Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe, og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:34:57]: (ordførar for sakene): Eg tippar desse sakene kan gå litt rolegare for seg og kanskje òg få kortare varigheit.

Energi- og miljøkomiteen drøfta korleis ein skulle behandla desse sakene. Me bad statsråden om å seia noko om når ein skulle gjera ei evaluering av forsøksprosjekta når det gjeld snøscooter, og fleirtalet meinte då at ein skulle komma tilbake til ei grundig behandling av temaet når evalueringa låg føre. Derfor ønskjer fleirtalet at desse to forslaga skal leggjast ved protokollen, og så får Senterpartiet og Framstegspartiet leggja fram sine syn.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Øyvind Korsberg (FrP) [14:36:04]: La meg først ta opp Fremskrittspartiets forslag i disse to sakene.

Jeg skal gjøre det hele ganske kort, for dette er ikke noe nytt forslag som sådant; dette er et forslag Fremskrittspartiet har fremmet hvert eneste år. Behovet for å få dette i mer regulerte former er økende for hvert år som går.

Vi er klar over det er et forsøksprosjekt på gang i åtte kommuner, men vi ser også at dette begynner å dra mer og mer ut i tid fordi man ikke har kommet i gang i disse kommunene.

Vi har i våre merknader i innstillingen vist til Hattfjelldal kommune som en kommune som har hatt denne ordningen ganske lenge, og den har fungert veldig bra. Vi mener at det bør være grunnlag nok for å kunne fatte en beslutning om å få dette delegert over til den enkelte kommune. På samme måte som i foregående debatt stoler vi på lokaldemokratiet. Vi stoler på de folkevalgte ute i kommunestyrene. Vi tror at de er i stand til å fatte de riktige beslutningene for sin kommune, og vi har tillit til dem i denne saken. Men jeg registrerer at det ikke er et flertall for det i denne saken.

Når det gjelder Senterpartiets forslag om å putte en pensjonist på snøscooteren for å få en mulig dispensasjon, mener vi at det ikke er riktig vei å gå. Vi mener at det bør lages en generell ordning for samtlige kommuner, og at en omlegging av lovverket må til.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp de forslag han refererte til.

Øyvind Halleraker (H) [14:38:18]: Flertallets merknad i denne saken er kort og grei: Vi avventer evalueringen i 2005, ikke minst fordi utmarkskommunenes sammenslutning har ønsket dette selv. Forsøksprosjektet innbefatter åtte kommuner, og nettopp dette å koble praktiseringen opp mot lokal myndighet, planvedtak og planprosesser er vesentlig.

Motorferdselsloven fra 1988 med forskrift gir i hovedsak kommunene myndighet til å fatte vedtak. Som kjent åpner loven for en rekke former for nyttekjøring som skulle dekke det meste, men altså ikke ren fornøyelseskjøring, bortsett fra i Finnmark og Nord-Troms, hvor kan man kan boltre seg på 600 mil med scooterløyper.

Jeg ser av merknadene til Fremskrittspartiet at de betrakter Utsira og Oslo som avsidesliggende steder fordi oppstrammingen av loven i 1987–88 sidestiller disse med kommuner som Hattfjelldal, som tydeligvis er opphavet til dette forslaget fra Fremskrittspartiet.

Nå har jeg vært på Utsira, og det har sikkert medforslagsstiller Vaksdal også, som er fra Rogaland. Der er det veldig få snøscootere å se, for å si det forsiktig. Men norsk lovgiving gjelder jo der også, selv om det ligger langt ute i havet. Tilsvarende gjelder sjøloven i Hattfjelldal, selv om det er langt til nærmeste fyrlykt.

Sammenligningen mellom metropolen for snøscooterkjøring, Hattfjelldal, og den avsidesliggende byen i denne sammenheng, Oslo, er imidlertid interessant, for det er jo også andre grupper enn forlystelseskjørende man forsøker å ta hensyn til i gjeldende lovverk. Folk søker ut i naturen for den rekreasjon og opplevelse naturen gir. Her er faktisk stillhet, fred og ro vesentlig. Det er også et viktig hensyn å ta.

Spørsmålet har derfor fått helt riktig adressat fra flertallet. Vi avventer denne saken til forsøket er avsluttet, erfaringer fra de åtte kommunene innhentet og evalueringsrapporten fra NINA foreligger.

