John I. Alvheim (FrP) [11:49:52]: Mitt spørsmål går
til den ærede helse- og omsorgsminister:
«Ifølge protokollen fra foretaksmøtet
i Helse Sør 27. januar vedtok flertallet å nå økonomisk
balanse i løpet av 2006. For 2005 skal
negativt årsresultat ikke overstige 500 mill.
kr. Mindretallet er av den oppfatning at HOD undervurderer konsekvensene
av nødvendige tiltak. De er bekymret for kvaliteten på helsetilbudet.
Mindretallet aksepterer ikke kravene uten oversikt over
konsekvensene, noe som synes som et rimelig krav.
Har statsråden oversikt over de forventede
konsekvenser og analyser av disse?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:50:36]: La meg først presisere en ting i
forhold til selve spørsmålet, der det står
at ifølge «protokollen fra foretaksmøtet
i Helse Sør 27. januar vedtok flertallet å nå økonomisk
balanse»: Det er ikke noe flertall og mindretall
i foretaksmøtet. Der er det bare én
stemme, og det er min egen. Så det er heller ikke
noe mindretall som ikke kan akseptere krav, osv. Det er
en protokolltilførsel fra de ansatte som er bakgrunnen for
dette.
La meg si innledningsvis at det hele
tiden – fra første dag – har
vært nærmest en selvfølge og en forutsetning
at landets helseforetak skal drives i balanse. Man skal drive for
de midler som Stortinget vedtar skal stilles til disposisjon. Hvis
noe annet skjer, følger det av det at Riksrevisjonen, og
i siste instans kontrollkomiteen, som presidenten jo er vel kjent
med, vil ha synspunkter på dette. Det betyr også at
jeg har forholdt meg til det stortingsvedtaket som ble fattet i
forbindelse med årets budsjett, og som så vidt jeg
husker, var enstemmig, hvor det ble sagt at de regionale
helseforetak skulle drives i balanse ved utgangen
av dette året. For Helse Sør ble det en to års
overgangsperiode, i og med at det der var estimert et mye større
underskudd. Det var den gang estimert til 900 mill. kr. Nå ser det
kanskje ut til å bli enda mindre, og jeg har
delt dette på to år, hvor vi tar litt mindre
enn halvdelen det første året, slik
at man får dobbel effekt neste år, og da forutsetter
jeg at en er ferdig.
Når det gjelder konsekvenser av budsjettvedtaket,
og konsekvenser av det forhold at Stortinget har bevilget 65 milliarder
kr, føler jeg meg veldig overbevist om at vi også i
2005 skal ha verdens beste helsevesen, ved å fordele
de 65 milliarder kr på en fornuftig måte. Det
er ingenting som tyder på at ikke det også vil være
tilfellet i Helse Sør, selv om det der er en større
omstillingsutfordring, og når man med åpne øyne
har pådratt seg underskudd, vil det etter mitt
skjønn virke demoraliserende hvis en skulle sette inn ekstraordinære
tiltak overfor en region i forhold til de andre. En må ta
hensyn til hele landet. Det var premissene i det jeg la
frem for Stortinget, og som Stortinget faktisk enstemmig har sluttet
seg til. Selv med disse omstillingene vil dette ikke på noen måte
gå ut over forsvarligheten i det tilbudet som vi skal fremskaffe
slik det fremkommer i spesialisthelsetjenesteloven – det
er jeg aldri i tvil om.
John I. Alvheim (FrP) [11:53:43]: Jeg takker statsråden for svaret.
Ikke har vi verdens beste
helsetjeneste, og ikke vil vi få det i 2005,
er min ærbødige påstand.
Jeg stiller meg uforstående til at
helseministeren i foretaksmøte 27.
januar har godkjent et vedtak som ganske enkelt sier
at negativt driftsresultat for 2005 ikke skal overstige
500 mill. kr. Helseministeren burde etter
min mening ha støttet mindretallets protokolltilførsel
om at kravene i vedtaket ikke kan aksepteres uten at det
foreligger en konsekvensanalyse
for vedtaket. Forslaget fra administrasjonen
i Helse Sør er etter min mening ganske uprofesjonelt.
