John I. Alvheim (FrP) [11:13:01]: Mitt spørsmål går
til den ærede helseminister:
«Ifølge et oppslag i Aftenposten
for søndag 18. april har fritt sykehusvalg ført
til en pasientstrøm fra Nord-Norge. I samme oppslag i Aftenposten
uttaler direktøren ved Universitetssykehuset i Tromsø at
han tror en del pasienter utnytter ordningen og bruker den som en
subsidiert tur sørover.
Finnes det dokumentasjon på at pasienter
utnytter fritt sykehusvalg på den måten som sykehusdirektøren
ved Universitetssykehuset i Tromsø antyder?»
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:13:36]: La meg slå fast allerede innledningsvis:
Fritt sykehusvalg er en rettighet som pasienten har. Valgretten
er fri og gjelder hele landet. Pasienten trenger ikke
oppgi noen grunn til at ett behandlingssted velges framfor
et annet. Det er imidlertid all grunn til å tro at valgretten
benyttes når alternative steder oppfattes å gi
et bedre eller et raskere behandlingstilbud.
Slik sett er fritt sykehusvalg også en utfordring
for helseforetakene. Jeg forventer imidlertid at de ser på dette
som en positiv utfordring og som et virkemiddel som vil øke
kvaliteten på tjenesten. Det enkelte helseforetak må fokusere
på egen tjeneste og egen kvalitet for å gi pasientene
et tilbud som er så godt at de ikke velger sykehuset
bort.
Hvorvidt pasienter har slekt og venner på det
stedet de velger behandling, eller de velger å gå i
teater, tror jeg at vi med respekt for individets frihet skal holde
utenfor den dokumentasjon vi har knyttet til fritt sykehusvalg. Jeg
tror imidlertid ikke at man velger å legge seg
inn på sykehus for derigjennom å nyttiggjøre
seg et kulturtilbud eller besøke venner. Det
finnes ikke dokumentasjon for misbruk av ordningen i strid
med dens intensjoner.
Det vi imidlertid vet om fritt sykehusvalg,
er at man for 2003 ser at det er en klart større andel
av innbyggerne i Nord-Norge som velger behandling sørpå,
enn det er folk sørfra som drar nordover. Det bekymrer
ledelsen ved UNN og Helse Nord, fordi man på enkelte behandlingsområder
har et marginalt befolkningsgrunnlag i nord. Innenfor
enkelte områder ser man denne tendensen også der
tilbudet i nord har korte ventetider.
For innbyggerne i Finnmark viser tallene at
antall som velger tilbud utenom eget fylke, har økt med
mer enn 50 pst. Tallene er likevel små,
men kan gi en indikasjon på en utvikling som det er grunn
til å følge nøye med i – også fordi
en økt pasientstrøm ut av fylket og ut av landsdelen
kan bidra til å svekke et driftsgrunnlag som allerede er
marginalt. Dette må imidlertid ikke benyttes til å underminere
pasientenes rettigheter, som er det primære, også for
meg.
Helse Nord arbeider med disse utfordringene,
og strategien for å møte dette er å gjøre
egen tjeneste mer tilgjengelig og kvalitetsmessig bedre og å opparbeide
en legitimitetsmessig sterk posisjon i egen helseregion.
John I. Alvheim (FrP) [11:15:48]: Jeg takker statsråden for svaret,
og jeg er spesielt glad for at han understreker dette
med pasientens rett til fritt sykehusvalg.
Jeg synes det er ganske ille
når sykehusene i Nord-Norge kritiserer pasientene
fordi de benytter seg av fritt sykehusvalg, noe som er både
lovlig og legitimt. Fordi pasientene velger behandling ved et sykehus
i Sør-Norge, blir de beskyldt for å legge opp
til en kombinasjon av behandling og ferie. Dette er etter
mitt syn rett og slett usmakelig.
Helse Nord har opprettet svært få avtaler
med private spesialister. Dette kan være en av
grunnene til at man reiser sørover. At reiseutgiftene nå er
overført fra Rikstrygdeverket til foretakene, vil selvfølgelig
tynge budsjettene i Helse Nord – et forslag som Fremskrittspartiet
for øvrig stemte imot. Endelig er den
innsatsbaserte finansieringen redusert fra 60 til 40 pst.,
noe som også gir større utgifter til
helseforetakene.
Vil helseministeren ta
initiativ overfor Helse Nord til at man skal
inngå flere avtaler med private tilbydere?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:17:10]: Som jeg sa i mitt første
svar, deler jeg den vurderingen som representanten Alvheim nå gir
uttrykk for, at det er pasientenes rett som er det overordnede,
og det må også Helse Nord forholde seg
til og legge til grunn. Det betyr at deres aktivitet bør være
knyttet til hvordan de kan gjøre sine tjenester – inklusiv
dem de tilbyr i samarbeid med private som de
har avtaler med – mer tilgjengelige og av en kvalitet som
gjør at de er attraktive for pasientene. Det vet jeg at
ledelsen i Helse Nord er sterkt opptatt av og arbeider med, og jeg
har tillit til at de bruker de virkemidler som er tilgjengelige,
inklusiv det som har med samarbeid med private å gjøre,
for å få det til.
John I. Alvheim (FrP) [11:17:58]: Jeg har fått svar på det
jeg spurte om, og har ikke behov for flere tilleggsspørsmål.
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:18:03]: Da har heller ikke statsråden
behov for tilleggssvar.
Presidenten: Da er alle fornøyd,
og vi går videre til spørsmål 4.