Morten Lund (Sp) [14:41:00]: I Trøndelag har det i hvert fall vært mange medieoppslag omkring dette at pensjonistturer med snøscooter har vært forbudt de siste årene. En overskrift i en kommentarartikkel var: «Hygge for eldre strengt forbudt». Det bryr ikke vi oss noe om, sier flertallet i komiteen i denne innstillingen. Jeg synes det er overraskende og skuffende at flertallet på Stortinget ikke bryr seg om at noe av det som eldre i Norge har satt så stor pris på, har blitt stoppet. I minst 20 år har turer for pensjonister vært arrangert i mange bygder i Sør-Trøndelag. I mye av den tiden har vi hatt dagens forskrifter som regulerer motorferdsel i utmark. Da saken ble tatt opp, sa statsråden at regelverket hindrer oss i å tillate sånn kjøring. Regelverket er skrevet allerede i 1988.

En romslig og fornuftig tolking av dagens regelverk er fullt mulig, for det er det som har skjedd i alle år inntil for ca tre år siden, i hvert fall i mitt fylke. Intensjonen i dagens regler er ikke å stoppe hyggeturer for pensjonister. Da hadde det også vært gjort fra 1988 og i årene etter det, til ca. 2000. Jeg mener det er meningsløst at en rolig dagstur langs løypa til fjells kalles uønsket og miljøskadelig når den arrangeres for at pensjonister skal få komme seg ut i utmarka, mens kjøring med statsrådens og min ryggsekk opp til hytta i påskeferien skal kunne skje.

Det private forslaget fra Senterpartiet går ut på å presisere at forskriftene skal tolkes slik at organiserte dagsturer for pensjonister skal regnes som nyttekjøring og ikke fornøyelseskjøring, og skal tillates etter særlig søknad på bestemte vilkår. Disse vilkårene kan utformes slik at tillatelsen til enkeltturer ikke vil ha smitteeffekt slik at andre er nødt til å få lov dersom pensjonistene skulle få lov til å ta en dagstur i året.

Det har vært sterke lokale reaksjoner på at denne tradisjonen med pensjonistturer er stoppet. Det har vært enstemmige kommunale vedtak om å innvilge, men det har kommet trusler om straff for miljøkriminalitet fra fylkesmann og politi. Sånn kan vi ikke ha det.

Fra Røros ble det meldt i mars: Snøscooterturen var årets høydepunkt. Den samme meldingen kom fra Tydal. I ettertid gleder pensjonistene på Røros seg fortsatt over sin tur, for Røros er en prøvekommune, og de får lov til å fatte de vedtak som folket ønsker. Det er vedtak som Senterpartiet mener alle kommuner må få lov til å fatte.

I Tydal ble kommunen ilagt en bot på 50 000 kr for å ha innvilget søknaden til tross for at fylkesmannen hadde varslet på forhånd at det ville være ulovlig. Å ikke bry seg om de lokale reaksjonene i sånne saker er arrogant, det er uklokt, det er miljøfiendtlig, og det er firkantet. Magnhild Borten brukte ordene «barnslig» og «høl i haue» om den holdningen.

Jeg vil få sette fram Senterpartiets forslag.

Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp det forslag han refererte til.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Gunnar Halvorsen (A) [14:44:39]: Jeg er enig i at evalueringen må gjennomføres før en eventuelt forandrer regelverket. Regelverket for bruk av snøscootere er veldig strengt. Det kan i utgangspunktet være bra, for en eventuell endring blir en liberalisering av eller i alle fall en lemping på regelverket – det kan nesten ikke gå den andre veien.

Jeg har den oppfatningen at debatten om bruk av snøscooter på mange måter ligner på rovdyrdebatten: Alle har en klar holdning til snøscooter – for eller imot. Jeg mener at det å lage såkalte rekreasjonsløyper er den eneste måten en kan skille dem som vil bruke snøscooter, og dem som vil nyte naturen med truger eller ski, på. Dette fungerer i Sverige, i Finnmark og i Canada. Jeg har selv snøscooter, og bildet som media skaper av oss som villmenn i naturen, er ikke riktig. Dette gjelder et fåtall. Min erfaring er at snøscooteren brukes til nødvendig, praktisk kjøring og til rekreasjonskjøring, til søndagstur med familie og venner, der både ski, kjelker og pølser er med – og mange kommer seg ut i naturen. Jeg har i Vest-Telemark Blad sett mange leserinnlegg om forsøkene som pågår i Vinje. Det er overraskende mange, også folk som i utgangspunktet var skeptiske, som har sett positive ting ved disse rekreasjonsløypene. Jeg er derfor enig med flertallet i at evalueringsrapporten fra de åtte forsøkskommunene må legges til grunn og tilpasses det lokale lovverket. Det er etter min vurdering bare gjennom et regelverk der alle interessene blir ivaretatt, at respekten for loven blir ivaretatt. Det kan ikke være noe mål for oss som lovmakere å lage lovbrytere av i utgangspunktet lovlydige mennesker, slik dagens lov på mange måter gjør.

