Arne Sortevik (FrP) [13:21:07]: Jeg konstaterer at dette er første spørsmål til en nyutnevnt samferdselsminister, så la meg da få lov til å begynne med å gratulere og ønske lykke til i et viktig embete.

Så til spørsmålet: «Blant flere viktige samferdselsprosjekter i Hordaland er Jondalstunnelen det som får minst statlig støtte. Det er bevilget 30 mill. kr til dette gjenværende store fylkesvegprosjektet, som har kort tid til byggestart, kort byggetid, lav risiko og investeringssum på ca. 500 mill. kr. Andre og større Hordalands-prosjekter er alt fremlagt for Stortinget gjennom egne proposisjoner.

Hva vil statsråden gjøre for å sikre rask fremdrift og rask byggestart for prosjektet Jondalstunnelen i Hordaland?»

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:21:56]: Først vil eg takke representanten Sortevik for lukkeønsket. Det kjem alltid vel med.

Eg kan forsikre representanten Sortevik om at arbeidet med å fremje prosjektet Jondalstunnelen er i full gang. Det er både rett og viktig med ekstern kvalitetssikring i regi av staten i tillegg til den kvalitetssikringa som er gjord i regi av Statens vegvesen, Region vest. Arbeidet med å førebu dette er alt sett i gang.

Eg har lagt opp til at saka skal kunne fremjast for Stortinget så tidleg som råd i vårsesjonen.

Arne Sortevik (FrP) [13:22:34]: Jeg takker for svaret.

Jeg er glad for at det nå ser ut til å være en bevegelse igjen i saken. Etter det jeg kjenner til, ble endelig bompengesøknad, som altså etter bearbeiding i departementet skal til videre behandling og godkjenning i Stortinget, sendt fra Statens vegvesen, Region vest, tidlig i juli måned. Man har altså brukt fire måneder på å få saken videre til politisk behandling i departementet. Den siste meldingen fra den avgåtte statsråden var at saken ikke var kommet fra embetsverket til videre politisk behandling i departementet. Er dette god etatsstyring? Skal vi ha såpass sen behandling av viktige saker?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:23:24]: Det er viktig med grundig sakshandsaming. Òg for dei som er tilhengjarar og særdeles opptekne av å få dette prosjektet realisert, er det ikkje minst viktig at me får eit godt grunnlag å byggje ei avgjerd på. Eit slikt arbeid vil nødvendigvis ta noko tid.

Som eg sa i det første svaret mitt, er det bestemt at me skal ha ei ekstern kvalitetssikring, men eg legg opp til at det skal gjerast så raskt og effektivt som mogleg. Eg har sett fullt trykk på saka. Som sagt ventar eg at saka skal verte lagd fram så tidleg som mogleg i vårsesjonen.

Arne Sortevik (FrP) [13:24:04]: Jeg takker igjen for svaret og deler forventingen om at vi nå får saken til behandling i løpet av senhøsten 2005.

Like fullt er det slik at systemet for og ordningen med obligatorisk ekstern kvalitetssikring av prosjekter i størrelsesorden over 500 mill. kr først og fremst gjelder statlige investeringsprosjekter. Det prosjektet som er gjenstand for etterlysing, er et fylkesveiprosjekt, et av de få gjenværende store fylkesveiprosjekter der statens andel er meget liten, og der det er fylkeskommunen som bærer den store risikoen sammen med kommuner, private aktører og næringsliv i regionen som også går inn med midler. Er det da riktig å bruke den obligatoriske ordningen på et prosjekt som faktisk ikke er et statlig prosjekt?

Statsråd Liv Signe Navarsete [13:25:06]: Det vil alltid vere eit diskusjonstema om ein skal bruke den eksterne kvalitetssikringa i eit prosjekt som i dette tilfellet er eit fylkesvegprosjekt. No er likevel staten inne med nokre midlar i prosjektet. Det er viktig for å få eit godt prosjekt som lèt seg gjennomføre på ein solid måte, at me er sikre på tala som me byggjer vedtaka våre på. Difor har me altså bestemt at det skal vere ei ekstern kvalitetssikring. Eg legg som sagt vekt på at ho ikkje skal forseinke prosjektet meir enn absolutt høgst nødvendig.