Audun Bjørlo Lysbakken
(SV) [12:19:51]: «95 pst. av alle kasserte mobiltelefoner
blir kastet rett i søppelet. Telefonene inneholder en rekke
miljøskadelige stoffer. Bare i 2003 ble det solgt 1,6 millioner
mobiltelefoner i Norge. Naturvernforbundet har tidligere foreslått
en panteordning for å stimulere til innlevering av kasserte
mobiltelefoner. Nylig gav Konkurransetilsynet sin støtte
til denne ideen.
Vil statsråden vurdere å innføre
en slik panteordning?»
Statsråd Knut Arild
Hareide [12:20:22]: Mobiltelefonar og andre elektriske og elektroniske
småapparat inneheld miljøgifter som kan vera til
skade for både menneske og natur. Eg er derfor oppteken
av at så mykje som mogleg av avfallet frå slike
produkt blir samla inn og forsvarleg behandla. Regjeringa har i
avfallspolitikken lagt opp til ei ordning der næringslivet
sjølv finn fram til dei mest optimale løysingane
for å samla inn dette avfallet.
På denne bakgrunnen har Miljøverndepartementet inngått
avtale med produsentar og importørar av elektriske og elektroniske
produkt der bransjen har forplikta seg til å samla inn
minst 80 pst. av avfallet frå produkta sine. I
tillegg var vi det første landet i verda som innførte
eit regelverk der produsentar og importørar blir pålagde å samla
inn avfallet frå dei produkta dei bringar ut på marknaden,
gjennom forskrift om elektrisk og elektronisk avfall. På grunn
av desse tiltaka har vi i Noreg i dag minst 80 pst. returandel
for elektriske og elektroniske produkt sett under eitt, eit tal
ikkje noko anna land kan visa til.
Det er likevel rett at returandelen for småapparat
som mobiltelefonar ligg lågare enn dette. Elektronikkretur
AS, eit returselskap som samlar inn kasserte elektronikkprodukt
på vegner av elektronikkbransjen, har rapportert at returdelen
for småapparat låg kring 30 pst. i 2003.
Vi har derfor ei utfordring i å auka innsamlinga av slike
produkt. Eg vil visa til at returselskapa fokuserer sterkt på innsamlinga
av desse apparata og jobbar kontinuerleg for å betra innsamlingsgraden.
Blant verkemidla er meir informasjon om innsamlingssystema og eigne
tiltak retta mot småapparat. Særleg blir det jobba
med opplæring av barn og unge, som er hyppige brukarar
av mobiltelefonar og andre små elektriske og elektroniske
apparat. Dette arbeidet har vist resultat. Elektronikkretur AS
har rapportert at innsamlingsgraden er stigande, slik at tala for 2004
vil bli høgare enn for 2003.
Som sagt legg avfallspolitikken opp til at
bransjen sjølv finn fram til løysingar som han
meiner vil gi høgast innsamlingsgrad. Produsentane kan
gjennom returselskapa sjølve vurdera å innføra
ei panteordning for å oppfylla si plikt om returandel i
avtale med Miljøverndepartementet. Statens forureiningstilsyn
har nyleg utarbeidd eit forslag til ny forskrift om elektrisk og
elektronisk avfall som ytterlegare legg til rette for at produsentane
kan etablera panteordningar dersom dei sjølve ønskjer
det.
Eg føreset at elektronikkbransjen
følgjer opp dei pliktene dei har etter forskrifta og avtalen
med Miljøverndepartementet, slik at det framleis blir retta
fokus mot å auka returdelen for småapparat. Styresmaktene
følgjer situasjonen nøye, m.a. gjennom årlege
rapportar frå bransjen.
Audun Bjørlo Lysbakken
(SV) [12:23:14]: Jeg takker for svaret. Spørsmålet
var for så vidt ikke hva bransjen kan ventes å gjøre,
men hva statsråden vil gjøre med problemstillingen.
