark.
Lebesby kommune har fått tilbud fra
helseforetaket om å overta et ambulansekjøretøy
vederlagsfritt samt å få et årlig tilskudd
på 20 000 kr for båretransport
i området mot en avtalt godtgjøring pr. kjørt
kilometer. Dette er en løsning som for øvrig praktiseres
på Træna i Nordland. Helseforetaket opplyser at
tilbudet så langt ikke er besvart fra kommunens
side, men at det fortsatt står ved lag.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er mange fine begrep og målsettinger
som det her refereres til, bl.a. at man skal ha et likeverdig tjenestetilbud
for befolkningen i Finnmark som for resten av befolkningen i landet.
Men når det sies at Helse Finnmark må gjennom
store omstillinger, som alle andre helseforetak
nå, og dette skal skje innen 2005, er det ut
fra en flertallspolitikk her i Stortinget, og man må følge
de flertallsvedtak som er gjort. Det som bekymrer meg veldig, er
at man legger opp til en slik ressurstilgang
til sykehusene at man også må begynne å spare
inn på og nedlegge ambulansetjeneste, og dermed svekker
akuttberedskap og akuttilbud til deler av befolkningen på en måte som
jeg synes er ikke bare urovekkende, men uforsvarlig.
Det regionale
helseforetaket skal finne gode løsninger, sier
helseministeren. Men er dette en god nok løsning, og er
Statens helsetilsyn og fylkeslegen i Finnmark fornøyd
med denne løsningen?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Gløtvold brukte ordet «uforsvarlig» om
den endringen som her er skjedd. Det er et begrep som tilsynsmyndigheten, som
han selv nå spurte om meningen til, ikke kan
skrive under på.
Det er også et faktum at
det har vært framsatt et tilbud fra Helse Finnmark overfor
Lebesby kommune som kommunen ikke har besvart så langt,
men som kommunen fortsatt har muligheten til å motta. Det
er mitt ønske at man lokalt finner fram til en
omforent løsning, slik at kommunen kan disponere det tiltaket
som Helse Finnmark har tilbudt, som for øvrig er i funksjon
i en annen kommune i Nord-Norge, som jeg refererte til.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg står fast ved at jeg synes dette
er uforsvarlig. Jeg mener at når det er en kjøretid for
pasienten til sykehus på 4–5 timer,
og når responstiden for ambulansen fra stasjoneringssted
er på mellom 1 og 2 timer, i hvert fall på vinterstid,
er det veldig lang tid. Det kan altså dreie seg
om opp mot 7 timer. Kanskje må pasienten videre med fly
fra Hammerfest sykehus til Tromsø. Tilsynsmyndigheten
vet jeg i hvert fall har vært bekymret, jf. det som fylkeslegen
i Finnmark tidligere har uttalt.
Når det gjelder tilbudet til Lebesby
kommune, er jeg noe forundret over det. Det stemmer, jeg har snakket med
ordføreren der, og han har fortalt at de har fått
tilbud om en brukt ambulansebil og 20 000 kr nærmest
i «løsepenger», og så skal de
drive dette. Men ambulansetjeneste, akuttmedisin, er ingen kommunal
oppgave. Det skal staten ta seg av som en del av spesialisthelsetjenesten. Dette
kan ikke være i tråd med de
normer som er lagt i akuttmeldingen, og den responstid som man la
opp til der.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Helse Finnmark mener å ivareta
sitt ansvar gjennom det opplegget de har vedtatt. Fordi Lebesby
kommune har vært sterkt opptatt av å ha en ambulanse
stasjonert på Kunes, har Helse Finnmark tilbudt en løsning
på det spørsmålet. Det er som en ekstratjeneste
fra Helse Finnmarks side for å få til en
omforent løsning med kommunen, noe som jo er et viktig
hensyn i dialogen mellom helseforetakene og kommunene.
Jeg har også drøftet
denne saken med Lebesby kommune tidligere, og det er min bestemte
oppfordring både til kommunen og til helseforetaket at
man nå søker å avslutte denne saken og
bli enige om en avtale med utgangspunkt i det tilbudet som er framsatt
fra helseforetakets side.