Stortinget - Møte onsdag den 1. desember 2004 kl. 10

Dato: 01.12.2004

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 14

Øystein Hedstrøm (FrP) [12:16:45]: Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Omtrent 75 pst. av veitrafikken fra andre land kommer inn over E6 og E18 gjennom Østfold. Mange trafikkfarlige utenlandske vogntog og lastebiler får fortsette sin ferd på tross av uegnede dekk og mangelfull kjettingutrustning. Dette bidrar til å skape kaos i trafikken. Statens vegvesen kontrollerer kun 10 pst. av vogntogene.

Hvilke informasjons- og kontrolltiltak vil statsråden iverksette, slik at forholdene kan bedres?»

Statsråd Torild Skogsholm [12:17:23]: Statens vegvesen har opplyst at det er blitt en vesentlig bedring i både kjøretøystandarden og hjulutrustningen på de utenlandske vogntogene de siste årene. De som kjører fast til Norge, har tilnærmet like god standard som norske kjøretøy. Problemene skyldes nå først og fremst at en del av de kjøretøytypene som blir brukt, er lite egnet for kjøring på norske vinterveger, at en del sjåfører har manglende erfaring med kjøring på vinterføre, samt at kjetting ikke legges på i tide.

Statens vegvesen utfører daglig kontroller av tungtransporter. Kontrollene er spredd over hele døgnet, alle ukedagene og hele landet. Kontrollene utføres både ved faste kontrollstasjoner og ved uanmeldte mobile kontroller. Jeg mener dette er en riktig prioritering av ressursene.

En omprioritering til døgnkontroll ved de store grenseovergangene ville innebære en nedprioritering av kontrolloppgaver andre steder i landet hvor det kan være kritiske vegstrekninger, andre vær- og føreforhold samt både grenseoverskridende trafikk og lokaltrafikk.

Statens vegvesen legger til grunn følgende punkter i sin oppfølging av disse kontrollene:

  • Regelverket skal håndheves strengt og konsekvent.

  • Kontroller skal samordnes over regiongrenser og langs hovedvegnettet, slik at de kan overlappe hverandre og gi best mulig effekt.

  • Kontrollene skal være målrettet og prioriteres ut fra kritiske vegstrekninger samt vær- og føreforhold.

  • De dagene det er spesielt dårlige føreforhold, skal det foretas omprioriteringer av oppgaver og kontrolltider, slik at denne typen kontroll blir prioritert. Det skal spesielt tas hensyn til grenseoverskridende trafikk.

  • Det skal gjennomføres preventive kontroller og et aktivt informasjons- og motivasjonsarbeid.

I tillegg til kontrollene på vegene har Statens vegvesen satt i verk informasjonstiltak nasjonalt og internasjonalt overfor tungbiltrafikken om kjøring på norske vinterveger.

Kampanjen «Donna Diesel» er et informasjonstiltak som retter seg mot utenlandsk tungtransport. Målet er å nå fram til utenlandske tungbilsjåfører, transportselskap og speditører med opplysning om forhold og regler gjeldende trafikk på norske vinterveger.

I informasjonsarbeidet vil Statens vegvesen bl.a. fokusere på følgende temaer:

  • hvilke kjøretøy som er egnet og uegnet for bruk på vinterføre

  • konsekvenser av å benytte kjøretøy hvor bruk av kjetting er vanskelig

  • konsekvensene når man blir stoppet og holdt tilbake på grunn av manglende sikring av veggrep

  • hvordan legge på kjetting, og det å legge på kjetting i tide

  • konsekvensene for transportkjøpere som benytter transportører med dårlig transportsikkerhet på vinterføre

Dette er et viktig område for Statens vegvesen. Det er et arbeid som også passes på og delvis utføres av politiet, i samarbeid med Vegvesenet.

Øystein Hedstrøm (FrP) [12:20:42]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er nå slik at over halvparten av vogntogene som skaper kaos på norske vinterveier, er utenlandske.

Redningstjenesten Falck sier at de hittil i år har hatt 2 300 bergingsoppdrag for tungtransport. 1 200 av dem var utenlandske. Hos Viking Redningstjeneste sier man noe av det samme, man har hatt 2 400 oppdrag for nordmenn så langt, og minst like mange for utlendinger. Vi vet jo at vi har langt flere norske lastebiler som trafikkerer veiene i Norge, og da blir overrepresentasjonen av utenlandske kjøretøyer ganske stor.

Begge disse organisasjonene sier:

«Vi ser at mange utenlandske vogntog har dårlige dekk og dårlige kjettinger. Sjåførene har ofte mangelfull kunnskap om når de skal ta kjettingene i bruk, og har generelt lite erfaring og dårlig vurderingsevne i forhold til kjøring på glatt føre.»

Dette stemmer jo ikke helt med den fremstillingen statsråden hadde, men det er jo et betydelig problem. Mener ikke statsråden at det nå haster med å få innført tiltak, slik at vi får redusert ulykkesfrekvensen?

Statsråd Torild Skogsholm [12:22:01]: Det representanten her understreket, er at det er veldig viktig med både kontroll og informasjon. Det viser også at det arbeidet som Statens vegvesen allerede er i gang med, er viktig.

For det første: Det er nok helt riktig at en del utenlandske sjåfører har dårlig kunnskap om hvordan det er å kjøre på norske vinterveger. For det andre: Nå når vi heldigvis har fått innført kjettingpåbudet, er regelverket klinkende klart i forhold til hva som kreves for å kunne kjøre i Norge om vinteren, men man ser at det fortsatt mangler kunnskap i forhold til bl.a. å ta på kjetting. Derfor er det viktig at vi har kontroller rundt om i landet, og at det er folk til stede som kan ikke bare kontrollere, men også veilede i hvordan man bruker kjetting, sånn at alle aktører kan føle seg tryggere på norske veier.

Øystein Hedstrøm (FrP) [12:23:25]: Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

Jeg merker meg at forholdene i år når det gjelder kaos og trafikkproblemer, er noenlunde de samme som vi hadde for et år siden. Og det befolkningen spør seg om, er: Når kan vi se resultater i praksis, noe som virkelig monner?

Dette med informasjonstjeneste er viktig, og jeg vet at i en del andre land har man en meget god informasjonstjeneste. Lærer man av dem som har evaluert og lyktes med å få informasjonen til å gå inn, slik at vi nå etter hvert kan oppnå betydelig bedre resultater?

Statsråd Torild Skogsholm [12:23:42]: Jeg tror det er veldig viktig at vi samarbeider med alle parter som det er mulig å samarbeide med, i forhold til disse informasjonskampanjene. Den informasjonen som det jobbes med, er ikke bare nasjonal ved at det blir gitt informasjon i det øyeblikk en kommer inn i landet. Det handler også om å være litt føre var og rett og slett å ta kontakt med de landene som disse transportselskapene kommer fra. Og denne aktiviteten er i full gang. Vi har fra norsk side kontakt med de norske ambassadene i ulike land, og vi har kontakt med selskapene. Vegdirektoratet har for øvrig innkalt Norges Lastebileier-Forbund og Transportbedriftenes Landsforening til møte den 14. desember for å diskutere samarbeid om informasjonstiltak rettet mot norske og utenlandske aktører, både på kort og på lang sikt.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg har fått tilbakemeldinger fra enkelte steder hvor man ser at det er en synlig kontroll, og at forholdene er blitt en smule bedre enn tidligere. Men vi står overfor en utfordring på dette området, så det er viktig ikke å hvile i dette arbeidet.