Som statsråden selv peker på, er tallene for retur
av småapparater, særlig mobiltelefoner, veldig
dårlige. Vi vet at dette representerer et ikke ubetydelig
miljøproblem, som kan bli større etter hvert som
mobiltelefoner skiftes ut med stadig større hyppighet.
Og da er spørsmålet hvorfor
statsråden skal vente på at bransjen selv eventuelt
innfører tilfredsstillende panteordninger, og hvorfor statsråden
ikke kan ta initiativ overfor bransjen. Nå er det ikke
sånn at dette nødvendigvis må skje i
offentlig regi, det kan godt skje i regi av bransjen selv. Men det
er åpenbart at statsråden og departementet her
har et politisk ansvar for å få fortgang i en slik
prosess. Jeg kunne godt tenke meg å høre om statsråden
vil ta initiativ til at det kan skje.
Statsråd Knut Arild
Hareide [12:24:12]: Me har allereie i dag eit verkemiddel for innsamling
av elektriske artiklar. Men som representanten Bjørlo Lysbakken
tek fram, har vi ei utfordring når det gjeld dei små artiklane. Der
er innsamlingsgraden for låg. Eg vil derfor ta kontakt med
bransjen for å sjå på det, men eg vil
ikkje lova ei eiga returordning, fordi vi har eit apparat i dag
som eg synest fungerar godt: Der me kjøper artiklar, kan
me òg levera dei inn. Det meiner eg bør vera den
ordninga som vi styrkjer og fører vidare innanfor dette
området. Det er faktisk ei informasjonsutfordring til dei
mange som bruker mobiltelefonar, at telefonane ikkje blir liggjande
i skuffene, men at me blir flinke til å levera dei inn.
Det finst gode returmoglegheiter i dag. Me må fokusera
i høve til det. Der vil eg ta kontakt med bransjen for å betra
det resultatet som allereie er betra for 2004, for eg ønskjer òg,
på linje med Bjørlo Lysbakken, at me kan få enda
betre resultat i framtida.
Audun Bjørlo Lysbakken
(SV) [12:25:16]: Jeg takker igjen for svaret. Jeg synes det
er positivt at statsråden vil ta opp dette.
Et av de vesentlige problemene her er at selv
om returordningen finnes, er den ikke nødvendigvis kjent
blant folk. Det viser litt av betydningen av å få koordinert
dette. En slik koordineringsjobb kan sannsynligvis myndighetene
gjøre enda bedre enn det bransjen selv vil være
i stand til. I hvert fall bør myndighetene ta ansvar for å få en
slik koordinering i gang.
Jeg forventer ikke at statsråden her
over bordet skal si ja til å gå inn for en panteordning,
men jeg kunne veldig godt tenke meg å få høre
fra statsråden at han vil love å ta den vurderingen
med seg, og at den vil være en del av de vurderingene som
statsråden gjør når han kaller inn bransjen
til samtaler om denne problematikken.
Statsråd Knut Arild
Hareide [12:26:16]: Det eg er oppteken av, er at me sikrar dei
beste resultata her, og eg vil vurdera dei verkemidla som er naudsynte
for å betra resultata. Me ser at på dette området
har det vore ein god dialog med bransjen. Når det gjeld
dei avtalane me har inngått, er 80 pst. relativt
høgt. Det er få land i verda som kan visa til
betre resultat. Noreg skal vera eit land som ligg framme i høve
til dette. Som eg sa, vil eg ta ein vidare dialog med bransjen for å få til
betre resultat. Panteordning er ikkje, slik eg vurderer det no,
den løysinga som eg vil prioritera, men det vil sjølvsagt
vera med i mine endelege vurderingar. Eg vil gjera dei vurderingane som
skal til for å få til den beste ordninga, slik
at me får inn mest mogleg av dette avfallet. Men eg må vera
så ærleg å seia at det ikkje er ei panteordning
som ser ut til å bli den løysinga me hamnar på.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.