En kan ikke fremme denne type forslag om innsparinger
uten at en samtidig klargjør hvilke konsekvenser
denne type innsparinger vil få i forhold til
fremtidig pasientbehandling i 2005. Slik jeg kjenner den økonomiske
situasjonen i Helse Sør, er det åpenbart at dette vedtaket,
om det skal gjennomføres, vil føre til betydelig reduksjon
i pasientbehandlingen i regionen i 2005. Kan virkelig helseministeren
som ansvarlig minister for
spesialisthelsetjenesten akseptere dette?
Presidenten: Vi må prøve å holde
oss innen taletiden.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:55:13]: Jeg forutsetter at representanten Alvheim er
fullstendig klar over det vedtaket som et enstemmig storting har
gjort, og som jeg bare har videreført ordrett
slik det fremkommer. Stortinget har bestemt at de fire
helseregionene Helse Øst, Vest, Midt og Nord skal ha balanse
ved årets utgang, og Helse Sør skal få to år.
Det har jeg forholdt meg til, det har jeg gjennomført.
Alt annet ville etter mitt skjønn vært uforsvarlig.
Selv om Helse Sør med sine utfordringer må gjøre
tilpasninger i størrelsesorden 2–3 pst., ser Helse Sørs
styre og administrasjon – så langt
jeg vet etter å ha vært med på alle
de møtene hvor dette har blitt diskutert på overordnet nivå – seg
absolutt i stand til å levere det Stortinget har forutsatt.
Det er det jeg har videreført, redegjort for i St.prp.
nr. 1, og altså har fått et enstemmig storting
til å slutte seg til.
John I. Alvheim (FrP) [11:56:18]: Jeg takker igjen for svaret.
Det er jo ikke noe motsetningsforhold mellom
det Stortinget har vedtatt når det gjelder budsjettbalansen,
og det å gjøre rede for hva konsekvensene
blir for sykehusbehandlingen når man foretar den innsparing
som her ligger i vedtaket. Det synes jeg er helt naturlig, og det
ville være naturlig i en hvilken som helst bedrift.
Helse Blefjell vil på grunn av dette
vedtaket få et tilleggspålegg om innsparing på ca.
40 mill. kr. Nå diskuteres det åpent i media hjemme
om enkelte styremedlemmer vurderer å legge ned sine
verv i Helse Blefjell, fordi de ikke finner dette forsvarlig
på noen måte, og ikke vil
ta ansvaret for et betydelig kutt i pasientbehandlingen, som direktøren
har antydet. Vil helseministeren sørge
for at Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på en
egnet måte får seg forelagt en total
oversikt over konsekvensene for pasientbehandlingen som følge
av kravet om balanse i 2005 for de fire
foretakene og i 2006 for Helse Sør?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:57:35]: Vi har innrettet spesialisthelsetjenesten
på den måten at vi ut fra St.prp. nr. 1, som Stortinget
har behandlet, og som komiteen har behandlet – den
har laget en lang innstilling med mange detaljer
om hva man skal prioritere, og hva man ikke skal prioritere,
som jeg har videreført i de styringsdokumentene som er
sendt – styrer norsk spesialisthelsetjeneste, nemlig gjennom å gi
klare direktiver og gjennom budsjettrammer. Så er det opp
til det enkelte regionale helseforetak å implementere
dette. Hele tiden skal det være i tråd
med det som er spesialisthelsetjenestelovgivningen, nemlig at det
skal være ansvarlig. Hvilke avdelinger som skal utvides
og ikke utvides, hvor man strukturelt skal gjøre
tiltak, er ikke en ting verken for Stortinget eller for
statsråden å ta stilling til. Stortinget har bestemt
at det skal gjøres av de regionale
helseforetaksstyrene. Det er derfor de sitter der, det er derfor
vi bruker lang tid på å plukke ut dyktige mennesker
til det, og det er derfor vi betaler dem godt for å gjøre
den jobben – ikke for at de skal spille ballen
frem og tilbake, til storting og regjering.