Per Roar Bredvold (FrP) [14:47:12]: Jeg skal også være kort. Det er klart at fornuftig bruk av snøscooter er et aktivum for Utkant-Norge. Rekreasjonsmessig og ikke minst næringsmessig er en kontrollert bruk av snøscooter positivt.

Norge har kanskje verdens mest restriktive snøscooterpolitikk. Vi i Fremskrittspartiet frykter at situasjonen skal komme ut av kontroll nettopp på grunn av det. Enda flere vil gi blaffen i reglene, og konflikten vil bli enda større. Myndighetene vil da måtte sette inn enda større ressurser for å jage folk av snøscooterne, som om det ikke skulle være andre, viktigere, oppgaver å ta seg av.

Jeg nevnte næringsvirksomhet, og for utkantdistriktene er det å bruke snøscooter viktig for å frakte ting fram og tilbake til hytter og hoteller, og det en ellers måtte bruke en snøscooter til i næringsøyemed. Men det handler også om rekreasjon. Før i dag har vi snakket litt om dette med livskvalitet. Livskvalitet er for mange å komme seg ut i naturen. For noen er ikke det å gjøre det til fots den enkleste måten å gjøre det på, men da kan kontrollert bruk av snøscooter bidra til at de kan komme seg ut.

Det er mange som har snøscooter i Norge. Det er ca. 100 000 som er medlem av en eller annen snøscooterforening. Mange av disse begynner nå å se til Sverige. I Sverige er det helt andre lovregler for bruk av snøscooter. Derfor er det mange som reiser til Sverige og kjører der. Så problemet blir egentlig det samme. Hvis man mener at snøscooterkjøring er et problem, er det bare en grense som skiller her. Man kan stille spørsmålet om det f.eks. er farlig at en snøscooter kjører på en ubrøytet vintervei. Alle de snøscooterklubbene som finnes i Norge, sysselsetter også en del ungdom, og det tror jeg er en god måte å drive ungdomsarbeid på.

Hallgeir H. Langeland (SV) [14:49:36]: Som saksordførar for desse to sakene har eg behov for å komma med ei avklaring. Frå komiteens side har det ikkje vore meininga å visa arroganse, eller å ikkje bry oss om, som er uttrykk som har vore brukte her. Alle representantar har sjølvsagt behov for å helsa heim i enkelte saker, det gjeld også meg, men eg trur ikkje at det frå komiteen si side er uttrykk for arroganse eller for at ein ikkje bryr seg om pensjonistar og andre som vil ut og kjøra snøscooter. Men det er faktisk slik at me ønskjer å ha på bordet den evalueringa, som skal komma medio 2005. Derfor avviser me ikkje forslaga, me seier at dei skal vedleggjast protokollen. Så kjem me tilbake med ei grundig behandling når denne evalueringa ligg føre. Så dette er ikkje meint som arroganse frå komiteen si side, det er rett og slett berre fornuftig å venta til ein har opplysningane på bordet, slik at ein kan behandla desse sakene på ein skikkeleg måte.

Hans Gjeisar Kjæstad (H) [14:51:02]: Jeg har bare lyst til å komme med en liten anførsel i forhold til det som representanten Halleraker sa, at man tross alt har behov for ro og fred i naturen. Nå har vi akkurat hatt en debatt om rovdyr, og jeg vil hevde følgende: Hvorledes vi forvalter naturverdiene i forhold til dette med snøscooterpolitikk, kan få forvaltningsplanen når det gjelder rovdyrene, til å fremstå som en bitteliten ynkelig parentes i forhold til hva vi kan risikere skjer på vidda og i naturen i Norge i fremtiden. Det er helt andre dimensjoner på det vi gjør her, enn det viktige vi gjorde i forrige sak når det gjaldt å bevare rovdyrene våre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.

Formiddagens møte vil nå bli hevet, og nytt møte blir satt kl. 18.