Stortinget - Møte onsdag den 3. mars 2004 kl. 10

Dato: 03.03.2004

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 23

Marit Nybakk (A): «VG skriver 19. februar 2004 på sin forside at «Norske soldater morer seg med hundedrap». Billedmaterialet, som også er lagt ut på Internett, viser holdninger som bryter med vanlige etiske normer. Løshunder har vært et problem i Kosovo, noe blant annet reportasjer på NRK har vist.

Hvilke retningslinjer og fullmakter gjelder for denne avlivingen av hunder, og hva vil statsråden gjøre for at disse overholdes?»

Statsråd Kristin Krohn Devold: Det har i de siste ukene vært reist kritikk mot norsk militært personell i forbindelse med avliving av løshunder som ledd i NATO-operasjonen KFOR i Kosovo.

Forsvarsledelsen ser alvorlig på dette, og har igangsatt undersøkelser som skal vurdere alle sider ved saken. Kommandøren for landstridskreftene har etablert en særskilt kartleggingsgruppe, i tillegg til en militær undersøkelseskommisjon. Fellesoperativt hovedkvarter vil i tillegg få gjennomført en sivil etterforskning i samarbeid med politiet.

Inntil resultatene fra de ulike undersøkelsene foreligger, vil jeg ikke gå inn i den konkrete saken. På generelt grunnlag vil jeg likevel klart understreke at det er uakseptabelt om norsk militært personell har vært involvert i ureglementert avliving av løshunder i Kosovo.

Løshunder er et stort problem og utgjør en fare for sivilbefolkningen og vårt personell i Kosovo på grunn av smittefare ved bl.a. rabies og andre alvorlige sykdommer.

På forespørsel fra lokalbefolkningen har både norske og utenlandske KFOR-kontingenter deltatt i avliving av løshunder. KFOR stoppet den organiserte avlivingen av løshunder i 2003, og FNs misjon i Kosovo, UNMIK, har deretter hatt egne enheter for avliving av løshunder.

Streifdyr er et stort problem også ved andre internasjonale operasjoner. Allerede i 1998 utarbeidet Forsvaret egne retningslinjer for avliving av streifdyr i Bosnia. Retningslinjer for avliving av dyr i Kosovo ble utarbeidet av Forsvaret i 2000, og oppdatert og ytterligere spesifisert i 2003. Dagens retningslinjer gir detaljerte instrukser om hvem som kan utføre slike oppdrag, og hvordan de skal utføres, herunder avlivingsmetoder.

Etter gjeldende regelverk skal kun personell som er forhåndsgodkjent for oppdrag, kunne delta ved avliving av løshunder, og det skal alltid være ansvarlig befal til stede når oppdraget utføres. Det skal også føres oversikt ved hver avdeling over hvor mange dyr som er avlivet, og det skal avgis ukentlige rapporter om det. Retningslinjene er utarbeidet i samsvar med norsk dyrevernlov.

Forsvarssjefen vil vurdere om spesielle tiltak bør iverksettes i forbindelse med utdanning, trening og oppsetning av framtidige styrkebidrag, slik at behovet for etisk og veterinærmedisinsk veiledning blir ivaretatt.

Forsvaret legger stor vekt på at personellet som deltar i internasjonale operasjoner, har holdninger og verdier som bygger opp under intensjonen med oppdraget de deltar i. Jeg føler meg trygg på at norsk militært personell generelt sett har gode forutsetninger for å løse det oppdraget de er satt til.

Marit Nybakk (A): La meg først presisere at når norske styrker av Stortinget er sendt til fredsoperasjoner, skal de selvfølgelig vite at de har politikerne i ryggen, også når det røyner på. Men det er ikke det dette dreier seg om, for det gjelder når de holder seg innenfor de retningslinjer, de avtaler og oppgaver som ligger til grunn for oppdraget.

Norge har i de operasjoner vi deltar i, klare og detaljerte retningslinjer, jeg vil gjerne understreke det. Men vi kan naturligvis ikke støtte soldater eller befal som tråkker over etiske grenser, bryter klare kjøreregler eller oppfører seg udisiplinert og umodent, enten det dreier seg om å skyte hunder med håndvåpen som forlystelse, spille russisk rullett – som faktisk skjedde i Libanon – eller for den saks skyld begå overgrep i lokalsamfunnet.

Jeg er veldig glad for at man her har satt i gang gransking. Jeg er også trygg på at det er slik at det norske forsvaret forholder seg til den norske dyrevernsloven, og at de når de får i oppdrag å avlive dyr, gjør det på den måten man vanligvis gjør det på her hjemme.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg kan bare bekrefte det spørsmålsstilleren her tar opp, nemlig at avlivingsreglementet for villhunder – i dette tilfellet i Kosovo – er i tråd med gjeldende dyrevernsreglement. Dette ble ivaretatt ved den siste oppdateringen, som jeg sa, som skjedde i 2003. Derfor er jeg, på lik linje med komitelederen, tilfreds med at Forsvaret selv har reagert i denne saken ved å nedsette en særskilt kartleggingsgruppe, som det gikk ut pressemelding om fra forsvarsledelsen den 20. februar.

Marit Nybakk (A): Dette dreier seg jo på mange måter om flere saker. Det dreier seg om hvordan man avliver hunder, hvis man blir satt til det. Det dreier seg også om hvordan man oppfører seg i fritiden. Det dreier seg om hvordan soldater er trent for vanskelige forhold. Og der tror jeg kanskje vi har den viktigste debatten i kjølvannet av denne saken: hvordan de er trent både etisk, fysisk og mentalt. Det dreier seg også om befalets rolle, og hva slags lederopplæring vi har. Befalet som er ute i felten – er de gamle nok, eller er de for unge? Jeg tror også det dreier seg om at det kan oppstå machosubkulturer innenfor enkelte tropper. Jeg vil be om at man når man gransker denne saken, også ser på disse tingene, fordi mitt kjennskap til Telemark-bataljonen er at de har veldig god trening på de områdene jeg har nevnt. Da er det desto rarere at det skjer slike ting som det vi nå har vært vitne til.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Her vil jeg rette oppmerksomheten mot et leserinnlegg fra forsvarsledelsen i media, som nettopp berører et par av de spørsmålene spørreren tok opp, knyttet til opplæring og utdanning.

Uten å lese hele leserinnlegget, vil jeg referere deler av det. Det sies ganske klart at soldater i dag må kunne ha to tanker i hodet på én gang. De må trene hardt på muligheten for oppdrag og samtidig være forberedt på at det kan bli rolig inntil det kjedsommelige. Dette er en velkjent problemstilling. Med andre ord: Man må altså kunne håndtere stress og venting uten at det legitimeres at det skal gi seg utslag i aggressiv, utilbørlig oppførsel. Jeg har full tillit til at forsvarsledelsen, som rette aktør her, håndterer dette på en god måte. Jeg har også, på lik linje med spørsmålsstilleren, full tillit til at kvaliteten på og det alminnelige omdømmet til de soldatene vi sender ut, er på høyeste nivå.