Knut Storberget (A) [12:41:59]: «Flere innbyggere og næringsdrivende rapporterer om betydelige støyplager tilknyttet Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde. Det er ytret et sterkt ønske om at departementet i sin behandling av bl.a. konsesjon foretar nødvendig befaring og bokstavelig talt «hører etter». Det er avgjørende ved slike store etableringer at konsesjoner for støy og ulempe behandles på en tillitvekkende måte.

Vil statsråden sikre at «departementet hører etter» og foretar nødvendig befaring før saken konkluderes?»

Statsråd Knut Arild Hareide [12:42:30]: Regionfelt Østlandet, Rødsmoen øvingsområde og Rena leir blei gitt løyve av SFT 17. mars 2004. Vedtaket er påklaga, og saka er oversend departementet for endeleg avgjerd.

Departementet gjer alltid grundige vurderingar av alle forhold i ei klagesak. Om synfaring er nødvendig før avgjerd blir teken, blir vurdert konkret i den enkelte saka. Etableringa av Regionfelt Østlandet og Forsvaret si verksemd i området er av eit slikt omfang og påverkar mange personar og ulike interesser. Eg kan derfor bekrefta overfor representanten Storberget at departementet vil gjera ei synfaring i området der dei som er påverka, vil få høve til å komma med sine synspunkt i saka.

Knut Storberget (A) [12:43:22]: Jeg takker statsråden for svaret.

Det er artig å vite at dere kommer på synfaring og hører etter. Det er jo det det dreier seg om, og her er det mange mennesker som er bekymret. Uansett om man er tilhenger eller motstander av såpass store og inngripende samfunnsmessige etableringer som dette i realiteten er, tror jeg at det er avgjørende at vi på en tillitvekkende måte nettopp får til en god dialog med miljøvernmyndighetene om dette, for bl.a. å søke å sikre legitimiteten til virksomheten. Og da spør jeg miljøvernministeren: Vil det også bidra til at man for så store prosjekter faktisk har en veldig klar terskel i forhold til støyulempene og andre ulemper av miljømessig art, og at man i disse sakene kanskje også setter terskelen noe lavere for når man sier fra fra miljøvernmessig hold, fordi tiltaket i seg sjøl rammer så mange mennesker?

Statsråd Knut Arild Hareide [12:44:28]: No trekkjer jo representanten Storberget opp mange problemstillingar knytte til dette feltet. Denne saka er no til behandling i Miljøverndepartementet. Det vil seia at ho kjem til endeleg beslutning på mitt bord seinare, og derfor er det vanskeleg for meg å gå inn i den konkrete saka. Det vi er opptekne av, er å få ein god lokal prosess, m.a. gjennom denne synfaringa. Vi ønskjer sjølvsagt å lytta, og når beslutninga blir teken, skal det vera ei heilskapleg beslutning der vi nettopp søkjer å få innpassa ein del av dei lokale synspunkta. Det vil vera viktig for oss. Eg trur det er viktig for å sikra eit miljøarbeid på lang sikt at vi greier å skapa ein grobotn og ei forståing for dei beslutningane som vi tek til slutt.

Knut Storberget (A) [12:45:16]: Jeg takker for svaret. Miljøvernministeren og jeg er antakelig helt enige når det gjelder behovet for god saksbehandling i denne saken, kanskje en ekstraordinær og bedre saksbehandling enn det vi har i andre typer saker. Dette er så omfattende, det er så nytt, og det rammer ganske brutalt både dem som driver næringsvirksomhet, og dem som har bodd i det man i mange år har oppfattet som et fredelig distrikt.

Jeg er glad for statsrådens positive vilje i saken i forhold til synfaring. Jeg vil likevel driste meg til å utfordre ham til å sette veldig klare grenser i forhold til de miljøstandarder som skal ligge til grunn i denne type saker, ikke bare i denne konkrete saken. Grensene må være klare og terskelen kanskje lavere. Og jeg vil være så frimodig, siden vi nå nærmer oss sommerferien, å invitere statsråden til en tur til Østerdalen – jeg blir gjerne med – slik at vi får den dialogen som skal til for å sikre at dette prosjektet får en lykkelig utgang.

Presidenten: Det virker som om representanten Storberget lanserer en «førfaring». Vi får se hvordan miljøvernministeren ser på det.

Statsråd Knut Arild Hareide [12:46:19]: Det er ikkje kvar dag ein får så positive invitasjonar i spørjetimen. Eg skal ta med meg det. Eg forstår òg det engasjementet som representanten Storberget har. Eg trur det er veldig viktig at me sikrar gode lokale prosessar og ser den betydinga dette har for enkeltpersonar. At me sikrar gode prosessar nettopp i slike saker, er noko som eg er oppteken av. Det som er vanskeleg for meg, er å gi signal om kor eg står i ei sak som eg har til behandling. Det kan eg først gjera når eg har tatt avgjerda mi.

Presidenten: Med det er spørretimen over.